Le scaphandre et le papillon

[blausen 12]

Jean-Dominique Bauby lever det gode liv som sjefsdirektør i motemagasinet Elle. Han er suksessrik, sosial og ikke minst veldig ettertraktet av kvinner. En dag han er ute og kjører bil med sønnen, blir han plutselig rammet av et kraftig hjerneslag, og faller i koma. Han våkner opp til en tilstand hvor hjernen fungerer normalt, men kroppen er totalt lammet. Den eneste muskelen som virker er venstre øyelokk. Med tiden begynner Jean-Dominique å kommunisere ved hjelp av blinking med øyet, og en tålmodig logoped begynner arbeidet med å få hans tanker ned på papir.

 

Den eksentriske kunstneren og filmregissøren Julian Schnabel har laget en modig og sterk skildring av det som kalles ”Locked-in-Syndrome” - som kommer av tilstanden hvor et menneske er fanget i sin egen kropp. Viktigst av alt oser det filmen av medmenneskelighet.

 

http://www.fest21.com/files/images/THE%20DIVING%20BELL%20AND%20THE%20BUTTERFLY_2.preview.jpg

 

Et av hovedbudskapene er selvfølgelig at vi bør leve våre liv i beste ånd mens vi fortsatt har vår helse inntakt. Dette har blitt skildret mange ganger tidligere, men sjeldent så intenst fra perspektivet hos den rammede. Størsteparten av filmen blir nemlig presentert fra Baubys perspektiv; vi ser og hører det samme som han tenker – både drømmer og våken tilstand. På den måten blir vi fanget i hans egen kropp, noe som gjør at vi deler hans frustrasjoner og syn på hans tragiske tilværelsen. Dykkerklokken blir en metafor på Baubys fengslede tilværelse, mens sommerfuglen representerer hans drømmer og tanker.

 

Steven Spielbergs faste fotograf Janusz Kaminski gjør en fremdragende jobb bak kamera. Effektbruken og klippingen gjør at vi bokstavelig talt blir revet med i en verden som er fremmed for oss, og er med på å gjøre Dykkerklokken og Sommerfuglen en severdig og rik opplevelse. En utstrakt bruk av visuelle metaforer er med å underbygge et kunstnerisk uttrykk i en film som ble belønnet med 4 Oscar-nominasjoner; noe som er svært bra for en film litt utenfor Hollywood-systemet.

 

http://i5.photobucket.com/albums/y189/shawnlevy/diving-bell-and-the-butterfly-le-sc.jpg

 

Filmen hales i land på et litt mer tradisjonelt vis. Men helhetlig fremstår den som både vågal og vakker å se på. Bare historien om hvordan Bauby fikk skrevet en bok ved hjelp av å blinke til et alfabetsystem er i seg selv en menneskelig bragd. Kanskje burde forholdet mellom Bauby og logopeden som jobbet med å skrive ned boken vært utdypet – det er tross alt et ganske så tålmodig og tidskrevende arbeide logopeden la ned.

 

Selv om filmen på papiret kanskje høres tung ut, er den alt annet enn det. Det tekniske gir et egenartet spenningsmoment, og den fremstår som langt mer full av livsglede og motivasjon enn man på forhånd tror. Noen ganger kommer det slike filmer hvor man blir påminnet viktigheten av være primærbehov som kjærlighet og medmenneskelig kontakt. Anbefales varmt.

 

4/5

[pretender 4]

Jeg likte også denne veldig godt. Spennende løst visuelt. Og interessant å se en hovedkarakter - som i utganspunktet er av den mindre sympatiske typen - i en slik situasjon.

 

Vanskelig å ikke havne i refleksjonsmodus med denne.

[morty 8]

Ikke sett, men hørt mye godt om, samt jeg har sans for pysjamasmannen Julian Schnabel. Fin anmeldelse, som gir meg lyst til å se denne enda mer enn tidligere.