Ditt siste bokkjøp

[Billy Behranu 3]

Ingen leser noe særlig her, ihvertfall skriver ingen om det, så hva med å liste opp bøkene vi kjøper isteden? Vi kan kommentere når det passer seg.

 

 

 

Fus.

 

Martin Crimp - Plays 2

David Harrower - Prescence

Sarah Cane - Crave

Tom Stoppard - Jumpers

 

Bare drama dette, så er ikke så voldsomt som det ser ut som. David Harrower er bra, anbefaler alle som bor i hovedstaden å se Blackbird i desember (ekstraforestillinger).

 

Er det forresten noen her som er inne i drama? Som renner ned dørene i landets teatere?

 

Edit: desember

Edit2: Ja dere vet hvem Tom Stoppard er, han som skrev litt på Brazil-manuset.

Edit3: Jeg kaster meg på bølgen av kjøpstråder.

[pretender 4]

Fett med en slik tråd også.

 

Var nemlig å handlet filmbøker i helgen.

 

The Cinema of David Lynch : American Dreams, Nightmare Visions (Sheen/Davidson)

En samling essays som tar for seg filmene, stilistiske og narrative særtrekk osv. Dette er den eneste jeg har begynt å lese i, og det jeg har kommet igjennom til nå er svært interessant. Er en del skribenter med her, og hele karrieren tom. Mullholland Drive er dekket. Man kan ikke forvente morsomme sitater og anekdoter, dette er seriøse forsøk på å trenge inn i Lynchverdenen via analyser av kamerabruk, klipp, musikk, lyd, mise-en-scene, narrativ struktur osv. Av og for nerder. Og faktisk med noen herlige spark til kritikere også.

Fritz Lang (Lotte H. Eisner)

Går for å være den definitive boka om denne regissøren. Tror det blir et bra akkopagnement til Lang-filmene jeg har planer om å pløye gjennom.

Figures Traced in Light: On Cinematic Staging (David Bordwell)

Leste Bordwell's Film History og Film Art i forbindelse med studiene, og selv om det ikke er veldig underholdende er det et imponerende kunnskapsnivå på fyren, og god filmsmak. Denne boka går i dybden på Mizoguchi, Angelopoulos, Feuillade og Hou Hsiao-hsien sine metoder, men griper om andre poetiske filmskapere også.

[Melkor 0]

Bordwell skriver, så vidt jeg vet, ikke alle bøkene selv. Det er ofte studenter han har under seg, og kona som skriver minst like mye som han selv. Han har jo nærmest laget en egen skole med sin renessanseaktige bruk av historisme, som kanskje har vært litt i bakkant tidligere. Han har liksom fått inn litt mer «hard vitenskap» inn i filmvitenskapen, men for all del, filmsmaken til de som skriver og Bordwell selv er antageligvis ganske den samme.

 

Samtidig skriver han jo mye rart som kanskje er litt mer eksperimentelt også, men han kommer nok aldri til å bli noen filmviter som er kjent for noe utfordrende nytt materiale, hvilket kanskje er noe synd, siden fyren helt opplagt har en helt sinnsvak snøring på alt som har med film og filmteori og gjøre.

 

Det er liksom ikke i tiden å komme med nye og syke teorier på ting og tang. Litt synd, det er jo nesten disse man får mest ut av å lese (de gamle heltene Münsterberg, Arnheim, Bazin, Metz etc. etc.).

[pretender 4]

Vi fikk klassifisert Bordwell/Thompson som "Neo-formalister" på filmvitenskap. Jeg burde jo lagt til at kona har en finger eller fem med i Film Art og Film History, dette er jo også veldig omfattende verker. De mer utfordrende tingene er som du sier lagt litt til side, om det er for et mer "skolevennlig" verk, eller om det ligger i Bordwell og Thompsons natur... kanskje litt av begge.

 

like fullt hadde jeg sansen for de partiene hvor det er tydelig at forfatteren graver seg ned i tingene som interesserer og fascinerer mest. Kommentarsporet hans på Aleksander Nevsky er også veldig givende. Håper på mer av dette her. Har også hørt gode ord om spesielt On the History of Film Style og boka hans om Ozu.

 

Metz, Bazin osv. som du nevner er jo deler av "kanonen", noe Bordwell i langt mindre grad kan sies å være. Men fyren har et imponerende overblikk.

 

Går/gikk du forresten filmvitenskap? Hadde vært interssant å høre hva du har fått ut av det. Av de jeg gikk sammen med er det et ganske vidt spekter av utfall.

 

Anyways, jeg skal nå lese boka først, så komme med noen ord etterpå.

