The Assassination of Jesse James By the Coward Robert Ford

[blausen 12]

Den berømte røveren og gjenglederen Jesse James skal gjennomføre et siste ran før han planlegger å trekke seg tilbake til en roligere tilværelse med familien. Banden hans er så godt som oppløst, og de trenger hjelp av nye krefter for å gjennomføre ranet. Den’ville’ Vesten er blitt sivilisert, med få steder å gjemme seg. Inn i miljøet kommerRobert Ford, en innesluttet ung mann som i lang tid har vært en stor beundrer av Jesse James. Men Robert og broren Charley har planer om å gå bak Jesses rygg og plukke opp den rekordstore dusøren på hans hode. Som i filmens tittel vil det uungåelige skje, men hvordan dreper man egentlig en westernlegende? Og ikke minst, sitt store idol?

 

http://images.eonline.com/eol_images/Celebrities_Gallery/20061007/425.pitt.assasination.100506.jpg

 

Den relativt ferske regissøren Andrew Dominik har maktet å lage en helstøpt film som - tilsynelatende uten svakheter - holder på oppmerksomheten din i samtlige 160 minutter. Det hele er filmatisk sammensatt av vakre bilder, et fantastisk soundtrack og er uhyre velspilt av skuespillerne. På nærmest poetisk vis glir filmen i sitt eget rolige tempo og univers, uten å være anfektet av rot og utsettelser som fulgte under innspillingen. Det er dog synd og skam at filmen blir omtalt som en av fjorårets store flopper når det gjelder inntjening av penger, The Assassination of Jesse James hadde fortjent all verdens publikum.

 

Det er ikke vanlig med filmer som røper slutten allerede i tittelen. Men denne klarer kunststykket å gi en ekstra nerve og bredde ved å gjøre så. Det skapes en underliggende spenning som gir publikum noe man vet kommer, men ikke helt vet å forberede seg på. Ikke så ulikt den meget gode United 93. En interessant side med filmen er at - den til da (les: Oscarnominasjon) relativt ukjente - Casey Affleck stjeler oppmerksomheten fra Brad Pitt. Selv om Brad Pitt underspiller stødig med sitt skremmende rolige nærvær, er det Afflecks karakter som imponerer med sin ungdommelige naivitet og usikkerhet. Vi vet rett og slett ikke om vi liker fyren eller ikke.

 

http://videodetective.com/photos/870/036547_19.jpg

 

På bilde- og stemningssiden gjør Coen-brødrenes faste fotograf, Roger Deakins, en fremragende jobb som fortjent ble nominert til Oscar. Synd for Deakins at han ble nominert to ganger (No Country For Old Men), noe som garantert svekket hans sjanser ettersom stemmene ble fordelt på to forskjellige filmer. Nick Cave og Warren Ellis bidrar med et minneverdig og stemningsfullt soundtrack, som gir filmen akkurat det komplette håndverksarbeidet til en fremtidig klassiker å regne. Se forøvrig opp for en kameo-opptreden av Nick Cave mot slutten – veldig oppmuntrende.

 

The Assassination of Jesse James By the Coward Robert Ford hadde fint klatret inn i tetsjiktet på min topp 10-liste for fjoråret, og er en film jeg anbefaler veldig sterkt. En fryd for sansene som ender i en sterk femmer på terningen.

 

4/5