Jump to content

Grinebiter-tråden


Melkor
 Share

Recommended Posts

Har en idé til deg Svankmajer.

 

Den norske DJ'en Lindstrøm (kjent bl.a. fra sammarbeidet med Prins Thomas) laget for noen år tilbake et studioalbum, en slags singelsamling fra de siste årene. Albumet heter "It's a Fidelity Affair". Foruten å være en meget bra elektronika-skive, fulgte det også med en meget interessant booklet om Lindstrøms møte med selveste Kar Wai Wong i London. Et møte som var resultat av et postkort Lindstrøm hadde sendt Wong angående et manuskript han ønsket å diskutere. I bookleten er samtalen mellom de to gjengitt og vi får et morsomt innblikk i både manusets skrudde og overdådige innhold og Lindstrøms måte å presentere det på, mens han danser til sin egen musikk og kobler alle scenene til musikken (musikken på It's a Fidelity Affair).

 

Såvidt meg bekjent har ikke Kar Wai Wong satt filmidéen ut i livet, så da kan jo du se på saken. Om ikke annet er det bra musikk.

Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 2.6k
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Det trodde jeg også. Hadde liknende holdninger selv. Er ikke så alt for lenge siden jeg kjepphøyt kunne proklamere i en diskusjon at "det bare er å lese eller gjøre noe man liker. Jeg skulle lest og skrevet og hatt det helt fett som arbeidsledig".

 

Det bare funker ikke sånn. Tror det har å gjøre med at ting er lettere å gjøre når man har definerte rammer, det mangler som arbeidsledig.

 

Hm, interessant. Joda, det er forsåvidt rett at hobbyer egentlig dyrkes aller, aller best når man prostakrinerer for noe man egentlig burde gjort. Slik jeg har det nå. Jeg burde vært hjemme og skrevet manus til imorgen så læreren min ikke fysisk slår meg.. men istedet henger jeg på Diskuterfilm.. og er mer produktiv enn ellers.

 

Og tusen takk til Papillon. Hvor finner jeg dette manuset?

Høres dog ut som en langfilmidé hvis Kar Wai Wong har vært interessert i det, og det hjelper man kanskje ikke like mye. Kortfilmer er egentlig mer tricky enn langfilmer. Man skal fortelle mye mye mindre, på mye kortere tid. Mer en "slice of life". En situasjon. En episode i noe som skjer på under et døgn. Det er hardere enn jeg trodde.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg hadde en idé om en fyr som havner i eksistensiell krise da han ikke klarer å finne noe om seg selv på internett. Gratis idé!

 

Ellers likte jeg kortdamen. Liker at hun havner på kant med greia si. Sikker på at du ikke kan gjøre noe med det? Må vel gå an å kutte bort noe av det der det gikk for langt.

 

Få høre mer om antikvariatmannen da!

Link to comment
Share on other sites

 
 
Jeg hadde en idé om en fyr som havner i eksistensiell krise da han ikke klarer å finne noe om seg selv på internett. Gratis idé!

 

Hm, skal tenke på den. Takk. Er jo ganske vanlig i dag at mange har en stor del av livet sitt på nettet/foran datamaskinen på en eller annen måte. Det er sikkert noe viktig i det, uansett vinkling. Men folk som sitter foran datamaskiner er jo ikke veldig filmatisk, uansett hva som skjer på skjermen. Liker idéen tror jeg, men jeg ser med en gang det problemet at en mann som sitter foran en datamaskin er veldig lite av variabler man kan gjøre med. Det blir jo uansett bare en mann eller kvinne som fomler på et tastatur + en mus. Eller?

 

Ellers likte jeg kortdamen. Liker at hun havner på kant med greia si. Sikker på at du ikke kan gjøre noe med det? Må vel gå an å kutte bort noe av det der det gikk for langt.

 

Jeg vet ikke. Lærerne og veillederne mine spinnet den bare så mye vekk fra det jeg likte med den, at den plutselig føltes litt fremmed med ett. Og veilederen min ble veldig kritisk på det at hun mente jeg hadde forakt for hovedkarakteren siden det første utkastet begikk seg på at hun endte opp med å gifte seg med bygdas tulling istedet for den hun liksom egentlig elsket fordi hun nektet å gi avkall på sin tro, og insisterte på å tro på astrologiboka si og tarotkortene sine.

