[Melkor]

Jeg hadde en ganske fornøyelig drøm i natt, og fikk inspirasjonen til å lage en logg som hvem som helst kan bidra til. Dessverre er jeg ganske dårlig på tyding, så hjelp til det blir ikke å få fra meg, men selve loggføringen kan være viktig i seg selv. Drømme gjør en hver natt, og om man loggfører, så har man en tendens til å begynne å huske flere og flere drømmer. Og drømmer er som kjent jævlig genialt.

Vel. Her er min drøm i alle fall:

Starten av drømmen er litt uklar, jeg vet jeg var med kompiser og fiska (for øvrig noe som har gått igjen de siste månedene), og det er alltid noen helt sinnsvakt gedigne fisker det er snakk om. I natt var vi i en slags sump, veldig mye gress, og man kunne egentlig gå nesten overalt, omtrent som et igjenvokst tjern, bare med ganske mange vannhull, og med fisk under. Etterhvert begynte jeg å svømme i vannet istedenfor å gå på gresset, og jeg kjente de digre fiskene på beina, men det ble med det. Jeg så de aldri.

Så ble på en måte sumpen til interiøret av ei hytte. Litt vanskelig å forklare, men jeg svømte plutselig blant stolbein og bordbein (gulvet var vannoverflaten, slik ca.). Det var en del kompiser der også. Her skjedde det en del, men det husker jeg dessverre ikke noe av.

Etter hvert kom vi oss ut av hytte (unntatt en kompis av meg som hadde seg på et eller annet rom sammen med et ukjent kvinnfolk, husker ikke helt bakgrunnen for dette), de fleste begynte å plukke bær (dette var selvfølgelig i skogen), men så kom det en liten dinosaur (den nådde meg kanskje til låret) og begynte å jage en kompis. Jeg løp etter, og vi kom etter hvert til en fjellskrent. Dette så ikke jeg før jeg sto omtrent på kanten. Så begynte jeg å tenke at om jeg hadde sett dette i IMAX, så hadde jeg sikkert fått et sug i magen, og plutselig ble synsfeltet mitt veldig mye større. Jeg så på en måte bakken samtidig som jeg fokuserte på kompisen min og dinosauren (som også sto på kanten). Heftige saker.

Jeg husker ikke om jeg hoppet eller datt, men jeg kom meg i alle fall ned, og der, fortsatt i skogen, var det vinter og natt (men månelyst). Jeg rava litt rundt i skogen, men etterhvert kom jeg til en oppkjørsel til ei hytte. Da jeg var ganske nærme hytta hørte jeg hundelyder bak meg, jeg snudde meg, og en hund med en liten hare i kjeften kom mot meg, den mista haren og løp videre. Haren så uskadd ut, men var livredd og var helt rolig. Jeg dytta på den så den begynte å løpe. Så kom det to menn på ski etter hunden. Disse hadde på seg anorakk og bunad-lue, og lurte på om jeg ikke ville låne et par ski. Det ville jeg selvfølgelig. Vi begynte å kjøre nedover fra hytta. Vi var tydeligvis ganske høyt på fjellet fordi det var nedoverbakker i kilometersvis. Så kom vi til en låve hvor de skulle sove, men jeg fikk ikke lov til å komme inn. Det var kaldt ute, og natt, så jeg begynte å gå og etterhvert kom jeg til Eidsvoll. Det likna ikke så veldig på Eidsvoll slik egentlig, men det var ei dame der som var helt klar på at dette var Eidsvoll. Etter litt raving rundt der våkna jeg.

[Uruloki]

Ja, dette kan jo bli en interessant tråd. Får vel komme med mitt bidrag fra i natt.

Husker egentlig veldig lite av hva som foregikk, men det er noen scener som står igjen. Settingen var en slags blanding av ungdomsskolen jeg gikk på og folkehøyskolen, et slags lappeteppe av disse to stedene. Jeg husker at jeg skulle gå over fotballbanen på ungdomsskolen, som var dekket av snø. Når jeg befant meg midt ute på banen kom det en helvetes kraftig vind som blåste meg over ende, og puddersnøen virvlet vilt rundt meg. Jeg prøvde å karre meg videre, men vinden gjorde at jeg ikke klarte å rikke meg. Samme hvor hardt jeg prøvde å plassere den ene foten foran den andre sto jeg pal, og kjempet mot vinden for å ikke bli blåst over ende igjen.

