Jump to content

Kosmorama 2009


Recommended Posts

 
  • Replies 104
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Grattis til Zann på kvissen, tror vi hadde hatt problemer med å ta dere enda om vi hadde eliminert slurvefeil og tatt en del opplagtheter (Virgin Suicides var det utrolig nok ingen av oss som hadde sett; ble også litt irritert da en kompis presterte å skrive 48 på It's A Wonderful Life enda jeg vitterlig ettertrykkelig sa at det var 46). Var dog jævlig surt at vi ikke fikk smoothie, det hadde gjort seg. Var bare ett poeng unna.

 

Og et ædda bædda til Kiddo, som kom på plassen under oss. Hoho.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Takk takk, det var overraskende at vi faktisk vant. Ingen flere DF-ere på vinnerlaget, nei. Bransjefolkene glimret med sitt fravær, har ikke sett Kalle Løchen på festivalen til nå, det er nok derfor. Synd.

 

Det mest tilfredstillende var når vi omsider klarte å komme frem til Hamilton på et av klippene. Den satt langt inne.

Link to comment
Share on other sites

 
Grattis til Zann på kvissen, tror vi hadde hatt problemer med å ta dere enda om vi hadde eliminert slurvefeil og tatt en del opplagtheter (Virgin Suicides var det utrolig nok ingen av oss som hadde sett; ble også litt irritert da en kompis presterte å skrive 48 på It's A Wonderful Life enda jeg vitterlig ettertrykkelig sa at det var 46). Var dog jævlig surt at vi ikke fikk smoothie, det hadde gjort seg. Var bare ett poeng unna.

 

Og et ædda bædda til Kiddo, som kom på plassen under oss. Hoho.

 

Hehe. Neste gang skal det bli andre boller! Gratulerer til Zann.

 

Siden sist:

 

El Cielo, la tierra, y la lluvia - Ekstremt vakkert fotografert, ekstremt øm og tålmodig. Tenk en mindre snakkesalig Tarkovsky.

Somers Town - Veldig fornøyelig. En fin "pause" mellom to "tungvektere" (El Cielo... og Revanch). Ikke like opprivende og engasjerende som Dead Man's Shoes og This is England, men veldig sjarmerende.

Revanche - Ikke så jævlig bra som jeg hadde håpa, men konstant interessant. Den tyske, bedre DeUsynlige (hehe, ta det med en klype salt).

La Teta asustada (Milk of Sorrow) - Fin film, men gjorde ikke spesielt inntrykk.

Hunger - Fantastisk. Det nest beste jeg har sett til nå (Los Bastardos er fortsatt en klar favoritt). Kanskje spesielt den første timen. Og den dialogscenen mellom hovedpersonen og presten var jo dødsbra.

Chugyeogja (The Chaser) - Den første timen funka ganske bra (ganske morsom), men denne var alt for lang og tidvis trøttende klisjefull.

 

Det blir mest sannsynlig mer ord om disse etter festivalen... Må prøve å få lagt meg nå, siden det blir en lang dag i morra òg. :)

Link to comment
Share on other sites

 
Chugyeogja (The Chaser) - Den første timen funka ganske bra (ganske morsom), men denne var alt for lang og tidvis trøttende klisjefull.

 

tøys! filmen var knallbra, selv om jeg skal si meg enig at den føltes litt vel lang mot slutten. de kunne sikkert fint ha kuttet 10min fra den.

men det var jo en veldig spennende og intens film, og faktisk ofte veldig morsom film. blir vel festivalens høydepunkt for min del, om jeg ikke får sett noe mer bra i kveld og/eller i morgen.

 

..snakker om film i dag/morgen, noe å anbefale?

har litt lyst til å se frozen river i kveld og tokyo sonata i morgen, så ja, blir vel det om ikke noen har noen bedre forslag.

 

 

edit: nei ombestemte meg om frozen river. blir heller hunger eller gachi boi.

Link to comment
Share on other sites

 
Chugyeogja (The Chaser) - Den første timen funka ganske bra (ganske morsom), men denne var alt for lang og tidvis trøttende klisjefull.

 

Den her slipper du ikke unna med, hehe. Hvilke klisjeer er det du sikter til?

Link to comment
Share on other sites

 

Håkon Bleken, maler i går. Underholdende fyr, og forsåvidt film også, men filmen diskuterer ikke Blekens kunst i DET HELE TATT, noe som jo mildt sagt er litt rart. Omtrent som et times langt Anne Grosvold-intervju.

