Topp 10 filmer 2007

[blausen 12]

http://a52.g.akamaitech.net/f/52/827/1d/www.space.com/template_images/top10/spc_top10_mainimg_440.jpg

 

 

Som i år som i fjor, som i forfjor, Skal vi kåre de beste filmene vi glanet i året som gikk. Litt av kriteriene er at det er filmer som hadde kinopremiere av noe slag i år 2007, ergo det kan hende det tilogmed dukker opp filmer som ble produsert i 2005 på noens lister. Dere får bestemme litt mer av kriteriene selv.

 

Etter å ha snust litt på imdb for å få frem aktuelle kandidater vil jeg si at fjoråret stod litt sterkere enn årets for min del. Jeg var iallefall snarere med å dele ut fler 9/10ere i fjor.

 

Skal glane to aktuelle listekrypere i løpet av dagen, så jeg venter litt med å komme med min egen liste. Imens så er det fritt frem å poste, såklart.

[Howie 0]

Jeg prøver meg med en Topp 10. Får redigere etthvert hvis det er noen jeg har glemt.

 

 

1. Zodiac (Fincher)

2. The Assassination of Jesse James.... (Dominik)

2. This is England (Meadows)

3. El Aura (Bielinsky)

4. Secret Sunshine (Dong Lee)

5. Requiem (Schmid)

6. Before the Devil Knows You`re Dead (Lumet)

7. Breach (Ray)

8. Azuloscurocasinegro (Arévalo)

9. Ne le dis à personne (Canet)

10. Once (Carney)

11. Das Leben der Anderen (Donnersmark) Må ta med den selv om den strengt tatt skulle vært med på fjorårets liste

 

Edit: This is England må selvsagt være med, den får dele andreplassen med Assas......

 

Andre filmer jeg likte godt:

 

Rescue Dawn (Herzog)

The Good Sheperd ( De Niro)

Control (Corbijn)

American Gangster (Ridley Scott)

The Hoax (Hallström)

Tajja (Dong-hun Choi)

Zwartboek (Verhoeven)

Amico di famiglia (Sorrentino)

 

Dne beste filmen jeg har sett i år uansett årstall:

 

Woman in the Dunes (Teshigahara)

[Peru 6]

1. Enchanted (Eventyr i New York)

2. 4 måneder, 3 uker og 2 dager

3. Inland Empire

4. The Host

5. Min Nabo Totoro

6. Ratatouille

7. Once

8. Kikis Budservice

9. The King of Kong: A Fistful of Quarters

 

 

Desverre ikke fått sett en del kandidater, som Jesse James.

 

 

 

 

Jeg rablet ned et kjapt og entusiastisk førsteinntrykk av Enchanted på dette forumet like etter at jeg hadde sett filmen, men føler jeg må argumentere videre for hvorfor denne filmen faktisk er SÅ bra som den er. Det er enkelt å avfeie den som det letteste lette, men etter min mening er den et karstykke i presist filmhåndtverk, satire, subtil humor, kreativ karaktertegning og godartet seermanipulasjon. Filmen fikk generelt meget god mottagelse i USA, men også de positive omtalene ble preget av karakteristikker som "veldig trivelig, men ingen stor film". Et par unntak finnes, bl.a i Variety's Todd McCarthy, og også noen britiske kritikere tok den hakket mer seriøst.

 

Historien i seg selv er enkel. Påtroppende prinsesse Giselle forvises av av den onde dronningen til New York, et sted der det ikke finnes noe "happily ever after". Her møter hun Robert og hans datter, som tar seg av henne. Noe av det som imponerer mest er rytmen i filmen, eksemplifisert nydelig av åpningspartiet. Storslagen musikk leder inn i en eventyrbok som tar oss til det animerte universet, og videre: kamera sveiper inn til et idyllisk skogshus der Giselle befinner seg, og hun bryter straks ut i sang. Morsomt, kjapt og effektivt. Før sangen er over har Giselle funnet sin drømmeprins og lovet seg i ekteskap. Hele filmen er som en symfoni i tempo og klipp, som aldri stresser og haster videre, men flyter "effortless" avgårde. Det er umulig å kjede seg. Alt er gjort med en eleganse som ikke minner om kommersielt, profesjonelt standardarbeid men mer om en auteur med en bevisst stil og et mål (og mye penger riktignok) - uansett hvor usannsynlig det virker i Disneysammenheng. Flere ganger tok jeg meg selv i å bli overrasket over smarte shots og formsikre stilvalg.

