Den store Genesis-tråden

[TMwtP 8]

Jeg konkluderer, etter drøyt 25 års lyttetid, at «Selling England by the Pound» er det beste albumet. Tror det er måten Peter Gabriel synger «you don't give a damn» med vibrato som gjør det.

[Kosmonaut 11]

Må forresten nevne at på 80-tallet, da jeg syns Genesis hadde prostituert seg vel mye, så ble substituttet Marillion. De var konge.

Blir litt småkvalm av å høre på Marillion. Neo-progressivt skvip.

[Bennettstopscrewingaround 0]

Hadde tenkt å starte opp en Phil Collins tråd men da det allerede finnes en Genesis tråd fra før poster jeg her i stedet.

 

http://img831.imageshack.us/img831/2640/philcollinsc.jpg

Jeg har aldri forstått det universelle "hatet" av Phil Collins og hans musikk.
Mannen var et musikalsk pop geni samt en fantastisk trommis som var kanskje det nærmeste Michael Jackson hadde en seriøs "konkurrent" med tanke på salgstall og suksess på hitlistene.

 

I det 80 åra var forbi handlet det meste om å "kvitte" seg med alt som kunne minne om forrige tiår og det betød at artister som Phil Collins var fritt vilt og det virket som det gikk sport i å kunne komme med den mest "originale" drittslengingen mot Collins.

Enkelte gikk så langt at mannen ble nærmest fremstilt som jævelen sjøl.

 

"Do you like Phil Collins?" - Patrick Bateman.

 

Men i de siste 10-15 årene har 80 tallet gått fra å bli sett på som et stygt "skjellsord" til å bli satt i et bedre lys mye takket være tv-spill og filmer som GTA: Vice City og American Psycho men også fordi en ny generasjon med musikere og lyttere ga blaffen i kredibilitet eller å måtte bekymre seg for hva som er kult og ikke kult.

 

Phil Collins er bare en av mange utskjelte artister som har nytt godt av denne velfortjente "gjenopplivningen" av 80-tallet.

Plutselig kom kritikerne ut av "skapene" sine for å hylle Phil Collins og de som hadde "hatet" musikken syntes nå at Phil ikke var så gæren likevel.

 

"But I also think Phil Collins works best within the confines of the group, than as a solo artist, and I stress the word artist. This is "Sussudio", a great, great song, a personal favorite." - Patrick Bateman.

 

Solo materialet til Phil består av noen solide pop album hvor debuten hans fra 81 og "No Jacket Required (1985)" står som en av 80-tallets beste pop skiver og er en fin start for de som måtte ønske å ta en nærmere kikk på Collins solomateriale.

 

Når det kommer til Genesis var de langt fra ferdige etter at Peter Gabriel og Steve Hackett sa takk for seg.

 

Albumet "Duke (1980)" var ei knallgod skive hvor Genesis blandet 70-talls prog med fengende og flotte pop låter og

de var ikke det eneste prog bandet som beveget seg i retning av et mer radio vennlig lydbilde.

En viss prog trio fra Canada slapp nemlig det mesterlige albumet "Permanent Waves" samme året som "Duke" og både Rush og Genesis skulle senere droppe det meste av prog elementer for i stedet ende opp som suksessfulle pop band.

 

Min topp 3 liste av Genesis sine album:

 

01. Selling England by the Pound (1973) 10/10

02. Foxtrot (1972) 10/10

03. Duke (1980) 9/10

 

http://www.youtube.com/watch?v=ITJUS9a_XKA