Killer's Kiss

Skrevet av Kubrick, 14. september 2009
Publisert: 23. november 2009





Året var 1955. 26 år gamle Stanley Kubrick hadde 2 år tidligere lagd sin første spillefilm, krigsdramaet Fear and Desire, en film han skammet seg over og gjorde alt han kunne for å hente inn alle kopiene av for å destruere. Han ville lage en debutfilm han kunne være stolt av, og slo seg sammen med Howard Sackler for å skrive manus til en historie om en bokser som involveres i New Yorks kriminelle nettverk. Kubrick var arbeidsløs og levde på 30 dollar i uka, og det labre mottaket av hans forrige film gjorde at det var umulig å få støtte av et filmselskap. Han lånte derfor 40 000 dollar fra onkelen, hyret en gjeng ukjente skuespillere, og startet innspillingen av filmen på egenhånd. Riktignok hadde han med seg en lydmann for å ta opp lyd på location, men han ble raskt sparket da Kubrick mente mikrofonen ødela lyssettingen i scenene hans. All lyd ble derfor dubbet inn i etterkant.

Filmen starter på en togstasjon i New York. Davey Gordon (Jamie Smith) står med bagasjen sin og venter på et tog. Med voice-over presenteres tankene hans. «It's crazy how you can get yourself in a mess sometimes». Han er nedbrutt, ting har skjedd som gjør at han ikke klarer å tenke klart.





Vi beveger oss så 3 dager tilbake i tid, og historien rulles opp. Gordon skal ut i en viktig boksekamp, og kameraet følger han rundt i leiligheten, mens vi gjennom vinduet ser at kvinnen (Gloria Price) i naboleiligheten står og ser på. Mens boksekampen pågår får vi vite at kvinnen jobber som danser på en nattklubb, men jobben er preget av at den tvilsomme eieren av nattklubben, Vincent Rapello (Frank Silvera), tar seg visse friheter som ikke inngår i arbeidsinstruksen.

Senere på kvelden er vi tilbake i leiligheten til Gordon, der han midt i et mareritt blir vekket av et kvinneskrik. Lyset blir skrudd på, og han oppdager Rapello som desperat prøver å dra for gardinene i leiligheten til Gloria. Han løper ut på taket og over til leiligheten hennes, men når han ankommer har allerede Rapello stukket av. Gordon blir så værende hos henne, og hun forteller han alt om overgrepsforsøket, om familieproblemene og skammen hun følte over jobben. Dagen etter skal det ikke mer enn en frokost og en gåtur til før de blir forelsket i hverandre. De planlegger å legge livet i New York bak seg og flytte til Gordons onkel i Seattle, men Rapello vil det annerledes.





Å si at dette helt og holdent er et verk av Stanley Kubrick er ingen overdrivelse. Han skrev, regisserte, fotograferte, klippet, og mikset lyden selv. Han viste seg som et multitalent, og selv om filmen langt fra regnes som en klassiker, kan vi allerede her se tegn til den særegenheten han ble kjent for i tiårene som kom. Manuset er enkelt og historien er veldig rett frem. Mange av svakhetene med filmen kommer naturligvis av den korte spilletiden. På kun 64 minutt er det vanskelig å bli godt kjent med karakterene, eller introdusere vendinger som gjør det hele mer spennende. Allikevel er det mye fint å ta tak i, da først og fremst enkeltscener og bruk av lys og skygger.

Det er ikke vanskelig å legge merke til hans erfaring som fotograf og sans for detaljer. En av filmens mest minneverdige scener, en fem minutter lang sekvens der filmens goodguy og badguy slåss på et loft fullt av utstillingsdukker, er glimrende utført, helt uten musikk. Bildene og den intense kameraføringen taler for seg selv. Hans ekstraordinære evne til å leke med lys kommer frem i filmen, spesielt i en scene som foregår i en mørk bakgate der to gangstere dreper en mann, der kameraet hviler et stykke unna, og det vi ser er kun 3 mørke skikkelser med skyggene som slår oppover veggen. Et av kjennetegnene i hans senere filmer er når kameraet glir gjennom en gang/korridor med høye vegger på sidene, som for eksempel i tidsreisa i 2001: A Space Odyssey (1968) eller Danny på sykkel i The Shining (1980). Kubrick startet med dette allerede her, i en kort marerittsekvens der bruken av ubearbeidet råmateriale forsterker bildet av et mørkt og skittent New York. Glimrende sans for interiør og kulisser kommer også frem, spesielt i trappeoppgangen til nattklubben.

Klippingen er også svært mye bedre gjennomført her enn i Fear and Desire, der vi fikk servert closeups som kom brått på og ikke passet inn. Spesielt er boksekampen glimrende utført, en intens og realistisk scene som i likhet med i Day of the Fight (1951), ikke er klippet i hjel, men skildrer slagene undenifra, nesten fra første rad på tilskuerplass. Klippingen blir også brukt som virkemiddel i humor, der to boksere i en treningshall klippes over til to menn som fylledanser i gatene ved Times Square.





Kubrick gjør også forsøk på å gi seeren en opplevelse på det menneskelige plan. Begge filmens hovedkarakterer er forlatt fra familie og venner. Gordon er ikke lenger en stjerne i bokseringen, og Gloria har hele livet levd i skyggen av søsteren, som var vellykket med karriere og ekteskap. Begge får et nytt håp når de treffer hverandre, endelig er det noen som forstår problemene. Karakterene blir ikke presentert endimensjonalt, til og med gangsterbossen får sympatiske trekk da han alene på rommet titter bort på et fotografi av familien med gråtkvalte øyne.

Filmen ble ingen stor kommersiell suksess, og fikk i likhet med hans forrige film, laber kritikk. Uten Stanley Kubricks navn på filmen hadde den nok vært relativt ukjent den dag i dag, og den kan på ingen måter måle seg med de kommende mesterverkene han lagde i ettertid. Men å se den i sammenheng med hans andre verker løfter opplevelsen, og forsvarer absolutt bruken av en time av livet for enhver Kubrick-fan.




Diskuter denne saken i forumet.
Stanley Kubrick

Månedstema om den amerikanske regissøren Stanley Kubrick (1928-1999). Ofte regnet som en av filmhistoriens største og mest velkjente regissører, gjennom filmer som blant annet 2001: A Space Odyssey (1968), A Clockwork Orange (1971) og The Shining (1980).



Artikler:

Stanley Kubrick - The Gospel According To St. Svankmajer

Killer's Kiss

The Killing

Lolita

2001: A Space Odyssey

A Clockwork Orange - Fokusartikkel

Barry Lyndon - En film uten en helt

The Shining - Hva er det egentlig som foregår?

Full Metal Jacket - Et essay

Artificial Intelligence: AI

Stanley Bonaparte - Kubricks Napoleon

© 2009 Webmaster/Design: Lars Thomas Skare