[Billy Behranu 3]

Om det ikke er for mye mas kan du jo skrive en "anmeldelse" av Lynch-boka og? I egen tråd til og med!

 

Hadde vært stas det.

[Melkor 0]

Metz, Bazin osv. som du nevner er jo deler av "kanonen", noe Bordwell i langt mindre grad kan sies å være. Men fyren har et imponerende overblikk.

 

Går/gikk du forresten filmvitenskap? Hadde vært interssant å høre hva du har fått ut av det. Av de jeg gikk sammen med er det et ganske vidt spekter av utfall.

 

Ja, det er akkurat det med Bordwell som er ganske slående. Han har så utrolig kontroll og overblikk over alt som har med film å gjøre. Tenk hvor morsomt det hadde vært om han hadde kunne laget en kort og konsis filmteori. Problemet er vel at han ikke har muligheten til å gjøre det uten å måtte sette hele sin karriere på prøve. Tenk om han lager noe idiotisk. Det beste hadde kanskje vært om han hadde prøvd, og ikke klart det. At film er for stort og for fasettert til at man kan lage én teori som favner om alt.

 

Angående Filmvitenskap, så gikk jeg der de to foregående semesterne. Jeg hoppet av nå i vår. Jeg merket at jeg ikke leste nok, og da tenkte jeg som så at, hvis jeg ikke klarer å lese nok når jeg går filmvitenskap, da må jeg gjøre noe drastisk. Tar nå åpne emner i Oslo, prøver å få i gang hjernebarken. Mulig jeg returnerer til Trondheim for å gjøre ferdig en bachelor i filmvitenskap etter hvert.

 

Når gikk du, og hva fikk du ut av det?

[pretender 4]

Om det ikke er for mye mas kan du jo skrive en "anmeldelse" av Lynch-boka og? I egen tråd til og med!

 

Skal jeg gjøre. Må lese ferdig...

 

 

Ja, det er akkurat det med Bordwell som er ganske slående. Han har så utrolig kontroll og overblikk over alt som har med film å gjøre. Tenk hvor morsomt det hadde vært om han hadde kunne laget en kort og konsis filmteori. Problemet er vel at han ikke har muligheten til å gjøre det uten å måtte sette hele sin karriere på prøve. Tenk om han lager noe idiotisk. Det beste hadde kanskje vært om han hadde prøvd, og ikke klart det. At film er for stort og for fasettert til at man kan lage én teori som favner om alt.

 

Jau, det hadde vært morsomt å sett, men jeg heller mot den oppfatning (som du?) at det fort kunne blitt fatalt. Derfor tror jeg også det blir mer interessant når han favner om litt mindre.

 

Når gikk du, og hva fikk du ut av det?

98-99. Jeg var en særdeles slapp student, og fokuserte mest på de sosiale aspekter ved studentlivet, iallefall før eksamenstiden. Imidlertid åpnet det opp filminteressen og fikk opp et høyt konsum på film. Faktisk tok jeg inn kunskapen mer etter at jeg var ferdig, da jeg slapp å pløye gjennom alt materialet i rekordfart, og kunne velge selv hva jeg ville lese eller se. Sitter igjen med grei kunskap på enkelte områder, fullstendig noldus på andre.

 

Det gav meg forøvrig også godkjent grunnlag til å komme inn på NISS i Oslo året etter, hvis teoriside overlapper noe. Ellers er NISS praksis, praksis, praksis, press og stress, men veldig nyttig for den som gidder å prøve.

 

Etter det har jeg jobba i bransjen, stort sett på sultelønn, men den gamle filmvitenskapen er ofte grei å ha i bakhodet, det er lettere med research, inspirasjon etc. Samt at jeg tror det har gjort meg mer bevisst på hva jeg ønsker å få til (og aldri klarer, men det er vel sånn det bør være).

[Melkor 0]

Hehe, jeg kjenner jeg blir dratt mer og mer mot en bohemsk liv selv, siden jeg har nær sagt null interesse av å dra inn mer penger enn at det holder til et sted å sove (samt til lagring av DVD-er/bøker o.l.), mat til kroppen og kultur til hjernen. Huff, jeg ender vel opp som uteligger om noen år

[dodraugen 1]

Teori og praksis, av Nikolaj Frobenius. Selvbiografi skrevet i 3. person. Har ikke kommet så langt enda, men den virker ganske interessant. Frobenius hater visst drabantbyer, uten at jeg helt har forstått hvorfor enda.