 

Første del av Che i dag. Soderbergh har visst snakket om at filmen skal være "nøytral", slik at både fans og haters skal kunne projisere inn sine egne hang ups. For meg som egentlig ikke er så veldig opptatt av Guevara blir det hele litt... kjedelig. Guevara som vaser rundt i jungelen med sin opprørshær og gjør ting som opprørshærer bruker å gjøre. Vel vel.

 

Hunger. Bra at jeg husket å spise en burger på forhånd. Believe the hype.

Link to comment
Share on other sites

 
Synes også Che ble litt ... kjedelig. Ble ikke direkte lysten på å se neste del av historien, som forøvrig er en time lenger. Var du på visningen kl 17 i Nova 1? Jeg irriterte meg grønn over de forbanna drittungene på bakerste rad som ikke holdt kjeft i mer enn 5 minutter av gangen.
Link to comment
Share on other sites

 

Jepp, samme visning. Men jeg satt på rad tre så jeg hørte ingen drittunger. Rad 3-5 er best i Nova 1.

 

I følge IMDB er del to bare fem minutter lenger?

Link to comment
Share on other sites

 
Ah, jeg satt ganske langt bak. Forøvrig ganske slek at det var så få i salen(setet helt bak og beina på setet foran), selv om drittungene bakerst gjorde sitt for å ødelegge. Jeg leste bare Kosmorama-omtalen, hvor de sier at Che-filmene er på totalt 5 timer. Da antok jeg at den siste er på 3, rett og slett. Må vel nesten se den, siden jeg har sett del 1.
Link to comment
Share on other sites

 
tøys! filmen var knallbra, selv om jeg skal si meg enig at den føltes litt vel lang mot slutten. de kunne sikkert fint ha kuttet 10min fra den.

men det var jo en veldig spennende og intens film, og faktisk ofte veldig morsom film.

 

Filmen var ofte morsom ja, men jeg synes den kunne vært kuttet ned tre kvarter til en halvtime...

 

Den her slipper du ikke unna med, hehe. Hvilke klisjeer er det du sikter til?

 

Hovedsakelig denne

siste, avgjørende slosskampen mellom protagonisten og antagonisten

og hele opplegget i kiosken. Det er også mange småting her og der, men klarer ikke å komme med konkrete eksempler på strak arm. Det var spesielt i andre halvdel jeg la merke til flere unødvendig klisjeer... Første halvdel var jo veldig frisk og lunefull, og filmens fokus befriende; det konvensjonelle plotet virker jo bare å være et springbrett for en (humørfylt) utforskning av mellomenneskelig kommunikasjon og latterliggjøring av et ineffektivt byråkrati (blant annet). Mot slutten synes jeg filmen blir for opptatt av thrillersjangerens narrative konvensjoner, og følgelig blir den rimelig tam og langt mindre interessant enn den kunne vært.

 

EDIT: Dagens sette på nova: Mukha - Et langtekkelig rot. Fortsatte med Morfia, men sov gjennom ca. halve (ikke på grunn av filmen egentlig, jeg hadde døgna...). Det jeg så var rimelig bra. Tok en pause før jeg så Appaloosa. Forholdet mellom Ed Harris og Mortensen (begge spiller enormt bra) er det som gjør denne tidvis morsom og smått interessant, men helheten fant jeg ganske uinteressant, gammelmodig og pregløs. Frozen River var både intim, ujålete og sentimental. Melissa Leo formidler hovedkarakterens fortvilelse - men også standhaftige pågangsmot - med enorm innlevelse. Så også del to av serien med Horror-kortfilmer; det åpna elendig og slutta fantastisk.

Link to comment
Share on other sites

 

Siste Kosmorama-dag i dag, og jeg følte nesten et lite vemod der jeg satt i salen før siste visning.

 

L’ Heure d’ète (Summer Hours) - Alvorsprega og sørgmodig, men samtidig varm og lun og med en del uanspent humor. Dyster og lystig på samme tid, veldig aktpågivende og stadig aktuell... Dritbra.

Ll y a longtemps que je t’aime (I’ve Loved You So Long) - Uanfekta og inntrengende. Det er kun et par scener der ting blir litt oversentimentalt og overforklart; ellers jævlig bra.

Eskalofrìo (Shiver) - Veldig, veldig kjedelig. Folka i salen var helt gærne. Hylte og bar seg som en gjeng åtteåringer. Seriøst, det var helt drøyt.

