Jump to content

Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?


Alex
 Share

Recommended Posts

 
 
 
 
På Eventyr Med Tintin: Enhjørningens Hemmelighet. Selv om filmens premiss kræsjer litt med meg, denne enorme tørsten etter action og fult plotdriv helt til slutt, kan man nesten ikke kritisere for mye av filmen på grunn av det. Man kan kanskje si at filmen burde ha kastet inn en del roligere sekvenser for å kunne kjenne mer på karakterene, og det er en hel del vendinger som kanskje skjer alt for raskt - selv om dette er et grep som preger tegneseriene i like høy grad. Det er uten tvil godt håndtverk, og hvor jeg tidligere har vært ganske kritisk til denne type 3Dfilmer, klarer Tintin å forsvare seg selv med et ganske kreativt bruk av teknologien. Det er en feiring av teknologien slik den burde være, fylt med tighte actionsekvenser. Jeg blir litt sliten av sånt, og skulle som sagt ønske litt roligere karakterdriv, uten å høres for gubbete ut. Egentlig har jeg lyst å se mer journalisme i filmen, det er Tintins rolle som journalist jeg kicker på. Men men!
Link to comment
Share on other sites

 
Poesi av Chang-dong Lee. En på alle måter sjelden film der kameraet aldri bryter fortroligheten med seerens reise inn i en verden som styres av fremmede konsepter, men av humanistiske følelser. En eldre dame, marginalisert av sine egne livsvalg, får man innntrykk av, blir stilt ovenfor to kasus som begge forandrer henne, og et tredje som forandrer henne enda mer. Poesi beskriver fornedrelse som den menneskelige regelen, forfall som absolutt, men den tilbyr også et alternativ i virkelighetsflukten som kommer av å sanse dypere, ironisk nok. Man må åpenbart være selektiv, eller bare akseptere at alt før eller siden går til helvete. Ignoranse er lykke, som amerikanerne sier det. Det er Poesi også, på sitt skeive vis, full av omsorg for en karakter du virkelig ønsker det beste for, men som er fanget mellom forpliktelser og medmenneskelighet, og dermed aldri evner å gjøre det helt rette. Problemstillingene er ekstreme, valgene de fører til umenneskelige og menneskelige på en gang, og innimellom finner Lee plass til rennende vann, frukter som kaster seg mot bakken for å bli gjenfødt raskere. De fruktene smaker best, sier en annen kvinne som må velge pragmatisk. Det er kanskje ikke rom for lykke, men det er rom for generasjoner. Selv om de er fortapte, alle som en.
Link to comment
Share on other sites

 
 

2xHeston

 

Will Penny (Tom Gries, 1968) - Et fint forsoek pa en realistisk western med Heston som sliten, ensom og eldrende cowboy som leter etter arbeid for vinteren. Men etter aa ha blitt angrepet av en religioes fanatisk gjeng, ledet av Donald Pleasance, blir han tatt haand om av en kvinne og hennes barn. Her knyttes baand og den eldrende cowboyen oppdager en ny side ved seg selv. Nedtonet og skitten, viser ogsaa hvilken fantastisk skuespiller Heston var.

 

The Mountain Men (Richard Lang, 1980) - Nok et forsoek paa realistisk western, som faller litt mellom to stoler. Filmen lider av aa veare litt vel mye tv, med enkelte fjollete innslag av humor. Men den har helt klart sine oeyeblikk.

 

Samt noen filmer paa flyet...

 

Bad Teacher (Jake Kasdan, 2011) - Greit tidsfordriv. Men Diaz har aldri og vil aldri veare heit.

 

Larry Crowne (Tom Hanks, 2011) - Denne var da ganske soet og underholdende, paa et vis som man altfor sjelden ser i dag. Fri for prompehumor, sexvitser og annet fjas vi forventer. Kanskje noe voksen og kjedelig, men det skal det faa en ekstra stjerne for.

 

Thor (Kenneth Branagh, 2011) - Branagh oh Branagh, what have thy done? Dette var rimelig sjarmloest og mer av det samme CGI-dataspill pjattet vi har sett om og om igjen.

