Land of the Dead

[Kiddo 0]

Land of the Dead

(George A. Romero, 2005)

 

George A. Romero viste sitt talent for omverdenen i 1968, da den genuine skrekklassikeren Night of the Living Dead entret banen. Til både forskrekkelse og fascinasjon markerte den seg tydelig i unge sinn, så vel som gamle. Den intense, nådeløse regien passet utmerket til materialet. Handlingen er enkel, men effektiv; En håndfull mennesker søker tilflukt i et lite hus da en (i begynnelsen) ikke-forklarlig masse av mennesker (som viser seg å være levende døde – døde mennesker som har våknet opp, og nå av ren instinkt vil sette tennene i ferskt menneskekjøtt) angriper dem. Mange mener at Romero var den som ”oppfant” zombie-filmen. Men hva er en ”zombie-film”? Jeg tror ingen har et ”rett” svar på det, men tar man en titt på hans Night of the Living Dead tror jeg mye er gjort. I 1978 benyttet han seg igjen av sine egenproduserte vesener, og laget nok en film. Zombiene var nå blitt flere, og dermed økte krisen i omfang. Dawn of the Dead var tittelen, og filmens stil var langt mindre minimalistisk enn hva var tilfellet med Night of the Livng Dead; det ble nærmest som et episk horror-verk med tydelige oppfølgeregenskaper til hans 60-talls verk. Men Romero stoppet ikke her, for i 1985 fikk publikum for tredje gang mulighet til å bli skremt av hans fryktinngytende levende døde. Day of the Dead var nok et originalt horror-verk spyttet ut av Romeros kunstneriske sjel, og mye tydet på at han her avsluttet sagaen om de døde. På tross av alle likhetene, er alle disse tre filmene svært forskjellige. Men samtidig inneholder de så mange likheter at det unektelig frister å samle alle under betegnelsen ”trilogi”. Alle filmene blander utfordrende satire med nervepirrende underholdning – satt sammen i en helhet som oser av atmosfære.

 

http://i8.tinypic.com/257jh28.jpg

 

Land of the Dead er som et fjerde, forsinket barn. Moren har selvfølgelig blitt påvirket av tiden, og omsorgen for dette foreløpig siste barnet er preget av samtidens krav og tilrettelegging. Dessuten blir en aldrende mor rutinert, ja, men noe mindre sjarmerende. I alle fall gjelder denne regelen når det angår George A. Romero – zombienes mor (eller var det far?). Hans fjerde verk om de levende døde bærer noe preg av kommersialisme. Selv om Romero tilegger filmen kreative og originale – ja, til og med riktig så intelligente – elementer, er det ikke å skyve under teppe, det faktum at stilen har blitt mer ”kunstig”. Det er ikke lenger så skittent som det var i gamle dager…

 

Settingen er unektelig innbydende. Vi blir tatt med til et dystert sted i et falleferdig USA, hvor zombier dominerer størsteparten av landoverflaten. Menneskene holder disse fryktløse skapningene utenfor ved å lokke seg inn i et avgjerdet område, der de fattige holder til ett sted, de rike et annet (faktisk i en skyskraper). Sistnevnte gruppe bader i luksus, og ser nærmest ut til å glemme faren som står over dem. De ser heller ikke ut til å bry seg om sine medmennesker, som tusler der nede, fattige, utslitte og trøstesløse (Romero har altså ikke mistet sin samfunnskritiske teft). Problemer oppstår når en kjepphøy ”fattiggutt” setter seg opp mot sjefen selv, den rike Kauman (Dennis Hopper), som ser ut til å styre stedet med en beinhard kynisme (er dette et spark til Bush?). Samtidig fortsetter zombiene å utvikle sin forståelse for omgivelsene.