 

Og Los bastardos vant hovedkonkurransen! Johoo!

Link to comment
Share on other sites

 

Rangering av gode filmopplevelser under Kosmorama 2009:

  1. Gran Torino
  2. The Chaser
  3. Hunger
  4. Plastic City
  5. Full Battle Rattle

Helt til jeg så Gran Torino var The Chaser min absolutte favoritt. Er en ordentlig tulling etter gode Sør-Koreanske filmer, men Gran Torino (og Clint Eastwood) skal det mye til for å slå (anbefaler forøvig en interessant artikkel fra Information om Dirty Harry og venstresiden). Rett under nr. fem på listen kommer Ed Harris' tradisjonalistiske western Appaloosa (som merkelig nok ikke får kinodistribusjon i Norge). Under denne igjen kommer den svært så gode dokumentarfilmen Stalags.

 

Rangering av dårlige filmopplevelser under Kosmorama 2009:

  1. The Daisy Chain
  2. Frozen River
  3. Everything is Fine
  4. Dummy
  5. Gachi Boi Wrestling With A Memory

At filmer har god moral er det ingenting i veien med, men hvis moralen blir påtrengende og, på en måte, en unnskyldning for å kjøre en hyper-følelsesmessig «happy ending», blir det påtatt, kjedelig og oppskriftsmessig. Disse fem filmene har nettopp det. En moralsk avslutning og en pekefinger mot deg som tilskuer at du må skjerpe deg, gjøre ting rett, elske din neste og, ikke minst, «vær deg selv nok!». Midt i Smørøyet-redaksjonen ville vært stolt.

Link to comment
Share on other sites

 

Best:

 

1. Stalags: Slår alt, ganske enkelt

2. Shakespeare and Victor Hugos Intimacies: Knallsterk dokumentar, fortalt på en svært virkningsfull måte

3. Tony Manero: En ekstremt god ide blir til en høyst stemningsfull film hvor en sosiopat portretteres

4. Mammoth:Moodyson gjør det igjen, men denne gangen på sofistikert vis

5. Tokyo Sonata: God, men ikke like fremragende som mange av hans tidligere meritter

 

Verst:

 

1. Delta: Intetsigende

2. Everything is fine: Tam

 

Har vært nøye med utvalget, og har derfor ikke sett noen av de svakeste filmene på festivalen. Nivået er sterkt - jevnt over - men ble langt mer tilfredsstilt av TIFFs program. Ellers ble det gjensyn med Il Divo. Et par Sorrentino-titler er på vei i posten i dette øyeblikk. Gleder meg enormt til å se mer.

Link to comment
Share on other sites

 
Jeg fikk bare med meg to filmer, Hunger og Mammoth. Den første var fantastisk, men Mammoth syns jeg spriket litt for mye i alle retninger til at den ble den helt store filmopplevelsen for meg. Veldig mange fine enkeltscener, men føler at den var dårlig skrudd sammen og fungerte lite enhetlig.
Link to comment
Share on other sites

 

Sivert: Jeg er interessert i hvorfor du var så begeistra for Gran Torino. Det er greit at den ikke deler - kanskje til og med opponerer mot - Dirty Harrys ideologi, men den er fortsatt like platt og viser en like "fornekla" virkelighet. Hadde den vært mindre ambisiøs og pompøs hadde den nok funka bedre - iallefall kunne jeg latt meg underholde i en større grad. Den blir bare teit sånn den er. Prøver å være veldig "majestetisk" og blir bare teit.

 

Jeg prøver meg også på en rangering av Kosmorama-filmene:

 

(Fantastisk)

1. Los Bastardos

2. Hunger

3. Ll y a longtemps que je t’aime (I’ve Loved You So Long)

4. El Cielo, la tierra, y la lluvia

5. L’ Heure d’ète (Summer Hours)

(Bra)

6. Frozen River

7. Somers Town

8. Revanche

9. Tout est parfait (Everything is fine)

10. Watchmen

11. La Teta asustada (Milk of Sorrow)

(Ok)

12. Delta

13. Chugyeogja (The Chaser)

14. Appaloosa

(Dårlig)

15. Eskalofrìo (Shiver)

16. Mukha

17. The Daisy Chain

18. Louise-Michel

Link to comment
Share on other sites

 
Sivert: Jeg er interessert i hvorfor du var så begeistra for Gran Torino. Det er greit at den ikke deler - kanskje til og med opponerer mot - Dirty Harrys ideologi, men den er fortsatt like platt og viser en like "fornekla" virkelighet. Hadde den vært mindre ambisiøs og pompøs hadde den nok funka bedre - iallefall kunne jeg latt meg underholde i en større grad. Den blir bare teit sånn den er. Prøver å være veldig "majestetisk" og blir bare teit.

