Hip-hop!

[Engangsgrill 16]

Apathys Honky Kong er typisk AotP/Demigodz-tilbake til gullalderen-rapping, opp samme gate som Celp Titleds Nineteen Ninety Now, men med litt mer ujevn produksjon. Rimene er av varierende kvalitet, og jeg foretrekker de spora der Apathy tør å stille spørsmål ved rappens aksiomer og henfaller til introspeksjon, som på Dear Lord, men jevnt over flyter det iallfall bra over harde rytmer. Ikke noen kandidat til årets beste album, men jevnt over noen fine spor, som den Premier-produserte Stop What Ya Doin der Celph gjester, sistesporet Death to the Culture Vultures som faller innenfor kategorien "spillet er rigget" og It's Only Hip Hop som (It's cool if you say your favorite rapper's Apathy/ but don't be getting all over selling some fagotry) ligger ca midt i og er en jordnær tolkning av problemene ved artistdyrking, selv om homsehatet er ufrivillig parodisk. Celph Titled gjør det i det minste med en viss stil ("You love sausage so much when you talk you spit sauerkraut")

 

Synes hiphopdx treffer ganske bra med 4 stjerner. Hørbart, definitivt, men for ujevnt til å bli husket som noen klassiker.

 

http://www.youtube.com/watch?v=aAunH4jyXco

[Engangsgrill 16]

For alle K-Rino fans er det greit å vite at The Day of the Storm har vært ute i noen måneder, og etter endelig å ha funnet tiden til den, er det bare å fastslå at vi snakker om årets hip-hop album. Skillz-paraden Alien Baby skuffet litt med sitt fokus på mikrofonakrobatikk, men Day tar K-Rino tilbake på gamle trakter. Ikke at han ikke finner rom til litt selvskryt. Flow Session Number 4 er en typisk K-Rinosk feiring av rimmønstre og kreative diss- og selvskryt-metaforer og similer, og det samme er et spor som Return of the Sorcerer, fortsettelsen(!) på The Sorceror's Den. Men K finner også mye plass til introspeksjon, samfunnskritikk, religion og filosofi i det som må beskrives som et konseptalbum om Amerikas fall ("America's the real terrorist nation"). I Miss er en herlig retro-skildring der han beskriver oppveksten sin med drømmende bilder, vidd og humor, mens sporet som kommer etterpå, Be Careful, er en oppriktig hyllest til medmennesker som helt tilfeldig ender opp med å bety noe for oss. Ks største styrke er viljen til å takle absolutt alt, hvordan han forblir tro til hip-hop kulturen, men samtidig stiller spørsmål ved hvor han kommer fra. Rimene er common-sensisk, men samtidig full av aforismer og paradokser som "The main thing I complain about is people complaining" og "How the hell you ashamed to work but not ashamed to strip?", begge fra åpningssporet Trouble Road. Neste spor er ikke dårligere: "Normally, I'd start with saying first of all, but I can't see you being first at nothing."

 

Ks rim bygger på en naturlig forståelse av lek med uttrykk og metaforer (I'm the lion-eating man eating man-eating lions"), men samfunnsengasjementet løfter han inn i en egen klasse ("There's only two kinds of rappers, me and everybody else"). Hvis dette høres arrogant og selvhøytidelig ut, må du nesten bare gi K en sjanse. Han finner rom for ydmykhet mellom all rabuleringen, som når han i I Miss beskriver en våknende seksualitet som "...The time spent with her was well worth the odyssey and the good night kiss was just like hitting the lottery".

 

Uansett: Dette er et sjeldent vellykket album som uproblematisk glir inn mellom Annihilation og Book Number 7 som K-Rinos beste.

 

http://www.youtube.com/watch?v=my3htB7cAXY

[dodraugen 1]

Takker for tips. Hva synes du om XXX? Var skeptisk i starten, ikke minst fordi stemma til Danny Brown i de fleste sangene er påtrengende fæl (han skifter imidlertid om mot slutten av plata, frem til siste låt). Men jo mer jeg hører gjennom den, jo bedre liker jeg den, ikke minst på grunn av produksjonen. Sterk kandidat til topp 3 hvis jeg skal snekre meg en liste.

 

http://www.youtube.com/watch?v=DeKK6F3FqAY

 

http://www.youtube.com/watch?v=DVFj7VUe950

 

Sånn ellers er nyeste til Evidence kurant. Åh, og MED (mest kjent for gjestevers på masse stonesthrow-utgivelser) har kommet med plate! Ikke fått tid til å høre gjennom den enda, men har store forhåpninger.

