Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?

[Jarmusch 3]

Velkommen ja!

[blausen 12]

Velkommen !

 

[BadSmile 8]

Velkommen

 

http://img684.imageshack.us/img684/8427/vlcsnap3562791.png

[menenia 0]

Så koselig med sånn en varm velkomst! Takk alle sammen!

 

Fikk sett en film i går og, norske Salmer fra Kjøkkenet (Bent Hamer).

Jeg er generelt sett skeptisk hver gang jeg ser en norsk film, og første halvdelen av denne fikk nok dessverre det skeptiske øyet. Men det viste seg å være en ganske sjarmerende liten film. Karakterer man blir glad i, satt i en rimelig sær historie. Ikke en umiddelbar favoritt, men verdt å se, kanskje til og med se igjen.

[menenia 0]

Fikk endelig sett Hugo i går. Likte den godt, den er absolutt ikke perfekt, men den ga meg mange fine barnslige lyster om kreativitet og eventyr. Kan man kreve at alt skal være perfekt laget, at alle aspekter av historien treffer like godt, når man sitter igjen med en slik følelse?

[blausen 12]

Jeg så Polanskis Carnage her om dagen. Jeg sliter som oftest fælt med at filmer basert på teaterstykker blir for teatralsk, både i dialog og skuespill og bruk av locations , men her fungerte det godt. Kan hende at Polanskis erfaring i filmer i leilighetsformat kommer godt med. Morsom hele veien, bra skuespillere som tar den hele veien ut, godt manus, tommelen opp.

[Jarmusch 3]

Fikk endelig sett Hugo i går. Likte den godt, den er absolutt ikke perfekt, men den ga meg mange fine barnslige lyster om kreativitet og eventyr. Kan man kreve at alt skal være perfekt laget, at alle aspekter av historien treffer like godt, når man sitter igjen med en slik følelse?

 

Men ikkje perfekt laga? Den er jo teknisk godt gjennomført. Elles er det jo nostalgien som først og fremst er det som virkelig fungerer med Hugo. Pluss at den har utrolig fin musikk, filming og atmosfære.

[menenia 0]

 

Men ikkje perfekt laga? Den er jo teknisk godt gjennomført. Elles er det jo nostalgien som først og fremst er det som virkelig fungerer med Hugo. Pluss at den har utrolig fin musikk, filming og atmosfære.

 

Jeg følte historien ikke var helt på topp, og følte at menneskene ble aaaaaltfor glattpolerte. Hugo så jo ikke lenger ut som en gutt, og det plaget meg, Jeg slet i tillegg med dobbeltsyn av 3D-en i denne, noe jeg ikke pleier å oppleve, så det trakk ned. Det er mulig øynene mine var slitne, og det var derfor jeg opplevde dobbeltsyn, men det ble jo en del av filmopplevelsen. Flisespikkeri kanskje, men det gjorde at jeg ikke var helt fornøyd.

Altså, jeg ga filmen en klar 5-er på terningen, og mener den var veldig god, men ikke perfekt.

[Engangsgrill 16]

En annen film som langtfra er perfekt er The Hunger Games. Hvis du forventer deg en amerikansk Battle Royale vil du bli veldig skuffet. THG har dødsscener med omtrent like mye vidd som en utsultet hamster, og spiller på idiotiske, patosfylte strenger ved enhver anledning. Det virker som om regissør Gary Ross har fått antennene amputert, for det er lenge siden jeg så en film hvor så lite fungerte. Mye av skylden for dette må Suzanne Collins, forfatteren av de pestbefengte bøkene, ta. Hun har skrevet en bok som kjennetegnes av råtten prosa, liksomprovokasjoner og en skremmende mangel på samfunnsbevissthet. THG-filmen tar det hele et skritt lenger, og later som at "May the odds be ever in your favour" er en fantastisk enlinjer med filosofiske implikasjoner vi bare kan tenke oss (nei). Sannheten er at The Hunger Games både er det mest skamløst uetiske og det visuelt dummeste som har blitt presentert på en kino siden den siste Harry Potter-filmen. Styr unna.

