Grinebiter-tråden

[Melkor 0]

Brostein som ligger løse og har vann under. Inspirerer meg nesten til å finne opp brostein som på et eller annet finurlig vis unngår denne problematikken. Muligens i form av at jeg blir en gal vitenskapsmann.

[Melkor 0]

Folk som ikke tenker praktisk i kollektivsammenheng.

 

Altså, jeg har respekt for alt som har affeksjonsverdi for folk, alt som ikke er bruksgjenstander, men ting som glass, bestikk, gryter og lignende, det tar plass på et kjøkken. Lever man flere sammen er det umulig å ha et fullt sett kjøkkenutstyr per person, og man er nødt til å basere seg på å låne av folk.

 

Det kunne ikke falle meg inn å stusse over at folk lånte stekespaden min eller stekepanna mi (så lenge de er klare til da jeg skal bruke de - dvs. at det ikke innebærer at jeg må vaske de før jeg skal bruke de hver gang).

 

Nå høres det sikkert ut som om jeg har lånt noe, og noen andre har reagert på det. Det har ikke skjedd. Jeg bare har lagt merke til (via samtaler) en person som har et merkelig forhold til billige kjøkkenredskaper (litt som mitt forhold til gamle spillesker eller fine DVD-utgaver). Dette i motsetning til meg, og andre, som mener at det er lurt å spleise på kjøkkenutstyr, slik at man har det man trenger (i beste fall) fordelt innkjøpsmessig omtrentlig på alle personene. For min del hadde det ikke vært noe problem om jeg hadde kommet med flere elementer enn resten heller (hvis jeg hadde vært i en posisjon hvor jeg hadde muligheten til å finansiere det, dvs. om jeg hadde hatt mer penger enn de andre), poenget er å ha de redskapene man trenger klart til bruk.

 

Jeg merker at jeg blir irritert på folk som ikke klarer å dele ting, og ikke klarer å forstå at en delt økonomi gjør enkeltindividers økonomi sikrere (delt vinning, delt tap). Akkurat som om de har blitt flasket opp med eiendomsrett som et av de ti bud. Det er en slik smålig og bunnløs egoisme som en aner konturene av, og en grunnleggende manglende evne til logisk tenkning.

 

Merk at jeg ikke drar konklusjonen om at vedkommende tenker slik på makronivå. At jeg er generelt sett irriterer meg over folk som ikke tenker praktisk i en kollektivsammenheng er i utgangspunktet isolert fra et ideologisk perspektiv.

 

Det er likevel irriterende om man bare tenker innenfor en leilighet uten det makroskopiske. Hva i alle dager har man å vinne på å ha fullstendig kontroll og et fullstendig eierforhold til et kjøkkenredskap når det nødvendigvis må organiseres slik at alle eier (eller kjøper inn) noen få kjøkkenredskaper hver? Har man planer om utleie? Har man et sadomasochistisk forhold til akten om å enten spørre om å få lov til å låne noe eller bli spurt? Tenker man på personlige økonomiske konsekvenser ved slitasje av en kopp? Kan noen vennligst forklare meg hva tankegangen bak det er?

[Svankmajer 21]

Fallelemmen med slike kollektive ting er at det alltid er noen som bidrar og betaler mer, og som lett kan bli grinete. Blir han ikke momentant grinete, så føler han at folk i det minste bør gi han kreditt for å være såpass raus.. men da kan man lett tikke om de ikke gjør det.

Mange tenker så lite over slike trivielle ting. Mange tror det er ok at man "låner" vaskemiddel en kveld, salt/sukker og en skvett melk til kaffen en eller annen gang. Problemet er at det fort blir en vane, og det er det irriterende. Jeg kan godt forstå at enkelte blir frustrert og heller ønsker en individuell deling hvis slike ting skjer for ofte.

 

Personlig ville jeg sett det veldig an i forhold til de jeg bor sammen med i et slikt tilfelle.

 

Jeg har for min del spilt inn film denne uken, på Torsdag, og er mest grinete over at da jeg måtte ta noen restopptak denne dagen så var skuespilleren jeg hadde sinnsykt utålmodig. Det gjør bare ting så mye verre. Klart, nå var det litt min feil også siden jeg ikke hadde funnet en ordentlig location.. men det var en enkel liten greie og han kunne letet selv, men istedet var han bare grinete og utålmodig. Noe som er stressende.

