Cinemateket - Filmens Hus Oslo

[pretender 4]

Nice. Er vel ikke lenge siden siste Ozu-runde, men dette tåler gjensyn. Renoir...bra! Ivan den Grusomme blir bra førhjulskos. Og Astrid Lindgren såklart!

 

Oslo Filmfestival må se til å få rota i stand et program!

[dodraugen 1]

Er visst noen feil på denne lista (noen av visningene i desember), skal oppdatere etterpå.

[Uruloki 15]

Til dere som frekventerer Cinemateket (eller jobber der, hva vet jeg?): Tar de imot sivilarbeidere?

[pretender 4]

Mener å ha hørt om ett tilfelle ihvertfall, men husker ikke detaljer.

 

Men hvorfor ikke ringe?

 

 

http://www.nfi.no/cinemateket/informasjon.html

[Uruloki 15]

Ja, ringte litt tidligere i dag, men hun som har ansvaret for det tok ikke telefonen. Skal prøve igjen i morgen. Vet jo ikke om det er mulighet for noe på Cinemateket, men Norsk Filminstitutt (som jo nå omfatter sånn ca. hele film-Norge) som driver Cinemateket, er i hvert fall listet som godkjent oppdragsgiver. Så får se hva som skjer. Kunne muligens vært noe. Om jeg da ikke blir kopimaskin i ett år.

[Houseman 5]

Dodraugen her på forumet er eller har vært sivilarbeider på Cinemateket dette året, så det kan bekreftes at de tar imot.

[Uruloki 15]

Aha, flottings. Kanskje dodraugen har lyst til å utdype litt om hvilke arbeidsoppgaver de har å tilby? Og om det er en grei tjeneste? Eventuelt også hvordan jeg best mulig kan ta kontakt og presse meg inn, og om de har ledige stillinger enten fra høsten av, eller i januar 2009? Hadde satt umåtelig stor pris på det.

[dodraugen 1]

Jeg dimmer 13 august i år. Rimelig sikker på at de er på utkikk etter en ny en så fort som mulig. Vet du når du skal til dillingøy enda? Jeg ringte iallfall og maste om å få komme inn så tidlig som mulig på høsten, og det fungerte.

 

Arbeidsoppgavene er ganske varierte. Alt fra relativt kjedelige jobber (ansvar for inngående og utgående filmkopier, oppdatere billettsystemet, oppdatere nettsidene) til mer spennende oppgaver (være med på programarbeidet, skrive omtaler og artikler eller bare å se på film, noe man veldig ofte har tid til). Alt i alt veldig moro, sånn unntatt de gangene du driter deg skikkelig ut og en eller annen festival i Hong Kong ikke får filmens sin i tide og kjefter deg huden full. Good times, osv.

 

Sender deg en PM.

[Billy Behranu 3]

Hurra, cinemateket skal vise stalker og solaris i sommer.

 

Dette "kulturpersonligheter velger film"-greiene er forøvrig noe fjoll. Sløyf i det minste "begrunnelsene"!

[Billy Behranu 3]

Oppdatering av det foregående innlegget:

 

Dusten som har valgt og skrevet om Stalker (som faktisk ikke liker Stalker) presterer en foreløpig bunnotering i skriveferidgheter for 2008. Gjennom to og en halv side (en og en halv side adjektiver) forsøker han å beskrive hvor ræva dårlig stalker er (ærlig sak, for all del) i en sånn "nå er jeg så skikkelig sinna at jeg må trekke inn alt fra penisstørrelsen til de som liker stalker til sultne barn i afrika for å beskrive OVERGREPET denne filmen er mot menneskeheten"-stil.

 

Bør leses. Alltid fascinerende å lese folk som tror at: "språklig bravur" = adjektiver, rare ord og uttrykk + "vri og vreng på faste uttrykk!" (folk som skriver kåserier som man gjorde på videregående når man testet sjangeren for første gang femten år etter. Feks: "skriv et kåseri om kongehuset" og det første man gjør er å sette opp et åpningsavsnitt som gjør seg bruk av "Behn", kongle isteden for konge og en personlig variant av "gå over bekken etter vann"). Dette var en avsporing. Det jeg ville frem til: at cinemateket i det hele tatt trykker dette er flaut. (Her må dodraugen2k ta ansvar føler jeg.)

[pretender 4]

Ja, enig. Denne boka lå henslengt på Parkteateret forleden, så jeg grep den og leste litt. Heldigvis var jeg ganske pussa, men som tidligere år er det enorme leteaksjoner som må iverksettes for å finne gode innlegg her. Et togvrak.