Jeg synes det er en litt morsom idé. Hun syntes det var kynisk. Jeg vet ikke lengre.

 

Men skal jeg ta hovedkarakteren seriøst, og ikke gjøre henne littegrann koko eller tvangsnevrotisk, noe jeg opprinnelig kanskje tenkte, så blir det plutselig en historie om tro. Om hun skal legge fra seg astrologiboka si eller ikke. Skal hun følge hjertet eller ikke. Er jo også mye allegorier til religion med det også, så jeg følte det ble et litt stort tema å hive seg ut på bare på en studentfilm. Jeg er jo ikke akkurat Bergman. Men jeg antar det med en rett manusforfatter og regi kunne noe slikt fungert. Disse new-age tingene er jo viktige i dag, de er jo blitt en form for ny-religion, og særlig kvinner tiltrekkes som insekter til lysende laterner til slike ting. Kvinner er jo generelt mer 'følelsesmessig' logiske enn menn, så de faller lettere inn i disse tingene. Var noe av konsekvensen jeg ville vise. Mange kvinner bruker slike ting som tarot, spåkoner, astrologi o.l til å lede seg frem i livet. Jeg hadde aldri ment noe misogynt med det dog.

 

Få høre mer om antikvariatmannen da!

 

I korte trekk så handler det om en kunde som elsker antikvariatet med alle objektene og tingene som har så mye historie og klassisk stil over seg, så mye at det imponerer den lidenskapelig antikvariatmannen til å vise han tingene han ikke har i stilt ut i butikken. Det viser seg at han har et fangehull der han har samlet og kidnappet en gruppering levende mennesker, som han lagrer opp fordi de har en viss kulturell verdi. Fordi han tar antikvariatjobben veldig seriøst.

Sikkert litt vanskelig "to pull off" på en måte som vil fungere da. Er fortsatt usikker på idéen. Men det hadde vært en interessant antikvariat å skildre i allefall.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
Hm, skal tenke på den. Takk. Er jo ganske vanlig i dag at mange har en stor del av livet sitt på nettet/foran datamaskinen på en eller annen måte. Det er sikkert noe viktig i det, uansett vinkling. Men folk som sitter foran datamaskiner er jo ikke veldig filmatisk, uansett hva som skjer på skjermen. Liker idéen tror jeg, men jeg ser med en gang det problemet at en mann som sitter foran en datamaskin er veldig lite av variabler man kan gjøre med. Det blir jo uansett bare en mann eller kvinne som fomler på et tastatur + en mus. Eller?

Jepp, samme grunn til at jeg gav blaffen i den. Ufattelig lite visuell. Men det er noe trist over dette jaget med å etablere seg med forskjellige tekniske platformer. Synes det har gode paralleller til religion f.eks. Saueflokk/Den Grå Masse. Tror noe slikt måtte vært løst på en allegorisk måte, og da kunne det fort bli veldig absurd eller bare fjernt.

 

Jeg vet ikke. Lærerne og veillederne mine spinnet den bare så mye vekk fra det jeg likte med den, at den plutselig føltes litt fremmed med ett. Og veilederen min ble veldig kritisk på det at hun mente jeg hadde forakt for hovedkarakteren siden det første utkastet begikk seg på at hun endte opp med å gifte seg med bygdas tulling istedet for den hun liksom egentlig elsket fordi hun nektet å gi avkall på sin tro, og insisterte på å tro på astrologiboka si og tarotkortene sine.

Jeg synes det er en litt morsom idé. Hun syntes det var kynisk. Jeg vet ikke lengre.

Dette virker som et typisk skolescenario der læreren ønsker at du skal lære deg de tradisjonelle grepene, mens du har lyst til skape noe annerledes. Det er jo fullt mulig å behandle hovedkarakteren med respekt selv om hun gjøres litt koko/tvangsnevrotisk. Det er dog litt mer utfordrende. Og jeg skjønner at slik du tenkte om tematikken, sprengte det seg godt ut av en mer realistisik studentfilmramme.