I neste øyeblikk var jeg tydeligvis på den andre siden av banen, og hadde av en eller annen grunn fått rulleskøyter på bena. Nå var det fullt av elever der, alle særdeles mye yngre enn meg. Barne/ungdomsskole-elever med andre ord. Jeg prøvde å komme meg inn i bygget, men mista balansen på grunn av rulleskøytene hele tiden, tryna for hvert andre skritt. Jeg kjente meg flau for å streve så jævlig foran alle disse menneskene.

Så befant jeg meg plutselig i et rom. Murvegger, veldig minimalistisk sånn sett. Det var tydeligvis et internatrom, mitt rom, og jeg skulle dele det med ei jente som ikke kan ha vært mer enn 10 år eller noe. Hun sa et eller annet til meg, før hun begynte å kle av seg for å legge seg eller noe.

I neste øyeblikk befant jeg meg i en internatkorridor. Et merkelig grønnskjær fylte korridoren, dårlig belysning, og veldig merkelig stemning totalt sett. Alle dørene til rommene bortover korridoren stod åpne, og ettersom jeg gikk bortover kikket jeg inn i en del av dem. Alle var fylt med ensomme gutter, med en merkelig assosiasjon til sistescenen i Trois Couleurs: Bleu (gutten som sitter på rommet sitt med korset og det greiene). Korridoren virket uendelig, og med flertallige forgreninger ettersom jeg gikk bortover. Til slutt kom jeg til en åpen dør som ledet inn til et opplyst, tomt klasserom. Utenfor stod en av kompisene mine på folkehøyskolen over en vask og skylte ansiktet. Når jeg kom bort til ham snudde han seg mot meg og sa noe til meg. Jeg husker ikke hva.

Og det var vel alt jeg husker. Vi skulle hatt en drømmetolker her på forumet.

[tåa]

Hugsar eg starta ein tilsvarande tråd på gamle DF. Pussig nok kom ideen av ein draum eg hadde om at eg diskuterte noko her på forumet med nettopp deg, Melkor. Kan du hugse det?

[Melkor]

Hehe, husker vagt noe slik, ja. Det bekrefter kanskje bare tråden som underbevissthetens tråd.

[NaN]

Angående Melkors drøm: Har lest at fisker kan være tegn på at en har en diffus følelse av at noe ikke stemmer, gjerne at det er noen en ikke helt stoler på eller noe slikt, at det litt bokstavlig talt dreier seg om en følelse av at det er noe "fishy". Ting som er usannsynlig stort eller lite, og særlig ting som endrer størrelse skal påståelig ha noe med å ikke helt makte å se alt i perspektiv å gjøre. Ting blir usannsynlig store eller små i ens øyne. Jeg tror det er noe med disse overgangene fra jordelementet (bakken du sto på, gresset etc.) til vannet og å plutselig svømme i det, men jeg kan ikke helt si hva det skulle være. Kvinner skal jo som kjent representere ens forhold til ens feminine side, og det er visstnok særlig viktig om det dreier seg om noen du kjenner eller ikke. Denne lille dinosauren kan jo representere noe du ser på som aldeles uvesentlig fra hva du mener er en antikvert fortid som allikevel jager (og skremmer?) en kompis, som her sannsynligvis altså er deg som lar deg skremmme av noe du på et plan ikke helt ser som noe stort selv om den emosjonelle innvirkningen det har altså er av stor betydning for deg. Eller noe sånt. Mulig jeg rabler helt nå, men det var en teori som slo meg som en mulig fortolkning av akkurat den biten. Så får du selv forsøke å finne ut hva det eventuelt skulle være fra fortiden som du på et rasjonelt plan sier til deg selv at er av mikroskopisk betydning og tilhører noe nærmest forhistorisk men som på et emosjonelt fortsatt har makt til å jage den delen av deg som du ikke helt vil identifisere deg med men i drømmen ser som kompisen din. Eller om du ikke finner noe slikt så tar jeg vel feil, men det var morsomt å forsøke å finne litt ut av det. Mørke betyr at det er noe en ikke ser klart (her ser vi altså en tendens til at ting gjerne kan være ganske bokstavlige i drømmer, om en skal følge de fortolkningsmåtene som jeg har myst litt på), men er det dunkelt er det gjerne noe som er i ferd med å bli klart for ens indre blikk, eller altså noe en er i ferd med å innse. Dette med å tolke slikt som dyr og gjenstander så mye er jeg litt skeptisk til, selv om det kan by på mulige fortolkninger som kan ha noe for seg kan det også være høyst personlig i forhold til hva du assosierer de respektive dyrene og gjenstandene med. Så hunden og haren velger jeg foreløpigå ikke tolke så mye i. Men er det ikke to koblinger mellom små dyr og redsel i varierende grad i drømmen din? Alltid når en reiser er det sentralt om en styrer retningen selv eller lar noen andre overta der. Opplever du at du har styring i livet ditt og slikt. Ja ja. Det ble litt fragmentarisk om litt av drømmen, men det var det jeg klarte å komme med. Håper du kan ha en eller annen slags glede av det. Om det virker helt håpløst kan du jo i det minste more deg litt over mine ville tolkninger av ditt indre nattlige liv.