[Billy Behranu 3]

Harold Pinter - Plays:2

 

Satser på at denne samlingen er like god som nummer 1. Pinter er en hard kar som får frem mye ubehag og dårlig stemning. Smått absurd er det og til tider.

[Houseman 5]

Matias Faldbakken - Kaldt produkt

 

Et moderne skuespill i tre akter basert på Henrik Ibsens Et dukkehjem, hvor et av hovedtemaene er retten til såkalt post-natal abort, det vil si abort etter fødselen. Nok en provoserende bok fra mannen bak de to bøkene i trilogien om skandinavisk misantropi (The Cocka Hola Company og Macht und Rebel), altså. Matias Faldbakken ser på det som en av sine oppgaver å stille spørsmål ved absolutter og å håne og trosse det som gir seg ut for å være udiskutabelt. Håper på en sterk og provoserende leseopplevelse som forhåpentligvis ikke er like spekulativ som særlig Macht und Rebel var. Boka ble utgitt i dag og var så fersk at bokhandelen ikke hadde fått den ut i butikken ennå.

 

249,- for 136 små sider med replikker er imidlertid i stiveste laget, synes jeg. Den forrige boka hans var også i rimelig dyr med 198 kroner for knapt 100 sider med korte tekster.

[ASpia 0]

"all cat's have asperger's" kjøpte den bare pga av tittelen. håper boka er like bra:)

[Billy Behranu 3]

Ikke bok, men blad:

 

Vagant #3 2006: Don Delillo

 

Temanummer.

 

Jeg er ganske fersk når det gjelder Delillo (White noise, Libra, Cosmopolis), men fant dette ganske interessant. Og bra. Det er en blanding av Delillo-tekster (et skuespill og to noveller) og kritikk. Tekstene er kanskje mest interessant her, novellene er ikke helt greie å få fatt i, og skuespillet ser nok aldri noen utgivelse her til lands. Litt rart å lese han oversatt er det dog. Kritikken varierer litt, noe gjennomgang av Delillo som novelleforfatter og noen kortere Delillo-inntrykksgreier fra diverse folk. Forresten, artikkelen som Delillo som novelleforfatter var fin (vegrer meg litt for å si "veldig fin", har tross alt bare lest to av de omtalte novellene. Engasjerende var det ihvertfall, fikk lyst til å lese mer). Det er gøy å lese analyser om Delillo, siden mange leser han som en med tempen i pompen på samtidskulturen, og det er jo artig å få den brettet ut og analysert gjennom Delillos språk og figurer. Nok om det.

 

Jeg har ikke erfaring med Vagant fra før, men ble interessert nå.

 

Bladet koster 75 og er fint å se på og fint å ta i.

[Papillon 3]

Har det noen sammenheng med artikkelen som ble publisert i denne ukes Morgenbladet? Den var iallefall en skikkelig interessevekker. Vurderer nå Underworld som neste bokprosjekt.

[Billy Behranu 3]

Intervjuet i morgenbladet er en forkortelse av det som er trykket i Vagant, ja.

 

Jeg vil tro White noise er en bedre start enn Underworld. Bare en magefølelse (har ikke lest underworld enda).

 

a. Underwold er 800 sider

b. white noise er fantastisk

 

To setninger som ikke støtter opp om det jeg sier.

[Papillon 3]

Heisann. 800 sider.

 

Blir kanskje litt i overkant. Spesielt med tanke på at jeg nettopp avsluttet Forbrytelse og straff som bærer samme lengde. Om du sier at White Noise er fantastisk og virkelig mener dette, skal det vurderes.

 

Problemet mitt er at jeg er mer lysten på litteratur enn min disponible tid er. Har Sult, T.Singer, The Cocka Hola Company, A Clockwork Orange, Skammen, Den Guddommelige Tragedie, Prossessen og noe Askildsen-greier liggende foran meg. Ulest.

 

Er uansett mer keen på DeLillo atm.

[Billy Behranu 3]

hjelp/mening:

 

1. white noise

2. sult

3. t. singer

4. prosessen

5. den gudommelige komedie

 

men har lest disse bøkene på ganske forskjellige tidspunkter. Det andre, vel, ikke lest.

 

Konklusjon: les white noise.

 

(Ta listen med en dose "ja ja")

[Papillon 3]

Jaja.

 

Får se hva det blir til. Tar meg en tur til biblioteket og låner White Noise.

 

En bemerkning: Den Guddommelige Komedie har jeg prøvd meg på, men det var trauste greier. Haffs Den Gudommelige Tragedie, derimot, ligger foran meg og småfrister litt. Ikke Komedien.

