Den store teatertråden

[Billy Behranu 3]

For å lodde stemningen:

 

Hvor mange på forumet har vært på teater så langt i år?

 

 

Regner med få svar, så la oss utvide:

 

Hvor mange var på teater i fjor?

[pretender 4]

Hvor mange på forumet har vært på teater så langt i år?

 

Aner ikke. Vafall ikke jeg.

 

Hvor mange var på teater i fjor?

 

Vel, var på teatere en 4-5 turer, men ser mest performance-ting og slikt. Som i oppslutning stort sett er litt smalere enn mer stemmebasert scenespråk. Det, mer "klassiske", siste er det nok kanskje to år siden, da var jeg og så noe svada på Torshov. Forreten så jeg et stykke i fjor også, det var litt begredelig, noen fra Nord var i hovedstaden med en gammel, "ukjent" Ibsen-tekst. Med interessebasis i film, blir jeg småfrustrert av og til i teateret, da jeg ikke blir servert close-ups, track-in og slike ting. I tillegg blir dramaet ofte litt for forstørret. Men det jeg har sett er sikkert ikke "referansemateriale", og enten alt for klassisk titteboks-aktig eller overambisiøst fancy-pancy (de Torshov greiene) i så henseende. Leser de anbefalingene rundt herom med nysgjerrighet.

[Billy Behranu 3]

Performance som i Black Box-ting, eller enda lengre ut i periferien? Ikke ting som ofte beskrives som i "grenseland mellom installasjon og videokunst, performance og teater" håper jeg?

 

Neida, kan være artig det og.

 

Ble nysgerrig på hva du så på Torshov. Må ha vært under Ousdal-gjengens storhetstid.

 

Og jeg tror vi alle kan være enige om at titteskapet er forferdelig, en uting som ødelegger veldig mye for teaterets posisjon.

 

Vi åpner med dette en raus teatertråd der titteskapet er bannlyst, performance-slash-videokunstnere er bannlyst, sammenlikning film-teater er bannlyst og hemningsløs gratulering av de store institusjonene (minus det norske teater, hålogaland teater, rogaland teater og den nationale scene) er påkrevd.

[pretender 4]

Hm. Joda, Black Box og annen periferi. Men jeg skjønner at dette er bannlyst her, så jeg overlater ordet til de som kan dette med de store, riktige institusjonene.

 

(Torshov var ikke noe Ousdal-storhet, det var en ung gruppe som hadde noen greier. Jeg var involvert i noen videosekvenser som ble projisert underveis... Jeg gidder ikke å opplyse mer om dette)

[Billy Behranu 3]

Jeg opphever forbudet. Frekventer selv Black Box. Sist sett der: the monkey trial (tekstbasert). Men før det: Verdensteatret. Er det mer i din gate?

 

Det er mye fett på black box fremover. Gleder meg spesielt til Finn Iunkers "the answering machine" som er satt opp av denne Bergensgruppa (er de ikke derfra?) VERK. Tror det blir litt fjoll og litt performance.

[Alex 0]

Elsker teater, har kommet til et punkt hvor jeg tror jeg liker teater bedre enn film.

 

Dessverre går jeg ikke så ofte pga av at jeg er lat og de stedene jeg bor og har bodd ikke ligger nærme teater som setter opp stykker. I sommer tok jeg turen inn til Oslo og så Waiting For Godot, med Toralv Maurstad og Espen Skjønberg, og det var veldig bra.

 

Har ikke fått lest så mye drama, leste et stykke av Sartre for litt siden, som var veldig bra. Jeg er også stor fan av Brecht, og holder på å prøve å lese en del av han.

[blausen 12]

Jeg tror jeg var på teater på ungdomskolen. Og kanskje revy en gang

[herr_kalkun 9]

Er vel et halvår siden sist jeg var på teater nå. Da var det det An Evening With Johnny Johnson av Kate Pendry på programmet.

 

Må prøve å bli bedre til å komme meg på teater.

[Billy Behranu 3]

Hvordan var den forestillingen?

 

 

 

Så Mitt namn er Rachel Corrie i går, og det var som ventet ræva dårlig. Gravalvorlig, "granskende" forestillingen. Synes det var passende at de hadde bygget scenen som en slags pidestall, for det speilet holdningene skuespiller + regissør har til materialet de setter opp: dette er hellig, dette er sterkt, dette er viktig. JEg er lei av denne "dokumentartendensen" det er så mye snakk om, særlig når det virker som om regissører tror at et par linjer fra "verden" i seg selv er nok og interessant. Nei, lag teater og drit i å kopiere virkeligheten. På ingen måte like kleint som Ønskekonsert dog, det skal sies.

[herr_kalkun 9]

Hvordan var den forestillingen?

 

 

Joda, den var god. Hun tuller litt med tema som kanskje ikke så mange andre tuller med. F.eks. voldtekt og drap. Men hun gjør det på en sånn måte at det ikke oppfattes som slemt. Ellers veldig mye bra i det hun gjør. Skulle likt å sett Dead Diana også. Får håpe den settes opp i Trondheim en gang.