 

Det verste er at han ikke holdt klokkeslett og ikke tok telefon i forveien. Jeg bare måtte komme på døren hans i håp om han hadde fått meldingen. Og da hadde fyren ikke engang stått opp, og ba meg komme tilbake om 1 og en halv time. Jeg fikk gjort 1 av 3 ting av de jeg skulle og så gadd han ikke mer. Er litt paff over at det går an.. men håper og tror at han var en litt "special case". Utrolig komisk med tanke på at jeg egentlig skulle bruke hele Lørdagen med han, og han sa "klart", og så blir han plutselig rastløs etter 40 minutter.

 

Jeg skal så på 2 møter for andre elever på filmskolen sine filmer på rad, og er maks stresset og sliten av å bære tungt utstyr alene.. og så merker jeg når jeg er ferdig at mobiltelefonen er borte. Hurra. Jeg løper tilbake alle steder jeg har vært den dagen, og finner den ikke.

 

One of those days.

 

S,

[Alex 0]

Jeg var redd for at noe slik skulle skje når jeg nylig flyttet inn på kollektiv, men har vært veldig heldig, alle har tatt med en del greier selv, men ingen har alt de trenger så alle deler, og har ikke vært noe problem til nå. Mat og varer deler vi IKKE, og ingen har "lånt" noe uten å spørre enda. Hvis noen trenger en vare, så er det bare å spørre, og det er vanligvis helt greit å låne bort hvis en annen spør.

[Melkor 0]

Mat blir helt uaktuelt å blande inn i bildet her, det er en vesenforskjell mellom det jeg snakker om og mat. Det jeg snakker om er kun ting som ikke kan brukes opp.

 

Ikke for det, om noen spør meg om å få litt melk, så skal da det være helt uproblematisk det også, så lenge det er underforstått at dette illustrerer en generell velvilje til at både jeg og andre kan låne av vedkommende som låner.

 

Kjøkkenutstyr blir noe helt annet igjen. Dette er ikke noe generelt, men helt spesifikt til kjøkkenutstyr i dette tilfellet. Ting som ikke kan brukes opp, rett og slett, ting som har helt spesifikke funksjoner som gagner andre, og som kan brukes et antall ganger som gjør et eventuelt slitasjespørsmål neglisjerbart.

 

Vaskemidler til fellesområder er også selvfølgelig noe som lett kan organiseres helt konkret turnbasert (dette er jo ting som blir brukt opp på områder som alle bruker), men kjøkkenutstyr er noe som rett og slett må deles på av praktiske årsaker. Det er ikke nok plass til at alle har sitt eget utstyr der (om de ikke gjemmer det på rommet, eller alle har veldig lite hver), og det er ingen god grunn til at noen bør føle at de bidrar mer enn andre, så lenge det er en viss balanse inne i bildet innkjøpsmessig (og for min egen del ville det vært helt uproblematisk om folk hadde lånt av meg om jeg hadde vært den som kjøpte mest av utstyret også, selvfølgelig).

 

Jeg forstår bare ikke tankegangen ved å ikke ha en uproblematisk holdning til deling av kjøkkenutstyr. Det blir bare altfor merkelig. Hvorfor ville man ha et problem med at noen andre bruker en skje som du eier liksom? Det er bare helt utenfor min fatteevne.

[Svankmajer 21]

Ja... Nei, jeg gir opp. Jeg ville nok tenkt det samme som deg. Kjøkkenutstyr er en banal greie å ha slike.. ehm.. materialistiske følelser for. I et kollektiv særlig.

 

S,

[pretender 4]

Har opplevd kjøkkenutstyrkrise med totalt én person i kollektiv. Er nok en umoden forståelse av tingenes tilstand. De/denne har antageligvis nettop flyttet hjemmefra.

 

Anbefaler å kjøre husmøte. Som regel går det greit når personen oppdager at det er mulig å spise med bestikk fra utenfor familien uten å pådra seg livstruende sykdommer. Nevnte person lot vi kjøre med eget utstyr, men det måtte oppbevares på hennes rom pga plass. Hun flyttet forresten for seg selv etter ca to mnd, så da var det peace.

 

Snakk sammen. Privat kokehumør er ikke bra for stabiliteten i kollektivet. Samtaler er også ufattelig mye bedre enn f.eks. hissige post-it lapper. Ut over det er vask og ordensansvar på fellesarealer bra for freden.

 

I mitt siste kollektiv hadde vi en hylle med "dele-mat". Her var det masse kaffe, te, kydder, havregryn, olje, saft, whatnot. Funka som fy. Men mitt siste kollektiv var samtidig sjeldent genialt.

[Alex 0]

En fyr jeg bodde med for to år siden lånte tingene mine, men vasket dem aldri, kunne stå i flere dager uten å bli vasket, og når jeg trengte dem måtte jeg vaske dem selv. Det satte jeg ikke noe pris på, men er enig i at det ikke burde være noe problem å låne bort til andre, så lenge det vaskes og holdes nogenlunde i stand.