 

http://www.youtube.com/watch?v=IEvNu_rdhXk

[Engangsgrill 16]

Har faktisk ikke hørt XXX, men Black Milk og Danny Brown har jo en plate på trappene jeg gleder meg til. Får håpe Milk finner tilbake til gammel form etter produksjonsfeilskjæret Random Axe.

 

Lastet ned Phontes Charity Starts at Home, og jeg synes på ingen måte at den lever opp. Produksjonen er, tja, behagelig, og gjestelista er utypisk imponerende (Pharaohe Monch, Elzhi og Big K.R.I.T.), men versene til Phonte er ganske middelmådige.

 

Edit: Elzhis vers på Not Here Anymore er et av årets beste imho.

[dodraugen 1]

Black & Brown er nokså skuffende, synes jeg. Mye bra produksjonsarbeid, men tekstmaterialet til Danny Brown trekker ned. Funker av en eller annen grunn ikke like godt her som på XXX, men mulig det er det at jeg har spilt ihjel sistnevnte som virker inn på vurderingen min. Høydepunktet er uansett denne:

 

http://www.youtube.com/watch?v=G0rujVaRYcw

 

Sånn ellers er Kno ute med ny plate sammen med Marq Spekt. Og debutskiva til The Doppelgangaz er absolutt verdt å sjekke ut. Første gjennomhøring var veldig, veldig bra. Redd den ikke har allverdens gjenhørsverdi, men fortsatt en sterk kandidat på en hvilken som helst liste over årets beste hiphop.

 

http://www.youtube.com/watch?v=AyGWrvFiFvE

 

http://www.youtube.com/watch?v=ixCYc1znWuE

[Bob_3 1]

Noen som har sjekka ut Live Love A$AP-mixtapen? Etter å ha vært gjennom et par ganger tror jeg at dette kan bli en ny favoritt med tiden. Kan lastes ned her: http://www.earmilk.com/2011/10/31/live-love-aap-download-aap-mob/

 

Ellers har jeg vært gjennom de største mainstream-utgivelsene de siste ukene. Skiva til Game var som forventet, mye namedropping i hist og pist, litt halvhjerta gangstasnakk og mye kjedelig og anonym produksjon. Kult med Kendrick Lamar på en låt da, virker som han virkelig skaper seg et navn om dagen. Carter IV var jeg egentlig ganske likegyldig til, selv om jeg hadde et lite håp om et øyeblikks magi fra Lil Wayne. Dessverre blir det for min del altfor masete, og på brorparten av låtene virker det som han dikter opp linjene sine underveis i opptaket. Skal komme tilbake med eksempler hvis jeg gidder å snurre plata igjen med det første. Drake-albumet hadde jeg også litt forventninger til, for på sitt beste er det ganske smoothe saker. Her blir det bare for bløtt, for feminint, for mye synging og whining og gud vet hva. I tillegg drar han greia si, vet ikke helt hva jeg skal kalle det, stop-start punchlines kanskje, alt for langt. I mangel på bedre eksempel: "I can see it in her eyes. Fireworks". Hva kaller man det? Uansett, styr unna.

J.Cole-skiva er faktisk den mest gledelige major-utgivelsen jeg har hørt i det siste. Høres ut som Drake i toppform, bare bedre. Smooth musikk, deilig for en lang togtur.

 

Ellers har jeg hangup på Sean Price om dagen, og takket være han klarer jeg å nyte Random Axe-skiva ganske bra. Ikke noe mesterverk, men absolutt verdt å høre på med jevne mellomrom. Bad Meets Evil går i glemmeboka, Eminem har jeg gitt opp.

[Engangsgrill 16]

 

Hørt mye på Dragon Slayer i det siste, og jeg får mer og mer sansen for Pigeon. Denne sangen er albumets beste, en utrolig rørende beskrivelse av livet på utsiden av innsiden, hvis dere skjønner hva jeg mener. Pigeon er en mester til å ta hip-hop-livet på kornet, og gi det en human vri. Veldig popt, tror Peru kan like denne. Produksjonen fanger stemningen til sangen, som går fra frihet til begrensning med følelser som valuta. Refrenget er mesterlig:

 

This aint another love song

I'm trying to figure out what's right or wrong

Before we're gone

Let's stand outside of all regret

And share another cigarette

Before we're gone

[Angeleno 0]

Ser frem til å høre mer på undun av The Roots. Det lille jeg har bemerket meg har i det minste vært lovende. Spenstig med Sufjan!

