Jump to content

Ingmar Bergman


Alex
 Share

Woody Allen  

48 members have voted

  1. 1. Beste film

    • Fanny och Alexander (1982)
      7
    • Höstsonaten (1978)
      0
    • Ansikte mot ansikte (1976)
      0
    • Scener ur et äktenskap (1973)
      1
    • Viskningar och Rop (1972)
      4
    • En Passion (1969)
      0
    • Riten (1969)
      0
    • Skammen (1968)
      0
    • Vargtimmen (1968)
      2
    • Persona (1966)
      13
    • Tystnaden (1963)
      0
    • Nattvardsgästerna (1962)
      3
    • Såsom i en spegel (1961)
      0
    • Junfrukällan (1960)
      0
    • Ansiktet (1958)
      0
    • Smultronstället (1957)
      9
    • Det Sjuende Inseglet (1957)
      9
    • Sommarnattens leende (1955)
      0
    • Sommaren med Monika (1953)
      1
    • Sommarlek (1951)
      0


Recommended Posts

Ingmar Bergman

 

http://img19.imageshack.us/img19/6138/250pxingmarbergmanbt0.jpg

 

 

Tenkte at det var på tide med en Bergman vote. Det var en på gammle df, men siden da har det kommet flere nye folk på df. Dessuten kan det være kjekt for folk som har lyst til å utforske Bergman, men ikke vet hvor de skal begynne.

 

Ingmar Bergman ble først kjent på hjemmefronten med filmen Sommarlek, som skaffet han mer frithet. Hans internasjonale gjennombrudd var Sommarnattens leende. Det var når han gjorde ferdig Det Sjuende Inseglet at Bergman virkelig ble kjent rundt om i verden, og fortsatt i dag er filmen sett på som et av de viktigste filmene i film historie. Samme året lagde Bergman enda et mesterverk, Smultronstället. Filmene hans er ofte veldig seriøse og depresive. Bergman selv har vært nær selvmord. Han lå nær døden i 65, mens han skrev sin mest kompliserte film, Persona. Ifølge Bergman selv, reddet Persona livet hans. Bergman er også kjent for sine skuespillere som går igjen i filmene hans, bl.a. Max von Sydow, Gunnar Björnstrand, Bibi Andersson, Ingrid Thulin og Liv Ullmann. Han er også kjent for sitt samarbeid med fotografen Sven Nykvist.

 

 

Personlig går stemmen min til Smultronstället, men Bergman har laget mange filmer som jeg syntes er fantastiske, bl.a. Sommarnattens leende, Det Sjuende Inseglet, Junfrukällan, Persona, Nattvardsgästerna, Viskningar och Rop og Fanny och Alexander.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
Bergman er og blir min yndling. Har ennå ikke møtt noe som overgår denne fantastiske svensken, og valget her har vært svært vanskelig. Men jeg bøyer meg i støvet særdeles for Persona, og min stemme gikk derfor til denne kraftfulle filmen - som har fanget meg på en måte ingen annen film har kunnet gjort hittil.
Link to comment
Share on other sites

 
 
Jeg har aldri vært så redd for å dø som like etter at jeg hadde sett Viskningar och rop. En film med en intensitet de fleste skrekkfilmer kan misunne den. Eller, man kan også si at den er en slags vampyrfilm, ikke sant? Slikt gleder en liten horrornerd.
Link to comment
Share on other sites

 

Er så mye bra her, er synd å snuffe så mange gode filmer, men det blir nok Persona, nå som sist. Med kanskje Nattvardsgästerna eller Viskningar och Rop som hardeste utfordrere.

 

Eller, man kan også si at den er en slags vampyrfilm, ikke sant?

Yup. Vargtimmen er vel litt mer horror dog, en utmerket sådan. Fy flate, den scenen ute på svabergene, fy flate.

Link to comment
Share on other sites

 
jeg bare smeller en stemme på Persona, selv om jeg dessverre ikke har sett så veldig mange filmer av han, men tror egentlig ikke noen av de andre kan komme til å overgå den.
Link to comment
Share on other sites

 
Har bare sett Det Sjunde Innseglet, som jeg likte veldig godt, men har Fanny och Alexander, Sommarnattens Leende, Persona og Scener ur et äktenskap liggende. Skal prøve å få se dem fort, men får vel åpenbart vente med å stemme.
Link to comment
Share on other sites

 

Stemte Vikskningar og Rop. Er den bedre enn Persona, Det sjuende innseglet, Smultronstallet? Nja. Men det er den Bergman-filmen som har gått klart mest inn på meg. Jeg beundrer Persona enormt, jeg liker Smultronstallet fryktelig godt o.s.v. Men Viskningar og Rop... Som Zann sier: den intensiteten han vipper opp i den filmen er fryktinngytende. Derfor Viskningar og Rop.

