Go

[Uruloki 15]

GO

 

http://img47.imageshack.us/img47/4198/go2tq7.jpg

 

Samme kveld som jeg påsto at god film nå for tiden hovedsaklig kommer fra Asia, må jeg nesten sluke min egen ytring. Det var vel likevel ingen mening å hevde at alt som kommer fra Asia er bra. For Go er dessverre et unntak som bekrefter regelen.

 

Go handler om Sugihara, som egentlig er nord-koreansk, men som har vokst opp i Japan. Han har likevel gått på nord-koreansk skole helt frem til videregående. Faren hans er tidligere profesjonell bokser, og henger i tillegg til dels fast på marxismen og antikapitalismen fra sitt hjemland. Sugihara føler seg kvalt av disiplinen i skolen, såvel som en far som banker ham jevnt og trutt, og utvikler seg til å bli en rebelsk, småkriminell pøbel og slosskjempe. Han bestemmer seg for å begynne på japansk skole når han skal inn i videregående, men hans voldelige fortid innhenter ham også her. En japansk jente kommer likevel inn i bildet, og han blir redd for at hans bakgrunn skal ødelegge forholdet.

 

Ingen kan si at premisset ikke virker i hvert fall over middels bra. Her har vi mulighetene for rasekonflikter, dyptgående forholdsskildringer, de vanskelige motsetningene mellom kapitalisme og kommunisme, familieproblemer, vold og så videre. Det ser veldig bra ut på papiret. Dessverre er ikke uførelsen på langt nær så god som den kunne ha vært.

 

Helt fra starten så jeg problemene komme, men håpet at filmen skulle klare å skifte retning. Det er snakk om veldig mange forsøk på fancy-schmancy teknikk, uten at det lykkes så altfor godt. Her er det elementer fra den franske nybølgen sin jump-cutting, som for all del er utrolig interessant, men her blir det nesten for påtrengende og selvpåtatt. Man ser også at inspirasjonen trolig er hentet fra MTVs versjon av teknikken, og ikke fra de gamle mestrene. Tittelsekvensen bringer med en gang tankene over til Snatch, med freeze-frame, pulserende musikk og hele greia. Det hele virker veldig tyvlånt, noe som forsåvidt er helt greit om det er gjort skikkelig, men i Go bygger det kun opp en påtatt kulhet.

 

http://img183.imageshack.us/img183/7467/go3xv9.jpg

 

Det kanskje største problemet med Go er at den kaster altfor mange baller opp i lufta, og flomsete mottak gjør at de aller fleste faller på død grunn. Den gjennomgående greia om at Sugiharas nord-koreanske opprinnelse ødelegger for ham, og at samfunnet bedriver rasisme, blir lagt frem langt fra godt nok. Det pirkes i overflaten, men også dette druknes i lite troverdighet. Jeg vet godt at raseskiller ennå finnes i Japan, og at det å bli integrert i kulturen som utlending er utrolig vanskelig. Go har dermed potensiale til å bli en polarisert Lost in Translation, hvor ikke vestlig semi-overklasses komiske møte med en lite inkluderende kultur er i fokus, men at vi heller følger den laveste ”kastens” kamp. Problemet er at det ikke fremstilles på langt nær alvorlig nok. Rotete blir det. Diskrimineringen Sugihara møter virker mer som en følge av at han oppfører seg som en drittsekk, ikke pågrunn av sin rase. Raseproblemene blir ikke satt skikkelig søkelys på før midt inni filmen, og da kun gjennom en litt for klisjéfylt situasjon.

 

Når filmen i tillegg prøver å sjonglere med en slags underliggende Snatch/Pulp Fiction/Boondock Saints-kulhet gjennom mye høy-tempo-vold, igjen med diverse jump-cuts, slow-motion-bruk, og så videre, blir det hele for uoversiktlig. Det virker som om filmen ikke helt vet hvor den skal selv. Jeg kan godt takle litt selvpåtatt kulhet, men når filmen i tillegg prøver å fremstå som smart, samfunnkritisk og dyp, blir hele greia litt selvdestruktiv. Det blir litt for mye overfladisk poesi satt inn i feil kontekst.

 

http://img64.imageshack.us/img64/9121/go1vq1.jpg

 

Skuespillet er likevel rimelig bra igjennom hele filmen, selvom filmen opererer med litt for tydelige stereotyper. Protagonisten blir ikke etablert nok, og man orker ikke å bry seg så veldig om ham. Den mest interessante karakteren i filmen kommer i mine øyne helt mot slutten av filmen; en syklende japansk politimann med dårlig selvtillit.

 

Det som også plager meg litt, er at det visuelle heller ikke er på topp. Som sagt har jeg veldig sansen for asiatisk filmestetikk, og det kan for min del forbedre inntrykket svært mye, om resten ikke er så godt. Go prøver seg dog, som sagt, på litt for mye tekniske finurligheter uten å lykkest med det. Det blir et lite kræsj med vestlig filmestetikk samtidig som at utførelsen halter. Dårlig kan jeg likevel ikke si at det er. Noen øyeblikk har filmen selvsagt, men det hele svekkes av de uendelige forsøkene på å gjøre noe eksepsjonelt.

 

Filmen taper også på varigheten, som klokker inn på såvidt over 2 timer. Det er mye dveling på uviktige ting, mye hopping frem og tilbake, og en mye mer konsis og trolig mer interessant film kunne blitt lagd av materialet. Dette er en typisk 1,5-timers film, som trekker alt ut for mye. Man sitter etterhvert og venter på slutten.

 

Go er ingen dårlig film. Den prøver bare å oppnå for mye, og feiler. Jeg ser absolutt regissørens intensjoner, men han burde gjort en bedre jobb enn dette. Ønsket om å lage et smart drama med litt kul vold og cinematografi, faller i sammen til en middelmådig, udefinerbar masse. Det blir forsøkt å bygge opp en slags mening til voldselementene og pøbeloppførselen, men problemstillingene blir ikke utforsket nok. Det virker litt meningsløst, rett og slett.

 

 

5/10

[Howie 0]

Hehe, denne har jeg vurdert å kjøpt flere ganger på PK til 59 kr, men den så litt tåpelig ut på coveret. Virker som om min antagelse var korrekt Fin anmeldelse.

Og angående den utalelsen om at god film nå hovedsaklig kommer fra asia syns jeg den passet bedre for ett par år siden, en stund siden det har kommet noe virkelig bra fra den kanten nå?

[Uruloki 15]

Og angående den utalelsen om at god film nå hovedsaklig kommer fra asia syns jeg den passet bedre for ett par år siden, en stund siden det har kommet noe virkelig bra fra den kanten nå?

Jo, det er vel sant det, men når jeg sier nå for tiden, mener jeg vel egentlig tiden etter tusenårskiftet. Det slo meg likevel at vi faktisk er i 2007, og det er jo hele 7 år siden. Så, nå for tiden blir kanskje litt feil, ja. Bah, tiden går for fort.