 

På den annen side er jo dette en tradisjon med en viss sjarme. Iallefall på den måten at man er sikret at veldig mange standard-kanon filmer kommer opp igjen. Og litt Tarkovskij, og kudos til Anders T. Andersen for Idi i Smotri.

[Uruloki 15]

Finnes denne Stalker-teksten på nett et eller annet sted? Er jo ikke så lett å få tak i programmet deres når man ikke bor i hovedstaden. Vil gjerne få lest den.

[Billy Behranu 3]

Nei desverre. Har lagt merke til at dagbladet trykker noen av dem, får følge med der.

 

Andre forferdeligheter det er verdt å lese: edy poppy, frank lande.

[Houseman 5]

Og Harald Zwart. Grøss. Avslører seg selv som grunn, ukultivert og selvsentrert, nesten på nivå med fotballspillere. Det er ikke så langt fra "jeg har alltid villet spille fotball" til "jeg har alltid villet jobbe med Hollywood-film siden jeg så Star Wars på kino". Også "så kult med Cinemateket"-kommentaren, som om den store Harald Zwart fra Hollywood har nok respekt og kred til å gi Cinemateket et voldsomt løft bare ved å nevne navnet, uten å anstrenge seg for å si noe vettugt. Æsj.

 

Har Stalker-teksten hjemme, så det er mulig jeg kan skrive den inn og poste her når jeg kommer hjem. Den er virkelig flåsete og respektløs.

[Uruloki 15]

Har Stalker-teksten hjemme, så det er mulig jeg kan skrive den inn og poste her når jeg kommer hjem. Den er virkelig flåsete og respektløs.

Det hadde vært supert! Om du orker, selvsagt.

[Billy Behranu 3]

Jeg synes ikke at du skal orke, Houseman. Det blir bare selvpining.

[Houseman 5]

Var det ikke du som anbefalte å lide mer? Vil tro at det er fort gjort.

[Houseman 5]

Okay, her er Egon Holstads "anbefaling" av Stalker, eller svar på spørsmålet om hvilken film som forandret hans liv, fra Cinematekets sommerpocket:

 

Jeg er ganske interessert i film. Ser mye film, bruker mye penger på film og tilbringer urovekkende mye av min fritid på å se på film. Jeg er en grotesk diger konsument av film, men må likevel kunne tilføye at jeg overhodet ikke er i nærheten av å kunne kalle meg selv filmviter. Heldigvis, må jeg vel tilføye. Filmvitere er nemlig en kategori mennesker jeg sliter like mye med som ansatte i gitarbutikker. Dere vet de forpulte nerdeidiotene som bare snakker om kabler, ohm, tekniske innstillinger og innmaten på gitarene uten å ha en vag idé om fenomenet "musikk". Som i dypt alvor tror at Yngwie Malmsteen og Steve Vai lager bra rock for at de spiller så djevelsk fort på gitarene sine, og som ikke forstår at det går an å digge The Ramones og Johnny Cash i og med at hver og én av låtene deres ikke inneholder minst 18 gitarsoloer. Og så liker de Pink Floyd. "For det har så bra lyd og er så bra CD-musikk," som de sier, paralellt med at de har regelrett panikk for å bli ferska i å like The Beatles og KISS (som de selvsagt digger mer enn alle tulleskivene de hevder å ha et lidenskapelig forhold til).

 

Akkurat slik er også filmvitere. Disse parodisk lyssky, blodfattige, humørløse og ubehjelpelige tullingene med usunne morsbindinger som sitter i kjellerleilighetene sine, ser på svart/hvitt-filmer sentrert rundt den tyske impresjonismens glansdager og som pompøst utbryter et svulstig "Hallelujah!" hver gang det er en sekvens hvor det skjer absolutt ingenting av underholdningsverdi, men som utelukkende blir beveget når de ser det de har lest på time out filmguide eller allmovie.com at er f.eks. en skikkelig frekk lyssetting. Som tror at Citizen Kane er verdens beste film på grunn av det som visstnok en gang var innovativ kameraføring ("Tenk! Det var allerede i 1941! Hallelujah!"). Som har brukt hele ungdomstiden sin på å innbille seg at Panserkrysseren Potemkin er det mest gøyale som har skjedd i fenomenet "bilder i bevegelse", selv om de innerst inne vet at Flåklypa Grand Prix, Istid og Politiskolen-serien er jævlig mye bedre, og at Terminator 3 er en satans undervurdert film. Det er disse kulturelle tusseladdene jeg vil til livs. De som har gjemt en gammel VHS-versjon av Betty Blue i den låste eska hvor de oppbevarer verdipapirene sine, og som de tar fram hver gang de skal vekke til livs sin tapte kjærlighet fra ungdomstida (fra den gang de fortsatt hadde livsglede), men som hver gang heller ender opp med å spole seg fram til noen knullescener i den nyrestaurerte DVD-utgaven av Caligula, selv om de nesten kunne drept for å få bytte den i noe ordentlig porno. Men det tør de ikke kjøpe, i hvert fall ikke i farger og med lys. Ikke kan de huske å ha lest om noe anstendig porno anbefalt av Pauline Kael heller. Ergo sitter de der halvkåte og mislykkede, og den nedrige og stusselige følelsen av ufullendt masturbasjon, og videre det å ikke finne en bærbar sammenheng mellom sine lyster og sine selvpålagte kultursnobbebegrensninger, driver dem dermed ut i vanviddet. De må treffe noen likesinnede. De må dra på filmklubb.

