Jump to content

Om utvidelse av lov 185 om hatefulle ytringer


Frenzy
 Share

Recommended Posts

Fikk en invitasjon i dag på facebook til å bli med en gruppe: "Me treng ikkje ein ny blasfemiparagraf"

 

Der står det:

Rettten til å ytre meiningar som kan bli oppfatta sårande eller krenkande av andre er ein grunnleggjande rett i eit demokrati. Det er desse meiningane som treng vern, ikkje all verdas godtkjøpsmeiningar. Sei nei til ei utviding av straffelovas paragraf 185

 

HER kan man lese stortingets forslag. Her er et utdrag:

 

Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Dette kan i tiden fremover vise seg å bli viktigere enn før, ikke minst som en følge av den religiøse pluralismen som innvandringen til Norge har medført. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe som har et særskilt behov for vern. Dette behovet varetas delvis av straffeloven 2005 § 185 om straff for hatefulle ytringer (straffeloven 1902 § 135 a), men ikke fullt ut.

 

Departementet vil i stedet, i forbindelse med den kommende ikraftsettingsproposisjonen, fremme forslag om å utvide § 185 om hatefulle ytringer slik at denne bestemmelsen varetar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn.

 

Departementet understreker at kritikk av troslærdommer eller ateistiske ytringer under enhver omstendighet vil være beskyttet av ytringsfriheten. Et offentlig ordskifte om slike spørsmål er svært ønskelig, slik blant annet Kirkerådet peker på i sin høringsuttalelse. For at blasfemiske ytringer skal kunne straffes må det forutsette at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse. På denne bakgrunn inneholder proposisjonen her ikke et eget straffebud som verner mot blasfemiske ytringer.

 

 

Hva mener dere? Er dette et overgrep mot ytringsfriheten? Eller en nødvendig utvidelse for å beskytte minoriteter? Er det så enkelt som at enhver utvidelse av lover som beskytter grupper mot krenkelser er et overgrep mot ytringsfriheten? Har ytringsfriheten også en grense?

Link to comment
Share on other sites

 

Eg kan ikkje sjå behovet. Har vi i dag eit problem med slike hatefulle ytringar? I det private rom kjem folk alltid til å seie fryktelege ting til kvarandre, det kan inga lov endre på. Er det så det offentlege det siktast til? Eg la særleg merke til denne setninga:

 

Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet.

Dette får meg til å tenkje at lovforslaget er ein reaksjon på Muhammed-karikaturane. Meiner Sp (for det er vel dei som i hovudsak ønskjer dette) at teiknaren i dette tilfellet burde ha blitt straffa?

Link to comment
Share on other sites

 

Virker som de vil beskytte små religiøse innvandringsgrupper med denne loven. Er dette en gyldig grunn? Har de rett til bekymring? Har den sekulære ekstremismen i det norske samfunnet gått for langt, eller er det et sunnhetstegn?

 

Jeg er igrunn imot et slikt forslag, men jeg vil gjerne vite mer om hvorfor de mener dette er nødvendig. Noen som er for dette forslaget som vil utbrodere litt?

Link to comment
Share on other sites

 
Jeg er igrunn imot et slikt forslag, men jeg vil gjerne vite mer om hvorfor de mener dette er nødvendig. Noen som er for dette forslaget som vil utbrodere litt?

 

Det står i skriftene deres at de er redd innvandrere vil føle seg uvelkommen om religionen deres blir hetset, og vil ta det som et angrep på dem.

 

Tja, sier nå jeg.

 

Personlig føler jeg muslimer særlig bør lære seg å ta kritikk og fleip uten å ty til vold og trussler, og vi bør ikke kue oss av det.

Tror dette uansett er imot sin sak, hvis poenget er et multikulturelt samfunn.

 

Dessuten trenger man ikke være Frp-medlem for å mene at de gjerne bruker vår åpensynte kulturrelativisme og vår konstante krav om å respekt til religion som et hjelpemiddel for å islamisere Norge. For ja, jeg tror mange av de ønsker det. Jeg sier ikke at de ønsker å true seg til det, men statistikken viser at der de fleste religioner i verden går sakte ned i takt med utvikling og levestandard, så øker faktisk Islam mer enn noen av de andre.

