Jump to content

Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?


Alex
 Share

Recommended Posts

Jeg har sett 2 ekstremt dårlige filmer;

 

1) Prince of Persia. Og ja, jeg forventet en ganske så hjernedød actionfilm og var klar for å koble av med det, men dette var så dumt, masete og bare down-right fornærmende mot meg som et oppegående menneske at jeg ikke visste om jeg skulle le eller gråte. Kan ikke det for én gangs skyld være lov å ha en action-adventure-film uten dusinvis med dårlig passende og flaue forsøk på humor? Det var en ting. Den stiliserte engelske dialogen var en annen ting, wtf? Jake Gyllenhaal var den tredje tingen. Han ser ikke ut til å ha den beste dømmekraften i skuespillerverdenen akkurat. Nok nå.

 

2) Grown Ups. Dette var ennå mer skuffende. En "komedie" fylt opp av enkle poeng, teit liksom-nostalgi, rimelig kjapp karakter- og forholdsutvikling på alle punkt (... of course), og som i det hele tatt var mer flau enn den var artig. Jeg skjønner ikke noe- det er jo mange kjempeartige mennesker med i denne filmen, men alle går ubrukt i det som ser ut til å være Adam Sandlers selvhøytidelige barndomsstue og morallekse, og dette var en goddamn waste of time.

 

Så har jeg også sett en overraskende bra film:

 

We Own the Night. Dette var mye bedre enn jeg forventet. En simpel thriller/drama-oppskrift er nok det når du klarer å bygge opp en flott komposisjon, regissere skuespillere til å gjøre glimrende prestasjoner (les: Joaquin Phoenix) og bare skape en slags riktig atmosfære, det vil si at den føles riktig. Det får James Gray til med denne filmen og jeg spiser det. Han er i det hele tatt en spennende filmskaper synes jeg; etter å ha sett denne, Little Odessa og Two Lovers; med et særprega newyorkish filmspråk og en fin tendens til det ukonvensjonelle innenfor det konvensjonelle sjangerteppet. Det eneste tipset han skulle fått av meg er å være litt mer nøye med tittelvalga sine; "We Own the Night" og "Two Lovers" passer jo ikke og er egentlig litt kleine, og det kan fort skremme vekk folk. Men filmene er bra. Så de bør ses.

Link to comment
Share on other sites

 

Kjør debatt!

Hvor ble det av Crinderman?

 

Kjør debatt!

 

Deficit-hatet mitt har nok også litt med at jeg forventet meg en i det minste helt OK affære. Forventninger, forventninger. Dogmevibber faktisk? Dogme fra poolparty på Aker Brygge i så fall.

 

Bra skrevet om Paprika forresten, Engangsgrill.

Link to comment
Share on other sites

 

Alien Vs. Predator

Følte jeg trengte et hjernedødt gjennsyn med denne under middagen. Kan vel begynne med å si at den ikke har blitt noe bedre siden sist. Produksjonen er forsåvidt helt grei for denne typen film, og plottet hadde vært spiselig så lenge man ikke hadde blandet inn hverken Predator eller Alien cannonen. Men skal ikke anklage W.S. Anderson for å ødelegge filmserien da dette ble gjort allerede på 80 tallet når Cameron bestemte seg på sedvanlig vis for å voldta tidenes sci-fi thriller, men han får selvfølgelig ikke noe pluss heller for å gjøre det enda verre. Å ha tidenes kjedeligste og mest politisk korrekte kvinne i hovedrollen er nok det som ødelegger mest. Litt mer realisme på det området så kunne dette blitt en akseptabel tidtrøyte.

 

3/10

 

Centurion

Har alltid vært svak for filmer satt i antikken, men så var det disse evige voldtektene da. Greit nok at urbritene muligens hadde et noe mer "liberalt" syn på kvinner, men å hele tiden fremstille dem som ikke bare like tøffe som menn men også som stammens beste krigere blir bare for dumt og det blir åpenbart at her sikter man på god gammeldags historieforfalskning med en klar samtidsagenda. Dominic West er det eneste lyspunktet i dette søppelet av en produksjon. Tror jeg klarte en halvtime før jeg bare spolte gjennom resten. Utrolig triste greier.

 

1/10

Link to comment
Share on other sites

 

We Own The Night

Siden første gang jeg så den i hylla på videobutikken var jeg litt usikker på om dette var bortkastet tid eller en potensiell godbit. Eneste jeg visste da jeg så coveret og tittelen var at det aldri i livet kunne være noe mesterverk, så det endte med at den ble stående og jeg gikk for et sikkert kort i Bays Friday The 13th isteden. Men etter å ha observert en person i denne tråden forsåvidt anbefale den, en person jeg mistenker for å ha en viss peiling, tenkte jeg, hvorfor ikke?

