Jump to content

Leaderboard

Popular Content

Showing content with the highest reputation since 12/19/2021 in all areas

  1. Lenge siden man har laget slike lister når man ikke har et forum å poste de på ! Nå må jeg tenke veldig hardt for å få til en liste for året som gikk. Jeg har ekstremt mye usett som garantert hadde kommet inn på listen. Jeg orker ikke helt å sjekke opp når filmer hadde premiere, coronaen har jo helt fucket opp når ting er tilgjengelig. Så noen filmer kan kanskje tilhøre 2020-lista. 1. First Cow 2. The Green Knight 3. Small Axe: Lovers Rock 4. Another Round 5. Pig 6. The Father 7. My octopus teacher 8. Ammonite 9. Nomadland 10. Lamb Nesten med: Promising Young Woman, Riders of Justice, Minari, Roadrunner: A film about Anthony Bourdain, Spencer, Summer of Soul Småskuff: Dune, Last night in Soho, No Time to Die, Judas & the Black Messiah Dret: Don't look Up, Suicide Squad, Things Head & Seen, Army of the Dead
    2 points
  2. Jeg startet min ferd her i 2005. Nå holder jeg meg selvsagt ikke like godt som pretender, da demensen min setter en stopper for akkurat den datoen. Men det er hyggelig å se at blausen, som ble medlem to dager etter meg, besøkte profilen min på søndag som var. Godt å være tenkt på! Det er også veldig godt å være tilbake her. Hever min kopp kaffe i ære av deg, Svankmajer. Det at du faktisk gidder å ta deg bryet, gleder en avdanka gammel gråsprengt dement skrott. Hyggelig å "se" dere alle igjen. Som Zann har jeg null barn. Utrolig nok fortsatt gift. Men 2021 viste seg å være lite hyggelig, spesielt for oss i utelivsbransjen. Men heldigvis et jævlig bra år for filmen og meg. Der er jeg villig til å gi mye av æren til "Mandy" (2018), som rørte meg til tårer i mørket hos Cinemateket opptil fem ganger. Fra der har det tatt seg opp, og satser på at 2022 blir enda bedre. Fikk sett litt god god film på kino. "Petite Maman", "Drømmmemannen", "Dune" & "The Green Knight" var alle flotte filmopplevelser fra 2021. På hver sin måte. En annen favoritt er "Bo Burnham: Inside". En liten og morsom - og litt rørende - pandemi musikal. Året har også bydd på mye annen god film med favoritter som "Mannen på Taket", "Captains Courageous", "The Ascent", "Stunt Rock", "The Frontier Experience", Charlton Hestons svette gullgraverepos "Mother Lode", "The Kid Detective", "Smultronstället", "The Taking of Pelham One Two Three", "Love & Mercy" & "Just Before Dawn". Sistnevnte slo knockout på meg, og har blitt en av mine absolutte favorittfilmer. Med flere gjensyn gjennom året. Prøver å fokusere på film, men vil trekke frem et par godbiter av serier. Den deilige teatralske "Midnight Mass", Adam Curtis fryktinngytende mesterverk "Can’t Get You Out of My Head". Ellers har 2021 bydd på mye alpinklatring. Da trygt utført hjemme på sofaen. Anbefaler spesielt to joviale karer, "Don Whillans Last Climb" (1985) & Chris Bonington`s "Everest the Hard Way". Det blir ikke mer jovialt enn Don Whillans! Vil også trekke frem den poetiske "The Man Who Skied Down Everest" (1975). Samt hardcore Everest-porno i "The Ghosts Above" (2020), som står i sterk kontrast til hva Bonington og Whillans drev med. Ellers ble årets store skuldertrekk "Verdens verste menneske". Nok en film om bøker fra Joachim Trier. Årets raring ble "The Death of Klinghoffer". En opera om internasjonal terrorisme, hvor det bl. a. synges om smørbrød. Årets skuffelse ble "The Last of Sheila". Men James Coburn, azz. Sukk! Årets kortfilm ble "The Clockwork Elves". Trippy. Årets guilty pleasure ble "The Assault". Jim Wynorski`s feministiske mesterverk. Der ble også noen lavmål. Som remaken av "Fjolls til Fjells", "Børning 3", "Shirley", "Flowers 02" & "Scare Me". Har startet 2022 med mer alpinklatring. Endelig fått banket inn "Touching the Void", som var