Jump to content

Hva så du på TV sist og hva syntes du om det?


mxyzptlk
 Share

Recommended Posts

 
  • Replies 505
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

 
 
 
  • 1 month later...
 
 
  • 4 weeks later...

Ingen House of Cards buzz her inne ?

 

Syns serien er super, top notch greier hele veien. Ser for meg The West Wing løper og gjemmer seg med bena mellom halen. Frank Underwood stiller seg i linjen av sterke hovedkarakterer (Tony Soprano, Walter White, Al Swearangen) som opererer i gråsonen som man elsker å følge med på. Manipulativ, punktlig og iskald arrogant. Dog overraskende at han gikk såpass over kanten allerede i første sesong.

 

Startet å se første episode fredagskveld, og var ferdig med sesongen i går. Herlig !

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 years later...

Mad Men. Siste episode. Noen?

 

Personlig synes jeg den ble litt "on the nose", overtydelig og for enkel. Den kunne greit sluttet med forrige episode, som føltes mer som en slutt enn dette. Latt det henge litt mer i løse lufta. Alle tråder trenger ikke nøstes opp. Men nå er det over, jeg har digget det vilt.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg var mest glad for at det ikke ble en oversippete 'syns synd på Betty affære', så vil jo si at det lot akkurat den ligge relativt åpen.

 

Syns også episodene fram til denne var bedre, de fikk meg hekta igjen etter en litt brokete start på halvsesongen. Mad Men har alltid handlet om undertrykte følelser, så at man fikk se Don i opptil flere følelsesladde øyeblikk ble kanskje litt for mye? Litt delt på akkurat sluttscenen, hele hippiegreia var en rar avstikker, men samtidig veldig typisk Don å suge til seg alle personlige opplevelser og bruke det kreativt i jobben.

 

Synd det er slutt, Mad Men har alltid vært en av de best skrevne seriene der ute.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 4 weeks later...

Første episode av Les Revenants. Forsiktig optimist. Anne Consigny ser fortsatt uforskammet bra ut. Godt jobba å få med en fra ensemblet til Resnais. Første episode starter litt treigt, og spiller kanskje litt mye på mystikk. Kan hende at det straffer seg ved at mysteriet blir overforklart senere. Relasjonsskildringene er som regel gode, og selv om det er en del karakterer å følge, etableres de stort sett godt. Heldigvis er de ikke definert av ytre trekk, og det er litt forfriskende at skaperne stoler såpass på seeren. Deler av det som foregår blir litt søkt, og jeg tror ikke første episode hadde blitt dårligere hvis den var enda mer jordnær i hvordan den viste påvirkningen det overnaturlige hadde på de enkelte karakterene istedenfor å sjonglere så mange subplot. Kan hende det forbedrer seg utover. Balanserer dog på grensa mellom arketyper og klisjeer på en god måte. Ikke veldig bevisst på kjønnspolitikk så langt, og det er egentlig helt greit. Utgir seg heller ikke for å være smartere enn det er. Inviterer ikke til fråtsing, og det liker jeg. Orker ikke se ferdig en serie på en helg lenger, så at det går litt treigt er ikke noe problem.

 

Konklusjon: Mer drama enn spenning, og dramaet er desidert mest velfungerende, så det er bra at fokus er på riktig sted.

 

Noen andre som har sett eller vurderer å se?

Link to comment
Share on other sites

 

Det beste med serien er jo soundtracket til Mogwai, selv om enkelte av låtene blir litt overbrukt etterhvert. Syns det var en kurrant serie egentlig. Mystikken blir nok å dominere utover, men jeg følte ikke at det ble overforklart på noen måte, jeg satt heller igjen med større spørsmålstegn når sesongen var over enn da alt begynte. Selvfølgelig blir karakterenes historie mer utbrodert så man ser sammenhenger, jeg tror de gjør lurt å beholde mystikken som, ehh, mystisk, istedet for å begynne å forklare hvilke krefter og hensikter som ligger bak.

 

Sesong 2 er vel på trappene etterhvert, men det er mye rart med serien som du nevner, som balanserer hårfint mellom det å fungere eller å falle sammen. Må innrømme at jeg er mer skeptisk enn at jeg ser frem til den. Fallgruvene er mange.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg liker det bedre og bedre. Andre episode var grei, mens tredje episode virkelig eide. Noen av karakterene funker ikke helt. Crazy Cat Lady ser vi heldigvis ikke mer til (booring) og han prestepsykiatern med skumle hensikter blir for teit, men bortsett fra det begynner plottet virkelig å fenge meg. Du har rett i at musikken er strålende. Får gåsehud hver gang jeg putter DVD-en i spilleren og klokkespillet begynner. Passe mystisk, men det er relasjonene som gjør denne serien. Håper de gjør noe halvveis interessant ut av demninga snart, for det har jo vært en eneste stor McGuffin så langt.