[Billy Behranu 3]

To forestillinger siden sist.

 

1. David Mamet, Andevariasjonene (det åpne teater). Passe koselig tekst om to eldre menn som sitter ved en andedam og snakker om ender. De snakker selvsagt ikke om ender, men om seg selv, livet og universet. Men de snakker om ender. Litt pretensiøst, men også litt søtt. Iscenesettelsen var ganske enkel. Rotete scenografi, fjernet fra enhver form for realisme. Skuespillet var distansert, man fremførte tekst mer enn å spille roller. Vekslende itensitet. En del forsøk på fysisk slapstick og performance-elemeter. Ene skuespilleren var rimelig svak, andre var ok. Middels oppsetning, litt retningsløs. Klarte vel ikke helt å gjøre teksten mer leken (som det virket som de prøvde hardt på), eller tilføre den noe særlig.

 

2. Luigi Pirandello, Mannen med blomst i munnen (Black box). Dette var en ganske fin forestilling. Kort og effektiv. For ikke å se enkel. Setting: en mann har mistet toget, sitter på en kafé og venter på neste. En fremmed forsøker å få i gang en samtale, en samtale som blir mer og mer intens, personlig og klam. Kom akkurat hjem fra denne, så har ikke rukket å fordøye alt enda. En litt ugjennomtrengelig tekst jeg ikke har lest var det og. Men uansett: ganske bra skuespill, godt innøvd, spastisk mimikk på den fremmede, og et reservert, usikkert kroppsspråk på mannen som venter. Denne fremmede var en svært intens opplevelse, som nærmest fløy som en klegg rundt den stakkars ventende mannen. Enkel scenografi, kun to kafébord og noen stoler, mot et rødt bakteppe og matchende lys, satt en slags abstrakt stemning godt, uten at det ble for svevende. Veldig visuelt, bidro til å gjøre dette til noe som satt seg, og som sannsynligvis vil surre i bakhodet en stund.

[Billy Behranu 3]

KOM IGJEN A FOLKENS!

 

 

Uansett. Så et jon fosse-stykke på tegnspråk i forrige uke. Det var decent, men alt for tregt, og regissøren hadde lagt på replikkene for oss hørende, lest inn i de mest monotone, neddempede stemmer som kan tenkes. Det passet jævlig dårlig med et etterhvert ganske intenst og heftig gestikulerende spill. "eg tror han skøyt seg", nærmest hvisket inn, mens skuespilleren veivet frenetisk med armene. Litt artig dog.

 

Men i kveld! I kveld er det duket for LEONCE OG LENA (som klassekampen så fint kaller "Selvkommenterende dilldall"). Forvent sint rabling.

[Houseman 5]

Skulle faktisk akkurat til å finne fram denne tråden for å spørre om noen har rukket å se Leonce og Lena ennå. Må si jeg gleder meg til Jan Gunnar Røises utskjelling av publikum. Jeg leste at Hartmann begynner som teatersjef i Leipzig til høsten, så dette blir vel siste sjanse til å se en oppsetning av ham på en norsk scene på en stund.

[Billy Behranu 3]

Det gjør jeg og. Sitrer litt i kroppen nå. Rart egentlig, for forventer vel ikke så mye (likte ikke markens grøde som tidligere nevnt). men det er jo Bjerke, Røise og Ousdal da. Er det.

[Houseman 5]

Var du på Leonce og Lena, Bill? Synspunkter? Var det ødeleggende for opplevelsen å vite såpass mye om innholdet som enkelte avisomtaler røpte (bl.a. Klassekampen-omtalen)?

 

Jeg må vente over en måned på å få sett stykket.

[Billy Behranu 3]

Jeg så det, ja. Nei det ødela lite. At Røise går bananas er feks ikke noe prob å vite. Det er ingen historie å røpe her egentlig.

 

Jeg har STORE problemer med å formulere noe rundt dette. Derfor jeg ikke har skrevet noe. Som så å si alle anmeldelser sier var det veldig visuelt. Jeg bare lot meg rive med, koblet ut tankene. Masse bra skuespillerprestasjoner, blant annet så gråter Ousdal på scenen i det som må være noe av det beste jeg har sett på national i år. Svært god scene der han begynner å slite med en replikk for så å bryte gradvis sammen mens han forsøker igjen og igjen og igjen. Ender med at han går ned til publikum for å få hjelp (ikke sitt på rad 1 plass 13-14 med mindre du vil ha ousdal på fanget). Veldig rørende var det, men husker katten av hva han faktisk sa og snakket om.

 

Litt illustrerende for forestillingen det. Veldig mye å føle på, ta inn over seg. Men vanskelig å skjønne. Og det er litt greit for meg egentlig. Jeg skal se igjen, def.