storveis. Mulig det er demensen, men var ikke dette en forumfavoritt? Så i samme åndedrag "The Beckoning Silence" (2007), som spinner videre på Joe Simpson. Anbefales. Også banket inn to om Everest. Den noe mer standard "Everest: The Death Zone" (1998), som likevel er veldig kledelig, informativ og velgjort. Samt veldig behagelig med Jodie Foster som fortellerstemme. Dobbelt sukk! Den andre, "The Epic of Everest" (1924), blir nok garantert en av mine favoritter fra 2022. Nydelig restaurert av BFI, med et forførende lydspor av Simon Fisher Turner. På toppen av det har jeg sett "Kommando 52" (1965), om noen av de mest avskyelige menneskene som har vandret denne jorden. Ligger i sin helhet på The Cave of Forgotten Films, som jeg anbefaler på det sterkeste. https://rarefilmm.com/2021/11/kommando-52-1965/ Uansett. Det gledes. Hyggelig å være tilbake. Ser frem til å lese mye om film fra dere i år. God film!
    2 points
  3. En tråd for dine favoritt spill, topp lister og anbefalinger. Min topp 10 spill hittil: 10. What Remains of Edith Finch (2017) En wholesome walking simulator om familie og døden. Masse forskjellige sjanger i ett spill, horror, drama, komedie. Pakket inn i ett par timer med smålig filosfi om saker og ting. Tar ikke lang tid å spille igjennom, men har sittet med meg lenge. Alltid gøy å se andre spille det også. Løp og kjøp. Se min gjennomspilling her 9. Baldur's Gate: Dark Allience (2001) Tenårings favoritt, spilte dritten ut av på PS2 sammen med en kamerat. Mitt første dykking ned i ARPG spill, spilte aldri Diablo, så dette var godt nok. Mere enn godt nok. Tok nylig en replay på PS1, like bra enda, men bedre med venner. Se min gjennomspilling her 8. Metro 2033 (2010) Løp rundt i russiske tunneler og skyt mange rare folk og dyr. Grafisk ett mesterverk, bra lyddesign og ikke minst gunplay. Tilfrestilende å drepe folk i dette spillet. Metro: Last Light også en verdig oppfølger. Må få ræva ut av gir å få spilt den tredje. Se min gjennomspilling her 7. God of War (2018) De 3 første var gode spill, men denne tok on veldig god vending i alt av story til gameplay. Musikken er fantastisk, skuespill og regi er ypperlig. Gameplay er på sitt beste, utrolig satisfying combat, og diverse bosser er ikke det letteste, deilig med litt utfordring. Overall ett veldig bra spill, og i skrivende stund så spiller jeg det på nytt på PC i vanskeligste vanskelighetsgrad. Veldig lett. Nei Egentlig ikke. Se min gjennomspilling her 6. FINAL FANTASY XIV Online (A Realm Reborn, 2013) Var aldri noe stor fan av MMO, men gikk gjennom en periode hvor jeg prøvde å finne noe jeg likte. ESO, WoW, GW2, SWOTOR. Likte WoW av dem best intill jeg innså hvor jævla grindy det var, så gikk over til dette "Weeb" spillet. Starta treigt, men jo lengre uti spillet man kom, fikk mere skills osv, jo mere gøy var det. I første expansion tok story'en en god vending, bedre voice actors, bedre skrevet. Og siden da så gikk det bare oppover (Litt ned i andre expasion story wise, men bedre gameplay). Bossene er bra, fightene trenger kordinasjon til tider, føles litt som en dans når man får det til riktig. De siste 2 expanione så var storyien noe beste av det jeg har prøvd av MMO, og bedre enn mange spill generelt. Siste expansion var mørk som faen, forventet ikke å se karakterer ta selvmord i MMO og prate om nihilsme generelt, men det var hoved temaet i storien, pretty good. Treg start, men endte opp som en av mine favoritt spill. 