Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?

[Bob_3 1]

Unthinkable - Tortur og terrorister. Prøver kanskje å si noe om akkurat det, men ender i ei smørje.

Så denne i går selv. Levde en god stund på at Samuel L. Jackson har en viss form for karisma og bad-assness, men i det lange løp ble det fryktelig ensformig og uengasjerende.

 

Så var det Percy Jackson, en Harry Potter-knockoff som er drevet av irrasjonelle valg og handlinger, en idiotisk hovedrolle og intetsigende CGI. Ikke et snev av sjarm å hente noe sted, og enden på visa ble at jeg sovnet 15 minutter før slutt(ikke bare pga. filmen, hadde et hardt nach kvelden før).

 

Fikk også sett Herzogs Bad Lieutenant, som var en langt hyggeligere affære. Cage gjør her sin beste rolle på mange år, og filmen utvikler seg etter hvert til å bli en absurd morsom politihistorie. Lo høyt opp til flere ganger, og ble særs positivt overrasket.

[Fredrick 0]

Up in the Air (Jason Reitman, 2009). Småsjarmerende, velspilt, lett å like, men jeg vil ikke bli fortalt at Svaret™ ligger i å slå seg til ro med kone og barn. Filmen hadde hatt gått av å bli snudd på hodet. Toucher litt inn på finanskrise, kunne gjerne sett mer av det. Jadda.

[Norsk Kiwi 0]

Up in the Air (Jason Reitman, 2009). Småsjarmerende, velspilt, lett å like, men jeg vil ikke bli fortalt at Svaret™ ligger i å slå seg til ro med kone og barn. Filmen hadde hatt gått av å bli snudd på hodet. Toucher litt inn på finanskrise, kunne gjerne sett mer av det. Jadda.

 

Så den også i helga. Enda en midt på treet film, kanskje litt over. Best i starten før all moralen kommer inn.

 

Eller så jeg Forgetting Sarah Marshall, som var litt lavere på treet enn overnevnte. Sedvanlig Apatow, som har blitt ganske så repetitivt. Noen morsomme øyeblikk, men er det bare meg som ikke liker Russel Brand? Irriterende mann både på film og til vanlig.

 

Så det ble opp til Lady Vengeance å bli høydepunktet i helga, og det ble den selvfølgelig. Men finnes det flere versjoner av filmen? Jeg har hørt snakk om forandring til svart hvitt mot slutten, men det så jeg ingenting av. Flotte greier uansett.

[BadSmile 8]

Så det ble opp til Lady Vengeance å bli høydepunktet i helga, og det ble den selvfølgelig. Men finnes det flere versjoner av filmen? Jeg har hørt snakk om forandring til svart hvitt mot slutten, men det så jeg ingenting av. Flotte greier uansett.

 

Jepp, finnes en hvor det fades til sort/hvit underveis. Uten tvil den versjonen jeg liker best.

[Montag 4]

Jepp, finnes en hvor det fades til sort/hvit underveis. Uten tvil den versjonen jeg liker best.

Ikke at jeg har sett den, men den koreanske utgaven (via CJ Entertainment) inneholder "fade to black and white" versjonen. I denne svinner fargene sakte bort fra 60minuttersmerket av. Dette er visstnok gjort veldig subtilt, men blir etter hvert ganske så påtagelig og til slutt er det rent s/h (bortsett fra enkelte symbolske elementer som forblir i farger).

 

 

Hva er det som gjør denne versjonen så mye bedre, BadSmile? (Hadde vært moro å se noen sshots fra "fade to b&w", så om du føler for å legge ut noen ville det vært stas.)

[BadSmile 8]

Ikke at jeg har sett den, men den koreanske utgaven (via CJ Entertainment) inneholder "fade to black and white" versjonen. I denne svinner fargene sakte bort fra 60minuttersmerket av. Dette er visstnok gjort veldig subtilt, men blir etter hvert ganske så påtagelig og til slutt er det rent s/h (bortsett fra enkelte symbolske elementer som forblir i farger).

 

 

Hva er det som gjør denne versjonen så mye bedre, BadSmile? (Hadde vært moro å se noen sshots fra "fade to b&w", så om du føler for å legge ut noen ville det vært stas.)

 

Filmen ble laget med fade to B/W i tankene, så synes at det passer mye bedre. Den blir også mørkere og dystere utover filmen, så det passer egentlig perfekt. HER kan du se masse fine Screenshots av den britiske blu-ray utgaven.

 

Noen eksempler:

 

http://i45.tinypic.com/14ctzzq.jpg

http://i50.tinypic.com/15f3fo9.jpg

http://i47.tinypic.com/2my0p51.jpg

[Fubarino 4]

The Ghost Writer (2010, Polanski)

 

http://palethunder.files.wordpress.com/2010/03/the-ghost-writer-590x377.jpg

 

"He can't drown two ghost writers. You're not kittens."

 

En herlig film, selv om Brosnans karakter forsvinner ut av filmen akkurat litt for lenge. Lurte litt på hvorfor Kim Cattrall ble castet som brite, men ser at hun er født i Liverpool....

