Filmvitenskap, yes or no

[Svankmajer 21]

FILMVITENSKAP

 

Jeg, og min kjeksspisende sidekick Nomansvalley diskuterte noe her om dagen.

Filmvitenskap. Er dette noe som anbefales å ta?

Vet mange på forumet enten har tatt det eller tar det akkurat nå.

 

Er det verdt det?

Hva er bra, hva er ikke bra?

 

Noen påstår det dreper engasjementet ditt for film da du må skrive så mye fagteknisk om film, mens andre sier det gir deg en bedre forståelse av film. Noen som har noen meninger om dette?

 

S,

[pretender 4]

Det mest givende for min del var utvidelsen av horisonten, og oppdagelsen av mye film jeg likte. Akkurat den biten virker det som dere er litt forbi... Når det gjelder all teorien, så kan jeg styre min begeistring for mye av det. Det går jo fint an å lese seg opp på de områdene man er interessert i. Jeg tok forresten bare grunnfag, ett år. Hva slags yrkesvalg tenker man seg?

[Jos 5]

Tok mellomfag, og tenker å komme tilbake og avslutte masteren om noen år.

 

 

Problemet er å bruke studietid på dette faget er at det er såpass diffust hva kompetanse man får, og dermed hva jobber man kan oppnå. Det er også begrenset med stillinger på Filmens Hus og de aller fleste er overraskende nok opptatt . Man kunne tidligere se seg ut en kinosjef jobb, men disse har i de senere årene blitt rene byråkratiske stillinger og som oftest slått sammen med kultursjef- eller kulturhuslederstillingene. Så mange ender nok som kulturjournalister og filmanmeldere.

 

En jobb som var merkelappet en filmviter var 2-3 plasser i Filmtilsynet (+2-3 pedagoger), men etter at de ble Medietilsynet har de trolig endret på det også.

 

 

Hvor mye det vil ødelegge for din opplevelse av film etter at du kjenner alle triks og metoder som fins kommer rett og slett an på deg som person, men personlig har jeg hatt trøbbel med å la filmene bli en ren subjektiv opplevelse etter 1 1/2 år med filmteori. Nå har jeg ødelagt noen andre media med å studere spillteori i tillegg, så nå har jeg kanskje kun musikken igjen?

 

 

Heldigvis så det helst tekniske feil man først oppdager og som kan ta bort fokuset (så Manos kan være en prøvelse), men det tekniske filmfolket kan heldigvis jobben sin, så det er sjelden at det kan ødelegge en hel film. (Og det er kun Sky Captain and the World of Tomorrow som er den eneste filmen jeg rett og slett har sluttet å se)

[Melkor 0]

Jeg tror ikke man skal være redd for at teori ødelegger for filmopplevelsen. Ikke overhodet. Men man kan godt gå lei av å lese filmteori i seg selv, men akkurat filmteori (synes jeg) bare er interessant.

 

Filmvitenskap er hva man gjør det til. Det er givende om man faktisk tar seg tid til å lese teori (noe veldig mange ikke gjør), men ja, det kommer an på om man kicker på teorien i utgangspunktet, vil jeg tro. Mye av det kan være traurig (en del fransk akademia kan f.eks. ofte være slitsomt), men det er på en måte et sted hvor man kan studere veldig mye forskjellig om menneskelig opplevelse. Man lærer seg stort sett mye om filosofi, persepsjon, psykologi, etc. I tillegg til at man får temmelig god greie på filmhistorie og mer spesifikk filmteori.

 

Det største problemet jeg har med filmvitenskap og medieproduksjon er at det virker som det er så lite genuin interesse for det man driver med blant folk. Det er som å få flashbacks til ungdomsskolen. Å såvidt klare seg gjennom alt er liksom normen, og pensum har nær sagt ingen lest. På medieproduksjon, så driter folk i alt utenom det praktiske, og det er kanskje to-tre folk som faktisk ser film som går faget av gangen (dvs. kanskje to-tre folk på tre kull -- riktignok små kull, men likevel frustrerende). Målet er å få en portfolio, og bli ferdig; men, for å være helt ærlig, er man ikke interessert i film i utgangspunktet, så skjønner jeg ikke helt hvorfor man har lyst på å lage film (har man lyst til å bruke det opp i mot journalistikk er det selvfølgelig noe annet).