5. Overwatch (2016) CSGO var mitt main FPS spill intill Overwatch kom, har siden spilt det nesten daglig. Ble ganske god i en periode, men så ble jeg gammal, fortsatt litt god da. Synd at Blizzard er i trøbbel for tiden, både som kompani og utvikling av spill. Utviklingen av OW ble helt lagt på is når de announca Overwatch 2, og virker som det spillet også er i farevannet. Selvom OW er fortsatt gøy å spille (balansen er vel på sitt beste), så er det trist å se at spillet virker som den er på vei til døden. Fortsatt ganske aktiv tho. OW naila Hero Shooter sjangeren og lite som har slått den. 4. Hollow Knight (2017) Bapinada! Ett mesterverk på alle nivåer, presisjon gameplay, musikk, art. Noe av det bedre (om ikke det beste) i castlevania type spill. Kontroll over karakteren sitter som ei kule. Bossene er varierte og kreative, spillet er atmosfærisk og mystisk. Ikke ett eneste negativ å si om dette spillet, noe av det bedre man kan få for pengene, Hollow Knight er vel også tilgjengelig på de fleste platformene. Se min gjennomspilling her 3. Heart of Darkness (1998) Hadde dette på PS1 som unge, var favoritt spillet på den tiden, selvom jeg aldri helt klarte å fullføre det. Spilte nylig igjen og fortsatt like vanskelig, men klarte i det minste å bli ferdig med det. Føler meg nå litt mere complete. Spillet har holdt seg veldig godt og hadde uten tvil gjort seg godt med en remaster. Gde animasjon på bevegelse, karakteren føler tung å bevege. Ganske brutal for å være ett "barne spill". Se min gjennomspilling her 2. Inside (2016) Bekmørk scifi om en faceless gutt som går til høyre. Spiller lar deg tenke litt selv og skriker ikke akuratt ut hva meningenen til spillet er. Hellvetes god atmosfære og kreative puzzles. Hva er til høyre? Spillet har også en av de bedre slutt sekvensene jeg har spilt. Se min gjennomspilling her 1. The Binding of Isaac: Rebirth (samt alle DLC'ene, 2014) Hadde hundrevis av timer i den første Isaac spillet, så nyheten for en remake var en gledelig én. Spillet forbredet på alle nivåer, grafikken, gameplay, bosser osv osv. Har nå over 2000 timer i Rebirth (Repentence) og finner ofte nye ting jeg ikke visste om. Kom ut en DLC for en stund siden som la til nesten dobbelt av innhold, så jobber med å få 100% som ikke er en lett jobb. Isaac har så mange items og comboer at hver eneste "run" ikke er den samme, som gjør spillet så og si uendelig replayable.
    1 point
  4. The Matrix Resurrections (2021) er helt forferdelig - virkelig spikeren i kista for kvasifilosofi forkledd som intellektuelt tankegods. Ikke bare gjør den narr av sin egen mytologi og er ekstremt lite selvhøytidelig (fullstendig kræsj med de foregående), men det er bare så utrolig _lat_ filmskaping i Resurrections. Borte er action-sekvensene som gjør originaltrilogien god - det er ikke én eneste sekvens som imponerer visuelt. Fotoet er fryktelig glossy, og det ser mer ut som en parfyme-reklame enn et filmatisk verk i enkelte sekvenser. Hva driver fotograf John Toll med her? Innholdsmessig er den mer opptatt av å være en firer og gjøre narr av sin egen eksistens som film. Dette er kanskje ironisk nok det eneste den bør få kred for - å forsøke å være eksentrisk, gjøre narr av reboots og sequels. Likevel ender den opp med å kræsje selv i en generisk suppe av horder med ansiktsløse fiender i siste akt. Hva står egentlig på spill her? Fullstendig bom. A Face in the Crowd (1957) er tvers gjennom god. Sett lite Kazan, men det er svært stødig håndverk, og tankene går til Billy Wilder, i ekte "USA på 50-tallet"-ånd på høybudsjett. Samfunnskritisk, skarpt manus og gode rolleprestasjoner; godt filmhåndtverk uten å være flashy. Som en blanding av Network (1976) og Mr. Deeds Goes to Town (1936). Euphoria S02E01 - Trying to Get to Heaven Before They Close the Door (2021). Denne serien starter like godt som den sluttet. Etter bare ti minutter sitter jeg og måper foran skjermen, i en ekte Scorsese/Paul Thomas Anderson-rus. Det går ikke nedover kvalitetsmessig etter åpningssekvensen heller. Det største på TV siden The Sopranos, filmatisk sett? Skutt på analog film også. Voldsomt imponert. En ekte 10/10.