 

Beste mannlige karakter: Simon

Beste kvinnelige karakter: Julie

Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 months later...
 
  • 1 month later...

Hmm. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om GG er for kjapt i replikken. En stund likte jeg det, så sluttet jeg å like det, men det ligger noe ganske besnærende der. Mye mer sympatisk enn de tematiske etterfølgerne, og kan tenke meg at dette blir en spennende kontrast til HBO-intellektualisme.

 

Sett meg gjennom første sesong av Rome, og til tross for å være noe ujevn får den en laurbærkrans fra meg. Flere ting med serien er veldig interessante, men det jeg setter mest pris på er at man unngår både å forherlige og å gjøre narr av perioden. Karakterene er gjenkjennelige som mennesker, ikke som historiske arketyper, og motivasjonen til spesielt den mesterlig spilte Cæsar (Ciaran Hinds) driver hele første sesong.

 

Det er et tankekors at Heller lykkes med å framstille et levende Roma, mens Mad Men ikke en gang klarer å få 60-tallet til å virke relevant. Grunnen til dette er i hovedsak den fordomsfrie tilnærmingen til seder og skikker. Til tider er Rome også innmari fjasete, men toneskiftene fungerer overraskende bra.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 1 month later...
 

Hva er du fabler om ang. Mad Men, Engangs? 60-tallet virke relevant? Relevant til hva?

 

Siste episode av Ash vs. Evil Dead. Et av årets -2015- høydepunkt for min del.

Link to comment
Share on other sites

 

Det jeg forsøkte å si var at Mad Mens sekstitall for meg ikke er spesielt levende. Da jeg fulgte serien (riktignok fem års tid siden) mistet jeg gradvis interessen på grunn av at karakterene blir skildret i et kulturelt vakuum. Det føltes kult en stund, men så forstod jeg at ingenting av det som skjedde egentlig interesserte meg. Skaperne ser ikke ut til å interessere seg for noe annet enn vitenskapelig materialisme, der framveksten av det moderne forbruksmønsteret ses på som en byggestein mot hvor vi befinner oss i dag. Ikke at det nødvendigvis er noe galt med det, men for meg er det vanskelig å knytte seg til karakterer som først og fremst skildres som produkter av sin tid.

 

Jeg syntes Rome-sammenligningen var interessant fordi den serien klarer å tilpasse en fremmed kultur til våre erfaringer. Den sosialt aksepterte reaksjonen har kanskje forandret seg, men jeg har ingen problemer med å se hva som driver hovedpersonene til å ta de valgene de tar, som til og med føles befriende ærlige. I den grad figurene er gåtefulle er de det som komplekse individer, ikke som antikviteter eller symboler på "tidsånden".

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg ser poenget, men ikke enig. Det er litt av Mad Mens funksjon å speile sin tid, og det kan -og må- skje igjennom karakterer. For meg er det uproblematisk, det er kanskje også seriens store styrke. Men på den andre siden har også karakterene mer dybde enn som så, de feiler, vokser og flere er mer enn fremmedgjort i den tiden de eksisterer i. Mad Men beveger seg forøvrig over tre tiår, hvor den starter på 50-tallet og slutter på 70-tallet. Materialisme er vel noe logisk da men speiler reklamebransjen.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 4 months later...

Billions - Overraskende fin katt- og mus lek i finansverdenen. Når skuespillergigantene Giamatti og Lewis barker sammen i en ordvekslingsduell i siste episode får jeg gåsehud. Anbefales !

 

 

Link to comment
Share on other sites

 
  • 4 weeks later...

The Leftovers - Vi følger en gruppe mennesker i Mapleton, New York som prøver å komme seg videre i sine liv, etter at 2% av den globale befolkningen er sporløst forsvunnet. Dommedag? Gud? Noe helt annet? Håper det nøstes inn litt, for Lost fella henger over denne serien. Men likevel velgjort, sterkt og med solid fokus på karakterer. Anbefales.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 1 month later...

Stranger Things - sjarmerende første episode, men etterhvert syns jeg det blir ganske tynt, og hypen holder ikke helt mål. Ungene er søte serien gjennom, men skaperne begår generalfeilen i å avsløre et ultrakjipt CGI-monster allerede i 2.episode, og da er både litt av mysteriet og spenningen allerede borte. Og så kicker mangelen på utvikling hos de stereotypiske karakterene inn, og jeg regelrett kjeder meg de par siste episodene.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 months later...

Forsøkte å se på Westworld, men forstod raskt at det ikke var noe for meg. Alt for mye babbel; helt uten driv. Det meste virket umotivert, og jeg har store problemer med å takle all selvhøytideligheten. To episoder var nok.