[Engangsgrill 16]

Ble ganske skuffet av Undun, spesielt etter anmeldelsen til hiphopdx. Har ikke noe forhold til The Roots, men tekstmaterialet er ganske svakt, synes denne, og selv om noen av produksjonene er feite, er det definitivt ikke noen klassiker. Vet ikke hva jeg hadde forventet, men jeg fikk iallfall ikke det.

 

Akkurat nå hører jeg på Geto Boys' meget undervurderte The Foundation. Versene er generelt på that other level, med en utrolig variasjon i tematikk. Favoritter: I Tried, Real Nigga Shit og Yes Yes Y'All. Synd at Willie D aldri slo igjennom. Noen som har hørt verset hans på Quit Hatin' the South (UGK)?

 

I'm blastin off on you hoes like NASA

You double standards and hypocrisy, remind me of Massa

We ain't good enough to eat at ya table but when ya dick get hard

You wanna run up at our broads

I from the get coke (ghetto) but I'm still clockin figures

Bitch.. hoe.. cocksuckin nigga

And that goes for all you visitors too

If you don't like it down here, get the fuck on fool!

They say you can't rap and they questioning our intellect

Friendly ass niggaz jumpin bad on the internet

Ain't nobody typing that much, can't be a danger

Catch you in person, bitch I'll break yo' fingers!

It's some trash in the South but I promise you

From the East to the West, some of y'all garbage too

As long as the beat knock and the lyrics hot, son

I can give a rat's ass where a rapper is from

I remember N.W.A. and PE

Had me feelin like a rapper was the thing to be

You can't fuck with Willie D, UGK either

Disrepsecting the code, jealous muthafuckas neither

[dodraugen 1]

Enig angående undun.

 

Noen som har sjekka ut Live Love A$AP-mixtapen? Etter å ha vært gjennom et par ganger tror jeg at dette kan bli en ny favoritt med tiden. Kan lastes ned her: http://www.earmilk.c...wnload-aap-mob/

 

Liker denne, men ikke så mye på grunn av ASAP selv (synes i det store og hele han er ganske kjedelig, både på tekstmateriale og levering, men på ingen måte plagsom heller). Clams Casino, som står for nesten alle de bra produksjonene, fortjener mesteparten av æren, synes jeg.

 

Sjekk forresten ut instrumental-mixtapen hans fra i år: "Instrumentals".

 

http://www.youtube.com/watch?v=a3Sn8n0DOs4

[Bob_3 1]

Enig i at produksjonen er det beste, men synes totalpakka stikker seg ut som en av de mer solide hiphop-utgivelsene i år. Standout-linje: "The only thing bigger than my ego is my mirror". Vurderer for øvrig å driste meg på en Drake-konsert, når han tross alt har fått med Kendrick Lamar og A$AP Rocky som oppvarmere. Avventer for å finne ut hvor mye scenetid de faktisk får, men frykter at det skal bli utsolgt.

[dodraugen 1]

Har som alle andre en solid dose hat overfor Pitchfork, men i tide og utide dukker det opp tips om musikk jeg sikkert aldri hadde funnet ellers. Gikk gjennom en liste over Mixtapes fra i år, og fant Tha Grimm Teachaz, en gruppe som lagde en plate i 1993, men aldri ga den ut.

 

This record was never meant to be released, but Kenny’s little brother Tanya (part of a failed attempt to make “Tanya” catch-on as a uni-sex name) discovered a pristine copy in a basement last year. Hence, it’s been remastered and placed on bandcamp.

 

Denne låta ble visstnok spillt hele 1 ganger på YO! MTV Raps i 93.

 

http://www.youtube.com/watch?v=7jY5TRfNi7Y

[Melkor 0]

Hydeout har snikt ut skiva Nujabes jobba på da han døde i fjor. Noen som har hørt på?

 

Har ikke fått tid til å hørt skikkelig gjennom den, har kun hørt noen enkeltsanger. De virket litt kjedelige, faktisk. Håper resten er bedre.

[dodraugen 1]

Jepp, har hørt gjennom den noen ganger. Ganske svak plate, dessverre. Et par gode sanger, men det er det.

 

Hørt en del på Willie Evans Jr. i det siste. Folk har trukket åpenbare paraleller til Doom, klare likheter i stemma (og tidvis flow). Men Willie er på ingen måte en hermegås. Introducin' er ikke en sånn plate som treffer deg kjempehardt, men den er sterk fra start til slutt og vitner om mye potensiale.

 

http://www.youtube.com/watch?v=G9PjdwfS1J0

 

http://www.youtube.com/watch?v=nroWkMNzw9E

(Den overgangen på 2:42 ... digger det.)

