Jump to content

Sátántangó


pretender
 Share

Recommended Posts

Filmhistorien er full av urettferdighet, og at det i årevis har vært nesten umulig å få sett denne er et godt eksempel på det. Den har vært satt opp på noen festivaler, og på enkelte kinoer for et par visninger. Og så har det vært en svært søplete VHS ute, til den nette pris av rundt $300. Noen bootlegs har florert, men kvaliteten har vært mildt sagt elendig. Nå er den imidlertid endelig sluppet på DVD, og den har fått verdig behandling. Å få denne i postkassa er den største opplevelsen i nærheten av postkassa jeg har hatt iallefall.

 

Vel, over til filmen. Vi varmer opp med følgende klipp:

Sátántangó er Béla Tarrs magnum opus, et mesterverk på drøyt 7 timer (PAL utgivelsen klokker inn på 6:58). Historien omhandler en liten landsby i et eks-kommunistisk Ungarn, hvor en tidligere beboer man trodde kanskje var død dukker opp igjen. Han fremstår som en veltalende Jesus-skikkelse som vinner de andre over med sine planer for en lysere framtid. Imidlertid kreves det oppofrelse og investeringer. Mannen er en bedrager. En tragedie rammer i tillegg landsbyen. Historien fortelles gjentatte ganger fra flere perspektiver.

 

Dette kunne vært gjort unna på to timer, men det er beyond the point. I stedet gis det rom for lange, dvelende tagninger med flytende kamera. Vi følger for eksempel en overvektig alkoholiker som sitter og stirrer gjennom vinduet, og skriver det han opplever. Han går på do. Han faller på gulvet og blir liggende. Han strever seg bort til senga, og setter en sprøyte. Han går tilbake til skrivebordet og finner ut at han er tom for sprit. Han legger ut i pissregnet for å hente mer. Alt dette i nesten realtime, og det tar en god time.

 

Senere i filmen ser vi en menneskemengde fylledanse i to ti-minutterstagninger, avbrutt av et klipp av en jente som står utenfor vinduet og ser på.

 

Det er haugevis av slike tilfeller. I enda mer ekstrem grad en Tarkovsky og Jansco hamrer Tarr inn sterke visuelle inntrykk i tiden, og effekten er aldeles glimrende. Seeren blir var langt flere detaljer enn i ordinære filmer. Først og fremst på karakterplanet. Følelsen av tilstedeværelse er også uovertruffen. Realismen presses så hardt, i en film hvor det overnaturlige alltid føles nær. Og nei, det er ikke kjedelig på en flekk.

 

Det svart-hvite fotoarbeidet er av en annen verden, og lyden er knall.

 

Etter en uke ringer fortsatt bildene i hodet. Hypnotisk, suggerende, fantastisk.

Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 61
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Denne har jeg hatt interesse for å se en god stund nå. Er også veldig interesert i å se andre filmer av Tarr også. Fint å høre at den har kommet ut på dvd, kunne godt tenkt meg å skaffe den.

 

På en annen side, lurer på om jeg noen gang kunne klart å rote meg til å se den, har jo fortsatt 1900 liggende.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Hadde en to timers pause midt oppi. Med en liten høneblund. Så var det kaffe, og igang igjen. Tiden blir relativ, har sett Hollywoodfilmer som føles mye lengre enn dette.

 

Syv timer er ikke så skrekkelig mye egentlig, det er jo en smal sak å rote bort 7 timer på svada, f.eks. på søndager. Eller på internett. Eller å se episode etter episode av en eller annen TV-serie.

Link to comment
Share on other sites

 
Det høres veldig ut som en film eg kommer til å like, prate varmt om til folk eg kjenne og dermed forsterke inntrykket av at eg kun ser langsom, rar kunstfilm fra alt annet enn engelsk-talende land. Ergo må eg vel se den. B) Noen som vet hvor den finnes (og om) til under 200 spenn?
Link to comment
Share on other sites

 

Jepps du må. Definitivt en av de 2-3 beste filmer jeg har sett.