 

I mange skrekkfilmer er en interessant visjon fra regissørens side ikke-eksisterende. Men Romero klarer å flette inn så mange forskjellige interessante elementer i filmene sine, at selv om du vanligvis ikke lokkes til kinosalen av blodig horror, er Romeros filmer verdt å anbefale. De inneholder så mye mer enn billige skremselseffekter og uporsjonerte mengder blod. Land klarer å balansere mellom tanketom underholdning og tankefull underholdning uten å bikke over i det høytidlige. Den er leken, men samtidig seriøs nok – og ikke minst tematisk interessant nok – til å tilfredsstille kinogjengere med nesten alle slags forutsetninger. Enten du utelukkende vil underholdes eller utfordres – enten du bare søker blod og grøss eller satire og innholdsmessig substans. Du får det her, av zombienes gudfar, den aldrende, men fortsatt ekstremt begavede, George A. Romero. Land er ikke uten mangler, men en tilfredsstillende godbit i en tid som ser ut til å oversvømmes av tankeløst kameraarbeid og manglende (synlig) fortellerglede. Jeg sier ikke at Romero er feilfri når det kommer til det tekniske – heller ikke innholdsmessig -, men han klarer å forme noe eget. Land vinner på originaliteten gjemt bak underbevisst kommersialisme.

 

Filmens store forbruk av CGI/spesialeffekter tilslører noe av sjarmen mange fant i Night, Dawn og Day. Det hele føles også noe mer kommersielt på grunn av dette. På kommentarsporet som følger med på dvdutgivelsen av filmen, snakker Romero m.fl. om den stadige bruken av CGI (blod, røyk, landskap osv.). Dette gjør så filmen automatisk virker noe mer kunstig, og verket føles nærmere et publikumsfrieri enn noen av de tidligere filmene hans. Likevel er dette mye mer enn (og av minimal art) et publikumsfrieri. På et plan kan Land fungere som en lettfattelig "popcorn-film", men dens satiriske holdninger og smarte grep om fortellingen, stiller popcornet i oppmerksomhetsskyggen (fant jeg på et nytt ord der?).

 

Du får mer utbytte av Land om du har sett regissørens tidligere kapitler i sagaen om de levende døde. Day of the Dead, Romeros tredje zombie-film, sluttet åpent, og ga uttrykk for at det fortsatt var flere mennesker på jordkloden. Zombiene var i overtall, ja, men det skulle da finnes flere mennesker snekret inne i sine hjem, tilfluktsrom eller inngjerdede områder. Filmen ga bare hint om dette. I Land synliggjør Romero hvordan menneskene sakte men sikkert har vendt seg til faren (i den grad det er mulig), og hvordan de nærmest har gitt opp håpet om en framtid med ikke-eksisterende zombier svirrende rundt.

 

http://i8.tinypic.com/257k29g.jpg http://i8.tinypic.com/257jg95.jpg

 

Samtidig føles dette kapittelet litt unødvendig, selv om jeg personlig har så stor respekt og beundring for Romeros gamle skrekk-klassikere, at jeg unektelig finner en oppfølger som dette appetittvekkende. Dessuten er ideen i Land så fantastisk tilfredsstillende. Det er utførelsen som kunne vært enda bedre, settingen er helt nydelig. Skal jeg peke på svakheter, kan jeg ikke unngå å kommentere deler av manuset, som til tider virker avskrekkende banalt og simpelt. Det finnes da mange gullkorn, og ofte flyter det bedre enn godt nok, men manuset virker til tider noe tilgjort.

 

Flere av karakterene virker på sin side veldig stereotypiske, men det er mulig Romero gjør dette med vilje –kanskje for å få frem et poeng tydeligere? Det forvarer allikevel ikke flere svake skuespillerprestasjoner. Asia Argento er overraskende ukledelig i rollen som den lettkledde Slack (er det et jentenavn?) og John Leguizamo irriterer til tider med sitt overspill. Simon Baker spiller ok. Han virker troverdig nok, og passende til rollen. Robert Joy er kanskje den som imponerer mest. Han spiller usikker, sky, men nokså klok, på en nokså overbevisende måte. Men hvem tror du stjeler showet? Jo, selvfølgelig er det Dennis Hopper. Den mannen er alltid så magisk morbid. I Land er han ikke på samme nivå som i Blue Velvet eller Easy Rider, men hvem venter da det? Han er heller ikke like gal som han pleier å være. Men så kald. Så kald.

 

Land har mange svakheter, men holdes oppe av en holdbar og interessant setting. Romero regisserer dessuten med selvsikkerhet - og til tider briljans. Vi kan klage på at tiden har forandret seg, og det kan vi ha god grunn til. Men Land of the Dead er en god film. Bare ikke like virkningsfull som sine eldre søsken.

[Kiddo 0]

Jeg trenger tilbakemeldinger. Helst negative. Jeg vil lære.