 

Men ja, noen folk har slik "dette har jeg betalt for - hvorfor skal du benytte deg av det, selv om det ikke går særlig utover meg" mentalitet, hater slikt.

[Melkor 0]

Nå er jeg en relativt dreven kollektivist fra før av (fire kollektiver pluss folkehøgskole), men har faktisk aldri opplevd noe lignende (har vært veldig heldig med folk jeg har bodd sammen med, har utelukkende vært i kollektiver hvor jeg virkelig har blitt venner med samtlige). Her har vi kjørt kun kompisregler på alt. Har sikkert blitt bortskjemt. Uansett, tror du har veldig rett i det med at han er uerfaren. Slår meg som en person som ikke har sett stort annet enn innsiden av huset til mor.

 

Har tenkt på husmøte, siden det later til at fjompen er årsaken til at alt kjøres veldig nazi her, og det virker som om ingen egentlig har så veldig mye kontakt (har snakket en del med en som flyttet inn for bare noen uker siden, fått bra kontakt med han). Jeg får vurdere hvor mye arbeid jeg orker å legge i å prøve å gjøre kollektivet kollektivt, må nesten se det an litt mer på de andre også. Post-it-lapper er fullstendig uaktuelt, jeg synker ikke så lavt.

 

Jeg tok en liten prat med fjompen i sta, og han begynte å snakke om at han var redd ting ikke var tilgjengelig da han skulle lage mat og lignende. Jeg orket ikke å begynne å påpeke idiotien ved å måtte ha fire stekepanner på kjøkkenet bare fordi han tror at det finnes en mulighet for at alle disse kommer til å være i bruk samtidig (han kan oppriktig ikke mene det, så det hadde bare ført til en ubehagelig situasjon om jeg hadde fortsatt). Jeg holdt på å begynne å le da han begynte å snakke om «hvis vi stabler i høyden, så får vi plass». Ja, la oss gjøre det lett, why don't we. Merker at vi rett og slett bare er inkompatible. Jeg er hippie at heart, han er mr. eiendomsrett. Does not compute.

 

Heldigvis tror jeg han er det eneste som er slik, så jeg kommer til å alliere meg med forhåpentligvis de to andre. Jeg har allerede snakket med en om det, og han var helt enig med å samkjøre. Regner med at vi kommer til å dele på panner/kjeler i alle fall. Jeg vet i alle fall at jeg skal kjøpe glass, bestikk og en kjele, siden det knapt finnes her. Det finnes to stekepanner, og det skal holde, men jeg mistenker at fjompen eier den ene, og da blir det vel bare en. Det skal likevel fungere greit.

 

I mitt siste kollektiv hadde vi en hylle med "dele-mat". Her var det masse kaffe, te, kydder, havregryn, olje, saft, whatnot. Funka som fy. Men mitt siste kollektiv var samtidig sjeldent genialt.

 

Hehe, hvor bodde du sa du? Hadde ikke du kontor like ved Aleksander Kiellands plass? Høres akkurat ut som mitt gamle kollektiv. Der var det aldri noe stress. Nesten litt for lite stress noen ganger (f.eks. ble ikke husleien betalt på nesten et halvår fordi et surrehue av ei jente hadde surra med pengene resten av oss betalte til hun, og ingen av oss sjekket noe videre med det). Felles middager, en vindunk som sto på gangen som det bare var å drikke av, konstant felles vaktmesterarbeid (og konstruksjoner av lamper...), siden vi bodde i ei rønne, veggene fulle av papir som alle tegnet på (ble jævlig flotte kollektive tegninger etter hvert skal jeg si deg), spritvaskedag (hvor man begynte å drikke sprit da man sto opp på en lørdag, og vasket hele leiligheten samtidig som man ble i eskalerende grad møkkings mot kvelden, hvor man f.eks. kunne krabbe ut), og ei diger stue hvor det alltid var besøk, eller film, eller turneringer i diverse spill, eller origami-bretting, eller tegning, eller helst alt på en gang. Og kjempehyggelige folk, selvfølgelig. Genialt. Savner det som faen.

 

Helt off-topic men... klarte å sove 14 timer eller noe slik i går natt. Finnes ikke trøtt enda. Enda jeg sitter og prøver å gjøre litt småtørre ting (som å spille gamle text-adventures som jeg har satt meg fast i). Pokker meg utrolig at jeg presterer å klare å dra meg så lenge i senga.