Hele filmen bygger opp rundt Clint Eastwoods skuespillerkaraktertrekk fra en god del av hans tidligere filmer. Han bruker disse trekkene aktivt for å bygge opp Kowalski - både humoristisk og som et seriøst element i filmfortellingen. Bilen, slik jeg ser det, spiller aktivt på dette imaget. Bilen er ingenting annet enn en diger motor på hjul - bråkete, aggresiv og med elendige kjøre-egenskaper. Som det nevnes i filmen er den fra 1972. Dirty Harry kom i 1971 og Magnum Force kom i 1973 og er få av mange filmer der Clint Eastwood er ganske lik den bilen: en hardhaus med stor pistol.

 

Slik jeg ser det, klarer Eastwood i Gran Torino å bruke dette som både et humoristisk element der han gjør narr av alle sine tidligere karakterer, men samtidig benyttes dette ganske godt i filmfortellingen. Den viser hvor utdaterte denne karaktertypen er. Dermed kritiserer han vår generasjons hardhauser (Vin Dielsel m.fl), samtidig som har gjør narr av rasehysteriet i USA.

 

Dette ble en kjapp analyse/kritikk. Hvorfor synes du den var så dårlig?

Link to comment
Share on other sites

 
Hele filmen bygger opp rundt Clint Eastwoods skuespillerkaraktertrekk fra en god del av hans tidligere filmer. Han bruker disse trekkene aktivt for å bygge opp Kowalski - både humoristisk og som et seriøst element i filmfortellingen. Bilen, slik jeg ser det, spiller aktivt på dette imaget. Bilen er ingenting annet enn en diger motor på hjul - bråkete, aggresiv og med elendige kjøre-egenskaper. Som det nevnes i filmen er den fra 1972. Dirty Harry kom i 1971 og Magnum Force kom i 1973 og er få av mange filmer der Clint Eastwood er ganske lik den bilen: en hardhaus med stor pistol.

 

 

Slik jeg ser det, klarer Eastwood i Gran Torino å bruke dette som både et humoristisk element der han gjør narr av alle sine tidligere karakterer, men samtidig benyttes dette ganske godt i filmfortellingen. Den viser hvor utdaterte denne karaktertypen er. Dermed kritiserer han vår generasjons hardhauser (Vin Dielsel m.fl), samtidig som har gjør narr av rasehysteriet i USA.

 

Hehe, en artig lesning av bilens rolle. Men jeg ser ikke så mye av denne "kritikken" av "vår generasjons hardhauser" her. Kowalski kommer jo noen vei (om enn kortvarig) med gønner'n. Han er jo en skikkelig hardhaus fram til filmens slutt - der han ikke bruker gønner'n, men bare er tullete. Jeg synes forøvrig ikke han gjør narr av "rasehysteriet" i USA; han virker å ta "raseproblematikken" svært alvorlig, og kommer med en pompøs, glorete og banal kommentar til den - som ikke gir meg noe.

 

Dette ble en kjapp analyse/kritikk. Hvorfor synes du den var så dårlig?

 

Jeg synes rett og slett filmen er veldig platt, intetsigende, fordummende... i alle fall alt for lite nyansert og kompleks, i all sitt hovmod. Jeg fikk følelsen av at den skulle være så "stor", et virkelig betydningfullt innlegg i en kompleks debatt... Og Eastwood klarer kun å gjøre meg blasert med sitt "prektige" drama.

 

Men takk for svar, Sivert. Jeg ser noen av årsakene til at du liker den.

Link to comment
Share on other sites

 

Min rangering:

 

Kjempebra

1. Maman est chez le coiffeur

2. Tout est parfait

3. Hunger

4. Briller

 

Bra/Brukbart

5. Stestí

6. Katyn

7. The Daisy Chain

8. Teta asustada, La

9. El pollo, el pez y el cangrejo real

 

Kjipt

10. Watchmen

11. Delta

 

Sistnevnte var forøvrig totalt intetsigende, og jeg aner fortsatt ikke hva poenget med den var. Kleine saker.