 

Filmen er på overflaten en slags satire over Disneys prinsessestereotyper. Likevel gjøres ikke dette enkelt, overtydelig og platt. Det korte animerte partiet i starten er kostelig fra start til slutt, og er et bra eksempel på nettopp dette. Pastisjen vi serveres er akkurat tatt litt for langt til å være god fisk, tekstene er hakket for silly til å bli tatt ved face value (selv om småunger utvilsomt vil se denne delen som en tradisjonell prinsessehistorie). Prinsessens naivitet og blåøyde sangnumre er dratt akkurat litt lengre enn hva de "seriøse" prinsessefablene presenterer, og resultatet er fabelaktig festlig.

 

Når Giselle ender opp i den virkelige verden ligger banen åpen for typisk fish-out-of-water komikk og pinlige øyeblikk rundt hvert hjørne når den ignorante prinsessen vader gatelangs. Takk gudene og manusforfatter Bill Kelly for at dette på ingen måte dominerer filmen, og faktisk knapt nok forekommer. I stedet får vi presentert livsbejaende scene etter scene der fantasi og realitet møtes i relativ harmoni. Når Giselle jodler ut sin a-a-a-a-a-sang kommer selvsagt dyrene fram for å hjelpe. Når hun legger ut i sang i Central Park slenger selvsagt andre seg på, til samaritanen Roberts (Patrick Dempsey) store forundring. Enchanted minnet meg om Miyazakis "Min Nabo Totoro" i hvordan den tar det magiske og det fantastiske som en selvfølge i stedet for å spille opp kontrastene og problemene.

 

De musikalske innslagene bidrar også med positivt fortegn. Den ovenfornevnte Central Park-scene er et storformats musikalnummer som gradvis introduseres - først nynner bare Giselle sangen, så får hun med seg gatemusikanter, så blir resten av folkemassene med i sang og dans. Det gjøres ikke med et "glimt i øyet" eller punchline-komikk, men med en aksept av det absurde. Slik Robert gradvis gir slipp på kynismen gjør filmen og filmens univers det samme. Dette er medrivende musikalkunst! Selv ballscenen mot slutten der en pretty boy synger en søtladen ballade fungerer på flere plan. "So close to reaching that famous happy end.

Almost believing this was not pretend." Det er åpenbart at det refererer til det faktum at Giselle og Robert nesten har hverandre, men også: Er det ikke dette det handler om for alle involverte, at de er i ferd med å gi slipp på en virkelighet og en verdensoppfatning for å ta til seg det nye, det som virket som usannsynlig, uforsvarlig tankespinn.

 

Det tar meg videre til et annet punkt, og det er utforskingen av prinsessekarakteren Giselle. Her faller det meg naturlig, hvor søkt det enn måtte virke, å dra en kobling til Lynch's Inland Empire og Laura Derns karakter. Som IE's Nikki mister Giselle kontrollen og blir kastet inn i en virkelighet der hun mister fotfeste og ikke har ressursene til å komme seg på beina igjen. Som i Inland Empire skildres ikke denne fortapelsen rett-fram, men gjennom fantasi og umuligheter, sinnsstemninger forvandlet til scener, karakterer, figurer - og sangnumre. Problemet for Giselle er ikke forandringen fra tegnefilm til virkelighet, men den prosessen hun må gå gjennom, de rundene hun må ha med seg selv, for å akseptere livets realiteter. Som Laura Dern's Nikki kommer hun seg ut av det mentale helvetet og overvinner frykter, barrierer og lidelser - avsluttende symbolisert i IE med en fælslig fyr og forvridde ansikter, i Enchanted med en drage. Vitterlig kunne også denne filmen hatt taglinen "A woman in trouble." Det er i bunn og grunn Giselles manglende kontroll og kontakt med omverdenen og hennes prosess for å gjennvinne dette som er regissørens hovedaffære. At det samtidig justerer prinsessefilmenes utopiske forestillinger blir en artig bonus.

 

Ja, det finnes enkel slapstickhumor i filmen, men det samme gjør det i "Diktatoren", i "Duck Soup" og i Monty Python-filmene. Det trekker ikke opplevelsen av en intelligent komedie ned.