 

Zookeeper (Frank Coraci, 2011) - Ufattelig bad! Etter 30 min var jeg i droemmeland, vaaknet til en snakkende ape og slo av.

Link to comment
Share on other sites

 

Hanna. Fra en relativt rolig start uttafor sivilisasjonen, etablerende uten å føles ekspositorisk, med arkaiske bilder som dette, til en jakt prega av impresjonisme og beats. Karakterer dukker opp veldig filmatisk, dvs. at det for eksempel dukker noen opp akkurat når noen er ferdig med dialogen sin, men istedet for å bli korny bruker Wright dette grepet for å ikke la noe uviktig komme i veien for sitt uttrykk. Jeg leste alle de norske anmeldelsene det ble linka til på filmweb, og det er som å lese forutinntatte semigledeskrik som savner logikk. Det er iallefall gledelig at Britt Sørensen i Bergens Tidende faktisk nevner konkrete eventyrreferanser (containerne på havna former en labyrint) og at den er ”fantastisk klippet”. Ellers er det mye klaging på at det er ulogiske elementer her og der og at filmen ikke klarer å bestemme seg for hva den vil være. Herregud, spar meg. Voks opp.

 

http://i43.tinypic.com/711spk.png

http://i39.tinypic.com/21mi547.png

http://i39.tinypic.com/28choas.png

http://i44.tinypic.com/25utb7s.png

http://i44.tinypic.com/fv8dbo.png

http://i44.tinypic.com/54afyq.png

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 

Hanna. Fra en relativt rolig start uttafor sivilisasjonen, etablerende uten å føles ekspositorisk, med arkaiske bilder som dette, til en jakt prega av impresjonisme og beats.

 

Denne setninga var jævla lyrisk. Synd at filmen ikke holdt den samme standarden som du gjør... :)

 

Enig med Kiddo.

 

Jeg òg for så vidt. Det er en god film, ikke fantastisk, men god. Et par av sekvensene, som når hun ramponerer alt og alle i det futuristiske fangefortet eller raver rundt i containerlabyrinten, er helt rå, men filmen taper en god del på en nogen lunde slapp-pannekake-slutt og at det her og der blir i overkant mye pjatt. Jeg synes egentlig hele filmen bare skulle vært nettopp impresjonisme og beats. Bra nok det.

 

 

Jeg har sett Serenity. Den var en grei nok slags "western in space" som holdt fascinasjonen oppe så lenge Summer Glau var i bildet eller i nærheta (slik at jeg visste hun muligens var på vei inn i bildet) eller når visuell utforsking trumfa fakter og følelser. Ellers synes jeg det godt kunne blitt gjort en bedre jobb med både skrivinga og castinga til filmen + at Joss Whedon må lære seg å være irrasjonell på en råere måte. Jeg tror ikke dette ga meg nok inspirasjon til å kjøre gjennom Firefly. Eller bør jeg det likevel?

Link to comment
Share on other sites

 
 

Folk ser lite film?

 

Kom akkurat hjem fra Under huden aka The Skin I live In av Almodóvar, som han så skamløst kaller seg selv ved filmens begynnelse. Men etter en to timers kraftanstrengelse som utklasser samtlige andre filmer i år har man lov til å være arrogant. Banderas er mesterlig som perversjonens inkarnasjon idet Almodóvar leverer en fullstendig avkledning av kjønn og kjønnsroller som endevender hans egne klisjeer og gjør dem skremmende relevante. Historien er selvfølgelig det reneste mumbo jumbo, men til forskjell fra mindre begavete regissører utformer Almodóvar filmen sin rundt ideer som biter. Det er fortsatt camp, men med en dyster undertone som fullstendig annulerer selvbevisstheten og gjør den til en mulighet til å grave dypere. Min umiddelbare reaksjon er at dette er den beste filmen siden Femme Fatale -- ikke like utpreget metaspråklig, men metaforisk, poetisk, rivende, morsom og pervers om hverandre -- full av små og store sannheter som gjør noe så sjeldent som å ta kvinnerollen seriøst. Jeg satt og frydet meg fra første sekund, hvor Almodóvar begynner sjangerleken, men opplevelsen er så fylt med subversive elementer, overraskelser, innblikk i menneskehetens mørkeste og patetiske sider som et resultat av ekte tap og savn. Ondskapen trenger ikke å være banal. I det minste ikke på film.