Har møtt selv snille muslimer som åpent tror at Islam skal ta over jorden. Det står i boken deres.

 

Synes poenget med bedre flyt i innvandringen ville hjulpet mye mer om man bare satt av mer penger til integrering og mer opplæring i kultur i skolesammenheng.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 

Kven skal avgjere om ei ytring er sårande? Vi må kunne setje spørsmålsteikn ved t.d. praksisar i ulike religionar, og det har vel blitt vist fleire gongar at enkelte religionars tilhøyrarar er meir hårsåre enn andre. Vil det bli færre konflikter ved at det blir diskutert mindre kring religionar, for mykje av det som nok har blitt sett på som krenking har eit bodskap.

 

Vi må vise respekt, men dette verkar berre å føre til mindre openheit kring ting som må diskuterast.

Link to comment
Share on other sites

 

Må si at ved første øyekast stinker dette av 'åhh så redde for at muslimene skal bli sure igjen'. Men så vidt jeg vet er dette forslaget først og fremst fremmet av kristenfundamentalister i SP. Den delen med at dette er for å beskytte minoriteter virker derfor bare som et billig påskudd, selv om resultatet blir det samme -- å bytte ut en sovende og utdatert paragraf med en som faktisk kan bli brukt.

 

Det sier litt at den eneste som er blitt dømt under denne paragrafen de siste 100 årene, var en Arnfred Olsen som fikk 10 kr i bot for en artikkel i 1912. Bare ut i fra dette skjønner man hvor lite nyttig denne paragrafen er. Samtidig har jeg vanskelig å skjønne hvorfor religioner trenger beskyttelse fra slike angrep. Som om man automatisk burde få respekt bare fordi man religiøs. At noen ikke eier folkeskikk er noe alle må takle.

 

At dette bare gjelder når angrepet er 'fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold' gjør på ingen måte saken bedre. Et usaklig angrep burde i grunnen være minst like enkelt å takle. Samtidig gjør det hele den nye paragrafen enda vagere.

Link to comment
Share on other sites

 

Nå har visst Navarseter og SP trekt seg i denne saken:

 

"Vi har rotet det til"

 

Jeg tror dette kan kun være aktuelt om en minoritetsgruppe faktisk hadde opplevd diskriminering og verbale angrep. Men dette virker mest som et lite gjennomtenkt forslag som ingen ser behovet for.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
Hvilke gode grunner er det, egentlig?

 

Det var forresten snakk om paragraf 135 a (rasismeparagrafen) og paragraf 142 (blasfemiparagrafen) i straffeloven, ikke lov 185.

 

Jo, det er sant. Men saken var at de ville fjerne de to paragrafene og for så å utvide lov 185 (lov om hatefulle ytringer) til å gjelde blasfemiske ytringer.

Link to comment
Share on other sites

 

Ja, ser nå at 135 a ble 185 etter revidering av straffeloven i 2005. Trodde jeg hadde den nyeste utgaven av straffeloven siden jeg kjøpte mitt særtrykk i fjor, men.

 

Nå jeg først er inne og leser Odelstingsproposjonen, ser jeg også at begrunnelsen bl.a. er at en paragraf som verner den enkeltes "religiøse følelser" vil kunne "avverge alvorlige konflikter" i samfunnet. Vet ikke om jeg vil kalle det en god grunn, akkurat. Tror ikke en paragraf er sterk nok til å hindre konflikter hvis det først blir polariseing mellom minoritetsgrupper og klima for å provosere og skape konflikt ved å angripe hverandres religioner.

 

Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være «hellige». Angrep på trossetninger og livssyn vil derfor kunne påvirke den enkeltes livsutfoldelse i negativ retning, ikke minst ved å påvirke det «klimaet» vedkommende møter i samfunnet. Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Dette kan i tiden fremover vise seg å bli viktigere enn før, ikke minst som en følge av den religiøse pluralismen som innvandringen til Norge har medført. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe som har et særskilt behov for vern.
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...