[Melkor 0]

Folk som ikke klarer å tagge MP3-er på en skikkelig måte burde blitt skutt. Jeg skal strekke meg så langt som at de bare burde blitt skutt i knærne, men ikke lenger.

[Billy Behranu 3]

Fikk akkurat med meg en slåsskamp på trikken. Par jenter som gikk til angrep på en jentegjeng som sang og var i humør (og var jævlig irriterende). En hel haug av folk skulle blande seg. Ble halvdramatisk. Gikk bra.

 

Folk!

[pretender 4]

 

Hehe, hvor bodde du sa du? Hadde ikke du kontor like ved Aleksander Kiellands plass? Høres akkurat ut som mitt gamle kollektiv.

 

Shit! Vi bodde sammen!

 

Nei, det stemmer at jeg jobber ved AKP, men dette kollektivet var på Grønland.

[Melkor 0]

Z O M G! Anne, er det deg?

 

Jeg gikk dritlangt i regnet for å kjøpe billig kjøttdeig på Joker, så hadde de pokker ikke tilbudet lengre. Så veldig veldig eid av værgudene og hvem nå enn som lager de hersens tilbudene på Joker.

[Melkor 0]

Svarte satan, hadde det vært opp til meg hadde det ikke eksistert skarpe kanter fra tånivå opp til rett ovenfor kneet. Å sparke borti noe er djevelens verk. Fy faen.

[herr_kalkun 9]

Det er faen meg folk som ringer inn til det fikser P1 og vil ha DDEs julecd også. "Det blir ikke jul uten"!

[Melkor 0]

Jeg blir mer og mer paff over han jeg bor sammen med. Han er faktisk helt drøy.

 

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men nå har han begynt med bestikk. Det skal han ha for seg selv i sin egen skuff (som alt annet han eier), og siden ingen helt riktig ser forskjellen på bestikkene (utenom han), så må vi legge vasket bestikk utover bordet fremfor å bare legge det der det er plass i skapene/skuffene (f.eks. på det opplagte stedet, i skuffen som er laget til det, med oppdelte områder til f.eks. bestikk), slik at han selv kan legge det dit han vil ha det. Det fører til at jeg ikke gidder å bruke vaskemaskinen, siden han skal være så forbannet vanskelig når det gjelder alt som er hans og hvor dette skal plasseres (jeg har til og med spurt om hvor jeg skal legge det, det får jeg ikke lov til å vite, hemmelig, jeg må legge det utover kjøkkenbordet). Kjøkkenbordet ender selvfølgelig opp med å alltid være fullt av drit folk er usikre på hvem eier.

 

Jeg trenger kanskje ikke å påpeke det opplagte: Vi har mer enn nok av bestikk og kjøkkenutstyr til at vi bare kan bruke og slenge i vaskemaskinen og vaske når den begynner å bli full. Det er utelukkende han som gjør at vi ikke organiserer det slik.

 

I dag presterte han pokker meg også å være helt ekstremt frekk. Jeg hadde stekt meg pølser, spiste tre av de, og lot den ene være igjen i panna, så jeg kunne varme den opp senere. Dette var kanskje i firetiden. Resten av tilbehøret var ikke ryddet bort (jeg skulle jo spise pølsa, tross alt). Så, for en stund siden (i seks-tiden kanskje), presterer han å ta panna av ovnen, sette den på bordet, og legge pølsebrødene, sennepen og løkposen oppi panna allerede inneholdende smør og ei pølse. Da jeg kommer på kjøkkenet står han og lager pannekakerøre eller et eller annet, god plass til å bare flytte tilbehøret til en krok på benken (eller i verste fall bare på kjøkkenbordet, og ikke oppi panna), men nei, dette skulle altså oppi smøret. Gjett hva han lirer av seg da jeg kommer ut og begynner å rolig rydde bort rotet han har stelt i stand (i min godtroenhet tenker jeg som så at han kanskje forstår at han er en idiot om jeg ikke kommenterer det): «har du blitt forkjølet?» (jeg snufser, han legger merke til det), jeg sier noe slik som «tjaa», og han repliserer med «du får passe på å ikke smitte noen andre». Jeg tror pokkermeg Gløs-mammagutten prøver å være frekk i kjeften.

 

Han tar så ekstremt mye plass, og krever at ingen andre skal ta noen som helst plass. Neste gang får han ei god og lang skyllebøtte fra meg, dette hvis han gjør noe før jeg får stelt i stand en eller annen form for husmøte, for det blir det. Orker ikke å bo sammen med en egosentrisk passiv-aggressiv nisse som tror han er omnipotent og enerådende på hvordan ting skal foregå i et kollektiv. Det er rett og slett ikke det samme som å bo alene, og om han ikke liker at pølsa mi ligger på ovnen et par timer, da får han faenmeg si det til meg. Hvis røra hans står der da jeg kommer ut, og han ikke er der, skal jeg jaggu slenge melposen hans i røra, og skylde på at jeg trenger plassen til å blande meg saft, så skal vi se hvor blid han blir om jeg lirer av meg noen frekke gloser i samme slengen.