[Engangsgrill 16]

Har hørt litt på Schoolboy Q i det siste, Habits and Contradictions, og det er litt av ei skive. Humørløs kynisme som balanserer hårfint mellom dekadanse og avstumpethet, der gjennomgangstemaene er sex og dop. Det kunne vært kontroversielt hvis det ikke var så fandenivoldsk, morsomt hvis det ikke var så trist. Q skildrer nesten telegramaktig, flowen er snerrende monoton, versene uten overflødige beskrivelser idet de oppsummerer likegyldigheten han føler rundt livet sitt, vanene han ikke gidder å utforske og motsigelsene som er en del av dem. Produksjonen sitter som rustne fiskekroker, slaggete og treig drar den deg med seg inn i tomheten og dysterheten. Tidlig topp 10-kandidat.

[dodraugen 1]

Overførte Schoolboy Q-plata til mp3-spelaren i dag morges. Ikke fått hørt enda. Gleder meg? Bra beskrivelse, iallfall!

 

Og siden det er obligatorisk å anbefale musikk når man poster i denne tråden: Har hørt en del på førsteskiva til The Doppelgangaz i det siste. Nesten på nivå med fjorårets, produksjonen jevnt over helt fantastisk.

.

[Melkor 0]

Ser de er i Europa for tiden, lurer på om de kommer til oss eller nabolandene.

[Engangsgrill 16]

Første single fra R.A.P. Music heter Big Beast, og samler noen av de største navnene fra sørsiden. El-P har skapt et sonisk bombardement som fenger som fy, og dette lover glimrende for albumet som helhet. Noen vil kanskje beskylde ham for å ha gått gangster. Beste linje? "We're the leaders of the crooks and the readers of the books". Digger når bassen slår ned, passer Bun B perfekt!

 

Hva synes du om den nye til Homeboy Sandman, draugen? Klarte aldri å like The Good Sun, så har styrt unna så langt (blakk som faen).

[dodraugen 1]

Radaren min må justeres, nyeste EPen hans har gått meg hus forbi! På vei ned nå, gratis (moralsk blakk som faen). Ut fra første sang tror jeg man kan forvente mye av det samme som på The Good Sun. Så for fans som meg ... fantastisk!

 

Skriver litt mer når jeg har fått hørt mer, men takk for tips.

[dodraugen 1]

Skulle vise seg at å dømme ut fra første sang alene ikke ga et veldig riktig inntrykk. Starter og slutter bra, men jevnt over en veldig middelmådig EP. 5-6/10, tenker jeg den endelige dommen blir.

 

Ny låt fra Earl

 

Litt "meh", begge deler. Den kommende kollektive OF-plata har forøvrig ingen vers fra Earl, så om han faktisk er tilbake eller ikke er ikke godt å si. Men mulig fraværet bare skyldes at han ikke har rukket å skrive noe, hva vet jeg.

[dodraugen 1]

Ny Hodgy Beats-EP. Positivt overrasket, dette er det beste han har gjort hittil. Korte låter, et format som passer han godt.

[Engangsgrill 16]

Hører på E-40s Slow It Down fra Revenue Retrievin' - Overtime Shift. Refrenget er litt cheesy, men E-40 gjør et av sine beste vers med linjer som "I got an S on my chest; for something. You got an N on your chest; for nothing." og "I've said it before and I'll prolly say it again: We ain't in it to lose, we in it to win." Herlig!

[dodraugen 1]

http://www.youtube.com/watch?v=8YLooZQrqQE

 

http://www.youtube.com/watch?v=mnZ82fUhOSw

 

Ny El-P-plate i mai!

[dodraugen 1]

Setter ny standard: A-Laget er verdens beste rapgruppe akkurat nå.

 

A-laget er en musikalsk enhet hvor hvert medlem har en klart definert rolle, og de utfyller hverandre på forbilledlig vis. Partyløven Girson, det musikalske geniet Store P, og Norges råeste rapper Vågard utgjør sammen sannsynligvis verdens beste rapgruppe akkurat nå.

 

Trioen er rapfantaster som aldri vært bundet av konvensjonene i Norge om hva rap skal være. Har man lyst til å rappe om fest og damer, så gjør man det. Forøvrig kan de snakke om fest med mer variasjon enn andre norske rappere kan snakke om alt annet.

 

http://www.youtube.com/watch?v=bt7ijtgrBdc

 

L-O-L

[herr_kalkun 9]

Haha, leste den der om A-laget jeg også. Fy faen.