 

Jeg hadde som ventet rett i at dette ikke var noe mesterverk, men satt allikevel igjen med en positiv opplevelse. Filmen klarer tidvis å opprettholde en viss stemning, og til en politi/familie/rett og galt suppe å være klarer den sjokkerende nok å unngå de verste klisjeene forbundet med sjangeren. Er på ingen måte en viktig film og man sitter ikke akkurat igjen med en grublende følelse, men Phoenix er en spennende skuespiller som leverer, og Duvall og Wahlberg er med på å løfte historien til akkurat den nødvendige høyden.

 

6/10

Link to comment
Share on other sites

 

We Own The Night

Siden første gang jeg så den i hylla på videobutikken var jeg litt usikker på om dette var bortkastet tid eller en potensiell godbit. Eneste jeg visste da jeg så coveret og tittelen var at det aldri i livet kunne være noe mesterverk, så det endte med at den ble stående og jeg gikk for et sikkert kort i Bays Friday The 13th isteden. Men etter å ha observert en person i denne tråden forsåvidt anbefale den, en person jeg mistenker for å ha en viss peiling, tenkte jeg, hvorfor ikke?

 

Jeg hadde som ventet rett i at dette ikke var noe mesterverk, men satt allikevel igjen med en positiv opplevelse. Filmen klarer tidvis å opprettholde en viss stemning, og til en politi/familie/rett og galt suppe å være klarer den sjokkerende nok å unngå de verste klisjeene forbundet med sjangeren. Er på ingen måte en viktig film og man sitter ikke akkurat igjen med en grublende følelse, men Phoenix er en spennende skuespiller som leverer, og Duvall og Wahlberg er med på å løfte historien til akkurat den nødvendige høyden.

 

6/10

 

Ca. enig i din vurdering, selv om det kanskje så ut som om jeg var hakket mer begeistra, men det var nok bare fordi det var så forfriskende med en brukbar film etter å ha lidd meg gjennom to møkkafilmer. Det er også artig det du sier om at du lenge utsatte å se denne filmen, for akkurat det samme gjorde jeg, den har stått i hylla til kameraten min i over tre år nå (noe jeg visste) før jeg endelig fikk sett den. Tror det var tittelen som ikke fristet spesielt.

 

 

Du bør likevel sjekke ut Two Lovers av samme regissør. Den er bedre- en fin og enkel forholdsfilm.

Link to comment
Share on other sites

 

Oops, blir dobbelpost her gitt, sorry.

 

Første del av en liten Godard-maraton for å tette et par hull:

 

Une Femme Est Une Femme (1961)

 

Anna Karina, Jean-Claude Brialy og Jean-Paul Belmondo i en leken film om ung kjærlighet, det sier jeg ja takk til i alle fall. Dette er glede og kos i konsentrert form med Godard på sitt mest gøyale og uskyldige, som i Bande à Part, og kvalifiserer enkelt til tittelen søtnosfilm. Dette både gjennom et fargerikt og vakkert visuelt univers med frekke referanser, radikale stilgrep og sjarm i bøtter og spann med Karina som blunker til kamera og gale gutter, men også gjennom det som ligger litt djupere med utforsking av det moderne livet og relasjoner mellom menneskene som lever der, ensomhet, sjåvinisme, og kvinnen i seg selv. Det er som de sier i filmen; ... vet ikke om dette er en komedie eller en tragedie; for det er begge deler, satt sammen av Godards typiske dekonstruksjonstendenser og en nydelig joie de vivre. Og hvis du ikke blir sjarmert av avslutningsscenen er du en kald fisk.