    1 point
  5. Bussen (Arne Skouen, 1961) Ein bussjåfør (Leif Juster) opplever at arbeidskvardagen blir trua av modernisering og rutepresisjon. Enkel og engasjerande forteljing med Juster i god form, men enkelte rollefigurar – spesielt heradskontorsjefen – er veldig flate. An-Magritt (Arne Skouen, 1969) Regien til Arne Skouen er like rotete som skodespelarane sine forsøk på å snakke rørosdialekt. Det verkar som om Skouen gapar over for mykje når han adapterer Nattens brød - rett nok "berre" dei to fyrste romanane. Det hadde vori interessant å sjå korleis til dømes Jan Troell hadde gjort denne oppgåva. Men Liv Ullmann, Per Oscarsson, Sven Nykvist og førelegget til Johan Falkberget gjer dette til ein ganske sjåverdig film likevel. Gode miljøskildringar!
    1 point
  6. Så akkurat nyheten om Jean-Jaques Beineix sin bortgang. Ikke en filmskaper som har betydd veldig mye for meg, men følte for å skrive noen raske ord.
    1 point
  7. Velkommen tilbake, - Så, hvordan har alle det? - Hvem ser film? Hvis ja, hva ser dere? Noen spesielle sjangere, kategorier, regissører, komponister eller cateringbyråer dere er interessert i? - Hvis ikke, hva gjør dere i stedet? - Hva er favorittfilmene deres de siste årene, som dere ønsker andre skal høre om? - Favorittminner fra Diskuterfilm? De færreste trodde skrukketrollet Nukie kunne gjenoppstå fra graven, men når han da faktisk står foran deg, så må du nesten bare tro på han. Tro det eller ei, men siden forumet startet i 2003, så nærmer vi oss faktisk snart 20 års jubilieum. Har blitt overrasket over hvor engasjert og glad enkelte har blitt over idéen å gjenåpne forumet ble, siden jeg kanskje trodde folk hadde glemt forumet og kanskje burde ha bedre ting å gjøre i dag. Siden ingen tydeligvis ikke har det, så er derfor Diskuterfillm tilbake. Har tidligere luftet idéen mest for Pretender, Morty, Uroloki og Tristano, men ting har blitt utsatt, før det ble konkludert at 1 Januar 2022 virket som et fint tidspunkt. Vi får se hvordan dette rustne maskineriet fungerer nå som vi setter i gang tenningspluggen. Teknisk Har prøvd å få forumet oppe å gå igjen. Mye av den gamle softwaren var håpløst utdatert, så det var faktisk en ganske stor operasjon å få det tilbake. Har også fått installert et nytt skin. Ikke alt er 100% på plass enda, men Roma ble ikke rivet ned og gjenbygd på en dag, og det ble vanskelig å utsette nyttårsaften bare for forumets åpning, så dere får ta det gode med det onde, enn så lenge. Gamle medlemmer Har virkelig prøvd å kontakte de fleste som var medlemmer her opp igjennom - men problemet er at man er begrenset til å kontakte folk på via e-postene de har registrert brukerne sine på, og mange bruker kanskje ikke de samme eposter som de er registrert til her. F.eks Melkor og Tåa sine eposter fikk jeg tilbake i retur, så disse to har i alle fall ikke fått beskjed, og siden jeg ikke har andre metoder å si i fra til de på ellers, så spre ordet til dem, og eventuelt andre, hvis du kjenner dem eller andre noen utenfor forumet. Bilder Alt innholdet er tibake nå, og skal være tilgjengelig, men det er trist at flere av bildene som ble postet på forumet kan ha gått tapt. Siden bildene er en del av presentasjonen i historien og i postene, så dette er naturligvis ganske trist. Dette er fordi de oftest ble postet eksternt på en nettstedet Imgur, og lenket tilnake her. Imgur sine gamle bilder virker å ikke finnes mer. (Selv om det skal sies jeg ikke er 100% sikker på om bildene ikke finnes et sted på deres servere, men lenkene