 

Da jeg gikk filmvitenskap følte jeg litt det samme (men der er det langt bedre, for all del). Likevel: instituttet får nesten ikke penger, det er blitt få emner, det er laber interesse for filmklubben og cinemateket. Jeg føler at hele miljøet er litt halvhjerta, for å være helt ærlig. Jeg skulle ønske at flere folk hadde litt mer følelser for film.

 

(Det er for øvrig Trondheim jeg snakker om, NTNU)

[Papillon 3]

Det største problemet jeg har med filmvitenskap og medieproduksjon er at det virker som det er så lite genuin interesse for det man driver med blant folk. Det er som å få flashbacks til ungdomsskolen. Å såvidt klare seg gjennom alt er liksom normen, og pensum har nær sagt ingen lest.

Nettopp dette er hva jeg har vært redd for når det gjelder valg av studie. Å føle at man er alene om faglig interesse og entusiasme høres helt grusomt ut. Jeg kunne nok vanskelig ha trivdes i et slikt miljø. Det er forøvrig hva jeg har hatt litt mistanker om hva dette studiet angår. Ellers høres det faktisk veldig spennende å holde på med, i alle fall for en kortere periode.

 

Nei, studer heller matematikk og naturvitenskap sier nå jeg. Der finner man entusiasme for faget.

[Zann 8]

"Noe innen media"-syndromet står nok sterkt ved de fleste filmutdannelser, frykter jeg.

[Uruloki 15]

Nettopp dette er hva jeg har vært redd for når det gjelder valg av studie. Å føle at man er alene om faglig interesse og entusiasme høres helt grusomt ut. Jeg kunne nok vanskelig ha trivdes i et slikt miljø. Det er forøvrig hva jeg har hatt litt mistanker om hva dette studiet angår. Ellers høres det faktisk veldig spennende å holde på med, i alle fall for en kortere periode.

 

Nei, studer heller matematikk og naturvitenskap sier nå jeg. Der finner man entusiasme for faget.

 

Bare synd at fagene i seg selv er såpass kjedelige.

[Papillon 3]

"Noe innen media"-syndromet står nok sterkt ved de fleste filmutdannelser, frykter jeg.

Jeg tror du treffer enormt bra her.

 

Bare synd at fagene i seg selv er såpass kjedelige.

Vel, i følge meg er det lite annet som er mer interessant.

[Badering 2]

Jeg vurderer å studere filmvitenskap når jeg skal utdanne meg videre, dvs. om ca to/tre år. Det jeg kanskje bekymrer meg mest for er hva slags jobbmulighet man får som ferdigutdannet. Filmanmelder virker jo som en sikker jobb i seg selv, men å i det hele tatt studere film såpass kun for å kunne skrive et par ord om hva man syntes om film virker litt vagt.

 

Jobber som filmkonsulent og slikt virker jo smått interessant også, men her er det vel lite mangfold. Ellers kan det vel være posisjoner innen det praktiske, å lage film, men hva slags muligheter har en filmviter der i det hele tatt?

 

Selve faget bekymrer meg ikke stort, da jeg tror jeg vil like det veldig godt. Et alternativ er jo medievitenskap, selv om jeg ikke er ute etter breddekompetanse, mer spisskompetanse innen film. Men kanskje det er flere jobbmuligheter der?

[Zann 8]

De fleste jeg kjenner med master i filmvitenskap jobber ikke med film. Byråkrater, bibliotekarer, skribenter, osv. Omtrent de sammme jobbene man får med hvilken som helst mastergrad i humanoira.