 

Made in USA (1966)

 

Denne ble litt skuffende. Det er ikke en dårlig film, ikke i det hele tatt, men jeg forventer en viss standard når det kommer til Godard og for det meste innfrir eller overgår han denne med glans, men denne var jeg ganske ambivalent til i perioder og jeg er ikke sikker på hvorfor. Det er politisk action som bare faen og det var jeg klar over- marxisme er jo tingen uansett så det er bare bra- mens det på overflaten er en slags dekonstruert krimfilm. Lekent? Ja og det er bra. Smart? Ja. Utfordrende? Ja. Anna Karina? Ja og fin som alltid. Så hva var ikke bra? Jeg vet ikke. Det er en til en viss grad en slitsom film, en dash manisk i å presse fram poengene sine, med det vi kanskje kan kalle antifascisme og antiamerikanisme for nybegynnere, men det er ikke noe som saboterer opplevelsen. Jeg tror heller det er mangelen på muligheten til å gå inn i en skikkelig dialog med filmen som er problemet. Dette er mer i retning Professor Godard og jeg vil heller delta i en samtale enn å bli forelest for om noe jeg føler jeg har kompetanse i, men heller ikke dette er noe gigantisk minus. Made in USA er alt i alt en god film, men er nok ikke i nærheten av den øverste hylla til Godard selv om den scorer høyere hvis vi klenger den inn i marxistperioden hans og sammenligner med et par av de vanvittige fra DVG.

 

2 ou 3 Choses que Je Sais dElle (1967)

 

Dette må da være Godard à la Kiddo og KAH (? hehe); en poetisk og abstrakt essayfilm av typen som den franske mesteren har fokusert på det forrige tiåret og den er absolutt på høyde med både Notre Musique og Éloge de lAmour, om ikke bedre. Det er nesten umulig å forklare noe om denne filmen til folk som ikke har sett den; jo, den handler om, hm, kommersialisering, krig, urbanisering, kunst, tanker, eksistens, Vietnam, prostitusjon, Paris, kjønnspolitikk, de Gaulle, modernisering, osv, osv, osv. Det beste jeg kan si er det på overflaten handler om hvordan en rekke franske kvinner fra middelklassen prostituerer seg for å opprettholde sin levestandard (generelt) og om én kvinne blant disse spesielt; i både sin fiktive form og i sin skuespillerform (Marina Vlady). Dette er likevel en grov forenkling for i 2 ou 3 har Godard bygd opp det som kanskje er hans mest komplekse narrativ, og det er så flytende, didaktisk og meditativt som det er mulig. Og det er deilig. Nei, jeg vil ikke si mer, men jeg vil friste; Godards hviskende stemme som snakker om hvordan vi kan ha kunnskap om verden mens kameraet filmer at det bobler i et glass med Coca-Cola eller det nydelige ansiktet og de tunge øynene til Vlady som ser endeløst inn i linsa og slik inn i sjelen din? Begge deler? Ja, det får du i denne lille rakkeren. Så det er bare å stille alle mann til pumpene. Fin.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 

Naked Lunch

Exterminate all rational thought

http://i675.photobucket.com/albums/vv116/yazminowsky/naked-lunch.jpg

 

Denne filmen er gull verdt for alle som er fans av William Burroughs.Isteden for å lage en rett- fram adapsjon av Naked Lunch (noe som ville vært umulig av mer enn en grunn), fokuserer Cronenberg mer på forfatteren Burroughs og blander inn elementer fra bøkene hans isteden. Resultatet blir en slags ”surrealistisk biopic” hvor virkelighet og fiksjon leier lanke og logikken gikk lei og dro på ferie.

 

Referansene til Burroughs egne verker kommer på løpende bånd. For eksempel så resiterer Peter Weller "The Man Who Taught His Asshole To Talk" under en bilsekvens og flere karakterer fra Burroughs bøker dukker opp underveis (Roy Scheider som Dr. Benway er nok min personlige favoritt).

 

Men jeg føler likevel ikke at disse referansene blir filmens ankepunkt. Filmen står godt på egne bein, selv om en viss forståelse for Burroughs forfatterskap kreves for å kunne få noe vettugt ut av den. Ikke bare er den en knakende god thriller, men fungerer også som et portrett av personen Burroughs, et innblikk i de problemene en forfatter går igjennom og livet til en junky. Pluss jeg elsker det faktum at filmen fungerer som et sideverk til boka sjøl, istedenfor å være en direkte adapsjon av den. Føles ut som jeg får en dypere forståelse av både boka og filmen etter å ha lest/sett begge.

 

Jeg tror nok lett denne kommer til å snike seg inn på en plass blant favorittfilmene mine.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg tror jeg skal se Naked Lunch på nytt når jeg er belest på Burroughs.

 

Whatever Works. Klassisk Allen, her er alle elementene til stede, nesten til det forutsigbare. Men han er i sitt rette element her, med den jødiske New York-nevrotikeren, og om det ikke er hans beste eller den mest finpussede av de nyere er det i det minste den som fremkaller mest latter. For det er en del småplukk her som gjerne kunne ha blitt luket bort til sluttproduktet, og jeg føler at Woody går på tomgang når han må rippe opp i vitser og poeng som nesten blir for billige og åpenbare. Men det er vel slik det blir når man skal ha kjapp, konstant dialog i en og en halv time, da blir det gjerne ujevnt, gjerne hit or miss. Den får meg til å like Larry David nesten enda bedre som komisk skuespiller, men får meg like fullt til å savne Annie Hall og Manhattan.