 

Så er det Amy Adams som Giselle. Det er ikke det at filmen bare har henne å by på, men at om den rollen ikke gjordes riktig så ville det vært stolbeinet som førte til at alt falt sammen. Amy Adams er helt sensasjonelt god her, hun finner og skaper nyanse, menneskelighet og troverdighet i de mest utrolige scener. Tenk deg hvis denne rollen hadde blitt gjort av en gjennomsnittlig, streit, pen skuespillerinne. Eller ei overspillende kråke. Alt rundt henne i filmen ville blitt meningsløst om Giselle bare var en flåsete berte som så gjennomgikk en magisk transformasjon inn i Roberts armer. I stedet er Adams sympatisk og, på underlig vis, forståelig i sine handlinger helt fra starten av. Når hun gradvis ser virkeligheten som den er, og mister sine illusjoner, gjennomfører Adams en edruelig nedtoning, ansiktsuttrykket eldres og gestikulasjonene med. Samtidig er hun en briljant komedieskuespillerinne som gjør alt utav musikk- og dansescenene. Om hun ikke tar Oscar for dette er det en stor urett- men sjansene er store for at akademiet som så mange andre vil se det hele som en vilkårlig familiefilm, og ignorere prestasjonene. Reagerer noen på at Trollmannen fra Oz ble ansett som en av det årets beste filmer? Hva med Mary Poppins, og Julie Andrews' Oscar? Singin'in the Rain? Jeg er redd for at filmmiljøet i dag ikke vil akseptere en "familiefilm" som verdig å vurdere blant årets beste verk.

 

Enchanted kunne blitt noe helt annet. Mange middelmådige utveier lå åpen for regissør og manusforfatter med dette konseptet på plass. Den kunne parodiert tidligere tegnefilmer slik Scary Movie-filmene på plattest vis parodierer film. Den kunne laget velkjent "raring"-humor når Giselle ender opp i New York. Den kunne endt opp som et miserabelt moderne prinsesseventyr/teenage drama, som Princess Diaries-filmene - produsert av Disney, tross alt. I stedet er den en vittig, smart, tidvis subtil og alltid sjarmerende musikalkomedie med en eksepsjonell hovedkarakter og hovedrolleinnehaver.

 

Enkelte kritikere har presentert filmens avslutning som dens svake part. Jeg er helt uenig. Når den onde dronningen kommer til New York, gjør seg om til en drage og tar med seg Robert opp skyskraperens ytre - som en King Kong - føles også det helt riktig. Det er ikke en realistisk film, og at Giselle plutselig kan klatre etter og utfordre beistet er symbolsk, som alle andre fantasipåfunn i filmen. At hun får den riktige "prinsen" og omfavnes i en happy ending deluxe blir ikke cheesy i denne sammenheng, fordi hele filmen er en eksepsjonell miks av bevisste klisjeer og åpenhjertige karakterer som sammen skaper en fantasifull karakterstudie jeg ikke har sett maken til - fra Disney eller andre.

[blausen 12]

1. Pans labyrint

2. Der Freie Wille

3. Control

4. This is England

5. The Death of Mr. Lazarescu (Usikker om denne er med i år)

6. Notes on a Scandal

7. The Real Dirt on Farmer John

8. Ratatouille

9. The Bourne Ultimatum

10. Sunshine

11. Zwartboek

12. Zodiac

13. American Gangster

14. Ils (Them)

15. Planet Terror

16. Ghosts of Cité Soleil

17. Jar City

18. Sicko

19. Heima

20. Rescue Dawn

 

Andre gode filmer: The Hoax, Severance, Eastern Promises, Ghosts of Abu Ghraib, Ten Canoes, Prag, Old Joy, Little Children, Half Nelson

 

Jeg har ikke fått sett Jesse James, the wind that shakes the barley og 4 måneder, 3 uker og 2 dager. Dog 2 sistnevnte skal sees ganske snart.

 

Beste film uansett: Workingsman's Death og L'Enfant. Children of Men har også vokst etter to nye tittinger.

[COMPAQis 0]

Tror dette blir min liste for året som har gått:

 

01. This is England

02. Zodiac

03. Control

04. No Country for Old Men

05. Du Levande

06. Once

07. The Aerial

08. The King of Kong

09. O'Horten

10. The Host

 

Pan's Labyrinth var på fjorårets liste for min del. Er også endel kandidater som Inland Empire og The Assasination of Jesse James jeg ikke har fått sett men jeg skal prøve å få med meg før året er omme.