[pretender 4]

Jeg hadde direkte praktisk nytte av Filmvitenskap GK, da jeg søkte på FTVA v/NISS, da det erstattet forkurset. Det er vel den eneste nytten. Men jeg kjøpte jo mange bra filmbøker da!

 

Ellers er det vel det året jeg var mest full.

[Alex 0]

Vel, selv studerer jeg filmvitenskap og føler at jeg får en del ut av det, liker faget veldig godt og det er en fin måte å utvide horisonten sin innen filmmediet. Liker som Melkor veldig godt å lese det teoretiske, syntes det gir et helt nytt innblikk i mediet. Vet ikke hvordan det er med forskjellige skoler, men her er det i alle fall et ganske godt miljø innen skolen, jo da, en del som har tatt faget for de ikke helt hva annet de skal ta, men også mange som har utforsket mer og brenner for faget, vil si det er sånn 50% – 50% .

 

Det er vel mest hva du vil med det og hva du vil oppnå, men for meg er det vel ingen tvil at jeg har gjort rett valg. For øvrig var det ikke mye å gjøre i det første året, men i det andre har jeg en god del arbeid og lesning.

[KAH 3]

Går selv på HIL og har snakket med filmstudenter på fest, men har ikke møtt noen med særlig engasjement for film. Snakket nylig med en fyr som gikk tredje året, han klarte ikke å nevne en eneste film han syntes var spesielt god. Virker som det er mange som har valgt studiet bare for å gjøre et eller annet.

[wertoi 0]

Ganske teit å utdanne seg innen et spesifikt felt bare på faen, må jeg si. Har ikke folk tenkt å gjøre noe med livene sine?

 

Jeg hadde vært og studert Filmvitenskap i dette øyeblikk, hadde det ikke vært for at jeg forsov meg til eksamen. Og jeg skal uansett, til neste år, har ikke gitt opp.

For min del er det ikke snakk om å gjøre "et eller annet", men når film er det eneste som har klart å holde på interessen min mer enn en uke (snarere et tiår), er det liksom ingen tvil om hva jeg har lyst til. Skal jo tross alt jobbe en tredjedel av livet mitt, ingen grunn til å kaste det bort på noe man ikke interesserer seg for. Er det noe jeg har lært av kassa på Kiwi, er det at hvis hele dagen din går til å kjede deg (for å si det mildt), er det ikke verdt penger. Så hvilke jobber som dukker opp får man vel ta som det kommer. Journalist eller anmelder kunne jeg fint levd med å være, får se om jeg klarer å dodge bibliotekarjobben.

[Boba 0]

Morosamt dei to fyrste åra, men triste greier det siste året (med mindre du har tenkt å taka master – og dimed kanskje få deg ei stilling på NTNU som førelesar i Filmvitskap). Kanksje ikkje den mest matnyttige utdanninga, men om du er i Nidaros, er det slettest ikkje dumt som Fag 2 på utdanningsplanen. Mykje kjekk kunnskap, artig pensum og mange filmar eg neppe hadde funne på eiga hand. Skulle gjerne vore fersk filmvitskapstudent om att.

[Jos 5]

Går selv på HIL og har snakket med filmstudenter på fest, men har ikke møtt noen med særlig engasjement for film. Snakket nylig med en fyr som gikk tredje året, han klarte ikke å nevne en eneste film han syntes var spesielt god. Virker som det er mange som har valgt studiet bare for å gjøre et eller annet.

 

Det kjenner jeg meg absolutt ikke igjen i. Men det kan ha no å gjøre med omlegginga av studiet som har blitt gjort etter at jeg tok det. Jeg gikk kun filmvitenskap, nå har de fått et fag som heter film- og fjernsynsvitenskap. Filminteressen på kullet mitt var generelt svært høy, og relativt mange begynte på filmskolen rett etterpå. I tillegg var oppmøtet blant kullet på filmklubben også imponerende, men det kan ha noe med at det var omtrent bare folk fra faget i styret (minus en)

[LarsP 0]

Jeg går ikke filmvitenskap, men kjæresten min og hennes mannlige samboer (oh Lord!) virker som de trives. Jeg har møtt en god del filmvitere i den siste tiden, og de virker jo som hyggelige mennesker (selv om de ikke har sett Troll 2).

