Trist at forumet er så dødt for tiden. Her er et knippe av de bedre filmene jeg har sett i det siste, setter pris på anbefalinger lik disse! Act of Violence (1948) http://i.imgur.com/a8Irmj2.jpg Uten tvil en av de beste film-noirene jeg har sett. Jeg vil ikke røpe handlingen, men denne vil jeg påstå er mer psykologisk komplisert enn den gjenomsnittelige filmen i nevnte sjanger. Moralske spørsmål tas opp; hva er egentlig riktig og galt, hvem er antagonisten og protagonisten her Dette er akkompagnert med ufattelig stilig fotoarbeid og en nerve man sjelden finner på film. Tropical Malady (2004) og Syndromes and a Century (2006) http://i.imgur.com/FsU9dHy.jpghttp://i.imgur.com/26PfDlX.jpg Weerasethakul føyer seg inn blant de beste kontemporære regissørene for min del. Hans dvelende rolighet; som er nesten dokumentarisk, men samtidig ufattelig kunstnerisk og filmisk i sitt uttrykk.. I likhet med Boonmee, det hverdagslige Thailand i møte med urkulturen, sagnene, det spirituelle og mytologiske som ligger i jungelen. Jeg likte særlig Tropical Maladys andre halvdel, noe av det beste jeg har sett på film tror jeg. Pictures of the Old World (1972) http://i.imgur.com/ckriT9L.jpg Et fantastisk stykke filmessay/dokumentar/skildring - hverdagslig liv festes på kamera, og fattige, hardtarbeidende mennesker intervjues om alt mellom himmel og jord. En skildring av det enkle livet, en fortelling om mennesker. Scorpio Rising (1964) http://i.imgur.com/igGYel2.jpg Jeg har fått gleden av å se flere av Kenneth Angers filmer, men denne var helt klart best. En eksperimentell kortfilm som involverer bikers, katolisisme, homofili og nazisme. Partie de Campagne (1936) http://i.imgur.com/QM81sVq.jpg Til tross for en del utgiverproblemer tilknyttet krigen, er denne Renoir-filmen på sine førti minutter svært elegant og rik i sin enkelthet. Temaet er kjærlighet, et av de store kunstnertemaene, og det er innpakket i en herlig, liten picknick-fortelling. Jeg føler filmen sier veldig mye om noe som er kjært for kunsten, samtidig som den er utrolig selvsikker i sin regi. Cinematografien imponerer, ved jentene som husker og kamera som følger etter frem og tilbake, kamera som glir nedover elven, og vinden som filmes i trærne er såpass sublimt at det minner meg om tagninger laget av Andrei Tarkovskij.