Tom Wilkinson er jo alltid solid, og et nydelig gjensyn med Eli Wallach trekker også opp, men best av alle er kanskje Olivia Williams som Brosnans kone. Jeg har dessverre ikke sett alt for mye av Polanski, men denne var hvertfall veldig solid, spenningen holdes ved like hele veien igjennom.

[blausen 12]

Jeg har begynt å benytte meg av Chess Tirsdagskino tilbud, 2 for 1. Robin Hood i går. Noterer meg nok en bekreftelse på at Ridley Scott er endt opp som en anonym filmskaper, uten noe spesielt særpreg eller visjoner i filmene sine. Robin Hood føles veldig som Kingdom of Heaven, en ambisiøs historiefortelling, men det skal gapes over så altfor mye, og i tillegg blir form og språk veldig konvensjonelt og generisk. En typisk 6/10 film

 

Nei, disse historiske filmene med sverd og store slag trenger nytenking og friske pust, jeg ser ikke helt poenget i å stadig lage den samme filmen.

[morty 8]

Los olvidados/The Young and the Damned (Luis Buñuel, 1950) - Buñuel goes Eraserhead? Buñuel goes neorealisme? Historien om fattigdom og oppgitthet i slummen av Mexico City, hvor barn og unge kjemper for overlevelsen. Slik var ikke bare bare i Mexico, som var inne i filmens uskyldige stuerene gullalder. "Many organizations, including labor unions, demanded my expulsion, and the press was nothing short of vitriolic in its criticism. Such spectators as there were left the theatre looking as if they'd just been to a funeral. After the private screening, Lupe, the wife of Diego Rivera, refused to speak to me, while Berta, Leon Felipe's wife, attacked me nails first, shouting that it was a crime against the state." - Buñuel

 

Men med oppstand i Cannes, flotte anmeldelser og reaksjoner i utlandet, så fikk filmen en ny giv i hjemlandet. For så å stikke av med 11 Mexico Oscars. Hevnen er søt. Flott film, som igjen viser en annen Buñuel. Filmen gikk forøvrig på NRK2, og dagent etter mitt endte "4XBuñuel"-maraton! Man kan bli troende av mindre!

 

 

Sleeper (Woody Allen, 1973) - "I'm what you would call a teleological, existential atheist. I believe that there's an intelligence to the universe, with the exception of certain parts of New Jersey." Jeg liker tidlig Allen best, men denne kommer blir litt mellombror. Mellom to gullbarer, om du vil. Men for all del, jeg ler.

 

Ted Bundy:Natural Porn Killer (Sascha Olofson, 2006) - TV-dokumentar. Før henrettelsen sørget Bundy for å "renvaske" seg selv, med å gi et intervju til en utvalgt mann. Som også var prest og anti-porrmotstander. Dere forstpr tegninga. Ironien er at da Bundy ble arrestert, fant de ikke noe hardere enn magasin for tennåringsjenter. Det i seg selv er forstyrrende nok, men slettes ikke noe hardporr. Helt grei sak for dem som måtte interessere seg.

[Kiddo 0]

Ja, da har jeg fått sett Menq av Peleshian et par ganger og jeg er klar for å prate om andre ting... Ca. det jeg har sett i sommer, utenom westernfilmene:

 

Kick-Ass. Minner litt om Watchmen i sin lekelystne pomp og prakt, men med mer tydelig og konsekvent ironi og latter og glimt i øyet. Mye moro, men fort glemt. Veldig lite provoserende, som den Montages-artikkelen virket å synes.

 

The Book of Eli (Hughes-brødrene, 2010). Hehe… Jaaa, kristen postapokalypseaction, skutt som en blass drøm, med Denzel i kule solbriller, litt slow-mo for å utheve kulheten, og neineinei dette er moro, i alle fall litt, men hardnakka tøys.

 

God’s Little Acre (Mann, 1958). Man kan liksom ikke separere følelsene fra den fysiske verdenen når Manns ufortrødne, ivrige kamera og høytidelige lyssetting undersøker karakterene – og for noen karakterer! – og omgivelsene. I Manns verden har menneskene føttene godt planta på bakken, men noe uvirkelig sniker seg inn – eller er det kanskje bare følelsene, som lyset og skyggene så ivrig henter fram til overflaten, slik at de bobler på lerretet og tvinger den fysiske verden til å, nei, ikke trekke seg tilbake (som jeg egentlig hadde tenkt å skrive), men å informere om karakterenes følelser. Det jordiske og immaterielle går hånd i hånd i hans fatta skrik.

 

The Big Racket (Castellari, 1976). Forutser noe hardkokte John Woo-greier på tidlig nittitall, men med uttrettelig råhet framfor skamløs sentimentalitet og melankoli. Den konsekvente mangelen på logikk, gunplay som en dødens dans, glansen ved et godt drap… Alt er her. Men det er kjedelige greier, fanga ev et trist kamera - dets tidvise lekefullhet umotivert. Jeg liker Castellari, og jeg vil like ham, men av og til - eller ganske ofte - er han en hul klovn.