 

Black Mirror 3 var en gedigen skuffelse. Den første episoden? På det tidspunktet var jeg forsiktig optimist. Det var ikke bra, men det var ikke direkte dårlig heller. Kanskje jeg misforstår appellen serien opprinnelig hadde, men for meg var de beste episodene White Bear og 15 Million Merits -- ikke fordi de var så forbanna dype, men fordi de tok en enkel idé og lot den utfolde seg innenfor en konsis og snerten ramme. I sesong tre mangler dette helt. Episodene virker ufokuserte, banale og uten dramaturgisk struktur. Lavmålet kom i episode tre, som var så forutsigbar og nitrist at jeg ikke klarte mer. Så litt av de påfølgende episodene med det ene øyet lukket, men nei og nei.

 

Ellers begynner neste sesong av Man in the High Castle neste uke. Det tror jeg kan bli spennende. Interessant serie, kul cliffhanger.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 1 year later...

Sesong 2 av Westworld var definitivt noe av det mest selvhøytydelige rølet jeg har sett på lenge. Ga nesten opp flere ganger, og jeg innser vel at jeg burde nettopp gjort det mye tidligere.

 

 

 

DEN følelsen når Bill Callahans låt Drover introer siste episode av dokuserien Wild Wild Country, og du innser at serien har tatt navnet fra en tekstlinje fra låten, akkurat den tanken som streifet meg før jeg begynte å se serien. Gåsehudfaktor.

 

Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 years later...

Vi ser fremdeles tv-serier regner jeg med ? 

Jeg er i gang med Yellowstone sesong 1. Nå skal vel ikke den være det helt store, og det er den heller ikke. Men den skal vel etter sigende ta seg veldig opp de følgende sesongene. Foreløpig føles den som ranchlivets Sons of Anarchy. Mye rare tilfeldige ting som skjer for å drive handling fremover, drap og surr uten de helt store konsekvensene. Ikke mye sympati å spore i noen karakterer egentlig, så da gjenstår det å se hvor mye man blir investert i de. 

 

Succession har vært ganske gøy å følge. Jeg begynte å kjenne på en viss fatigue i sesong 3, den er fremdeles skarp og vittig, men 3 sesonger med karakterer som prøver å overgå hverandre i å være mest mulig rasshøl kan bli litt tungt. Når det endelig kom en slags forløsning i form av følelser hos en av hovedkarakterene i siste episode, opplevdes det fælt å se de andre karakterenes manglende evne til gi trøst. Jeg ble plutselig interessert igjen. 

 

Jeg likte ikke The Witcher sesong 1 noe spesielt. Den ukronologiske historiefortellingen var forvirrende å følge med på, selv om jeg har spilt alle spillene, og lest en bok. Men bra monsterdesign og passe mengder pupper og blod gjorde det likevel merkelig underholdende. Nå nærmer jeg meg slutten av sesong 2, som nå er kronologisk, men likevel føles verre og seigere på de fleste punkter. Høydepunkt så langt er første episode med Kristoffer Hivju i en slags Beauty and the Beast-fortelling. 

 

Hva syns gamle Starwars-fans her inne om The Mandalorian ? Jeg begynte på Book of Boba Fett her om dagen. De første to episodene var lovende, og spesielt Tuskendelen av historien var kul. Tredje episode var et mageplask. Emokids med glansende vespaer, blæh. 

Link to comment
Share on other sites

 

Så nylig Amazons The Wheel of Time sesong 1. Begynte å lese bokserien av samme navn for over 20 år siden, og endte opp med å fullføre den på tross av at det var en del svake bøker etterhvert og at det tok en stund mellom bøkene. Trodde egentlig at jeg var ferdig med Wheel of Time etter det, men så ble jeg egentlig veldig nysgjerrig da jeg så at denne serien ble sluppet.

Jeg hadde i utgangspunktet ikke sett for meg at denne bokserien fikk en TV-serie -- og i alle fall ikke en så påkostet en -- og var sånn sett klar for at mye ville forandres i oversettelsen til et visuelt medium. Men her klarer de hverken å ta godt vare på det Robert Jordan (forfatteren) gjorde bra eller å forbedre hans svake sider. Den siste episoden blir en god illustrasjon på dette som bare skal forbedre den svært svake avslutningen av den første boken, men ender opp med å gjøre alt verre. Ikke en gang ser den bra ut tross alle pengene som ble kastet etter serien. Det er sikkert brukt mye tid og energi på kostymer, sett og casting, men alt ser flatt, smått og lite levende ut. En verden man ikke kan leve seg inn i. Da hjelper det heller ikke at spenningen som er i boken ikke er tilstedeværende denne serien.

Håper ikke dette er et tegn på hvordan Amazons Ringenes Herre-serie kommer til å bli.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...