virker ikke mer her på forumet.) Søkemotoren på forumet Søkemotoren på forumet fungerer midlertidig ikke akkurat nå. Det finnes heldigvis en måte å få den til å fungere igjen. Siden dette er en nyttig funksjon for de som vil søke på f.eks gamle filmer, eller gamle poster, så skal dette prioriteres. Problemer med å logge inn? For dem som ikke klarer å logge inn med gamle brukernavn, eller har glemt passordene sine, ta gjerne kontakt på svankmajor@gmail.com. Det skal være mulig å få ordnet. Fremtiden til Diskuterfilm Jeg er dedikert til å holde forumet oppe så lenge det er interesse for det, tror jeg. I verste fall er det oppe som et slags museum over svært mange år med livlige diskusjoner og diskusjoner om film og alt mulig annet. De fleste har kanskje travlere liv i dag, noen kanskje med familier, tidskrevende jobber, kanarifugler, eller andre halvdårlige unnskyldninger, så man kan ikke forvente at folk henger her inn hele tiden. Hvis noen har noen idéer eller initiativ til å skape litt aktivitet her inne, så er det velkommen. Jeg skal i alle fall prøve å tenke på noen prosjekter fremover. Diskuterfilm har alltid være 100% drevet av brukerne. For å svare spørsmålene for min egen del Jeg har det helt fint, selv om man sikkert kan tolke at å gjenopprette Diskuterfilm er et tegn på et lite begivenhetsrikt liv ellers, (noe jeg i så fall ikke har noen kommentar til). Selv har jeg utrolig nok klart å holde filminteressen noenlunde levende de siste årene. Jeg logger litt på Letterboxd det jeg ser, men det er kanskje litt kjedelig siden jeg ikke har rater så mye. Det er enkelte andre av de tidligere Dfilm-traverne der også forøvrig, som Morty, Tristano, Zann, Badsmile, Houseman, Euphoria, Kiddo, Valuska, Paah... og kanskje andre som ikke jeg vet om. Så alt av Andrej Tarkovskij på nytt i år, til og med studentfilmene hans, noen dokumentarer, og ikke minst at jeg leste "Sculpting In Time" boka, (også kjent som "Pretender sin Bibel", mener jeg å huske). Det var et interessant dyptdykk absolutt. Burde kanskje ha skrevet noe mer utdypende om dette, men er redd det er kanskje ikke friskt nok i minnet mer. Vi får se. Så også alt av Wam & Vennerød. Norges store turbulente duo. Som kjent døde dessverre Petter Vennerød i 2021, så nå er begge to verdig å bli nevnt i den gode gamle "Mr. Miyagi has left the building"-tråden, skulle man tro. Begge to døde ellers av Parkinsons, som er et merkelig sammentreff. Houseman (som også har sett alt av duoen) og jeg lagde tidligere hver vår W&V toppliste på Letterboxd. Her er hans, og her er min. Selv synes jeg de er noen av de mest fascinerende filmskaperne Norge har hatt, og at Åpen Post filtret («kanke du snurpe igjen smella di, du maser som et lokomotiv») kanskje ga de et litt urettferdig post-omdømme. Jeg har også sett mye James Bond siden jeg aldri hadde sett så mye Bond tidligere, trodde aldri det var min greie, men siden Tristano tipset meg hva jeg burde se har jeg sett en god del nå. Lisence To Kill (1989) den beste Bond filmen til nå, synes jeg. Ellers har ikke filmsmaken min skiftet så veldig. Favorittminner fra forumet får jeg komme tilbake til. Det er jo 19 år med minner i grunn, men får si Herr Kalkun i rosa dress og hjelm forblir en klassiker verdt å nevne, selv om jeg kan se at andre kanskje lener seg mot den pissefisken i stedet. Vi kan kanskje ha en vote om det en dag hvis det blir forferdlig mye krangling om hvilket av disse to som var best, som det sikkert blir. Uansett, vi får erklære Diskuterfilm gjenåpnet. Godt nyttår.