 

I korte trekk så handler det om en kunde som elsker antikvariatet med alle objektene og tingene som har så mye historie og klassisk stil over seg, så mye at det imponerer den lidenskapelig antikvariatmannen til å vise han tingene han ikke har i stilt ut i butikken. Det viser seg at han har et fangehull der han har samlet og kidnappet en gruppering levende mennesker, som han lagrer opp fordi de har en viss kulturell verdi. Fordi han tar antikvariatjobben veldig seriøst.

Sikkert litt vanskelig "to pull off" på en måte som vil fungere da. Er fortsatt usikker på idéen. Men det hadde vært en interessant antikvariat å skildre i allefall.

Denne likte jeg veldig godt. Ser for meg når han snakker varmt om de spennende mennesketypene han har samlet. Hva slags type kulturelle verdier er det vi snakker om? Dette er en folkemusiker... her er en ekte mann fra en nesten totalt fraflyttet bygd... sånne ting?
Link to comment
Share on other sites

 

Jeg liker ikke nyeste Opera fordi det er ubrukelig for folk som er aktive på nettforum. Har hoppet over til Firefox. Jeg liker ikke Firefox fordi man ikke kan angre når man ved en feiltagelse lukker en fane. Også liker jeg ikke det faktum at jeg i går brukte fire timer på å lese og lære tjue sider med pensum.

 

Regner med at det er flere firefox-brukere på forumet, så spør like gjerne her: hvordan fjerner man den automatiske skrivefeilkontrollen? Eventuelt, hvordan installerer man en norsk versjon? Er snakk om Firefox 3, linux-utgaven. Uten at jeg tror det har allverdens å si.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
I opera er det bare til å trykke på søppelbøtten oppe i høyre hjørne, så får du opp en liste over alle faner som er lukket siden du startet programmet. Hvis dette ikke fungerer finner du den i øverst i "history".
Link to comment
Share on other sites

 
 
Jepp, samme grunn til at jeg gav blaffen i den. Ufattelig lite visuell. Men det er noe trist over dette jaget med å etablere seg med forskjellige tekniske platformer. Synes det har gode paralleller til religion f.eks. Saueflokk/Den Grå Masse. Tror noe slikt måtte vært løst på en allegorisk måte, og da kunne det fort bli veldig absurd eller bare fjernt.

 

Forstår ikke helt hva du mener med tekniske plattformer/religion her?

 

Men jo, skulle man lage noe sånt burde man kanskje gjort noe allegorisk. Kanskje noe fra fremtiden der å være på nettet kanskje er faktisk viktig. At man definerer det å eksistere med meritter som registreres på nettet.. og man kan med snedige hentydninger stikke inn noe om samfunnet.

Men spørs jo også litt hvorfor noen skulle få eksistensiell krise over å ikke være på nettet. Hva skulle man gjerne vært der for? Er håpet at folk bare magisk skal ha skrevet masse om deg på forumer, blogger e.l? Eller er man sjokkert over at man ikke er på nettavisene? Jeg liker egentlig ikke å drepe morsomme idéer med logikk, men noe må det jo være.

 

Dette virker som et typisk skolescenario der læreren ønsker at du skal lære deg de tradisjonelle grepene, mens du har lyst til skape noe annerledes. Det er jo fullt mulig å behandle hovedkarakteren med respekt selv om hun gjøres litt koko/tvangsnevrotisk. Det er dog litt mer utfordrende. Og jeg skjønner at slik du tenkte om tematikken, sprengte det seg godt ut av en mer realistisik studentfilmramme.

 

Jo, det er et enormt tema og ganske stor fallhøyde dermed. Det er en viktig ting. Men jeg følte vel også at historiene skal bli tatt så seriøst at det dreper litt av moroa. Verken tarotdama eller antikvariaten var seriøse forsøk på å lage realistiske, menneskelige og psykologiske portretter, hentet fra virkeligheter. De er nok litt karikaturer, ekstremer, som jeg nesten liker krasjer litt med sin egen konflikt. Jeg antar de kunne eksistere, men de må jo ha en form for galskap eller personlighetsforstyrrelse i seg isåfall. Men jeg antar det er litt juks. Jeg innrømmer jo at jeg ikke ønsker å lage logiske personer med dem.

