Jump to content

Kosmorama 2009


Recommended Posts

 
  • Replies 104
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Hehe, tenkte jeg skulle avslutte posten med stil.

Har tatt en kritisk runde med den filmen etter all badmouthinga her, og jeg ser helt klart hvor den kommer fra. Alle argumenter mot den har jo vært holdbare nok, men jeg synes likevel den håndterer de påpekte tingene ganske greit. I tillegg fant jeg den intens og skummel, noe som selvsagt kommer i forsetet når det gjelder skrekkfilm.

I verste fall har jeg hatt en god opplevelse med en dårlig film, noe jeg fint kan leve med. Langt bedre enn vica versa, vaffal.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Fikk bare med meg to filmer i år

 

Il Divo - Hadde jo sett den før, men den gjorde seg definitivt på stor skjerm. Den er jo bare så herlig vital både i bilde og lyd bruk. Og det ble langt enklere å følge historien denne gangen.

Det hjalp på at jeg har fått med meg mafiaserien Corleone siden sist.

 

Tokyo Sonata - Denne Kurosawa karen er ett nytt bekjentskap for min del. Hadde bare fått for meg at han har laget en del horror tidligere og ble derfor litt overrasket over hvor tradisjonell denne var.

Jeg trodde dette var noe japanske rariteter. Men filmen var flott den, med gode karakterskildringer og til tider veldig morsom. Og jeg må innrømme jeg bli litt rørt av slutten :)

Link to comment
Share on other sites

 

Som Kiddo allerede vet, så sovna jeg på Delta, men ikke fordi jeg synes den var kjedelig/dårlig!

 

Nå skal jeg ikke påstå at tolkningen min er suveren, men jeg hadde uansett ikke noen problemer med å lese situasjonen og kose meg med stemningen. For meg blir dette en slags uuttalt utopi, hvor to mennesker kan leve side om side og ha et helt avslappet platonisk forhold hvor essensen er aksept og tilstedeværelse snarere enn sosiale krav om spesifikk oppførsel. Jeg følte forholdet som deilig avslappet og tillitsfullt (se f.eks. scenen med hammeren, og scenen hvor bror drikker seg stupfull slik helt uten videre). En får litt Adam og Eva-vibber (rent uten det seksuelle), en slags utopi hvor to mennesker uutalt bare vil leve og gjøre akkurat det de gjør, sammen, fordi tilstedeværelsen da er behagelig.

 

Det er mulig tolkningen min faller helt i grus om jeg ser den igjen (jeg duppa vel omtrent 3/4 inn i filmen, og kom til meg selv da det var igjen 5-10 minutter).

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...