    1 point
  8. Jeg holder "Temple of Doom" høyest, nettopp fordi den er så rendyrket. Selv om Raiders kanskje er en bedre film. Koser meg uansett med alle tre. "New York Ninja" er notert! Har sett disse... Beyond The Edge (Leanne Pooley, 2013) Tenzing Norgay og Edmund Hillary var de første - mest sannsynlig - på toppen av Everest. Vinner masse på flotte klipp fra 1953, mens dramatiseringen er litt stiv. Men helhetlig fungerer dette godt. 4/5 K2: Siren of the Himalayas (Dave Ohlson, 2012) Veldig enkel og informativ. Men fenger ikke spesielt hva angår ekspedisjon. 2.5/5 The Hard Way-Annapurna South Face (John Edwards, 1971) "Don Whillans. Deputy leader, 36 years old. A plumber from Lancashire." 4/5 Meru (Elizabeth Chai Vasarhelyi & Jimmy Chin, 2015) Til tider plagsomt spennende! Takk til blausen for suverent tips. 4/5 The Great White Silence (Herbert Ponting, 1924) Husker du Scott og Amundsen? Her følger vi Scott & co. Vi vet hvordan det gikk. Tidvis dyreplageri satt til side, så er dette veldig fascinerende. Og vakkert. 4/5 K2 (Franc Roddam, 1991) Føler ikke at de lykkes med det menneskelige dramaet, ikke minst fordi Michael Biehns karakter fremstår som verdens største rasshøl. 2/5 Stowaway (Joe Penna, 2021) Veldig nært til å være noe mer enn bare bra, men historien sliter med å fenge meg. Tommel opp for fin stemning. 3/5 I Am Here…Now (Neil Breen, 2009) Verdens farligste mann leker Gud. Nok et mesterverk fra Breen. Eller ikke. 1/5 5/5 The Reflecting Skin (Philip Ridley, 1990) Her er det like greit å bare hoppe i det. Elsk eller hat. 4,5/5
    1 point
  9. Med "gullalder" tenkte jeg på 60-tallet og tidligere, "Golden Age of Hollywood"; og ikke New Hollywood-bølgen fra 70-tallet og utover. Det er vel i sistnevnte kategori at de fleste av navnene du nevner hører til (med unntak, selvfølgelig). Der har vi heldigvis fortsatt mange i live, selv om de begynner å dra på årene. Flere av de (om ikke alle du nevnte?) spilte selvsagt i film allerede på 60-tallet, men jeg tenkte mer på ordentlige "leading men", (i gullalderen) som Sidney virkelig var. Jeg ser Wikipedia sin inndeling også er enig med meg. Belafonte står der, da.
    1 point
  10. Anbefaler Free Solo og Meru av fjellklatrer og regissør Jimmy Chin. Free Solo har vel sikkert de fleste her inne sett regner jeg med, mens Meru er mer den klassiske klatre-dokumentaren om menn som på død og liv skal opp en isvegg som aldri er klatret før. Klatrer Conrad Anker fra Meru var faktisk han som oppdaget liket av Mallory på Mount Everest. I en litt annen disiplin, men tematisk veldig lik, kan doku-serien 100 Foot Wave på HBO anbefales varmt. Det er noe fascinerende med folk som tilsynelatende har alt av lykke i livet og har oppnådd omtrent det som er, som likevel ikke er fornøyd og bare må pushe grensene og sette liv og lemmer på spill likevel.