 

Denne likte jeg veldig godt. Ser for meg når han snakker varmt om de spennende mennesketypene han har samlet. Hva slags type kulturelle verdier er det vi snakker om? Dette er en folkemusiker... her er en ekte mann fra en nesten totalt fraflyttet bygd... sånne ting?

 

Jepp. Takk, men ble ikke så veldig godt motatt den idéen.

Ikke realistisk nok. Og hvis det er realistisk, så er det visst bare makabert. Jeg vet ikke lengre, jeg.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
I korte trekk så handler det om en kunde som elsker antikvariatet med alle objektene og tingene som har så mye historie og klassisk stil over seg, så mye at det imponerer den lidenskapelig antikvariatmannen til å vise han tingene han ikke har i stilt ut i butikken. Det viser seg at han har et fangehull der han har samlet og kidnappet en gruppering levende mennesker, som han lagrer opp fordi de har en viss kulturell verdi. Fordi han tar antikvariatjobben veldig seriøst.

Kan sjå føre meg dette ta ei vending i retning skrekksjangeren idet antikvaren finn ut at kunden sjølv har stor kulturell verdi, ja, kanskje større enn noko anna menneske han har møtt!

 

Elles er både internettmannen og tarotkortdama gode idear.

Link to comment
Share on other sites

 
Jepp. Takk, men ble ikke så veldig godt motatt den idéen.

Ikke realistisk nok. Og hvis det er realistisk, så er det visst bare makabert. Jeg vet ikke lengre, jeg.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor realisme skal være et krav. Og spesielt ikke hvis det er snakk om allegorier. Synes egentlig sånne begrensninger ikke gjør annet enn å drepe kreativiteten. Og/eller så er jeg irritert over at idéene ikke kan bli gjennomført pga dette, for jeg hadde virkelig sansen for dem. Spesielt den siste. Og ikke minst tvisten til tåa.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
Kan sjå føre meg dette ta ei vending i retning skrekksjangeren idet antikvaren finn ut at kunden sjølv har stor kulturell verdi, ja, kanskje større enn noko anna menneske han har møtt!

 

Ja, det er jo en interessant vri. Problemet med manuset er at i denne oppgaven skal det være realistisk. For de fleste virket idéen for far-out for å gå innen sjangeren realistisk drama, og egentlig er den vel kanskje det. Filmen vi skal lage etter dette kan kanskje være mer fri, så jeg har muligheten til å gjøre den til våren istedet.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor realisme skal være et krav. Og spesielt ikke hvis det er snakk om allegorier. Synes egentlig sånne begrensninger ikke gjør annet enn å drepe kreativiteten. Og/eller så er jeg irritert over at idéene ikke kan bli gjennomført pga dette, for jeg hadde virkelig sansen for dem. Spesielt den siste. Og ikke minst tvisten til tåa.

 

Jepp. Det begrenser kreativiteten og forsøk på å gjøre noe originalt helt enormt ja. Jeg har slitt med å akseptere dette generelt. Men hele norsk filmbransje er ganske gjennomsyret med idéen om at filmer helst skal være veldig hverdagslig og realistisk. Et søtt og morsomt poeng. A slice of life. Enkle ting de aller fleste kan assossiere med.

Jeg vet ikke. Mulig det er det folk vil ha, men jeg er usikker på om jeg klarer å engasjere meg for mye i den type filmskaping.

 

En antikvariatmann som samler på mennesker, og lever i sin egen fortryllende og virkelighetsforstyrrede verden, og ikke tenker på at menneskene han samler på ikke er mennesker med liv og mennesker som savner dem.. og viser de frem som kulturelle objekter er en type mørk noe 'absurd' humor som ikke passer helt inn. Det er litt trist. Jeg synes også idéen er god nok kanskje, og jeg tenkte en lettere behandling. Ikke noe altfor dystert.

 

Læreren min synes idéen er bedre hvis man bytter ut menneskene med dukker, biler eller noe sånt. Ummm.. Hmh? Ellers blir den for 'makaber'. Jeg er litt forfjamset over et slikt tips.. da hele poenget med det går ut.

Man liker dog antikvariatet som scenario. Hehe, jaja.