[paah 4]

Jeg så Polanskis Carnage her om dagen. Jeg sliter som oftest fælt med at filmer basert på teaterstykker blir for teatralsk, både i dialog og skuespill og bruk av locations , men her fungerte det godt. Kan hende at Polanskis erfaring i filmer i leilighetsformat kommer godt med. Morsom hele veien, bra skuespillere som tar den hele veien ut, godt manus, tommelen opp.

 

Bra! Gleder meg til å se den.

 

EDIT: Velkommen til forumet, menenia!

[menenia 0]

The Hunger Gameshar dødsscener med omtrent like mye vidd som en utsultet hamster

Hva forventer du av en film laget for ungdom, med aldersgrense 13 år i strenge USA? Forventer du herlig blod og gørr da? I såfall så er det ikke filmen, men du, som feiler...

 

THG-filmen tar det hele et skritt lenger, og later som at "May the odds be ever in your favour" er en fantastisk enlinjer med filosofiske implikasjoner

Har du lest boka? Det skal jo ikke være en god setning eller ha noe som helst god mening.

 

Så filmen selv i helgen, og er godt fornøyd. Den er en god film i seg selv, og en veldig god adapsjon fra boken. Dette er en ungdomsfilm, og må sees på som nettopp det. Selv om den har mye av samme historie som Battle Royale så er dette en ungdomsfilm, og kan ikke være like blodig og voldelig som japanerne laget BR.

Historien rundt selve "lekene" er dessuten mye bedre i Hunger Games enn i BR.

 

Det er ingen 6-er film, den er ikke kunstnerisk og nyskapende, men den er spennende og bra laget.

[menenia 0]

EDIT: Velkommen til forumet, menenia!

 

Takk!

[Fubarino 4]

Hva forventer du av en film laget for ungdom, med aldersgrense 13 år i strenge USA? Forventer du herlig blod og gørr da? I såfall så er det ikke filmen, men du, som feiler...

Hva har vidd med blod og gørr å gjøre......?

[Engangsgrill 16]

Hva forventer du av en film laget for ungdom, med aldersgrense 13 år i strenge USA? Forventer du herlig blod og gørr da? I såfall så er det ikke filmen, men du, som feiler...

Nei, men jeg forventer noe tilnærmet koherent som faktisk har noe å fortelle. THG er så opptatt av sin egen referanseramme at den forsvinner helt i en blanding av påtatte reality-konsepter og liksom-provokative utsagn om vestlig dekadanse. Det kunne uten tvil fungert, men istedenfor å la figurene og grupperingene representere arketyper, begrenser det seg til at folk fra hovedstaden har rare hårfrisyrer og romerske navn. De ulike distriktene males med vannfarger, der bare de vageste linjene til noen som helst identitet kan knyttes, og THG fanges i en post-human exploitation-virkelighet den ikke evner å ironisere over. Figurene er så platte at de får deg til å ønske dem døde, plottet så forutsigbart at du får lyst til å stappe pikken din i det jævla vepsebolet som tar livet av Glimmer. Hvis ikke alt med THG var så hjelpeløst ukompetent, kunne filmen kanskje ha formidlet noe jeg kunne relatert meg til, men alt jeg ser er en skamløs og amoralsk page-turner som sender tankene til kiosklitteraturen. Meningsløs patos florerer, og figurenes manglende evne til å relatere seg til noe som helst forståelig undergraver filmen som ikke en gang klarer å kommunisere Peeta på et fornuftig vis. Katniss er litt bedre, du får en slags følelse av en personlighet, selv om hun sannsynligvis har et alvorlig tilfelle av aspergers som liksom skal representere fremmedgjøring, en forkvaklelse av biologi hvis verdi bare ligger i hvor dårlig karakteriseringen av henne føles -- et eksempel til skrekk og advarsel. De andre figurene er lite mer enn hindringer, og forsøket på å gi dem et sjelsliv er påtatt, nesten anakronistisk. Sannsynligvis fordi vi skal slippe å føle noe som helst når de dør, gud vet for hvilken sak.