[tåa]

Melkor, on Apr 3 2008, 10:17 PM, said:

Hehe, husker vagt noe slik, ja. Det bekrefter kanskje bare tråden som underbevissthetens tråd.

Kanskje eg kan friske opp litt i minnet ditt. Draumen gjekk altså ut på at vi krangla om noko (har aldri hugsa kva), og du meinte at eg sa meg sjølv imot.

Melkor, on Frå draumen, said:

Du motbeviste jo motbevisemotbevisepåstanden!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Kanskje du bare skal gå og henge deg?

Ordrett sitert, berre så det er klart. Etter alt å døme hadde dette gått fram og tilbake ei stund. Dessutan trur eg du kalla meg for ein N.E.R.D. (med uttale som i bandet, altså) og fann på nye og slemme ord som dette liksom skulle stå for. Elegant!

[Melkor]

Har hatt noen ganske sterke drømmer de siste par dagene, har glemt å notere ned, og de forsvinner fort, så sammenhengene er ikke så klare, men det får gå.

(1) Jeg var i en eller annen krig, litt usikker på hvilken, men jeg befant meg i alle fall på en potetåker. Må ha vært på høsten, siden plantene ikke var så høye. Jeg og en til (helt personlighetsløs, sikkert en grunn til det, kommer til det senere) går i blandt rekkene, og plutselig er det noen som skyter på oss. Vi hiver oss ned, dette opplever jeg fra førsteperson. Så, av en eller annen grunn går drømmen over i en ekstremmodus hvor jeg helt uvirkelig sterkt føler akkurat hvor jeg er og hva som foregår. Jeg er sikker på at jeg kommer til å dø, og alt er helt krystallklart, jeg er i ett med verden. En kule flyr nærmest under kroppen min (i det jeg krabber så lavt og fort som mulig mot enden av jordet), og treffer jorda rett foran ansiktet mitt, det hele blir enda mer intenst, og jeg føler at jeg også er en del av den andre personen (som krabber ved siden av meg). Så blir han skutt, og dør momentant. Dette opplever jeg som om at jeg selv dør. Har aldri vært borti å ikke våkne av å dø i en drøm før, men nå skjedde det altså. Kanskje fordi det på en måte bare var halvveis meg det var snakk om, men følelsen var helt ekstrem. Jeg henger på en måte der og dør samtidig som jeg har den ekstreme følelsen av å måtte komme meg vekk (for å overleve). Etter å ha vært i limbo i det området en stund (å dø tok lang tid selv om det var over på ett skudd), så sluttet drømmen. Å dø var jævlig merkelig, og ikke så skummelt som en skulle tro. Rett etter at jeg ble beskutt var det skummelt, men etter at det gikk over i en slags opplevelse av hele situasjonen var det bare merkelig og fantastisk.