[Melkor 0]

Jeg kjøpte meg noen bøker på salg i dag. For 140 kroner fikk jeg Robert Towne: Chinatown, The Last Detail (de originale manusene), The Dynasty Years - Hollywood, Television and Critical Media Studies og Electronic Empires - Global Media and Local Resistance. Alle mer eller mindre fagbøker, men om film og medier, så jeg synes de like gjerne kunne nevnes her.

 

Veldig kul introduksjon av Towne i førstnevnte bok (om hvorfor manus i dag ofte er av mye dårligere kvalitet enn før). Det er vel alt jeg kan si enda.

 

[EDIT: Øyh, innlegg nummer 1000. Wh00t.]

[Billy Behranu 3]

Cortazar - blow-up and other stories

 

 

Mye impuls og litt "denne tror jeg du kan like" fra en troverdig kilde.

 

Pluss: jeg liker jo filmen.

 

 

Ja og: Forgotten realms, campaign setting.

[Houseman 5]

Jaja.

 

Får se hva det blir til. Tar meg en tur til biblioteket og låner White Noise.

 

En bemerkning: Den Guddommelige Komedie har jeg prøvd meg på, men det var trauste greier. Haffs Den Gudommelige Tragedie, derimot, ligger foran meg og småfrister litt. Ikke Komedien.

Det som kan sies om The Cocka Hola Company er at den er svært lettlest og at du trolig vil lese den ut fort hvis Matias Faldbakkens skrivestil er noe for deg (hvis den ikke er det merker du det fort). Så hva med å ta den som en av de første slik at du får unna en bok?

Det jeg også kan si er at oppfølgeren, Macht und Rebel, er drøyere enn Cocka Hola, så den kan du droppe hvis du kommer fram til at du ikke synes Cocka Hola er mer enn sånn passe bra. Faldbakken har også utgitt essaysamlingen Snort Stories og skuespillet Kaldt produkt, og de to er også for litt spesielt interesserte.

[Euphoria 0]

Leste både The Cocka Hola Company og Macht und Rebel for et par år siden, men satt igjen med inntrykket at Faldbakken egentlig ikke holder på med annet enn explotation. Siden det er en stund jeg har lest dem, kan jeg ikke gå på detaljnivå, men etter min mening forsøkte Faldbakken litt for sterkt "å fremme et budskap med harde midler", et budskap som i bunn og grunn ikke "holder mål" hans fordi han elsker å pøse på med provoserende elementer, og trenger "budskapet" for å rettferdiggjøre. Ikke akkurat samfunnskritikk for nødvendighetens skyld. Cocka Hola er skrevet for å provosere og var krampaktig overforklarende (oi, er det noe galt med dagens samfunn? det visste vi ikke) i sin form, mens bok 2 kun består av spekulative elementer.

 

Jeg har ingen problemer med sterkere virkemidler, og mener at forfattere som f.eks Hubert Selby, Chuck Palahniuk, Eve Gilbert, Dennis Cooper og De Sade er fortreffelige samfunnskritikere. Explotation er også helt greit i sin rene form (leser f.eks. Brite). Men Faldbakken fremstår sørgelig kvasi-intellektuell i sin prosa, og forsøker å late som om han sier noe viktig med bøkene sine fremfor å "innrømme" at han bare fråtser. For dumt.

[Svankmajer 21]

Jeg har ingen problemer med sterkere virkemidler, og mener at forfattere som f.eks Hubert Selby, Chuck Palahniuk, Eve Gilbert, Dennis Cooper og De Sade er fortreffelige samfunnskritikere.

 

På hvilken måte er De Sade en samfunnskritiker?

 

S,

[Euphoria 0]

Han viste ved hjelp av bøkene hvor mye hykleri som fantes i samtida, spesielt i overklassen. Angrepene hans var ofte rettet mot de som satt med mest makt i samfunnet. "Justine" synes jeg er det beste eksempelet. I denne, ofte sarkastiske og ironiske boka, gir han både uttrykk for sine politiske meninger (som vi ville kalt kommunistiske i dag) og tar opp holdningen samfunnet hadde til begrep som renhet og uskyld. Jeg vil anbefale boka varmt, også fordi den tar opp en del interessante filosofiske spørsmål, f.eks om "det gode" og "det onde" i tilværelsen, bare for å nevne noe.

 

De Sade var blant annet en ihuga motstander av dødsstraff, og en ekte revolusjonær. Han var langt forut for sin tid, og som vi alle vet tok han opp temaer på en sterk måte som ikke høvde seg da.

[herr_kalkun 9]

Kjøpte Neil Gaimans Fragile Things på Outland i dag. 149,-