 

Miyazakis Ponyo. Super, akkurat som forventet. Ikke helt Totoro eller Spirited Away, men det skal godt gjøres.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 
 
 

The Slumber Party Massacre (1982)

Tits 'n' ass, blod, cheesy 80's musikk og enda mer tits 'n' ass. Med andre ord en strålende slasher. Til tider er den også riktig så stilfull. Litt kjipt at man kan se morderen hele tiden, men drapsvåpenet hans gjør det tilgivbart. Anbefales.

Link to comment
Share on other sites

 
 

The Slumber Party Massacre (1982)

Tits 'n' ass, blod, cheesy 80's musikk og enda mer tits 'n' ass. Med andre ord en strålende slasher. Til tider er den også riktig så stilfull. Litt kjipt at man kan se morderen hele tiden, men drapsvåpenet hans gjør det tilgivbart. Anbefales.

 

 

Våpenet i SPM 2 er enda bedre. Se den!

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Så Poliţist, adjectiv forrige helg, akkurat så bra som hypen tilsier. "Procedural" der absolutt alt er strippet bort slik at vi bare sitter igjen med kjedelig intetsigende spaning i grå rumenske gatelandskap og en heidundrende finale som stort sett består av høytlesning fra en ordbok. Originalt, vittig, genialt.

 

I kveld så jeg en film det er pinlig at jeg ikke har sett før, nemlig Crash av Cronenberg. Apropos genialt, liksom. For en fantastisk film. Den fyrer jo på alle Cronenberg-sylindrene, noe som kanskje er lettere å se nå, 15 år senere når sjokk- og skandalefilmbølgene har lagt seg. Noe jeg liker veldig godt med den er tomhetsfølelsen den gir, filmen foregår i et univers der andre mennesker enn de som er direkte involvert i historien nesten ikke er tilstede. Det er noe numment og klinisk over det hele, og jeg elsker det.

Link to comment
Share on other sites

 

Superkjip oppramsning av filmene jeg har sett de siste 10-12 dagene.

 

Dressed to Kill

De Palma på sitt beste! En giallo-inspirert thriller som ikke sparer på Hitchcock-referansene. Sleazy, sensuell, stilfull og ikke minst fryktelig underholdende. Den siste scenen kunne godt vært kuttet ut, men ellers er det lite å sette fingeren på her.

 

Fish Tank

Sårt og ærlig om ungdommelig usikkerhet. Føles ikke spesielt original, men trykker for det meste på de riktige knappene - bortsett fra en horribel sekvens mot slutten.

 

Ugetsu monogatari

Selv om filmen inneholder overnaturlige elementer, er dette en down to earth fremstilling av menneskelige relasjoner og svakheter (først og fremst grådighet). Fint fortalt, fin å se på.

 

Youth in Revolt

Midt på treet.

 

In the Loop

Skarp politisk satire. Oppdaget fort at dette ikke var filmen jeg burde satt på da jeg var trøtt og sliten, og det var en rekke vitser jeg ikke plukket opp. Må ta et gjensyn med denne.

 

Le Samouraï

Elegant og mystisk, umulig å mislike. Gjorde ikke det helt store for meg, men nok til å få en plass på Frankrike-listen.

 

The Squid and the Whale

En positiv overraskelse. Flott karakterstudie av en dysfunksjonell familie som gjennomgår en skilsmisse. Føles ekte, sår og subtil, samtidig som den klarer å være morsom og underholdende. En av mine nye favoritter fra forrige tiår.

 

The Innocents

Bra saker! En spøkelseshistorie (eller snarere en historie om paranoia?) fortalt på elegant vis. Clayton styrer unna billige virkemidler, og klarer å frembringe frysninger på ryggen gjennom stemningsfulle bilder og behersket bruk av velkjente horrorelementer.

 

Manhattan

Min favoritt av de tre Allen-filmene jeg har sett. Må se flere. Hvilke andre er i samme gate (har sett Annie Hall)?

 

Whatever Works

En del småplukk, som nevnt av Angeleno, men Larry David er alltid fantastisk.

 

Duck Soup

Smart og helsprø humor. Herlig!

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...