[Leffen 0]

Bofellskap er og blir forjævlig. Det skal egentlig funke i teorien men gjør det aldri i praksis. Grunnen er selvsagt at mennesket er et særs irriterende og uberegnelig dyr. Året mitt i Bergen da jeg bodde ilag med 4 andre er på tja, er iallefall inne blant de 3 største drittårene i mitt liv, militæret inkludert. Gleden over å flytte for meg selv 2. året var ubeskrivelig, selv om jeg måtte vaske dassene og dusjene på UiB for å klare utgiftene. All studentspermen jeg måtte høytrykksspyle fra dusjveggene nede på treningsstudioet var verdt det å kunne kavre seg hjem til sin egen leilighet.

 

Så mye bortkastet energi, tankegang og kjefting det gikk med det året. Det er faen meg ikke verdt det. Og en lærer INGENTING med å bo ilag med andre, annet enn hvor mange rasshøl så fins og så få flammekastere.

[COMPAQis 0]

Jeg syns det er digg å bo med andre. Lage felles middag, dele på teite utgifter osv. Det skal sies at jeg bor med to stykker jeg kjenner godt. Jeg kommer sikkert aldri til å flytte inn sammen med ukjente mennesker da en bruker så forbanna mye tid på å være bitter for det en annen person har gjort og eller ikke gjort at det på ingen måte er verdt det.

[pretender 4]

Ja, det går an å havne i gode kollektiv. Det har jo Melkor opplevd før også. Dette høres ut som den ultimate nedtur, dog. Greit nok å bo sammen med hjernedøde, har selv gjort dét, men de har ikke plaget meg så mye. Har måttet lære de å sikte når de skal slippe brukt dopapir ned i do, og dette har de greid med litt trening. Ellers er det lite plagsomt.

 

Men når de skal kontrollere på denne, ufattelig teite måten, må det husmøte til. Er forandring umulig må vedkommede ut. Eller man må begynne å kikke rundt selv. For dette er jo fullstendig håpløst.

[Maxwell_D 0]

hahaha, senga di står ledig hvis du vil flytte inn igjen John. men ikke faen om du får lov til å la de der halvfulle pastagrytene dine bli stående i kjøleskapet og størkne på dagevis, da får du bruke en plastkopp hvis du skal spare på det. og ikke vil jeg ha halvspiste pizzaer liggende og størkne i kjøleskapet heller. bortsett fra disse uvanene er du ganske behagelig å bo sammen med.

[Melkor 0]

Hehe, jeg er oppvokst med besteforeldre med et krigersk forhold til kasting av mat, vet du. Jeg spiser det da det opp, så lenge du ikke distraherer meg ved å diske opp med kulinariske utsøktheter (som jo så ofte skjedde på Selbu, vi var jo flinke til å lage mat).

 

Og bare for ha sagt det: Dette er ikke et tilfelle av at noe fra meg ligger fremme i tide og utide, det er heller andre personer i leiligheten som lar ting stå fremme (en gryterett sto f.eks. omtrent ei uke på ovnen her for en tid siden). Det er mulig fjolset har laget seg en eller annen idiotisk teori om at det er meg, men det er strengt tatt ikke mitt problem. Jeg vasker for faen meg opp alt for hånd etter at jeg har brukt kjøkkenet til å lage mat, hittil har jeg gjort det samtlige ganger rett etter jeg har laget mat. Så han kan bare ta seg en bolle.

[blausen 12]

Ferbainna norske landslag

[herr_kalkun 9]

lol fotball zux

[blausen 12]

Forøvrig litt merkelig at det ikke er en fotball-tråd innpå her. Er det virkelig ingen som liker fotball, utenom maestro som jeg vet om?

[Jos 5]

vi hadde vel en på df.net. Og fotballdebatter er vel de største søppeldebattene som fins, siden det er kun snakk om subjektivitet, og det er sjelden mulig å kun vise til fakta.

 

For min del varer en kamp i 1,45 (med pause), og det er tid jeg i bunn og grunn heller vil bruke å se film i.

 

Samme hvor mye Hordalending jeg er, så er jeg virkelig glad for at vi slipper en "gullet skal/kom hem"-tråd her inne.