 

Og ja, Røise-sekvensen er verdt hele billetten selvom det er "gammelt nytt" å gå bananas mot seg selv og publikum. Leveringen var intens som faen, han sirklet rundt på scenen som en løve rundt byttet sitt mens han gradvis jazzet seg opp. Flott.

[Houseman 5]

Høres bra ut. Vi har billetter på plass 3-7 på første rad, så det kan jo bli intimt hvis Ousdal bytter litt på hvor han setter seg. Med spoiling tenkte jeg for så vidt mest på beskrivelsen av hva som skjer etter at mannen dør, som jeg tror Klassekampen var alene å skrive om. Synes generelt det ble beskrevet ganske grundig hva publikum har i vente. Men hvis det ikke betyr så mye, er det jo greit. Gleder meg mer etter å ha lest dette, i hvert fall.

 

Men siden du ikke nevner noe direkte negativt, betyr det at du likte dette stykket endel bedre enn Markens Grøde?

[Billy Behranu 3]

Ja. En god del bedre dette. Mindre masete. Selvsagt en del voldsomt her og, men blir ikke bombadert i samme grad. Dette er mer dvelende, langsommere. Men stilen hans er litt selvutslettende. Han lager sterke inntrykk, såpass sterke at det handler mer om inntrykkene enn hva de har å si, synes jeg. Jeg merker jeg har problemer med å fortelle folk hva greia er. Men jeg synes det funker lell. Sitter i kroppen, denne forestillingen. Var en dødskamp på scenen, merkelige ritualer. Ikke hver dag man ser.

 

Skal du se under åpen himmel?

[pretender 4]

Leonce og Lena

 

Så at de løp som skrullinger etter en seilbåt til tonene av Arvo Pärt. Må vel prøve å fått sett dette.

[Billy Behranu 3]

Ops, glemt denne.

 

Under åpen himmel i forrige uke. Ræva. Skagestad og Remlov er selvsagt helt ok på scenen, og har såpass med presence at man holder ut en stund. Men dette er på mange måter teater av "verste" sort: et pratesjukt, "filosofisk" stykke som diskuterer og liksom-problematiserer krig, frihet og kunst, eksplisitt i stykket, i handlingen. Hva er pointet liksom, Kant-perverteringer kan man finne i en hvilken som helst exphil-bok. Orker ikke stykker som har "noe å si" på denne måte, en forfatter som skal formidle sine innsikter rundt frihet og undertrykkelse, men får liksom ikke i gang mølla før han begynner å belære publikum direkte gjennom karakterene.

 

Glassmenasjeriet var en god del bedre. Noe så sjeldent som et vellykket kammerspill, en oppsetning skremmende nært "titteskapsteater". Kanskje fordi det ligger en eim av fordreining, overspill, drømmerier over stykket, noe som forsåvidt er eksplisitt (En av karakterene annonserer direkte at vi skal få se "erindringer" på scenen). Man tar liksom ikke det man ser for realisme. Karakterene er relativt fine å se på, det er nesten litt gripende å se de streve med hverandre, usikkerheten sin og knuste drømmer og illusjoner. De er så hemmet, så skjøre. Jada, glass-metaforen melkes ganske kraftig, men det gjøkke no. Morsomt at karakteren som skal bringe trekløveret (mor, datter, sønn) tilbake til "virkeligheten" er en pervertert parodi på den amerikanske drømmen (spillt av jan gunnar røise).

 

 

Edit: HOUSEMAN, har du sett LEONCE OG LENA nå?

[Houseman 5]

Ikke ennå, men billetter er bestilt og etterpå kommer det sikkert en liten tekst i denne tråden.

[Houseman 5]

Det virker som om Leonce og Lena selger dårlig. Forestillingen jeg hadde billetter til er avlyst, og nå er det bare fire forestillinger igjen. Verdiløse menn tar det meste av oppmerksomheten virker det som. Tror kanskje Klassekampen hadde rett i at den voldsomme suksessen med Markens grøde skyldtes Hamsun mer enn Hartmann. Litt merkelig likevel at de som så forrige stykke ikke ble mer nysgjerrige på hva Hartmann ville finne på neste gang.

[Billy Behranu 3]

Jepp. Tipper jungeltelegrafen er nådeløs i dette tilfellet. Folk har ofte vanskelig for, meg selv inkludert, å akseptere at de ikke forstår alt. Eller kan forstå. Blir ikke god reklame av at folk kommer ut av salen og ikke kan si et ord om hva de har sett.

 

Håper du får sett det lell.

[Houseman 5]

Ble det forresten noe av planene om å se stykket for andre gang?

[Billy Behranu 3]

ikke foreløpig. En kompis som "skal se det" som ikke får ut fingern. Tar turen om han får somlet seg til det, men ser ikke for meg at jeg tar turen alene. Eller kanskje. Er jo snakk om 75 spenn her. (du må ikke bestille billett. Dra ned rett før, si du skal ha billigste billett (som du får til halvpris eller deromkring) og gå inn i og sett deg på rad 3-4 når du ser at folk flest har satt seg). Funker som faen når det er få billetter solgt.