Ghost Dog: The Way of the Samurai

[Kiddo 0]

Denne anmeldelsen er opprinnelig skrevet for filmforumet.no, dog på frivillig basis. Tilbakemeldinger blir gledelig tatt imot.

 

Ghost Dog: The Way of the Samurai

 

http://www.democratandchronicle.com/goesout/mov/g/ghostd.jpg

 

Jim Jarmuschs melankolske studie av en ensom skikkelse, hvis våpenferdigheter overgår sosial kompetanse, er et stillferdig lite kunstverk.

 

Jim Jarmusch har alltid vært interessert i "mannen i gata". I det minste er det inntrykket man kan få fra flere av hans filmer (Down By Law, Night on Earth, Coffee and Cigarettes). Jarmusch har jobbet litt utenfor Hollywood og har klart å distansere seg fra den typiske Hollywood-filmen. Resultatene har ofte blitt kreative produkter med god respons fra både kritikere og publikum. I Ghost Dog: The Way of the Samurai holder han på originaliteten som fyller hans andre filmer, men våger seg med en noe mindre minimalisme på det tekniske plan.

 

En mystisk skikkelse kaller seg Ghost Dog (Forest Whitaker) og jobber for den lokale mafiaen. Han ble reddet ut av en uheldig situasjon av et mafiamedlem ved navn Louie for flere år siden og jobber nå som drapsmaskin for organisasjonen. Ghost Dog lever på toppen av en blokk sammen med sine elskverdige brevduer, studerer Hagakure: The Way of the Samurai, og følger denne teksten i sitt dagligdagse liv. Men et oppdrag går galt og organisasjonen finner det nødvendig å utslette spøkelseshunden.

 

Jarmusch fyller filmen med en egenart av poetisk dybde iblandet sort humor. Karakterene kommer med spontane kommentarer om hverdagslige ting midt oppi den tradisjonelle mafia-praten, og det virker aldri påtatt; alt kommer naturlig, men ofte uventet. Nærmest alle birollene er dessuten fylt med karakteristiske trekk, noe som skaper en mer dynamisk helhet. Ghost Dog: The Way of the Samurai spiller veldig mye på kulturkollisjoner. Filmen blir en slags blanding mellom filosofisk samuraimeditasjon, hiphop-kulturelt sukkertøy og utradisjonelt gangsterdrama innpakket i en eske som ikler seg noe westernpreg. Div. kulturer, ofte av motstridende art, blandes sammen i en gryte som oser av filmatisk lekkerhet både på den visuelle og innholdsmessige siden. Det kommer også mange morsomheter ut av disse kulturkollisjonene. For eksempel finnes en utrolig god scene relativt tidlig i filmen. De tre ”mafiahodene” vil ha informasjon om Ghost Dog. Denne scenen er særegen i sine flerfoldige antydninger og komiske vinkling.

 

Ghost Dog blir framstilt fra en upartisk synsvinkel. Jarmusch verken fordømmer eller glorifiserer karakteren, men lar heller Whitaker ramse opp setninger fra Hagakure: The Way of the Samurai. Man kan tolke dem forskjellig, men tekstene sier mer eller mindre noe om hans personlighet. Ghost Dogs handlinger gjenspeiles ofte i strofene han leser opp til stadighet, og selv om filmen bærer preg av uforutsigbarhet får vi gjennom Whitakers høytopplesning hint om hans neste trekk i filmens univers. Ghost Dog er en kompleks karakter. Det virker som Forest Whitaker er født til denne rollen. Tro meg. Hans kledelige underspilling underbygger filmens lavmælte tone. Jim Jarmusch er en mester når det gjelder minimalisme. I filmer som Down By Law og Coffee and Cigarettes er minimalismen mer fremtredende enn i Ghost Dog, men likevel er dette verket alt annet enn pompøst. Jarmusch blir av noen beskyldt for å være pretensiøs og ddenne filmen kan forståelig nok for mange være en pretensiøs sjangerløs rett. Men undertegnede mener filmen har den dybden som trengs. Riktignok krever nok filmen minst èt gjensyn hos seeren.

 

Musikken som er brukt er nesten utelukkende hiphop. På vei til sine mål i nattens mørke gap ruller Ghost Dog øynene over sjelene som fyller fortauene (assosiasjoner til Taxi Driver dukker opp) mens fengende hiphop-musikk preger lydsporet. Det hele er så gjennomført og stilfullt at til og med folk som vanligvis ikke liker denne type musikk kan tenkes å tilfredstilles. Kameraføringen er solid og har ofte en utsøkt tiltrekningskraft. Flere bilder sitter klistret til hjernebarken. For eksempel scenen der Ghost Dog stirrer på en løshund. Hundens trøstesløse blikk vitner om Ghost Dogs ensomhet. Det er akkurat som de to deler noe i de to scenene de stirrer på hverandre. Dette takket være Whitakers glimrende skuespill og Jarmuschs eminente dveling ved øyeblikk som andre regissører ville sett på som ubetydelige.

 

Ghost Dog har et vennskap med en fransktalende iskrem-selger i nabolaget. Ingen av dem forstår hva den andre sier, men likevel merker vi at vennskapet har en betydning. Ofte sier de det samme uten å være klar over det selv, og dette åpner selvfølgelig opp for latter (hos oss). Ghost Dog danner også et annet forhold, men det vil jeg ikke gå nærmere innpå her. Det får du heller få gleden av å finne ut av selv.

 

Det blir vanskelig å peke på noen store svakheter i filmen. Det hele flyter så flott, og Jarmuschs forførende dveling ved samtlige scener gjør opplevelsen rik og minneverdig. I særlig en scene kan filmen dog virke noe spekulativ. Jeg vil ikke røpe noe, men jeg kan si så mye som at scenen involverer to jegere og en bjørn. Nå blir vel dette en vag "svakhet", men det er som sagt strengt tatt vanskelig å erindre klare ufullkommenheter fra Jarmusch 90-talls verk. Det eneste kan kanskje være en noe overdreven scene som bryter litt med filmens valgte sti. Ghost Dog utfører nemlig et mord ved å bruke en metode han få minutter før så på en tegnefilm. Scenen fungerer, men vil nok ikke falle i smak hos alle. Noe som egentlig gjelder for filmen i sin helhet. Ghost Dog: The Way of the Samurai vil nok være svært velsmakende og dyp for noen, og heller langtekkelig og tom for andre. Men mine siste ord får bli: Magisk tiltrekkende fabel som virker udødelig i skrivende stund. Spøkeleseshunden får heller æren av å avslutte med disse setningene:

 

http://img112.imageshack.us/img112/9696/screenshot89az.png

[Kiddo 0]

Ser jeg på anmeldelsen nå, ser jeg at den blir noe overfladisk. Kunne gått litt mer i dybden, og kanksje vært litt mer klar?

[Alex 0]

Syntes anmeldelsen var fin jeg. Liker veldig godt Ghost Dog, er eneste filmen jeg har sett av Jarmusch til nå, men har bestilt flere av filmene hans på play. Så den helt tilfeldig på tv en gang, men er glad at jeg ikke slo den av (holdt på å gjøre det når jeg så tittelen ) Liker veldig godt feelingen i den også.

[Uruloki 15]

Lyst til å slenge på en karakter her, Kiddo? Eller vil du ikke at den skal publiseres?

[Kiddo 0]

Lyst til å slenge på en karakter her, Kiddo? Eller vil du ikke at den skal publiseres?

 

Vil ikke at den skal publiseres.