 

http://www.pricerunner.co.uk/dvd/759520/prices?q=satantango

 

200-lappen er vrien, det er tross alt en 3-disker. Om det er noe håp kan jeg rapportere om at boblekonvolutten fra blahdvd (til £24) gikk rett igjennom tollen her i gården.

 

Angående å se mer av Tarr, er dette et utgangspunkt så godt som noen. Så kan man jo følge opp med 2-disk utgaven med Werckmeister harmóniák og Kárhozat, så har man plutselig tre store. Skal rapportere om Öszi almanach så snart jeg får sett den.

Link to comment
Share on other sites

 
Hm. Sto det pris utenpå jiffy-posen pretender? Tenkte litt på å bestille samleboksen med alle sesongene av Six Feet Under fra utlandet, men vet ikke helt hvor enda. Det er sikkert noe optimistisk å håpe på at en så stor sak går gjennom tollen hvis det ser ut som om den kommer fra et firma. Blir jo uansett billigere enn den norske prisen å bestille fra Blah men.
Link to comment
Share on other sites

 
Skjønne ikke helt at noen nettsjapper ikke har slått seg opp på selge ting i enkle, greie konvolutter (antar pornobransjen gjør det, men de teller ikke. Er ikke sånne filmer jeg vil ha). Burde jo være et marked der?
Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
 
  • 2 weeks later...

FANTASTISK film, helt klart en av de aller største prestasjonene i filmhistorien… Godt at den endelig får den oppmerksomheten den fortjener, og på ti år har den ikke blitt datert en smule selv om den like gjerne kunne vært både tredve og førti år gammel … Stor kunst er tidløs. Hele segmentet med den alkoholiserte doktoren er en av de mest magiske stykkene Celluloid jeg har vært borti ... Så mange nydelige bilder og scener fra denne filmen!

 

Tarr blir sammenlignet med Tarkovsky overalt jeg leser, men rent bortsett i fra den åpenbare forkjærligheten begge har for lange tracking-shots synes jeg sammenligningen ikke er helt på ballen. Tarkovsky sikter tydeligvis inn på et veldig høyt spirituelt plan, men Tarr slår meg som en beinhard materialist. Imens Tarkovsky i en nesten ekstrem grad (spesielt i Stalker, da de tre hovedpersonene ikke har andre navn enn yrkene sine) definerer menneskene i filmene sine ut i fra deres ideer, tanker og okkupasjoner, er landsbyfolka i Satantango nærmest utelukkende definert av miljøet sitt - de slitte joggeskoene, utallige sigarettene, forfalne loftene og dunkene med brennevin, alt selvfølgelig fanget i NYDELIG svart/hvitt ... Noen synspunkter om dette?

Link to comment
Share on other sites

 
Har bestilt og betalt filmen. Venter på den i posten. Kan knapt se den hjemme, jeg tror familien ville protestert hvis jeg insisterte på å sitte pal i stua i 7 timer og se rar kunstfilm. Men til nyttår flytter jeg, da må jeg ha meg TV - og eg glede meg som en liten gutt til å se filmen. :D
Link to comment
Share on other sites

 
Sinden CD-WOW var nevnt her, hvordan i huleste velger man shipping adress uten at det blir krøll? For meg får jeg beskjed om at adressa er gal hvis jeg skriver inn adressa mi, og den vil kun godta "Norway" som adresse. Men jeg regner ikke med å at postmannen finner frem så lenge det kun står "Norway" på pakka han skal levere.
Link to comment
Share on other sites

 
Tarr blir sammenlignet med Tarkovsky overalt jeg leser, men rent bortsett i fra den åpenbare forkjærligheten begge har for lange tracking-shots synes jeg sammenligningen ikke er helt på ballen.