 

Jeg vet ikke om jeg feiler på noe som helst nivå når jeg sier dette, men du må gjerne forklare hva lite kreative dødsmåter har med blod og gørr å gjøre. Problemet til THG er at filmen har et dusinplott som har blitt gjort bedre av alt fra Fluenes herre til Battle Royale, at regien er så inkompetent at man skulle tro det var Harry Potter eller de siste Twilight-filmen det var snakk om, og at ingenting henger på grep. Actionsekvensene i THG markerer faktisk en forverrelse av Bourne-filmenes kreperende dårlige følelse for handling, slåssescenene og fluktscenene domineres av et kamera som ikke har peiling på hva det skal vise, og dermed henfaller til ville, meningsløse ferder ned det cinematiske svaret på Niagarafallene som bare en sann ignoramus ikke blir sjøsyk av. En film som handler om at barn dreper hverandre trenger noe mer enn det THG har for å fungere. Det er en betent tematikk, og Suzanne Collins, eller hennes forlengelse, regissør Gary Ross, tror at de kan slippe unna med å gjøre det til en liksomkommentar på realitybølgen, via romerrikets gladiatorkamper, men glemmer at satire faktisk bærer mening. Lest A Modest Proposal? THG games er, til forskjell fra Jonathan Swifts mesterverk, så tam at den bare kan forstås som et angrep på menneskeverdet, en slags kvasirealistisk skildring av barn som må drepe for å overleve som på ingen måte utdyper sin egen manglende forståelse av samfunn, politikk eller underholdning, hverken som system eller mekanisme. Det får oss, som mennesker, til å gi slipp på empati uten at vi en gang oppdager det, det vil si, du, og feirer idiotien i realitybølgen ved å bli en del av den selv, gjennom figurer som ikke en gang hadde overlevd en uke på Paradise Hotel. Skildringen av Cato er spesielt fornærmende, hvordan han bygges opp som antagonist på bakgrunn av å være en Career, og den siste monologen hans gjenkaller Blade Runner, men uten noen som helst ballast. Blade Runner var ikke en særlig smart film, men THG får den virkelig til å se ut som at Ridley Scott er filmmediets messias.

 

THG overrasket meg ikke et sekund, kanskje med unntak av at den faktisk setter Harry Potter-serien i et godt lys.

 

Har du lest boka? Det skal jo ikke være en god setning eller ha noe som helst god mening.

Ingenting i boka gir strengt tatt mening, men for meg representerer akkurat den setningen nøkkelen til filmens (og bokas) appell. Oddsene, en tydelig referanse til reality-bølgens utstemninger, brukes til å understreke det makabre, det vilkårlige i menneskets liv, hvordan overmakten kan kontrollere oss, men ikke dominere oss. Det finnes alltid odds, og boka er litt fiffig i at den sier at vi, som mennesker, kan unnslippe de oddsene, og dermed unnslippe determinisme i form av totalitarisme. Dette er et typisk trekk for fantasy-litteratur (å kalle THG sci-fi er en fornærmelse), hvordan helten har evner til å gå fra å være en ubrukelig noldus til å bli noe stort, som sikkert er plottet i de neste THG-bøkene, og den moderne fantasyen har en tendens til å betenne denne fascistiske tankegangen ytterligere (man fremmer seg selv ved å utslette antagonister og lære mer om seg selv, men glemmer at det å utslette noen er et grovt overgrep) ved å introdusere melodramatiske kjærlighetsplott (det banale valget mellom Peeta og Gale som representerer enda mindre enn Bellas valg i Twilight-bøkene som tross alt henter mye fra Wuthering Heights) og er blottet for forståelsen av referanser som gjør Tolkiens Middle Earth til et fruktbart univers. THG er en skamplett på populærkulturens funksjon, så lite subtil og så fordreid at du må tenke som en tenåring for å få noe som helst ut av den. Som fiksjon er THG en form for egomasturbasjon.

 

Så filmen selv i helgen, og er godt fornøyd. Den er en god film i seg selv, og en veldig god adapsjon fra boken. Dette er en ungdomsfilm, og må sees på som nettopp det. Selv om den har mye av samme historie som Battle Royale så er dette en ungdomsfilm, og kan ikke være like blodig og voldelig som japanerne laget BR.

 

Historien rundt selve "lekene" er dessuten mye bedre i Hunger Games enn i BR.