 

Årets skuffelser: Futuramafilmen og Irina Palm.

[Melkor 0]

Huff, har så mange igjen å se (har en del av de jeg har lyst til å se på DVD).

 

Old Joy (har vel kanskje ikke hatt ordinær kinorelease i Norge? Vanskelig å si hvor man skal plassere denne)

The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford

Zodiac

Farväl Falkenberg

El Laberinto del fauno

 

I alle fall.

 

Har spesielt lyst til å se The Secret Life of Words, Das Leben der Anderen, This is England, Inland Empire og Tideland.

[Frenzy 5]

Inland empire

The assasination of jesse james

Sicko

Import/export

Control

across the universe

For the bible tells me so

im not there

hot fuzz

Pans Labyrint

[dodraugen 1]

A Few Kilos of Dates for a Funeral

Flight of the Red Balloon

4 Months, 3 Weeks & 2 Days

The Diving Bell and the Butterfly

Total Denial

The Edge of Heaven

Vores lykkes fjender

Breath

The Darjeeling Limited

Juno

 

Har sett veldig lite film fra 2007 (noen av filmene er forøvrig litt eldre, men fikk først kinovisning i år), og mot slutten av lista er det mye jeg egentlig bare syntes var "bra".

[Houseman 5]

Zodiac

Control

Rescue Dawn

 

Inland Empire

Du levande

Gone Baby Gone

Interview

Der Freie Wille

Requiem

2 Days in Paris

El custodio

Sunshine

Direktøren for det hele

Blodsbånd

Jar City

 

Litt urangert foreløpig. Blodsbånd kommer forhåpentligvis til å bli byttet ut med O' Horten hvis den lever opp til forventningene, og jeg har noen filmer igjen å se av årets filmer som kanskje må inn på listen.

 

Skuffelser: 300, Pan's Labyrinth (skjønte ikke helt greia med denne filmen), The Simpsons Movie, Planet Terror/Death Proof, 5 løgner.

[Jens 0]

Der Freie Wille

Requiem

El Laberinto del fauno

Das Leben der Anderen

Farväl Falkenberg

Letters from Iwo Jima

 

Resten jeg her sett ifra i år er ikke bra nok til å nevnes/listefyll

er vell en del som skulle vært på fjordårets, men ifølge Empire og en del aviser teller dem for iår.

(Inland empire og American Gangster har enda ikke kommet til byen. Dukker vel opp på neste års liste.)

[Uruloki 15]

Jeg har sett en god del film i år, men særdeles lite som er produsert/utgitt i 2007. Dermed blir det en heller kort liste her.

 

1. Der Freie Wille (by a mile)

 

2. Tonari no Totoro (den får gå, så den for første gang på DVD i år, og den gikk jo på kino en periode)

3. Jesus Camp

4. Harry Potter and the Order of the Phoenix (eh, ja, den var ålreit i hvert fall)

 

 

Årets skuffelse var helt klart Pans Labyrint.

 

 

Beste film sett, uansett år? Tja, Persona, Zerkalo og Sátántangó, eller noe sånn? Det som er ganske imponerende er at 10 av de 20 filmene som for øyeblikket ligger på YMDb-lista mi, så jeg for første gang i år. Et særdeles bra filmår, med andre ord.

[2plus2 0]

1. Zodiac

2. Apocalypto

3. Pan's Labyrinth

4. Stranger Than Fiction

5. Grindhouse

6. Taxidermia

7. Perfume: The Story of a Murderer

8. The Science of Sleep

9. The Bourne Ultimatum

10. Marie Antoinette

[Kubrick 0]

Har vært dårlig med kinobesøk i år.

 

1. Pan's Labyrinth

2. Zodiac

3. Hot Fuzz

4. Planet Terror

5. Death Proof

6. The Simpsons Movie

[COMPAQis 0]

Breath

 

Antar det er den nye filmen til Ki-duk Kim det er snakk om her.

 

Ser at du også har fått med deg The Diving Bell and the Butterfly, så det er vel snakk om pressevisning eller utlandet. Men siden jeg har ventet på denne filmen lurer jeg på hvordan du har fått sett den?

[dodraugen 1]

Ki-duk Kim, ja.