Link to comment
Share on other sites

 
Ni na bian ji dian aka. What Time Is It Over There. Fragmentarisk og fint om å være atskilt, enten geografisk eller av f.eks. døden. En jente og en gutt møtes f.eks. tilfeldig ved kjøp av en klokke på gata dagen før den ene skal forlate landet og dra til Paris, hvoretter begge lever utilfredsstillende på hvert sitt sted uten å klare å glemme hverandre. Uten å ha en helhetlig historie eller bevege seg i en definert retning, har den endel fine skildringer i enkeltscener.
Link to comment
Share on other sites

 

Jeg har sett James Bennings "Deseret" (1995). Benning har satt sammen en rekke korte tagninger med stillestående kamera av landskapet i Utah (som opprinnelig var ment å bli kalt Deseret). De ulike tagningene er akkompagnert av en voiceover som relaterer en rekke historier, hentet fra artikler i New York Times, til landskapet over en årrekke på nesten 150 år. Filmen kretser rundt idèer om tid og sted, og hvordan landskapet på en måte har levd videre til tross for alle de unike hendelsene som har funnet sted der gjennom tidene.

Det er likevel det visuelle som er i fokus i "Deseret", og Bennings sans for bildekomposisjon er til å måpe av. Hver tagning er mesterlig satt sammen, og de fremhever alt det vakre som er å hente foran kameralinsen, enten det er himmel og fjell, tåke og veier, kaktus eller eiketrær, hus eller gjerder. Hvert bilde er så vakkert å se på at historien til tider blir vanskelig å få med seg fordi bildene krever all oppmerksomheten.

Jeg har lest om mange som har kjedet seg gjennom denne, og opplevd den som et "must" for å komme seg gjennom Schneiders 1001 filmer, men dette kan jeg avfeie som tullball. Jeg avslutter med en bilde-spam for å vekke appetitten deres ytterligere:

 

http://img689.imageshack.us/img689/2863/deseret.png http://img404.imageshack.us/img404/183/deseret6.png

 

 

Link to comment
Share on other sites

 

Så Stake Land her om dagen. Jeg synes den har noen veldig store problemer. For det første er monstrene en slags vampyrer i zombieform, zampyrer om dere vil. Resultatet er filmmonstre som styrer unna symbolverdenen fra begge monsterleirene, og derfor ender opp som ingenting, som pregløse baddie-markører. For det andre er coming of age-elementene, som er kjernen i historien, rimelig uinteressante. Det skal sies at jeg generelt er ganske lei av coming of age-historier og sutrete tenåringer, så det er mulig andre vil får mer ut av dette. For det tredje har filmen en fullstendig latterlig finale, hentet rett ut fra boss-kampen i et random dataspill. Jeg sukket tungt der jeg satt i stolen.

 

Men, på den andre siden, filmen ser egentlig uforskammet bra ut, mye bedre enn man kan forvente i denne sjangerfilmklassen. Den postapokalyptiske stemningen er tidvis helt topp, og den har noen fine idéer her og der. Jeg humret særlig godt av de überkristne sektskurkene. Så alt i alt vil jeg påstå at den er verdt å se for sjangerfilmentusiaster.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg tror ikke dette ga meg nok inspirasjon til å kjøre gjennom Firefly. Eller bør jeg det likevel?

 

Ja faen. Firefly er noe av det beste jeg har sett. Serenity er ikke i nærheten av å holde samme nivå, særlig ikke hvis man ikke har noe forhold til serien.

Link to comment
Share on other sites

 

Folk ser lite film?