 

Der ser de de gørre dritfilmene sine i lag med sine likesinnede. De samme filmene som de allerede gang på gang har prøvd å like uten hell. De samme jævla intetsigende og oppskrytte kukfilmene som alle sier at de digger, men som de knapt har lest sammendraget av på Wikipedia, og som det undervises i på filmskoler og som selv lærerne som underviser om filmene synes er crap, men som underviser og prater og resiterer det andre filmvitere har sagt om de samme filmene, men som bløffer og later som sitatene er deres egne, bare for at de vil imponere og dermed komme seg ned i trusene på til unge, ivrige og naive filmstudenter med ræva smak og ditto selvtillit. Disse filmene går filmviterne og ser på filmklubb på kino. Og der ser de på Stalker. De ser alltid på Stalker. Denne helt åndssvakt stillestående dritfilmen hvor det skjer absolutt ingenting på 160 minutter. Der noen dimlinger raver rundt i et goldt og øde landskap, mumler på russisk om ei eller annen imaginær sone, kaster muttere med påknyttede tøystykker rundt seg og ser skikkelig mystiske ut, alt svøpt inn i noen jævla grelle og irriterende farger. Ifølge filmvitere er det en rekke paraleller til Dostojevskij og Kierkegaard, men det hjelper så lite all den tid de samme folkene ikke skjønner noe særlig av bøkene det refereres til heller.

 

Denne helvetes jævla forpulte drittfilmen forvillet jeg meg en gang inn på til en visning Tromsø filmklubb hadde høsten 1990. Begrepet skuffelse er ikke i nærheten av å beskrive min nærmest eksistensielt jævlige tilstand som satt igjen som traumatiske sitringer i meg etter å ha bivånet det det endeløse skrekkscenariet denne filmen er ansvarlig for å ha påført en haug andre og stakkars mennesker. Der og da skjønte jeg at jeg resten av mitt liv kom til å angre på disse timene jeg skjødesløst hadde skuslet bort på påtatt dyptpløyende møl ment for genetisk rekved av noen filmviter-idioter: disse darwinistiske blindsporene av noen tullemennesker hvis eneste potensielt fornuftige bruksområde er fyllmasse eller å bli kokt såpe på. Jeg hadde sløst bort dyrebar tid jeg heller kunne brukt på andre og atskillige viktigere gjøremål som f.eks. å se på en kasserolle med vann som koker seg tørr eller på kommunearbeidere som røyker rullings mens de venter på forsyninger med sann de skal bruke til å fylle igjen hullene i en vei ingen lenger bruker. Slike gjøremål, som jeg mye heller burde brukt tid på å tyne meg gjennom, som er så satanisk mye mer givende for både kropp og sjel, skulle jeg heller gjort. Og det vil irritere og gnage meg noe jævlig den dagen jeg ligger på dødsleiet og tenker på de 160 minuttene jeg kastet bort livet mitt på i en kinosal i Tromsø for 18 år siden.

 

Men jeg lærte noe den dagen. Jeg lærte at - JODA! - det er lov å skru av. Det er lov å reise seg og si at keiseren bare er en haug med knokler som sporenstreks bør males til pulver, blandes med vann og potetmel og gis til husdyr som nødfôr. Helvete, for noe forbanna drit. Slå av, reis dere, gå ut og trekk litt frisk luft. Få dere et liv. Det får dere nemlig ikke av å se Stalker. Denne filmen er faen meg ikke verdt etuiet den er pakket inn i. Og nå er skiten reutgitt på DVD og spredd for alle vinder som aggresiv fugleinfluensa/svartedauden. Eneste trøst får være at fysaken Tarkovskij er six feet under. Det er da noe å ta med seg videre på livets kronglete vei.

 

God fornøyelse!

 

- Egon Holstad.

[Billy Behranu 3]

Takk til houseman som her beviser sin uendelige tolmodighet.