Det er kanskje en god adapsjon av boken hvis talentløs regi er det samme som forglemmelig prosa. Filmen beholder iallfall den svake karakteriseringen, det fantasiløse plottet og den manglende evnen til å forstå noe som helst om samfunnet vi lever i. Ingenting med denne filmen er bedre enn BR, som er en underholdende satire. THG er forurenset luft. Det eneste filmer som den er godt for er å kvele enhver evne til å forstå film som noe annet enn meningsløs "underholdning".

 

Det er ingen 6-er film, den er ikke kunstnerisk og nyskapende, men den er spennende og bra laget.

Hadde jeg vært i en posisjon der man kommuniserte om film på annen måte enn med terningkast, hadde jeg ledd. THG fortjener terningkast 1. Det er en kreativ fallitterklæring av dimensjoner som forråder pop-kulturens verdi.

[Peru 6]

Hvis den deler Bourne-filmenes følelse for handling må jeg tydeligvis skynde meg på kino.

[Engangsgrill 16]

Haha. Jeg vet at noen liker Bourne-filmene, men THGs utvaskede action-koreografi er virkelig det verste eksempelet på hvordan Bourne-merkevaren har påvirket Hollywood.

[Batman 0]

Ascension (Hussain, 2002)

 

Gud er drept, og alle hans krefter er frigjort og gjort alle til profeter og guddommelige. Verden er trist, dyster og grå. Tre kvinner beveger seg sakte opp trappene på et industribygg for å drepe han, hun eller det som drepte Gud. Jo lenger man kommer opp, desto fortere eldes man.

 

Dette er en film som det ikke er så lett å forholde seg til. Jeg elsker ideen om at noen har drept Gud, men dette en 103 minutters lang film som tar for seg tre kvinner som vandrer opp en trapp, og som stopper i hver etasje for å ha lange og tunge kvasifilosofiske dialoger som kan få enhver til å dette av lasset. Slik utspiller hele filmen seg, og det er vanskelig å sette ord på hva Hussain prøver å formidle. Dette er en veldig tung film som knapt gir noen svar i det hele tatt. Det er trist, dystert og egentlig ganske så deprimerende. Jeg vet ikke helt om jeg likte det eller ikke.

[Svankmajer 21]

Pirates av Peter Lords. Fyren bak Aardman sitt hjerteprosjekt. Han har jobbet med denne i 4-5 år. Mange har tydeligvis hatt mye forventinger til dette. Jeg hørte kun nylig om denne selv, men jeg har sett ting av Lords som var bra(lenge før alle de Wallace & Grommit, Chicken Run greiene de senere ble kjent for..). Ble dratt med på kino.

 

Til å begynne med syntes jeg ikke filmen startet spesielt bra, heller tvertimot. Mye dumme klisjéfulle gags som jeg trodde de skulle kunne bedre enn, og jeg syntes verken historien eller karakterene hadde noe spesiell sjarm så langt.

 

Dårlig start. "Spiller helle Monkey Island-serien på nytt, den serien klarer det samme som disse prøver på. Bare mye bedre".. tenkte jeg. Så presenterer Lords en spesiell vri på historien som gjør den litt mer interessant. Plutselig får selveste Charles Darwin en sentral rolle i filmen, noe jeg ikke ventet. Papegøyen til sjørøverkapteinen er tydeligvis en dodofugl, utdødd i hundrevis av år, og Darwin vil ha den med til en vitenskapelig messe i England. Sjørøverkapteinen, som vil vinne årets piratprisen men har lave odds, ser muligheten til å vinne masse penger. Det er en interessant idé å mikse den vitenskapelige verdenen med sjørøverkulturen, siden de er så kontrastfyllte. Veldig bra idé. Litt varierende resulat til tross.

 

Til tross for at jeg ikke falt helt for skildringen deres av Darwin. Filmen sine karakterer er et svakt punkt generelt.

Men herfra fra er filmen relativt fornøyelig. Litt mye actionmas mot slutten kanskje, og jeg lurer på hvor nødvendig det egentlig er, men det er nå en trend jeg kanskje faller litt utenfor i populærfilmer. Ellers synes mye av gag-rullen blir veldig hit eller miss, noe er gøy mens annet er umorsomt, men det er gode punkter i filmen også helt klart, så filmen klarer seg greit til det den prøver på. Underholdende nok, og den klarer såvidt å fremstå som noe eget.