    1 point
  11. Du må huske på det Pretender at Arthur C. Clarke nok aldri vil dø. Jo…. den filmen var faktisk avgangsfilmen min på den filmskolen i 2009. Det var en surrealistisk falsk dokumentar om at tiden hadde stoppet i Henningsvær i Lofoten, og at menneskene som bodde på stedet måtte leve i en tilværelse der tid som fysisk ressurs var oppbrukt. Klokkene hadde synket til bunns på viserne, så alle klokkene sto på halv seks. Det hele hadde også en slags kvasi-vitenskapelig forklaring hva som hadde skjedd (masse svada inkludert namedropping Stephen Hawkings teorier om tid), men konseptet var at tid var en oppbrukbar ressurs som nå er tom. Ganske rar sak. Det var vel også en blanding av ekte dokumentar, og falsk dokumentar. Det ble intervjuet en lesbisk prest om tid. Hun var faktisk sporty som stilte opp til noe så merkelig, siden hun også skulle dukke opp i en fiksjonell rolle senere. Viste den ikke til så mange siden jeg aldri anset den som ferdig. Kanskje dumt jeg aldri fullførte den filmen. Angående det klippet. Hmmm. Yikes. Du har tydeligvis ikke demens helt enda i alle fall. Undrer på om det du tenker på er en liten øvelse jeg gjorde i et dokumentarkurs. Husker jeg filmet masse rart, inkludert snøstorm, og hadde noe cheesy polarmusikk en gammel mann på synth på Urørt lagde. Kan være det du så, selv om jeg er overrasket hvis jeg faktisk lastet det opp.. men den hadde jo noen fine bilder jeg husker jeg likte, så det er vel sikkert den. Selv venter jeg forresten enda tålmodig på en ny sesong av Kanal 1. Den burde være her snart slik jeg regner på det. Krysser fingrene på et sted i 2022. I det minste Naturmannen 3 eller Skrukkelbein 2. Zann: Kontaktet Peru før nyttår, men aner ikke om han bruker den eposten mer… men kanskje han er der ute et sted enda.. dansende til Girls Aloud på iPoden.. Morty: Åh, du var nok mye tidligere ute enn 2005. Hvis man regner med Diskuterfilm.net som startet i slutten av 2003. Ganske sikker på at du var svært aktiv på Diskuterfilm.net pr 2004. Det sagt, det var nok Blausen også. Husker ikke hvem av dere som var først, men tror dere begge ble lokket og lurt inn til Dfilm fra VGD i begynnelsen av 2004. Ellers må du være bittelitt forsiktig å snakke slik om "Verdens Verste Menneske", siden Diskuterfilm sin egen Uruloki faktisk var veldig aktiv i produksjon og på settet gjennom hele den filmen. Men klart, den filmen har vel fått så mye hype ellers at ingen lider så mye nød... men sender Uru herr Trier etter deg får du rapportere konfrontasjonen. Interessant kjør du har med slike fjellklatrer filmer forresten. Fikk lyst til å sjekke ut noen av dem. Ellers et overveldende hav med filmer man må sjekke ut tydeligvis. Angående en ny runde av Visninger Och Rop så er det jo en interessant teknologisk tidsalder vi er i nå, siden vi i teorien muligens kunne streame filmer i kollektive løsninger nå, som kunne vært interessant i forhold til det konseptet. Kanskje? Jeg mener V&R var Uruloki sin oppfinnelse, så får la han, eventuelt noen andre, få vurdere gjenoppstand. S,
    1 point
  12. Heia! Kort oppsummert siden sist: Null barn, litt mindre film (men fremdeles meget interessert!), omtrent like mye musikk. Generelt dårligere tid! Veldig gøy at forumet har våknet til liv igjen. Ble litt overrasket over å se hvor mye greier vi faktisk holdt på med, dette var jaggu et aktivt sted i velmaktsdagene! Det viktigste som har skjedd siden sist er at jeg har blitt stor fan av Taylor Swift. Håper Peru også vender tilbake sånn av vi kan diskutere Taytay.