 

Melkor: Fortell mer om erfaringene dine da! Gøy når andre på forumet har ting å fortelle om å lage film.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 

Han læreren din høres veldig ut som min hovedlærer. Har egentlig ikke så mye vondt å si om han altså, men enkelte ganger så er kritikken hans så sær og lite konstruktiv at jeg får mark. Biler liksom! Yeah!

 

... men for all del, han er en veldig dyktig og god lærer, men han har en tendens til å komme med alle de kritiske idéene han har, uten å diskriminere noen, og uten å egentlig rangere de, for så å anta at alle (som mottar kritikken) er selvstendige nok til å bidra til kritikken selv, og ikke bare ta alt han sier for god fisk. Greit nok, men alle har ikke baller nok til en slik type kritikk (heldigvis har jeg og de jeg har jobbet med ikke hatt noen problemer med å forkaste mye av det han sier, men alle er ikke slik, og sliter nok litt med han). Det eneste han forventer er argumenter og årsaker til valg (som, tro meg, kan være vage, men man må ha de). Ellers er han utrolig åpen for absolutt alle uttrykk (og han har erfaring med mye spennende også), veldig lite typisk norsk egentlig, så det er jo bare bra.

 

Det jeg driver med er et teaterprosjekt, performance-greier. Lager videodelen av det, skal være livefeed på scenen, samt en del opptak som skal projiseres sammen med et stykke (og også være med i stykket -- litt vanskelig å forklare, opptak og live skal blandes en god del). Jeg blir bare så jævlig frustrert av prosjekter som ikke har et hierarki man kan stole på. Det blir rett og slett for flytende for min del. Jeg kunne nok taklet en performance laget av en veldig liten gruppe (f.eks. meg og en til); men mange folk (og mange av de skuespillere) som bare spyr ut idéer, null tid å gjøre ting på, samt en innstilling til performance som jeg mener er fullstendig feil, det blir det bare magesår av.

Link to comment
Share on other sites

 
Læreren min synes idéen er bedre hvis man bytter ut menneskene med dukker, biler eller noe sånt. Ummm.. Hmh? Ellers blir den for 'makaber'. Jeg er litt forfjamset over et slikt tips.. da hele poenget med det går ut.

Man liker dog antikvariatet som scenario. Hehe, jaja.

 

Likt som med Melkor, kjenner jeg typen igjen, fra videregående. Bare at han var av typen "press inn litt målløs absurditet så blir det bra!". Eksempel 1, angående foto: "Hva om du setter en sau på det gjerdet?!" Eksempel 2, angående kortfilmen min "David" (som er langt i fra feilfri, men likevel): "Hva om han heller snakker med en hund eller et kosedyr?". Ja, dette er læreren som har en egen tråd på DFilm, "Zoom finnes ikke i klassisk film".

 

Må uansett si at jeg synes du har noen virkelig bra idéer her! Anbefaler deg egentlig bare å kjøre på med det du selv vil. Vær den som går mot strømmen. Jeg har passert trassalderen, men det er gøy/nyttig likevel å ikke alltid følge slike håpløse regler. Mest av alt har jeg lyst å se disse konseptene realisert på film.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Konsulenter og andre som jobber for bonuser og provisjoner, gjerne på bekostning av andre. Har fått en ny jobb som var utlyst gjennom et rekrutteringsfirma, og bedriften jeg skal jobbe i tok helt over i andre runde av intevjuene, så jeg regnet med å være ferdig med han glatte og sleipe konsulenten i byrået når jeg var ferdig med første intervju. Men så begynner maset om å skrive kontrakt med dem og bli ansatt som konsulent som leies ut i stedet for å være "ordentlig" ansatt i bedriften, fordi byrået og konsulenten da får en provisjon for hver time jeg jobber, og de presser på for å få meg til å signere kontrakt før første arbeidsdag og før jeg har fått ordentlig svar fra de jeg skal jobbe for. Konsulenten har sikkert ringt 5-6 ganger på en og en halv dag med det samme maset om igjen, og jeg vurderer å bare overhøre det han sier og forholde meg til de andre beskjedene jeg har fått. Kjøre "This is not even my phone"-trikset fra Se7en, kanskje.
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...