 

Klart jeg ser altfor lite film. Men noe blir det da. Bare mangel på tid som hindrer meg å skrive noe om dem. Blir mest oppsamlingsheat en gang i blant. Siste sett:

 

Fant Død Snø i videohylla og som nordmann følte jeg meg nødt til å dra den med hjem. Synes den var morsom underholdning. Tongue in cheek tilnærming til sjangeren som fungerte godt.

 

A Single Man var nydelig. Utrolig flott cinematografi og Colin Firth er storveis.

 

Water for Elephants var sånn midt på treet. Synes verken Pattison eller Witherspoon gjør gode figurer av seg og det er heller Cristoph Waltz som trekker inntrykket opp.

 

Sa jeg forresten at jeg fikk med meg Trolljegeren på kino under NZ Film Festivals landsturne? Stas å se norsk film på lerret, og med slik en fornøyelig film ble det en nytelse. Humret selvfølgelig mye for meg selv da flesteparten av publikummet ikke tok henvisningene til norske fabler og eventyr.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg har sett Serenity. Den var en grei nok slags "western in space" som holdt fascinasjonen oppe så lenge Summer Glau var i bildet eller i nærheta (slik at jeg visste hun muligens var på vei inn i bildet) eller når visuell utforsking trumfa fakter og følelser. Ellers synes jeg det godt kunne blitt gjort en bedre jobb med både skrivinga og castinga til filmen + at Joss Whedon må lære seg å være irrasjonell på en råere måte. Jeg tror ikke dette ga meg nok inspirasjon til å kjøre gjennom Firefly. Eller bør jeg det likevel?

 

Jeg tror egentlig det lønner seg å ha sett serien på forhånd for å få så veldig mye ut av Serenity. Kan i alle fall ikke huske å ha vært borti særlig mange som har likt den uten at de har vært Firefly-fans. Serien er uansett bra. Jeg trengte rikitgnok et par episoder for å få helt taket på den, men etter det satt den som et skudd.

 

Siste jeg så var Les Quatre Cents Coups. Jeg er en sucker for oppvekstskildringer, og dette er vel sånn omtrent den beste jeg har sett. Har egentlig ikke noen bra forklaring på hva som gjorde at jeg likte den så godt, alt stemte liksom bare. Både Antoine og René er karakterer som appellerer veldig til meg, og fotoet er rimelig nydelig. Når slutten kom, grein jeg faktisk. Lett en ny favoritt! Sitter igjen med en ganske voldsom trang til å se mest mulig Truffaut i nærmeste fremtid.

 

Før det så jeg Garden State. Likte denne rimelig godt også. Hele den bittersøte, litt quirky indie-greia forelska jeg meg i sånn i midten av tenårene en gang, og det sitter fortsatt i. Legg til et bra soundtrack og jeg er solgt.

Link to comment
Share on other sites

 

Er fullt opptatt med skule, lesker og prøver, men litt har eg sett. Prøver å utnytte helgene. Uansett er det ei stund sidan eg har skrevet her.

 

Crimes and Misdemeanors (1989, Allen)

Det som eg først og fremst merker meg med denne filmen, og også mange av Allens andre verker, er korleis han er mesterlig på dialog. I Woody Allens filmar vil eg sjå folk krangle fordi dialogen er så god. Fantastiske krangler og diskusjoner mellom også gode karakterer. "Crimes and Misdemeanors" er ein av Allens beste i tillegg. Det er ein veldig smart film, kanskje først og fremst. Det er ein film du kan trekke mykje ut av og ein film som gjer meg mange tanker. Filmen stiller store spørsmål og viser menneskets handlinger og korleis med behersker problemer. Spessielt den siste scenen er veldig god. 9/10

 

Saving Private Ryan (1998, Spielberg)

Gjennsyn med denne. Lenge sidan sist, så var spent. Og ja, det er ein god skildring av krigen. Filmen har ei ganske realistisk tone og er ei interesann skildring av krigen. Den er ikkje mild akkurat, men viser berre at sånn var det. Men det som trekker filmen litt ned er at den kanskje igjen er ein av dei "hyll amerikanerene" filmane. I tillegg er det lagt veldig mykje fokus på at mødrene hadde det så fælt. Altso, bevares. Sjølvsagt hadde dei det, med det hadde jo alle. For eksempel ligger soldater her skutt i fillebiter med tarmene tytende ut og skriker "maammaa!". Og dette gjelder alle. Det er rett og slett overdrevent. Men elles ein god film, spessielt åpningsscenen. 8/10

