Den store teatertråden

[Houseman 5]

My Fair Lady på Folketeateret. Så dette er Høyre/FrP-kulturen. Ferdigtygd, støyete, tivoliaktig. Hadde noen flere adjektiver på tunga i går kveld også. Conradi kommenteres ikke. Dennis Storhøi er god som pappa Doolittle og koreografien og dansen var fin (av Bårdar-studenter som ikke får betalt), men ellers er jo dette helt inntrykksløst. Til fulle hus, 680 kroner billetten (vi hadde rabatterte) og stående applaus.

[Billy Behranu 3]

Anstrengende, må ha vært.

[Houseman 5]

Har du noe å si om Kill them all, Billy?

 

Stalker på Black Box. Mer helhetlig enn Det eviga leendet, men også mindre av et overflødighetshorn. En gruppe mennesker forteller om sin opplevelse av Tarkovskys film og hvem de var på den tiden. De husker bare omtrent og gjenforteller med utilstrekkelig språk, men det hadde betydning for dem i en brytningstid i Europa og livene deres og i tilbakeblikkene fremstår formildende og dypt humanistiske. Lyddesignet er flott og Verk Produksjoner kan la den sirkusaktige scenografien sin virke mer dempet siden det ikke er like stort behov for å demme opp for dyster handling som i Det eviga leendet. Et oppløftende stykke som runder av i tide etter knapt halvannen time.

[Billy Behranu 3]

Har du noe å si om Kill them all, Billy?

 

Stalker på Black Box. Mer helhetlig enn Det eviga leendet, men også mindre av et overflødighetshorn. En gruppe mennesker forteller om sin opplevelse av Tarkovskys film og hvem de var på den tiden. De husker bare omtrent og gjenforteller med utilstrekkelig språk, men det hadde betydning for dem i en brytningstid i Europa og livene deres og i tilbakeblikkene fremstår formildende og dypt humanistiske. Lyddesignet er flott og Verk Produksjoner kan la den sirkusaktige scenografien sin virke mer dempet siden det ikke er like stort behov for å demme opp for dyster handling som i Det eviga leendet. Et oppløftende stykke som runder av i tide etter knapt halvannen time.

Du kan spørre din bror, vi var rimelig på nett.

 

Synes det ble parodisk Politisk Teater, mye staffasje og lettvint omgang med krise i Europa. For å oppsummere (satt litt på spisse): hvem faen bryr seg om hva en statsfinansiert velfødd norsk regissør har å si om et europa i krise? Eller, hadde han bare hatt noe å si. Det hele er ment som undergangs-reggae (ja faktisk), en total tristesse, han kaller det selv et sørgespill. Det er ingen innsikt, perspektiver utover at "det går i dass". Synes det da blir litt hult å se norske skuespillere tumle rundt på scenen og agere spanjoler og grekere. Skremselsoverskrifter er bedre i dagspressen.

 

Og ja, jeg driter i at de viser selvmord på scenen.

[blausen 12]

Ikke vært på teater, men mitt livs første musikal. Selvfølgelig skeptisk på forhånd, men Book of Mormon, ført i pennen av Matt Stone og Trey Parker, var jo veldig festlig. Hele tiden grensen til absurd, men godt innenfor spillereglene vi kjenner fra South Park. Nesten merkelig at en musikal med så mye harselas rundt religioners mange ulogiske sider, og da spesielt mormonerne, er blitt så populær i statene.

En kuriositet utenfor stykket er at mormonerne virker helt uanfektet av musikalen, og heller utnytter situasjonen ved å plassere misjonærer i gata rundt teateret, og fyller opp både billboards og infobrosjyrene vi får utdelt, med reklame for den faktiske mormons bok.

[Engangsgrill 16]

Chicago på Oslo Nye:

 

Kunne vært verre. Liker fundamentet, men skulle ønske de involverte hadde noe som helst å si eller formidle. Stykket er vel ikke akkurat brennheit, men jeg ser potensialet til å lage noe minneverdig. Nye kjører trygt i kjent stil, med pensjonistappell i førersetet, og du må være ganske grønn for å føle noe som helst underveis. Kjønnspolitikken holder ikke mål, og karakterene glir fullstendig over i hverandre, men vi snakker ikke om NT-perversjon. Oversettelsen er ganske slett, dog, og det går ut over humoren spesielt.

 

Så hva kunne vært gjort annerledes? Vel, i bunnen for Chicago ligger en herlig kynisme, som godt kan vises i en mer nyansert kontekst. Her fjases det hele bort på norsk maner. Man har til og med fått rom til en voice over som mest av alt minner om dansepresentasjonen i «Skal vi danse?». Men hovedproblemet er den norske mentaliteten. Så hvis du vil ha noe mer kraftfullt er det kanskje best å sette seg på flyet. Nå er jo streiken også over.

[Houseman 5]

Kim Hiorthøy og Lisa Östberg er tilbake på BLack Box i desember. Den forrige forestillingen deres var veldig bra.