 

The Diving Bell and the Butterfly så jeg på et bransjetreff på Filmens Hus. En av fordelene ved å jobbe der som sivilarbeider. Knallsterk film, forøvrig

[maestro 1]

Jeg klarer ikke begrense meg til bare 20 filmer i år, siden det har vært et så knakende godt filmår. Så da blir det topp 20 isteden.

 

Har publisert listen fra 20. plass til 11. plass i bloggen.

 

fortsettelse følger...

[blausen 12]

Legger merke til at det jevnt over var et sterkt år, men samtidig har toppkandidatene vært klarere valg i foregående år. I fjor ga jeg 4 fjorårsfilmer 9/10 på imdb, i år ble det bare en...men desto flere 8'ere enn før.

[pretender 4]

Har sikkert gått glipp av haugevis av gode filmer fra i år. Sender et årlig spark til distribusjonen i Norge, som tar inn ufattelig mange stinkers fra USA, i stedet for å skue utover festivaler etter godbiter. Greit nok, Ola Nordmann har lyst på ammerikanske filmer det dundrer i, men det er jo stort sett eneste maten han får også. Jeg lasta ned noen filmer, for jeg gidder ikke vente fem år på DVD'en, eller dra til Sverige på kino. Et spark til meg selv for ikke å gå så mye på kino også.

 

4 måneder, 3 uker og 2 dager (Mungiu) Romania

Her var en film som brukte omtrent en halv time på å trekke all luften ut av meg, og der satt jeg til det var ferdig. En gyser av de sjeldne. Enormt stilsikkert.

 

Flandres (Dumont) Frankrike

En av mine moderne regissørfavoritter er tilbake med en ny maltraksjon.

 

I'm not there (Haynes) USA

Om hvorvidt Haynes er et geni strides de dumme, denne filmen er iallefall en god erstatning for fraværet av fransk nybølge og en Fellini på topp.

 

Du Levande (Andersson) Sverige

Skjønner ikke hvorfor folk er skuffa over denne.

 

Inland Empire (Lynch) USA

En veldig tjukk Lynch-materie det er spennende å trenge inn i. Ganske amatørisk til tider.

 

Kunsten at græde i kor (Fog) Danmark

I år taper Norge kraftig mot både Danmark og Sverige. En stor positiv overraskelse denne, om stakkars Allan som gjør alt han kan for familien.

 

Brand Upon the Brain (Maddin) Canada

Biografisk om Maddins seksuelle opplevelser i barndommen, som stumfilm, med Maddins egen finpussede og høyenergiske montasjeteknikk. Høyst subjektiv fortellervinkel såklart. En av hans aller beste.

 

Farvel, Falkenberg (Ganslandt) Sverige

Styggvakkert om å gro fast.

 

No Country for Old Men (Coen) USA

Coen er tilbake i form, mørkere enn før, stilmessig i Blood Simple, innholdsmessig mer i Fargo. Da er det nødt til å bli det beste de har gjort på veldig lenge. Alt ser og føles veldig riktig, men jeg tror egentlig jeg ikke liker Coen så godt lengre. Vi setter den inn på niende plass åkkesom.

 

Heima (DeBlois) Island.

Hyggelig. Da tapte Norge mot Island også.

 

Det er noen jeg håper å få sett snart, f.eks. Alexandra, The Man from London og Stellet Licht.

[maestro 1]

Mine favoritter fordelt på to lister med noen korte begrunnelser: Fra 11. til 20. plass og fra 10. til 1. plass.

 

Eller for å gjøre det veldig mye enklere:

 

1. Zodiac

2. Der Freie Wille

3. The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford

4. This is England

5. Control

6. Inland Empire

7. Letters from Iwo Jima

8. Ostrov

9. I'm Not There

10. Red Road

11. American Gangster

12. Eastern Promises

13. The Good Shepherd

14. Blodsbånd

15. Zwartboek

16. 4 måneder, 3 uker, 2 dager

17. Requiem

18. Little Children

19. Jar City

20. Old Joy

[Houseman 5]

Min ferdige topp 15-liste:

 

1. Zodiac (David Fincher)

2. Control (Anton Corbijn)

3. Rescue Dawn (Werner Herzog)

 

4. Der Freie Wille (Mathias Glasner)

5. Inland Empire (David Lynch)

6. Du levande (Roy Andersson)

7. Gone Baby Gone (Ben Affleck)

8. Interview (Steve Buscemi)

9. Requiem (Hans-Christian Schmid)

10. Sunshine (Danny Boyle)

11. Direktøren for det hele (Lars von Trier)

12. Jar City (Baltasar Kormákur)

13. O' Horten (Bent Hamer)

14. El custodio / Livvakten (Rodrigo Moreno)

15. 2 Days in Paris (Julie Delpy)

 

4 måneder, 3 uker og 2 dager ble årets siste film, men den kom akkurat ikke inn på topplista.