 

Fish Tank (2009, Arnold)

Ein tett, realistisk og naturlig skildring av ei jente i fattige strøks oppvekst. Filmen overdriver aldri og trenger ikkje å smøre tjukkt på for å være god. Dette er som oftest ein rolig film, med også nokon sjokkerende, men veldig realistiske elementer. Tommel opp! 8/10

 

Kung Fu Panda (2011, Yuh)

Joda, dette var ein artig oppfølger dette. Noko her er veldig morosamt, men er brukt lite. I tillegg overaskende kule kampscener. Men dessverre ein del tullette replikker og ein idiotisk slutt. Men absolutt artig. 7/10

 

Day of the Dead (1985, Romero)

Ein mildt sagt blodig zombiefilm der tarmene renner og innvollene flyter. Men det liker eg. Kreativt, og også med ein god historie. 8/10

 

Centurion (2009, Marshall)

Lekkre kampscener fyllt med blod, som ser falskt ut, men har ein stor from for sjarm og kreativitet. Eg liker filmens overdreventhet og b-film preg. Dessverre tar filmen seg alt for seriøst til tider og er ein uinteresann afære. Dessverre ikkje meir enn middels dette. 5/10

 

The Adventures of Tintin (2011, Spielberg)

Var veldig spent på denne. Og joda, dette er så absolutt eventyrlystent og fantastisk lekkert regisert og filma. Utrolig bra bruk av motion cappture i tillegg til at filmen er flott i 3D. Dessverre vil Spilberg så mykje og her får med ingen pustepauser. Det blir rett og slett litt slitsamt å henge med etter vert. 7/10

 

Bad Taste (1987, Jackson)

Fantastisk artig og utrolig kreativt. Dette er langt meir imponerende og kult enn "Lord of the Rings" trilogien. Klart Jacksons beste! 9/10

 

The Patriot (2000, Emmerich)

Klisjefyllt og tullete. Dessuten ein god del historieforfalskning og store overdrivelser her. Lite lærerikt. 3/10

Link to comment
Share on other sites

 

 

 

Saving Private Ryan (1998, Spielberg)

Gjennsyn med denne. Lenge sidan sist, så var spent. Og ja, det er ein god skildring av krigen. Filmen har ei ganske realistisk tone og er ei interesann skildring av krigen. Den er ikkje mild akkurat, men viser berre at sånn var det. Men det som trekker filmen litt ned er at den kanskje igjen er ein av dei "hyll amerikanerene" filmane. I tillegg er det lagt veldig mykje fokus på at mødrene hadde det så fælt. Altso, bevares. Sjølvsagt hadde dei det, med det hadde jo alle. For eksempel ligger soldater her skutt i fillebiter med tarmene tytende ut og skriker "maammaa!". Og dette gjelder alle. Det er rett og slett overdrevent. Men elles ein god film, spessielt åpningsscenen. 8/10

 

 

Jeg så hele SPR dubbet på tsjekkisk. Den der "maamaa"-scenen var ganske flott med en særdeles lite engasjert tsjekker bak mikrofonen.

Link to comment
Share on other sites

 
av Almodóvar, som han så skamløst kaller seg selv ved filmens begynnelse.

Det der har han vel forsåvidt drevet med i noen år nå. Men hvem annen var det jeg så som hadde gjort det samme? Kan det ha vært Alejandro González Iñárritu? Lurer på om ikke Biutiful rett og slett var en film av bare "Iñárritu".

Link to comment
Share on other sites

 

 

 

Jeg så hele SPR dubbet på tsjekkisk. Den der "maamaa"-scenen var ganske flott med en særdeles lite engasjert tsjekker bak mikrofonen.

 

Haha, slike patetiske dubbinger er alltid like artig. Men det er meir en ein "maamaa" scene du gitt!

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...