[blausen 12]

Jeg tok første året filmvitenskap uten å være på en eneste forelesning. Såg en og annen film som fristet, og møtte opp til eksamer - uten å lese et eneste ord på noe som helst. Og det gikk jo overraskende nok veldig greit. Tror jeg fikk D på alt, eller som karakterene var da - 2.9/3.1 og slikt noe

Jeg fikk inntrykk av at gjennomsnittsstudentene der likte de mest kjente filmene fra imdb, som igrunn alle har sett. Men fint om folk får øyne opp for nye ting, for utvalget av filmer de viser er jo variert og bra.

Overraskende mye jenter også, syns jeg å huske.

 

Ting er sikkert annerledes nå til dags

[Italo 0]

Jeg går ikke filmvitenskap, men kjæresten min og hennes mannlige samboer (oh Lord!) virker som de trives. Jeg har møtt en god del filmvitere i den siste tiden, og de virker jo som hyggelige mennesker (selv om de ikke har sett Troll 2).

Det er sant at det er langt mellom Troll 2-fansen på filmvitenskap, men jeg tror nok det finnes et par, deriblant meg selv. Jeg studerer film på det andre året nå og stortrives. Miljøet er ålreit og forelesningene er som oftest gode (jeg må innrømme at et par av forelesningene blir direkte opplesning av pensum, men det er vel noe de fleste studier lider av). Når det gjelder tanker om hva jeg skal bli, gir jeg egentlig litt faen for øyeblikket. En universitetsgrad vil nok kunne gi meg en helt ålreit jobb. Om jeg faktisk får muligheten til å jobbe med film er en annen sak.

 

Jeg kjenner meg forsåvidt ikke helt igjen i det at filmfolk ikke er genuint interesserte i film. I den lille "klikken" jeg er blitt kjent med er det ildsjelene som dominerer. Jeg tviler sterkt på at jeg kunne møtt noen som er like interesserte i små, rare, italienske kultsjangre som meg på noen andre studieretninger

[Zaeira 0]

Godt å ha deg med, Torbjørn!

 

Deg også, LarsP!

---

Trives for så vidt godt på filmvitenskap selv. Flunkende ny til det hele, så har ikke så veldig dypsittende tanker om studiet enda. Møtt hauger med filmlidenskapelige folk (kanskje litt overflod av Tarantino-ryttere, men for all del - funker flott det òg), iallfall. Det er da noe.

[Papillon 3]

Jeg er overrasket over hvor mange av Df'erne som studerer/har studert filmvitenskap. Dette er et forum med reell, dokumentert fagkompetanse. Ikke rart nivået er høyt.

 

Forresten, hvem er det som ikke studerer filmvitenskap?

[LarsP 0]

Jeg studerer realfag på Gløshaugen.

 

Er det forresten noen her jeg har møtt uten å ha vært klar over det? Med andre ord noen som kjenner Vegard (4. året) eller Siri Lill (3. året).

[Papillon 3]

Jeg studerer realfag på Gløshaugen.

Det samme gjør jeg, til neste år. Eller, det blir nok siv.ing. på meg.

[Italo 0]

Jeg tror jeg hilste på Vegard i fadderuka mi i fjor (kjente ham igjen fra Emesis ), og lurer på om jeg har sett ham et par ganger siden på filmquizen. Det er vel egentlig det :/

[Bob_3 1]

Har dere på film Stig Kulset ofte? Fikk aldri helt taket på han, hadde han i ex.fac.

Av forumbrukere her kjenner jeg forøvrig bare Zaeira, men han mente på at jeg også hadde støtt på Italo utafor Prinsen en gang.