Jeg liker at Darwin får en rolle i en kommersiell storfilm da. Selv om skildringen var litt off. Hadde satt pris på en bedre karakter, men til tross.

Største problemet til filmen er kanskje karakterene. Jeg synes særlig hovedpersonen kunne fått noe mer med seg. Han virker litt underutviklet.

 

Grei skuring da. Vel verdt å se hvis man liker Aardman.

[Zann 8]

Så Apflickorna i går. Mye fordi den har fått så mye pes her inne, og fordi dette kræsjer med det jeg har hørt om filmen fra andre. Synes den er bra, jeg. Makt, kropp, seksualitet, disiplinering. Focault-o-rama. Fin musikk, kjølig klassisk foto, bra skuespill. Voltige-greiene fungerer bra som backrop. Tematisk matchende, men også fordi det er såpass snålt i seg selv. Tommel opp.

[Tristano 0]

Pirates av Peter Lords.

 

Så ingen plass i animasjonskåringa altså?

 

Er vel egentlig enig i det meste du sier, men for å være ærlig koste jeg meg enormt. Kanskje det bare var gleden av å se en stop-motion dukkefilm på kino igjen. Av Aardman attpåtil. Fanboy-tendenser, jeg vet, men jeg klarer ikke å holde meg. Ikke bare er filmen utrolig pen å se på (jeg sverger på at det er haugevis av vitser i bakgrunnen som jeg ikke fikk med meg pågrunn av det heseblesende tempoet), men de har klart bragden med å animere vann sømløst sammen med stop-motion. Pluss at du kan se at det er mennesker som har satt seg ned og lagd settene og dukkene for hånd. Bare den menneskelige faktoren er imponerende i seg selv, når man vet at alle bakgrunnskarakterene er unike og at noen faktisk har bygget dem fra scratch. Det står respekt av.

 

Historien engasjerer lite ja og er vel filmens største svakhet. Kan heller ikke se for meg at disse karakterene vil bli like varmt omfavnet som Wallace & Grommit, men de er sjarmerende nok og selv om man kan argumentere at filmen er lav på substans (selv er jeg uenig) er det nok av personlighet til at filmen kan flyte på den. Den ga meg aldri lyst til å rive håret av hodet mitt og ete det som Dreamworks kan få meg til å gjøre. Hårtustene mine fikk være i fred denne gangen. Tolkningen av Charles Darwin brydde meg litt i starten, men det slo meg at dette var ment å være en yngre og mindre livserfaren Darwin som blir skildret. Pluss at noe av den beste humoren i filmen kom mellom sammenstøtene mellom forskerne og piratene så jeg lot det gå.

 

Mest av alt er nok følelsen at Pirates er en veldig safe film et resultat av at Aardman trenger en ny hit hvis de skal holde seg flytende (heh), men jeg har ikke gitt dem opp ennå. En får se.

[Houseman 5]

Jeg fikk også en sterk følelse av kompromiss/safe-satsning, men er det noe nytt fra Aardman? Når jeg ser på det forrige de har laget de senere årene virker jo også det veldig kommersielt og uinteressant, et stykke unna f.eks. Wallace and Gromit. Jeg trodde Aardman hadde et ganske kresent og hengivent publikum og at livsgrunnlaget består av å tilby dem noe smart og visuelt friskt, framfor å banalisere det med en smertefullt konvensjonell historie og platte vitser innimellom de gode. Samtidig som jo stop motion er veldig tidkrevende og kostbart å lage, og at man dermed trenger storselgere.