Link to comment
Share on other sites

 
[...]

11. Delta

 

Sistnevnte var forøvrig totalt intetsigende, og jeg aner fortsatt ikke hva poenget med den var. Kleine saker.

 

Jeg fikk heller ikke så mye ut av denne, men scenen der vi ser kanoene i fugleperspektiv, for så å komme tett inn på ansiktene til personene i kanoene, med den veldige musikken på lydsporet, synes jeg var kraftfull... Det er jo en film som ikke gir så mye av seg selv, og "poenget" er vel at det ikke er noe "poeng", at de lavmælte, nøye utstuderte bildene skal snakke for seg selv. Hva de sier vet ikke jeg, og jeg likte den ikke veldig godt selv - men jeg er ikke enig i at den er "klein". Den har i alle fall et rimelig "personlig" uttrykk, en egen "vibe".

Link to comment
Share on other sites

 

Du har forsåvidt et poeng. Det var et par scener som fenget sånn halvveis, men i helheten ga de liksom ingen mening for meg. Og det var vel innholdet mer enn noe annet som fanget oppmerksomheten der.

Når en film ikke akkurat roper poenget ut til seeren, uttrykker den det som regel på en annen måte, men jeg føler egentlig ikke at denne uttrykker noe som helst. Noe jeg syntes ble veldig åpenbart i nærbildene, de ga meg skuffende lite. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det virket som om ikke regissøren har noe på hjertet. Jeg satt vaffal ikke igjen med noe da filmen var ferdig. Skulle gjerne hørt en som digger denne (nok til å sette den opp på filmfestivalen sin, f.eks.) gi sin side av saken.

Klein er forresten bare et generelt uttrykk for at det var kjipe saker. Ikke Poppe-kleint, altså.

Link to comment
Share on other sites

 
[...]Når en film ikke akkurat roper poenget ut til seeren, uttrykker den det som regel på en annen måte, men jeg føler egentlig ikke at denne uttrykker noe som helst. Noe jeg syntes ble veldig åpenbart i nærbildene, de ga meg skuffende lite. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det virket som om ikke regissøren har noe på hjertet[...]

 

Såpass, ja... Jeg vet ikke, men denne Mundruczò virker i alle fall å stille noen basale (kanskje primitive?) spørsmål rundt ting som f.eks. normer og isolasjon (på en veldig forsiktig og tvetydig måte, riktignok ;) ). Det virker nesten som han "hyller" den ikke-seksuelle kjærligheten mellom de to søskenene, og etterspør samfunnets aksept for deres (uvanlige og uglesette) valg om å bo sammen...

 

De nøye utstuderte bildene, den avmålte klipperytmen og de "uttrykksløse", mutte ansiktsutrykka byr kanskje ikke på så mye for meg eller deg eller mange andre, men jeg tror absolutt regissøren har noe på hjertet. Jeg synes det er forståelig at denne settes opp på festivalen - den er omhyggelig laget og åpen for en god del tolkninger, hvert av bildene virker uttenkt, og mangelen på et dramatisk narrativ (som gjelder for flere av filmene under festivalen) vitner om en regissør som vil formidle noe eget, på sin egen måte. Jeg hørte ikke så mye av hva Mundruczò sa, men jeg vedder på flere under festivalen gjorde nettopp det.

Link to comment
Share on other sites

 

Glad jeg ditcha Athorb på denne filmen, merker jeg. Noen som så Perpetuum Mobile? Det er utvilsomt det kjedeligste jeg har sett i hele mitt liv, 6 personer som forlot salen i løpet av 90 minutter.

 

Edit: Wertoi, ikke athorb. Damn.

Link to comment
Share on other sites

 
De nøye utstuderte bildene, den avmålte klipperytmen og de "uttrykksløse", mutte ansiktsutrykka byr kanskje ikke på så mye for meg eller deg eller mange andre, men jeg tror absolutt regissøren har noe på hjertet.

 

La meg presisere at det virket som om han ikke hadde noe på hjertet, hehe. Å påstå at fyren lagde en film kun for å lage en film hadde vært litt teit av meg.

Du har definitivt mer interessante tolkninger og synspunkter på denne filmen enn meg, som bare avfeier hele greia. Men det sagt så, om ikke annet, feiler den i alle fall totalt på å treffe meg, eller si meg noe som helst. Nei, takke meg til The Daisy Chain ;)

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...