 

Forøvrig tror eg en av de beste scenene (av mange, mange) eg kommer på er fra Scener ur en ektenskap - den scenen hvor de har et par til middag og paret begynner å krangle? "Du eklar meg så jævligt.." eller no sånt? Herre min hatt, da satt jeg og gapte. :blink:

Link to comment
Share on other sites

 
Sommarnattens leende ruler, forresten. Litt samme sommernattromantikken som i Hamsuns Sværmere, bare med added eksistensialistisk angst. Dessuten har den både et komisk selvmordsforsøk og Jarl Kulle i verdens kuleste rolle som grev Carl Magnus Malcolm. "Lat oss tala automobil!" (sitat fritt etter hukommelsen.)
Link to comment
Share on other sites

 

Sommarnattens leende ruler, forresten. Litt samme sommernattromantikken som i Hamsuns Sværmere, bare med added eksistensialistisk angst. Dessuten har den både et komisk selvmordsforsøk og Jarl Kulle i verdens kuleste rolle som grev Carl Magnus Malcolm. "Lat oss tala automobil!" (sitat fritt etter hukommelsen.)

 

Og den har noe sånt som verdens beste sjekkereplikk eller kompliment:

 

"Du har det perfekte som perfeksjonen mangler" (også fritt etter hukommelsen)

 

Jo, det er absolutt en flott film. B)

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
Sommaren med monika. Først veldig morsom og søt, så veldig trist. En tidlig bergmanperle altfor få har sett. Jeg vil vel egentlig ikke si at jeg liker den bedre enn fantastiske filmer som smultronstället og det sjunde inseglet eller den utrolige tv serien scener fra et ekteskap, men tenkte at det var fint å stemme på den for å hylle den litt liksom.
Link to comment
Share on other sites

 

Under "Trivia" om Catherine Breillat på IMDB står det: "She hails _Nattvardsgästerna (1963)_ as being the main reason why she became a director." Ikke så veldig rart. Denne er klart undervurdert, og er Bergmans desidert beste film. Etter å ha sett filmen anbefales også å se Vilgot Sjömans utmerkede dokumentar om Nattvardsgästerna: "Ingmar Bergman gör en film".

 

Faktisk: Nattvardsgästerna er min personlige favorittfilm over alle, og jeg har mange filmer og sett mange filmer i over 50 år.

 

Et lite tips: Den vakreste filmen som er laget: David Leans Ryans Daughter fra 1970. Ja da, kritikerne slaktet den og David Lean drakk i 14 år før han ble så edru at han klarte å lage "A passage to India", anbefales også på det sterkeste. Etter Bergman er Lean den største regisør gjennom alle tider.

 

Verd å se er definitivt også Hawks, Wilder, Lang, Fellini, Antonioni, Bunuel, Godard, Truffaut, Fassbinder og selvfølgelig Kurosawa. I vår tid er Almodóvar og Wenders best. Fuck toyboy Lucas og toyboy Jackson.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 

Ikke spør meg, et sitat fra en feminist.

 

Haha. Jeg har hørt den påstanden før, og jeg skjønner fint lite. Selv synes jeg Bergman har gitt oss flere av de mest spennende og komplekse kvinneskikkelsene filmhistorien kan by på.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Bergman var definitivt ingen kvinnehater. Snarere tvert imot, han elsket kvinner. Det var heller dette som var problemet. Han hadde draget for å si det på godt norsk, og var ikke spesielt god til å stå imot fristelser. I et intervju uttalte han at han var i puberteten til han var 58. Da ble han sammen med sin siste kone, Ingrid. Da hun døde for få år siden sørget han henne stort, og han lever nå ensom uten partner på Fårø.

 

Fra et feministisk synspunkt kan man kanskje si at han var en drittsekk når han fant seg en ny kvinne, eller ble sjekket opp og var utro. Da er det mange drittsekker. Hvem hadde vel ikke forelsket seg i den unge Liv Ullmann? Forresten har de fortsatt et godt vennskapelig forhold og datteren Linn besøker faren hver sommer.

 

Misforstå meg ikke, Bergman var ingen helgen. Han hadde problemer både med barnevernet og med skattemyndighetene, men kvinnehater var han ikke. Tvert imot viser filmene en stor innsikt i kvinners psykologi.

Link to comment
Share on other sites

 

Misforstå meg ikke, Bergman var ingen helgen. Han hadde problemer både med barnevernet og med skattemyndighetene, men kvinnehater var han ikke. Tvert imot viser filmene en stor innsikt i kvinners psykologi.

 

Det var bare et tåpelig sitat fra en tåpelig feminist :)

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...