 

Apropos Apflickorna: Tomboy, andre film fra Vannliljer-regissøren (Vannliljer er jo da mye av det Apflickorna prøver på, men ikke får til). Kjønnsidentitet på lekeplassen. Laure (10) flytter til et nytt sted og utgir seg for å være Michäel (10) når hun møter sine jevnanldrende i nabolaget, bl.a. kler hun seg i gutteklær og spiller fotball med bar overkropp. Foreldrene trekker litt på skuldrene av at hun leker gutt og ikke spiller ut sine feminine sider, men på lekeplassen hersker en intolerant og streng kjønnsdeling, bl.a. utfra hvem som får være med i fotballkampene og ikke. Laure strever veldig med å passe inn i en trang kjønnsbås og det er smertefullt å se henne prøve å agere maskulint, også vel vitende om at hun har kort tid igjen før hvilket kjønn hun tilhører blir mer tydelig og hun må prøve seg i en kjønnsrolle hun er enda mer ukomfortabel i. Tomboy er en thriller uten thrillerelementer og svært nervepirrende, dessuten mer helstøpt enn debuten og med knallsterke barneskuespillere. Litt usikker på om den kommer på kino i Norge ettersom den ble vist med engelsk tekst på Troll i eske, men den fortjener absolutt distribusjon.

[morty 8]

Darwin (Peter Greenaway, 1992) - Tv-film med 18 tablåer fra Darwins liv og virke, en studie av mannen og hans samtid. Vakkert.

 

First Spaceship on Venus (Kurt Maetzig, 1960) - MST3K-versjonen. Fungerte bra med øl og gode venner, men det skjer absolutt ingenting.

 

Future War (Anthony Doublin, 1997) - Samme med denne. MST3K. Øl. Venner. Dinosaurer. Cyborgs. Van Damme-wannabie. Hell yeah.

 

Hollywood: A Celebration of the American Silent Film - Selvforklarende tittel. Dokumentarserie fra Thames Television der går under huden på stumfilmen. 13 episoder. Fortalt av James Mason. Episodene fokuserer på forskjellige epoker, stilarter, skuespillere og mindre kjente som f.eks. stuntfolkene. Favoritten min er nok den tragiske historien til Roscoe "Fatty" Arbuckle.

 

2xFatty Arbuckle

 

Coney Island (1917) & Back Stage (1919) - Forutenom Fatty Arbuckle finner du hans protégé Buster Keaton. Morro. Tommel opp!

 

Cinema Europe: The Other Hollywood - Ganske selvforklarende tittel. Dokumentarserie om europas stumfilmperiode gjennom 6 episoder. Fortalt av Kenneth Brannagh. Her er det litt mer pathos og store følelser. Serien åpner med stumfilmens barndom, og avsluttes med en "end of an era". Episodene mellom tar for seg landene Sverige, Tyskland, Frankrike og England. Personlig favoritt er nok Tyskland og Frankrike.

[Svankmajer 21]

Altså, det skal sies at Pirates tildels var mer et frieri til kritikerne enn publikum. Det var noe som gjorde meg nysgjerrig på filmen, fordi jeg er vanligvis ikke noe stor Aardman-fan ellers. Rottentomatoes 96% vs IMDB 7.1(var 6.5 for et par dager siden). Jeg tror ikke intensjonen var å safe. Det sies jo at Peter Lords lagde denne som sin siste film, og at han ville lage en kvalitetsfilm. Så får vi heller bedømme om han klarte det. Jeg tenker bare idéen om å bruke Darwin er ikke spesielt kommersiell. Særlig med tanke på at i USA så er enda ca. 50% av befolkningen kreasjonister, så det kan nok fremmedgjøre enkelte. Så jeg gir dem for å prøve, selv om det jo ikke handlet om evolusjon akkurat. At ting er laget som hånddukker og "for hånd" er selvsagt fint det, men det er egentlig ikke nødvendigvis vanskeligere å lage noe analogt enn digitalt. Det er nok litt en slags myte fra altvarbedrefør-romantikerne. Aardman særlig gjør jo dukkene veldig enkelt også. Folk som er flink å lage dukker gjør det utrolig fort. Klart, akkurat denne filmen tok nok tid å lage. Mye sett, og nøyaktig animasjon ellers. Den er vel større i målestokk enn Chicken Run f.eks.

[Fubarino 4]

Future War (Anthony Doublin, 1997) - Samme med denne. MST3K. Øl. Venner. Dinosaurer. Cyborgs. Van Damme-wannabie. Hell yeah.

Ja, men hva med Fred Burroughs?!

[morty 8]