[Alex 0]

En veldig godt skrevet anmeldelse. Veldig fin flyt. Kritikken min er vel at det hadde vært interesangt om du utdypet deg mer om hvorfor det var en svakhet at filmen var mer kommersiel, du nevner det bare litt, samtidig som dette er et av dine største kritikkerpunkt på filmen. Kanskje nevne mer om hvilke elementer i filmen som gjorde den kommersiell. Dette er bare småkritikk, anmeldelsen gjorde at jeg fikk lyst til å se filmen

[Svankmajer 21]

Har ikke sett filmen, så jeg kan ikke kommentere innholdet noe der.

 

Selve anmeldelsen er bra skrevet. Personlig synes jeg ikke man trenger å gå så i detaljer og beskrivelse på alt mulig, men det er jo smak og behag.

Ellers burde jo avslutningen kanskje inneholde en slags konklusjon? Burde man se den? Nødvendig del av Romeros zombiefilm trilogi? Er den godkjent fra din side som anmelder? Slike ting som man kan tenke seg at de som leser anmeldelsen vil vite.

 

For bilder til anmeldelser og andre ting her på Dfilm...

Så bruk Imageshack eller lignende for opplastning av bilder. Linker man fra sidene så stjeler man båndvidde fra andre sider, og de "sensurerer" ofte bildene. Slik de har gjort med ditt bilde her.

 

S,

[Kiddo 0]

Takker for svar.

 

Jeg skal forsøke å redigere/legge til litt på anmeldelsen etterhvert, med deres kritiske bemerkninger i tankene.

 

Og angående bilde(ne): Det er notert!

[Kiddo 0]

Da er anmeldelsen oppdatert/redigert. Kom med tilbakemeldinger.

 

EDIT: Har i grunn bare "føyet" til tre avsnitt. Disse (som du finner i anmeldelsen over):

 

Filmens store forbruk av CGI/spesialeffekter tilslører noe av sjarmen mange fant i Night, Dawn og Day. Det hele føles også noe mer kommersielt på grunn av dette. På kommentarsporet som følger med på dvdutgivelsen av filmen, snakker Romero m.fl. om den stadige bruken av CGI (blod, røyk, landskap osv.). Dette gjør så filmen automatisk virker noe mer kunstig, og verket føles nærmere et publikumsfrieri enn noen av de tidligere filmene hans. Likevel er dette mye mer enn (og av minimal art) et publikumsfrieri. På et plan kan Land fungere som en lettfattelig "popcorn-film", men dens satiriske holdninger og smarte grep om fortellingen, stiller popcornet i oppmerksomhetsskyggen (fant jeg på et nytt ord der?).

 

Du får mer utbytte av Land om du har sett regissørens tidligere kapitler i sagaen om de levende døde. Day of the Dead, Romeros tredje zombie-film, sluttet åpent, og ga uttrykk for at det fortsatt var flere mennesker på jordkloden. Zombiene var i overtall, ja, men det skulle da finnes flere mennesker snekret inne i sine hjem, tilfluktsrom eller inngjerdede områder. Filmen ga bare hint om dette. I Land synliggjør Romero hvordan menneskene sakte men sikkert har vendt seg til faren (i den grad det er mulig), og hvordan de nærmest har gitt opp håpet om en framtid med ikke-eksisterende zombier svirrende rundt.

 

(Bilder)

 

Samtidig føles dette kapittelet litt unødvendig, selv om jeg personlig har så stor respekt og beundring for Romeros gamle skrekk-klassikere, at jeg unektelig finner en oppfølger som dette appetittvekkende. Dessuten er ideen i Land så fantastisk tilfredsstillende. Det er utførelsen som kunne vært enda bedre, settingen er helt nydelig. Skal jeg peke på svakheter, kan jeg ikke unngå å kommentere deler av manuset, som til tider virker avskrekkende banalt og simpelt. Det finnes da mange gullkorn, og ofte flyter det bedre enn godt nok, men manuset virker til tider noe tilgjort.

[ExDeath 0]

På mange måter er vel Land of the Dead en tribute til Romeo selv. Han er mesteren i faget, han vet hva publikum ønsker, og gir dem det.

 

Og som vanlig kommer han med flere spark mot libertarianistisk ideologi. Spesielt vittig er den scenen (SPOILER!) mot slutten hvor Kaufmann makteløs ser zombiene innvaderer skyskraperen og i sinne utbryter: "You have no right to do this!"

 

Jeg ler like godt hver gang.