Jump to content

Hiroshima Mon Amour


Uruloki
 Share

Recommended Posts

HIROSHIMA MON AMOUR

 

http://img522.imageshack.us/img522/5611/hiroshima1qy1.jpg

"Du har ikke sett noe i Hiroshima."

 

Hiroshima Mon Amour kan vel kun beskrives som én av de filmene som passer best til betegnelsen ”pretensiøs”. Å si at du liker dette verket er nok et ønske om å få enhver ordinær filmtitter til å stemple deg som en hoven forstå-seg-på’er. Men det er faktisk også her filmens styrke ligger. Der den er på sitt mest kunstneriske, poetiske, kall det hva du vil, er der den er mest interessant. Dessverre faller den litt igjenom til tider, og klarer ikke å engasjere for fullt.

 

Året er 1959, og en fransk kvinne er i Hiroshima for å være med i en film om fred. Der møter hun en japansk mann, og de tilbringer natten sammen. Det går temmelig hett og emosjonelt for seg, og det bringer frem minner fra kvinnens første kjærlighet. Den japanske mannen forelsker seg i henne, og prøver å overtale henne til å bli i Hiroshima sammen med ham, mens kvinnen gjenoppdager mer og mer av sin mørke fortid.

 

Filmen åpner feiende flott. Og ja, denne sekvensen er nok dét enhver laban vil rope ”pretensiøs” til. Anslaget består av en om lag 10 minutter lang montasje, bestående av vakre aktskildringer fra parets natt sammen, klippet sammen med bilder fra kaoset etter bombene i Hiroshima. Det hele ledsaget av den gjentatte setningen ”Du har ikke sett noe i Hiroshima”, mens kvinnen forklarer hva hun har sett i byen. Dialogen er i all hovedsak bygget opp svært poetisk, nesten i dikt-form, med gjentagende setninger, lyiske i formen. Vi ser sterke bilder av Hiroshimas ofre, flotte kameraføringer gjennom sykehuskorridorer, gjenskapninger av tragedien i museer. Denne merkverdige hoppingen mellom disse forstyrrende bildene og den intense skildringen av kjærligheten mellom paret, er utrolig interessant. Hjernen min koblet seg også over til Resnais sin landsmann, Godard, og hans Week End, av alle ting. I denne sekvensen er Hiroshima Mon Amour til tider svært prekende, kanskje til og med moraliserende, om Hiroshima-tragedien, noe som minnet meg sterkt om sekvensen hvor søppelarbeiderne kritiserte USA og konsumsamfunnet i Week End. Det hele er likevel gjort på snedig vis, og det blir aldri irriterende, kun interessant. Dette er en helt spesiell sekvens.

 

http://img512.imageshack.us/img512/5237/hiroshima2us3.jpg

 

Dessverre er det nok åpningssekvensen som viser Hiroshima Mon Amour på sitt aller beste. Det er likevel, selvsagt, mye å hente ellers i filmen. Den svært interessante bruken av innklipping av flashbacks direkte i historien, for eksempel. Har jeg forstått det riktig, er det blant annet dette filmen regnes som én av pionérene for. Og det funker svært godt. Det hele flyter sammen fint, og skaper en uvanlig naturlig sammenbinding mellom flashbacks og den nåværende historien.

 

Likevel er det også her jeg må arrestere filmen litt. I mine øyne går den litt for mye tilbake for å forklare tidligere omstendigheter. Dette er selvsagt en særdeles viktig del for filmens konklusjon, men jeg mener likevel at det burde blitt lagt litt mer vekt på den nåværende historien. Man føler ikke helt de tette båndene mellom de to hovedpersonene. Det engasjerer rett og slett ikke nok.

 

Det er også litt skuffende at filmen etterhvert til dels forlater det sporet den lå i de første 10 minuttene. Utrolig nok blir den nesten litt for ”ordinær”. Jeg hadde håpet at den ville fortsette i sitt halvdrøye, kvasikunstneriske spor, og virkelig kjøre på med noe som kunne mate min egen elitisme og pretensiøsitet. Men den hopper over til å bli en ganske normal kjærlighetshistorie med de obligatoriske mørke sidene.

 

http://img370.imageshack.us/img370/3690/hiroshima3sv2.jpg

 

Det merkes også at filmen til tider prøver litt for hardt. Den vil så inderlig skildre dette forholdet kunstnerisk, men det blir litt for påtatt, og faller dermed til dels igjennom. Resnais prøver tydeligvis å skape stor filmpoesi, men hans intense innsats på å få det til skinner igjennom, og gjør at det ikke blir så ekte som det burde blitt. Han klarer det svært godt i de første 10 minuttene, som sagt, men i resten av filmen lykkes det ikke like godt.

 

De siste minuttene tar likevel filmen opp et par hakk igjen. Konklusjonen er kanskje forutsigbar, men den sitter som et skudd. Den binder trådene godt sammen, og det er herlig å se litt deterministiske elementer her. Akkurat mot slutten går den litt tilbake til sporet den var i i starten, og det funker særdeles godt.

 

Ett av filmens absolutt sterkeste punkter er det visuelle. Fotoarbeidet her er helt utrolig nydelig gjennomført, med en gjennomgående bruk av lange kjøringer. Det er slik som går rett i mitt hjerte. I tillegg er det klippet sammen svært godt, og det hele kan kun betegnes som en fryd for øyet.

 

http://img512.imageshack.us/img512/6458/hiroshima4sm2.jpg

 

Skuespillprestasjonene er også gjennomgående gode, men igjen, det bærer litt preg av at de har "presset" på seg til å opptre ”kunstneriske”. Det blir kanskje litt falskt til tider, og man klarer dermed ikke helt å trenge dypt nok inn i disse to karakterene.

 

Uansett, jeg har oppdaget at Resnais absolutt er en interessant type, og jeg kommer nok til å sjekke ut flere av hans verk. Han lykkes med mye i Hiroshima Mon Amour. Det er et mesterverk visuelt sett, og treffer riktig på mange av de kunstneriske grepene den forsøker seg på. Det halter likevel litt til tider, og klarer ikke helt å engasjere for fullt. Jeg klarte enkelt og greit ikke å bli knyttet tett nok til den emosjonelt sett. Og det er synd. Men tross alt, dette er en film som kan betegnes som svært god kun basert på de 10 første minuttene. Den er verd å se kun for dem, om ikke annet.

 

 

8/10

Link to comment
Share on other sites

 
Takk for en bra anmeldelse uruloki. Jeg er helt enig med konklusjonen din. Jeg så de ti første minuttene under et foredrag av Kjell Billing, og fikk utrolig lyst til å se hele filmen. Men da jeg så resten må jeg si at jeg blei litt skuffa. Ikke at det er en dårlig film, bare at kjærlighetshistorierammen kan bli litt platt til tider. Hvis du ikke har sett Natt og Tåke av Resnais, burde du se den som neste av denne mannen. Det er forsåvidt en kortfilm, men mektig som et epos.
Link to comment
Share on other sites

 
Takk. :) Jepp, det blir rett og slett litt platt. Dette er min første Resnais-film, men jeg kommer som sagt til å utforske ham videre. Jeg hadde vel planlagt L'Année dernière à Marienbad som neste punkt på listen, men jeg får sjekke ut Nuit et brouillard også da. Takk for tipset!
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...