David Cronenberg

[Uruloki 15]

Fordomsfull, JEG? Hehe, greit, enig der.

 

Men det var bare et litt løs-i-snippen-basert forsøk på å si litt om hva jeg synes Cronenberg er så langt, og som jeg ser for meg at han er. Jeg synes i hvert fall de to vidt forskjellige covrene forteller på en litt morsom måte om denne blandingen av halvstreite settinger, disse nesten Hollywood-drama-aktige oppleggene, blandet sammen med gore og horror og en viss b-filmestetikk. Var egentlig bare det. Om det er et helt feilaktig inntrykk av Cronenberg, skal jeg selvsagt trekke meg tilbake.

[KAH 3]

Ja, det er egentlig ganske spot on. Han opererer jo innenfor "Hollywood-konvensjoner" i forhold til at han følger et forholdsvis rett-frem narrativ, og det samme kan sies om kameraføring/ bildeutsnitt. Mainstream på utsiden, men så er det disse kroppshorror-elementene da, samt all faenskapen som lurer i mennesket og som det hintes til, det er alltid noe som ikke er som det skal være. Også skaper han atmosfære som faen i de beste filmene.

[NaN 0]

Må si meg temmelig enig med KAH her, med delvis unntak av enkelte små scener i Scanners når det gjelder hele Hollywood pakka. Og jeg liker at scizofreni er implisitt tematikk i det meste frem t.o.m. Dead Ringers og kanskje litt videre. Da Spider kom med galskap som eksplisitt tematikk mistet jeg interessen og har knapt noensinne vurdert å se den. I tillegg til at den kom en stund etter filmen som for lengst hadde fått meg til å avskrive mannens fremtidige verk, nemlig Crash. Men siden jeg ikke har orket å se den siden den opprinnelig gikk på kino ville det være meningsløst å forsøke å debattere det.

 

Naked Lunch er vel ikke noen rett fram filmatisering av boka men mer en smått surrealistisk (i mangel av et bedre ord, arrester meg gjerne for overfladisk misbruk av begrepet om det virker på sin plass) biografisk film som delvis søker å vise forfatterens høyst forstyrrede indre virkelighet. Og gitt bruken av cut up teknikk hvor Burroughs klippet manuset til boka opp i biter og satte det sammen i tilfeldig rekekfølge for å erklære hvordan krefter som ellers ikke får spille fritt med her fikk spillerom tilsier jo ikke noen tradisjonell spenningskurve eller at en film som dette egentlig skulle kunne ødelegge noe som helst hva opplevelsen av boka angår.

[KAH 3]

Crash er da fin! Sier meg enig angående Spider, dens kanskje største svakhet er nettopp, som du sier, at "galskapen" er eksplisitt vist. Den ligger utenpå, og forsøkes nøstet opp ved at hendelser fra barndommen besøkes og greier. En stund siden jeg har sett den, men mener den angriper temaet på den måten, en mer standard måte å forklare en psykologisk tilstand på, mens Cronenberg jo til vanlig ikke er spesielt interessert i ytre krefter som påvirker oss. Heller ikke i Videodrome er det dèt som er fokuset etter min mening, selv om det kan være nærliggende å tolke den slik. Jeg tror Cronenberg avfeier ånd, sjel og den pakka der, og ser på kroppen som en helhet, hjernen og tankene ikke frakoblet kroppen, men en del av den. Han betrakter samspillet, og den gjenstand for forstyrrelse som følelsen av at tankene er noe løst, noe utenfor kroppen, kan skape. Eller noe sånt og blant annet.

[Kosmonaut 11]

Så forresten Ken Russells Altered States her om dagen, og må si det er den mest cronenbergske ikke-Cronenberg-filmen jeg har sett. Sett den KAH?

[KAH 3]

Så forresten Ken Russells Altered States her om dagen, og må si det er den mest cronenbergske ikke-Cronenberg-filmen jeg har sett. Sett den KAH?

 

Holdt på å snurre den her om dagen faktisk! I går! Må få sett den snart, liker The Devils, som foreløpig er den eneste av fyrens filmer jeg har sett.

[Kosmonaut 11]

Ja, det må d gjøre.

 

The Devils er veldig god, men det skal sies at Altered States er ganske annerledes enn 70-tallsfilmene hans.

[Kiddo 0]

Det er jo ikke det at du er på en veldig lang blåbærtur, Uru. Du har bare en eller annen tendens til å snakke om hva du "ser for deg" når det gjelder film du ikke har sett (er ikke så ofte nå vel, egentlig, var vel værre før), og det er begrensa hvor interessant det er å høre på (harmløs, kjærlig appell: Se noe Cronenberg og snakk om det du ser, ikke snakk om hva du tror han "er"). Cronenberg liker (som KAH og NaN antyder) å leke seg med overskridelse av grenser innenfor noen mer eller mindre konvensjonelle rammer, og ofte blir det grotesk (med mye ”gore” og ”horror”), en slags perversjon av noe kjent. Så du er selvfølgelig ikke på bærtur... Men ”en slags b-filmestetikk”, hva mener du egentlig med det?

[KAH 3]

Dette har vært en hard dag på Df for vår kjære Uruloki, hehe. Stakkar.

[Kiddo 0]

Jeg vet, tenkte på det når jeg skrev nå, om denne fordomsfulle jævelen.

[KAH 3]

Hehe, sadist (med glimt i øyet)

[Uruloki 15]

Tror jeg bare skal slutte å poste jeg.

[Outze 0]

*Kjedsomhetens listelageri fortsetter*

 

1. A History of Violence (2005)

2. Dead Ringers (1988)

3. Eastern Promises (2007)

4. Videodrome (1983)

5. Crash (1996)