(2) Denne erindrer jeg veldig vagt, men den var ganske sterk mener jeg å huske. Jeg var på mange steder, så dette blir bare et utdrag. Mye av drømmen foregikk på et utrolig merkelig sted som var en slags ekstrem blanding av natur og maskineri. Se for deg en hage malt av Monet, iblandet Gigersk maskineri. Det var en vei som gikk parallelt med en slags slusebasert vannvei (forskjell i høyde, veien gikk høyere og hadde broer over enkelte steder) som også inkluderte tog på et eller annet vis. Umulig å forklare, men det gikk i alle fall merkelige maskiner på denne mekaniske veien, og det var vann i «sporet», med liljer og det hele, dypt vann. Maskinene var laget på en slags organisk måte (utrolig mange bevegelige deler), så man kunne smette seg inn i maskinen, på en måte. Her var det farlig, siden alt forandret seg hele tiden, men man kunne hoppe i vannet når som helst. Dette blandet seg litt med at jeg fløy i et like merkelig fly (styrt av tankekraft), blanding av et slags organisk steampunk-maskineri med meg integrert i det, fattern dreiv også på å fløy en stund. Var litt over hele verden, men det mest intense var å drive med akrobatikk over en sjø, hoppa ned i sjøen (litt usikker på hvordan), svømte i land og fant (på svaberget) iPoden som jeg hadde kjøpt tidligere i drømmen (noe jeg egentlig ikke hadde gjort, så vidt jeg kan huske, jeg visste bare at jeg hadde kjøpt den nylig). Jeg lå der og solte meg på et håndkle mens jeg prøvde å høre på musikk, men iPoden begynte å forandre seg, så la jeg merke til at det sto at den var produsert av et eller annet firma som ikke var Apple. Deler av den føltes ut som plysj(!), det var mange rare knotter, og den ble etter hvert veldig stor og brettbar. Så mer og mer ut som et rart miksebord. Og det er det siste jeg husker.

Må begynne med notatblokk igjen, må være mange detaljer jeg ikke husker.

KAH: Spennende tolkning av den forrige drømmen, beklager at jeg ikke kommenterte det før nå. Vanskelig å si angående den «store greia», kan ikke akkurat si det ringer noen bjeller, men ang. dyrene: jeg var livredd for hunder da jeg var liten, og fiskene i starten av drømmen var en blanding av skumle og veldig fredfulle. Det var som hvaler i form av gigantiske maller. Virket helt fredelige, men som alt som er stort: vanskelig å ikke blitt litt nervøs av, spesielt om det er et dyr.

[Kubrick]

Drømte at jeg slo ned Harald Rønneberg i natt.

[Melkor]

Kan tenke meg at dette også var en meget sterk opplevelse.

[Papillon]

Dette er en god tråd. Er første gang jeg har hørt noen beskrive sin erfaring med det å dø.

Kanskje jeg skal ha notatblokk ved sengen selv. Drømmer mye men har aldri skrevet ned disse før. Jeg har kun hatt én drøm jeg husker, og da var jeg fem år gammel.

[Frenzy]

Den drømmen jeg husker desidert best er som følger:


Jeg ligger i en seng. Alt går liksom i slow motion. Jeg ser ned på min bare mage. Sakte kommer der pigger ut av den, stålpigger som skyter ut. Til slutt åpner magen seg opp, og gaper som et stort hull. Jeg ser ned i skrekk. Ut av den kommer hode til en gigantisk åme (størrelsen av et menneskehode ca) som ser på meg med sitt grønne, stirrende, måpende ansikt. Så våknet jeg.

[awf]

I natt drømte jeg at jeg kranglet med ei jente som absolutt skulle banke meg. Derfor holdt jeg rundt håndleddene hennes mens jeg blokkerte spark med leggen min. Jeg var ganske rolig i drømmen og sa til denne jenta: "nå slipper jeg deg hvis du er rolig", og dermed ble hun det. Akkurat i det jeg slepper håndleddene hennes fryser hele kroppen min, men ikke hennes. Hun tar et steg mot meg og litt skrått så vi nå står ved siden av hverandre. Deretter fører hun hånden sin mot rumpa mi og videre under mot skrittet før hun tar tak i pungen min og klemmer til. Jeg våkner brått ved en rykning i høyere ben og en litt ekkel følelse i pungen som går over etter noen sekunder. Herlig måte å våkne på natta av.

[Santo]

Jeg hadde en ganske morsom drøm i fjor som jeg brukte som manus til en animasjonsfilm.
Jeg er en av Ole, Dole, Doffen (uvisst hvilken). Vi har vært rampete og blir straffa av Donald med å ikke få noe middag og at vi må male et godstog. Vi går til godstoget og maler det en vakker brunfarge, men en av vognene får en litt annen brunfarge enn de andre, så jeg hugger like godt til det med et karateslag (typ flat hånd). Den deles i to. Jeg går videre til å prøve karateslaget mitt på andre ting og finner ut at det faktisk kan dele hva det skal være. Noe som fører til at jeg blir tatt med på diverse talkshow og nyhetssendinger som en sensasjon. Etter den runden synes jeg det er så utrolig kalt, så jeg funderer på å dele hele verden i to, og ser for meg at den splittes og at alle menneskene løper til alle kanter. Så våkner jeg.