 

Nope, Tarr har selv blitt spurt utallige ganger om Tarkovsky-koblingen, men svarer enkelt med at "Tarkovsky tror på Gud, jeg gjør ikke det". (

) Han liker bedre å trekkes opp mot sin landsmann Jancso. Utifra de Jancso-filmene jeg har sett, er det igjen en formalistisk link, men Jancso virker å være mer glad i pene mennesker, men er politisk/med "folket" som protagonist (a la Eisenstein).

 

Vi har diskutert transendens i film tidligere her på forumet, ikke uten bruduljer, men Tarkovsky etterstreber iallefall tydeligvis dette.

 

Beinhard materialist, javisst, men det er ikke fritt for magi i Satantango. Hva med Irimias' knefall for noe som bare virker å være tåke? Hva med klokkelyden, vår helt Doktoren tror han holder på å bli gal, men filmen forteller noe annet? Jeg trenger ikke noe forklaring på dette (det er elementer som bidrar til filmens egenartedde skjønnhet), men det hinter for meg om større ting.

 

Geez, å låne bort denne filmen er det dummeste jeg har gjort.

Link to comment
Share on other sites

 

Sinden CD-WOW var nevnt her, hvordan i huleste velger man shipping adress uten at det blir krøll? For meg får jeg beskjed om at adressa er gal hvis jeg skriver inn adressa mi, og den vil kun godta "Norway" som adresse. Men jeg regner ikke med å at postmannen finner frem så lenge det kun står "Norway" på pakka han skal levere.

 

? Jeg hadde nema problema med det og filmen er blitt sendt til min korrekte adresse. Ikke så mye hjelp for deg kanskje?

Link to comment
Share on other sites

 

Hmm ... Tåkedelen har definitivt mer enn et snev av transendens i seg (men etter sigende betraktelig nedtonet i forhold til boka, som jeg ikke har lest), men den mystiske ringinga som viste seg å være en sinnsyk, gammel mann ser jeg på som en symbolsk siste spiker i kista for de storslagne forandringene Irimias liksom skulle gi arbeiderene sine. Jeg elsker måten Tarr bygger opp til en slags åpenbaring (om jeg husker rett starter vel også filmen med at Schmidt grubler over hva klokkene skyldes) før han brutalt stikker høl i ballongen rett før den fyker til værs.

 

Jancso har jeg fortsatt til gode å se noe av, noen anbefalelser av ham?

 

Det er nesten utrolig hvor spennende Sátántangó i blant er; jeg har sett mange 90-minutters filmer som har føltes mye lenger. Et eller annet med Tarrs cinematografi er så utrolig fengslende, det er et under hvordan han klarer å holde på seeren gjennom en tjue-tredve-minutter lang scene som i sin helhet består av fylliker som danser/går rundt med rundstykker i panna, slik at man på en rar måte blir oppriktig lei seg over at scena er ferdig. Rett og slett magisk.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
 

Denne filmen skal jeg defintivt skaffe meg. Klippet som er lagt ut her var utrolig fascinerende, følelsen av tid bare forsvant, plutselig tok jeg meg selv i å stirre tomt på de blafrende papirene.

 

Angående Tarkovskij sammenlikningen. Kanskje det er mer relevant å trekke inn Angelopoulos her. I 70-tallsfilmene sine går han inn for lange, i utgangspunktet materialistisk-orienterte filmer, men ikke uten mytiske over- eller undertoner. Det er også filmer som får tiden til å renne avgårde uten at man helt vet hvor det ble av den. Når det er sagt, 7 timer er aldeles drøyt!

 

Kanskje jeg angret meg litt på denne sammenlikningen. Selv om begge åpenbart bruker tid, mer ekstremt enn Tarkovskij, så virker det som om man har forskjellige syn på karakterene: Based on Laszlo Karsznahorkai's novel and filmed over a period of two years, the critically acclaimed epic takes the time to explore each character's unique point of view. Angelopoulos er nok mer opptatt av å bruke karakterene som brikker i spill (historiens fremmarsj), ikke så lite Brechtiansk.

 

Takk for det verdifulle tipset, pretender, keem 'em coming!

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...