[Uruloki 15]

8. Interview (Steve Buscemi)

 

Har du sett originalen, og i såfall, hvordan er denne i forhold? Likte originalen temmelig godt, og forsto ikke helt hvorfor den trengte en remake. Men det er jo Buscemi da, så da blir det vel sjelden så altfor dårlig.

[Houseman 5]

Ikke sett originalen. Er kanskje ikke så mange filmer som trenger en remake, sånn strengt tatt. I dette tilfellet er det vel mest for å hedre Theo van Gogh ved å presentere filmene hans for et større publikum. Interview er visstnok den første i en trilogi med nyinnspillinger av van Gogh-filmer.

[Zann 8]

Min topp ti:

 

1. Inland Empire

2. Brand Upon the Brain!

3. Zodiac

4. The Bourne Ultimatum

5. Du levande

6. London to Brighton

7. The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford

8. This Is England

9. Half Nelson

10. Control

 

Mye bra film i år, særlig fra Hollywood. Liker trenden med voksne, alvorlige og mørke 70-tallsfilmer som Zodiac og ...Jesse James... Og enda har jeg ikke sett There Will Be Blood og No Country for Old Men, begge er høyaktuelle for denne lista tipper jeg. Ellers er vel lista mi preget av at jeg er glad i film som utfordrer og tar filmatisk estetikk på alvor, som utforsker filmens muligheter til å fortelle historier på en annen måte enn litteraturen kan gjøre. Jeg liker ting som er pent, jeg liker overflater. Inland Empire er i mitt hode i så måte den overlegent beste filmen i år, en film som utfordrer og knuser konservative oppfatninger av 'godt håndtverk', i tillegg til at den byr på et av de mest intense og dyptloddende karakterportrettene jeg har sett på et lerret. Tipper mye kommer til å forandre seg etterhvet som jeg får sett flere filmer fra året, eller årene, som gikk, særlig asiatiske filmer får jeg sjelden sett før en stund etterpå. Likevel fint å oppsummere slikt ved årets slutt, synes jeg.

[Peru 6]

Kan bare skrive under på dine IE-kommentarer, filmen vokser og vokser for min del og står absolutt som et høydepunkt i Lynch's karriere. Det han utforsker er ikke nytt for hans vedkommende, men måten han gjør det på er i stadig forandring. Som i Lost Highway handler det om tap av kontroll over eget liv, men at noe så eget og annerledes ble resultatet var aldri gitt. Det blir på en måte mer håpløst enn noen gang å høre folk si det er "uforståelig" eller tilfeldig - en mer gjennomført og grundig studie av et plaget sinn bør man lete langt etter.

[pretender 4]

Nå er vel IE's overflate mer "interessant" enn den er "pen", selv om det siste selvfølgelig er en diskusjonssak. Men jeg digger utsagn om å utnytte filmens fortellermessige muligheter. Lynch har kommet veldig, veldig langt her. Både visuellt, og i filmatisk tempo. Her ser jeg også at du har fått in Maddin på lista (hurra!), som jobber veldig assosiativt-fragmentert i sin siste, omtrent som etter sin egen rustne hukommelse. Apropos tempo, her er det positive takter fra vestkysten. Zodiac er nevnt - et herlig sug gjennom denne, ikke mye som vitner om en gammel musikkvideosnekker lengre. Jeg valgte No Country som årets seriemorderfilm dog, men det var ganske dødt løp. No Country har en del lengre sekvenser som tar seg til rette i bilde og tempo. Filmen er forresten ribbet for musikk. Pure Cinema.

 

Når det gjelder tolkninger av Lynchfilmer... leste en forsåvidt grundig en av Lost Highway som beskriver filmen som et utforsking av loop og feedback. Skal se om jeg finner den.