[Uruloki]

Hadde en lengre sekvens med Victor Sjöström i natt. Husker at fargen gul var det store samtaleemnet.

[Melkor]

Jeg laget en beltemaskin ut av en leketraktor og noen futuristiske belter (med innebygget motor). Underbevisstheten min er tydeligvis opptatt av maskineri for tiden. Etterpå fikk jeg militær opplæring av en onkel, mer spesifikt, alle hemmeligheter man skulle ville vite om klær i militæret (hvor lommene er og hva man bruker de til, borrelåstriks etc.), og ikke minst hvordan man skal trekke en kniv opp av lomma om man er i ei knipe. Mhm.

[wyeth]

Den eg hugsar best var ein gjengangar i skuggen av Jurassic Park. Dinosaurane kom tilbake, og åt alle. Men eg var trygg fordi eg gøymde meg bak sofaen i stova vår. Huset var rivd ned. Eg såg ikkje at dei drap folk, men eg antok det. For når eg kika fram frå sofaen såg eg berre eit endelaust ingenmannsland.

[pretender]

Ser det er en del krigsrelaterte drømmer. Det har også jeg hatt, og det er litt merkelig, for det pleier jeg ikke å ha. Kanskje det er noe med tidens ånd.

Drømte at jeg var ufrivillig soldat, og gikk igjennom tre svære angrep. Det var tyskerne som kom. Første angrepet var på et svært jorde, hvor jeg bare rømte til skogs. Det andre angrepet kom på en landsby, hvor jeg oppholdt meg i et høyt, merkelig hus med en veldig labyrintisk infrastruktur. Jeg "løp meg fast" og ble skutt i fillebiter med maskingevær.

Straks etterpå var dog tiden spolt tilbake, og vi ventet på ny angrep i denne lille landsens by. Denne gangen la jeg meg i dekning på taket av dette merkelige huset. Jeg husker at tyskerne kom strømmende, men sov ikke lenge nok til å få rede på hvordan det gikk. Det var noen nervepirrende minutter iallefall.

[CypheroN]

Husker én drøm jeg har hatt skikkelig godt, og den er mange år gammel. Drømte dette når jeg var 10 år eller noe.

Jeg gikk inn i stua og ropte på mamma og pappa, og de snudde seg i sofaen og hadde blitt zombies. Jeg skrek og løp ut av huset og skulle ta bussen vekk herfra, men når jeg skulle betale så jeg at bussjåføren også hadde blitt det. Så så jeg inn i bussen, og alle som satt der, var - gjett - zombier.

Og det endte aldri. Husker drømmen var syykt lang og jeg ble jaget lenge.

[Uruloki]

Å jobbe nattevakt ødelegger tydeligvis biorytmen i kroppen ELLER NOE SÅNN, for nå våkna jeg klokka halv 7 og var lys våken, til tross for at jeg sov 2 timer fra og med klokken 18 på onsdag til og med klokken 1 i natt.

Uansett, drøm i natt: jeg skulle fange en sau og ei ku som hadde rømt. Prøvde å lokke de til meg, men de stakk bare av gang på gang. Så jeg gikk og henta tau for å teste lassokunnskapene, men la denne planen død ettersom jeg kom på at jeg neppe ville klare å holde igjen denne kua, og bare ville bli lemlestet om den sprang av gårde med meg hengende etter.

Plutselig sto jeg på en høyde sammen med en annen person, veit ikke hvem, og så bort på den samme kua og sauen. De sto på en gressplen utenfor den lokale kirka her jeg bor. Og ut av intet hadde plutselig denne kua, ehm, grodd penis og begynte å voldta den stakkars lille sauen. Eh, utenfor kirka. Det var temmelig groteskt. Gradvis begynte verdenen rundt meg å bli mer og mer tegneserieaktig, før det med ett skjedde et totalt skifte og jeg plutselig erfarte at jeg sto midt oppi slutten på en episode av en animert serie, type kids og romskip og greier. Var et eller annet med at alle var glade for at alt endte godt fordi alle hadde fått julepresanger.

Nytt skifte og jeg lå og halvsov på sofaen, med ansiktet presset inn i sofaen i en høyst ubehagelig stilling, og bevitnet slutten av denne serien på TV-skjermen. Min mor var der også, og sa noe a la "herregud, for noe møkk". Og så våkna jeg.

Vet ikke helt hva jeg skal tro, jeg.

[Melkor]

Etter nøye vurdering av denne drømmen må jeg nok konkludere med at du har kols.