[herr_kalkun 9]

Haha, jøss

[Billy Behranu 3]

Der ser de de gørre dritfilmene sine i lag med sine likesinnede. De samme filmene som de allerede gang på gang har prøvd å like uten hell. De samme jævla intetsigende og oppskrytte kukfilmene som alle sier at de digger, men som de knapt har lest sammendraget av på Wikipedia, og som det undervises i på filmskoler og som selv lærerne som underviser om filmene synes er crap, men som underviser og prater og resiterer det andre filmvitere har sagt om de samme filmene, men som bløffer og later som sitatene er deres egne, bare for at de vil imponere og dermed komme seg ned i trusene på til unge, ivrige og naive filmstudenter med ræva smak og ditto selvtillit.

 

 

Vanskelig å finne ÉN setning som utmerker seg som spesielt dårlig, men disse er vel langt fra "sterke". Jeg har tatt meg den frihet å utheve visse typer ord.

 

Fascinerende å lese dette, denne Holstad prøver å disse filmnerder på beste "nå skal de avsløres"-vis. Noen stygge ord, påpekning av hvor kjedelig "seriøs" film EGENTLIG er, hvordan ingen EGENTLIG bryr seg. En leddsetning med truse-problematikk tar han seg også tid til. Nei dette kan vel knapt kalles klisjé en gang.

 

Men jeg begynner å undre meg over om han faktisk tror dette er "vittig" om en film han ikke liker, om det skal være ironisk. Nei det er ikke godt å si. Om det er vittig og ment som litt "morsom" avsløring minner det mistenkelig om et visst parti sin notoriske forakt for ting som ikke en million nordmenn kan stille seg bak (stort sett lange flate ballær og grandis).

[Jens 0]

Seriøst? Sto dette på trykk.

Fikk lyst til å skrive et sinna-innlegg i avisen Nordlys.

[Uruloki 15]

Hva faen...?

 

Jeg må nesten bare slå fra meg tanken om å trekke ut tåpelige eksempler fra denne teksten, ettersom jeg ville brukt resten av uka på det. Her er det meste som kan gjøres feil gjort så håpløst at jeg får sår i sjela. Igjen, dette minner om et utdrag fra Dagbladet.no-kommentarfeltene. For et infantilt forsøk på filmskribleri. Dette hadde ikke passert til ståkarakter på ungdomsskolen engang.

 

Bare for å likevel trekke frem ett eksempel som slo meg: han disser den typiske fjortismentaliteten om at rask gitarjukking er kult, og står, mellom linjene, opp for Pink Floyd (tror jeg, jeg klarer ikke helt å forstå hva faen han mener). Skal dette liksom være en parallell til Tarkovskij? Skulle jeg sammenlignet Malmsteen og Steve Vai med film hadde det nok heller vært denne mr. Holstads Terminator 3, Istid og Politiskolen. Tarkovskij er vel så langt unna gitarrunking som det går an, og heller beslektet med Pink Floyd, sånn sett.

 

Få ham vekk, uansett hva han driver med. Er dette liksom kalibret på "kulturpersonligheter" i Norge?

 

Hvem faen er denne Egon Holstad uansett?

[Houseman 5]

Han er musikkmann. Drev en selvstendig platebutikk i Tromsø som måtte legges ned og er nå musikksjef med fast musikkspalte i Nordlys. Spalten hans er for så vidt grei nok, så jeg lurer på om det har vært endel hastverk/slurv med i bildet her, uten at det er noen unnskyldning når de fleste andre har kommet med stort sett velformulerte og gjennomtenkte innlegg.

[Svankmajer 21]

Han er en av grunnleggerne til rockemiljøet i Tromsø ja. En slags kjendis her oppe å regne. Kjent for å ha en stor og modig kjeft, og evnen til å skrive morsomt innimellom.

Tror nok ikke han er seriøs 100%. Han har holdt innledninger for filmklubben tidligere og slikt. Men hans hjerte er nok for rock'n roll. Undergrunnsrock og klassisk rock, med svette og hår på. Danko Jones og slikt.

 

Kunne vært gøy å slengt inn et leserinnlegg i Nordlys til han, men det han skriver er så i grenseland til å tolkes som kritikk engang. Man kan jo skrive tom drittslenging om hvem som helst. Han begynte jo noenlunde interessant med å sammenligne filmvitere med lydteknikere, og jeg var spent på om han kunne forsvare akkurat den parallellen.. men så bare druknet det i alt det der om at folk som liker film ikke onanerer eller hva det var.

 

Men sånt rent ellers synes jeg Egon kan være ganske kul altså. Litt på den samme måten at man kan synes mennesker er gode retorikere uten at man nødvendigvis er enig med dem.

 

S,