    1 point
  13. Hadde nylig et gjensyn med alle Indiana Jones-filmene. Var ganske lenge siden sist, men etter å ha sett et glimt av The Last Crusade på TV fristet det å se litt mer...og plutselig hadde jeg sett alle. Raiders of the Lost Ark overrasket meg i negativ forstand. Den er litt treig og klumsete, og man merker virkelig dens alder, både i den forstand at den er laget for et litt annet publikum og at det er en tidligere og billigere film i Lucas og Spielberg sin karriere. The Last Crusade tar derimot det gode fra Raiders, og har samtidig en god flyt, langt bedre action og er morsommere (Selv om Raiders har noen gullkorn). The Last Crusade er i mine øyne den klart beste Indiana Jones-filmen og et eksempel på en oppfølger som både er større og bedre. Temple of Doom overrasket meg derimot i positiv forstand. Short Round og Willie er mindre irriterende enn jeg husker, og sistevnte og Indiana Jones sitt forhold fungerer faktisk ganske bra. Den er langt mer fantastisk, merkelig og grotesk enn Raiders og The Last Crusade. Det føles litt som om noen tok en barnefilm og så skreiv om alle scenene for å gi ungene mareritt. Jeg foretrekker Nazi-skurkene og de litt mer dempede kristendomsmiraklene i film nr. 1 og 3, men Temple of Doom er så rar at den fungerer også. Hadde ikke sett Kingdom of the Crystal Skull siden den kom ut og jeg husket ikke stort mer enn at jeg ikke likte den spesielt godt, men likevel skuffet den. Krystallskallene er ikke interessante, den er ikke rar nok til at man kan godta alt det overdrevne og fantastiske som skjer, actionen er svak, CGI'en er dårlig og russerne er ikke nazister. Det er ganske trist hvor mye bedre og spennende tank-scenen i The Last Crusade er enn bil-scenen i Kingdom of the Crystal Skull. Det ser heller ikke bra ut når man går fra far/sønn-forholdet til Sean Connery og Harrison Ford, til Harrison Ford og Shia Lebeouf -- Spesielt ikke når sistnevnte også må fylle noe av støvlene til Harrison Ford som har begynt å bli litt for gammel i denne filmen. For ja, alderen til Harrison Ford merkes virkelig i denne filmen...og nå lager de en ny Indiana Jones-film over 10 år senere? New York Ninja (2021) er resultatet av at noen fant en uferdig film fra 1984 uten lydspor, klippet den sammen så bra(?) de kunne, dubbet den og gav den ut. På en måte minner det om Kung Pow, men dette er spilt langt mer seriøst og er først og fremst så underholdende fordi det føles ut som ut som det var slik filmen ville endt opp om den ble utgitt. Anbefales om man liker slikt.
    1 point
  14. The Beatles: Get Back (2021) - En 8 timer lang jam chillout session med Beatles, ser dem lage låter fra scratch. Visste ikke mye om Beatles fra før, kun hørt de typiske "Let it Be", "Hey Jude" osv, men ble litt små fan etter denne. Jordnært film som ga dem litt "humanity" etter å mest bare sett dem i skriptede filmer og slikt. Jævla bra musikk, jævla bra klipp, verdt en titt!
    1 point
  15. Enig ! Venter fremdeles på at Wheatley skal lage et lite mesterverk, og håpet og trodde dette kunne være den riktige miksen. Introen ga frempek på mye galskap, men den mistet meg underveis, uansett hvor flott retro-estetikken var. Og når alt faller fra hverandre, så ble det liksom aldri moro, forstyrrende eller effektfullt, slik de forrige filmene hans alltid maktet å overraske. Produksjonsmessig hans mest avanserte, men historiemessig hans svakeste.
    1 point
  16. Hvorfor er alle "gamlingene" her inne bitre.....jeg undrer da jeg nå vel er nestemann inn i disse rekkene, og det skremmer meg hvis jeg ender opp slik.
    1 point
×
  • Create New...