 

http://i30.tinypic.com/16id2k9.png

Milano calibro 9 (De Leo, 1972). En av de mest

jeg har sett, tror jeg. Denne filmen er et langt, deilig klapp i trynet.

 

http://i28.tinypic.com/35j9jde.png

La mala ordina (Manhunt; De Leo, 1972). Denne kunne vært et eller annet slags smålig mesterverk proppfullt av rådvilt raseri, men hvert minutt, hvert triste minutt av dens spilletid (ok, utenom noen små ting, som f.eks Silvas latterlige smil og en scene der en hallik, en av filmens hovedpersoner, snakker med hora/dama si, som ligger naken under dyna; framinga og dialogen gjør så tonen i denne scenen er ganske noirlignende i sin harde avbildning av et følelsesløst miljø), er jeg tvunget til å sukke i skuffelse, for dette er mer eller mindre totalt tilbakestående, stolt i sin amoral og dumhet.

 

The Sad Sack (Marshall, 1957). Snillhet på bærtur. Veldig, veldig bra, særlig første halvdel.

 

Angst (Kargl, 1983), fortsatt intens og bra som faen.

 

Notre Musique. Jeg tror du finner mine favorittnærbilder I denne filmen. Hvordan lyset treffer ansikta, hvordan det dveles, det er som om lyset og kameraet henter ut noe av den stumme sitringa der inne bak huden. Det er mye jeg ikke forstår. Men det å bare ta orda, musikken og bildene, i deres elegiske rytme, inn over seg, tenke, føle, det er nok. Jeg er litt usikker på siste del, om jeg liker den eller ikke, men de to første er i alle fall utrolig saker. Første del av filmen er en samling av bilder av krig, filtrert gjennom et bestemt temperament, og her virker særlig de umiddelbare følelsene og tankene å være det viktige – ikke nødvendigvis det å forstå. Jeg opplever det som en film som yter mye motstand, samtidig som den ikke gjør det: samtidig som den er gavmild. Det er en tålmodig engstelse her. Uansett, drit i det jeg skriver nå, det viktigste i denne filmen er de to lange nærbildene av Nade Dieu og Sarah Adler. Det er nå tredje gang jeg ser denne filmen, og disse to nærbildene, i all sin djevelske uavklarthet, treffer meg like hardt og klart hver gang.

 

http://i32.tinypic.com/33nchmo.jpg

 

Los Olvidados. Takk for tipset Frenzy! Jeg likte denne ganske godt. Filmens intensjon, om man kan kalle det det, blir kanskje trøkt litt for hardt oppi trynet til tider, litt vel påprakkende; ”If we only could’ve locked up poverty, and not the kids”, sier en eller annen politibetjent (tatt fritt etter hukommelsen) et stykke ut i filmen, etter at Pedro, gutten vi kommer nærmest av de gatevandrende smågutta, har slått i hjel noen høner. Men filmen har en fin, enkel rytme, der vi går fra en episode til en annen litt som i en Bressonfilm (bare mindre poetisk, kontrollert og sparsommelig, mer søkende mot det realistiske og spontane). Filmens klart beste scener, er de der Buñuels fascinasjon ved drømmer og underbevisstheten gjør seg synlig. I en lengre drømmesekvens, som antyder mye forvirring i Pedro, kjøres det på med kontrastfylte svart/hvitt-bilder og en ondskapsfull slow-mo som bryter med den ellers ganske nøkterne stilen og pensler ut galskapen i hverdagen han ser seg fanga i.

[Outze 0]

Kick-Ass. Minner litt om Watchmen i sin lekelystne pomp og prakt, men med mer tydelig og konsekvent ironi og latter og glimt i øyet. Mye moro, men fort glemt. Veldig lite provoserende, som den Montages-artikkelen virket å synes.

 

Jippi, da kan du endelig du også bli med på diskusjonen (thrasinga) om sexifiseringen og diverse. Oi, vent, det er jo ikke noe å diskutere og jeg er allerede drittlei. Kiddo, slutt, Kick-Ass er ikke noe å sitte å samtale om vel! En skoleuniform er ikke en referanse til pornografi.

 

Har sett mye i det siste, i tråd med kåring, prosjekt og diverse, men gidder ikke skrive om det. Likevel er jeg nødt til å nevne:

 

Repulsion. For fy faen jeg elsker denne filmen. Den kryper inn i meg og jeg blir overveldet av klaustrofobi i den grad at jeg snart må stikke langt vekk fra denne fjellinnstengte plassen (les: heime). En surrealistisk-psykologisk terrorfilm som er så intim og intens at det er vanskelig å stille opp noe barriere av distanse, men hvis du gjør det er gleden over genialt håndverk nesten overveldende. Deneuve er som vanlig vanvittig vakker og når Polanski bruker det til å skape spenningsforhold og paradokser blir resultatet ikke annet enn deilig og grotesk galskap. Polanski sin beste, I do declare.

 

Fin.

[Kiddo 0]

Men pistolen er en fallos.

[Fubarino 4]

Chopper (Dominik, 2000)

 

Jeg har egentlig aldri vært spesielt imponert over Eric Bana, men med denne så er skepsisen en saga blott. "Star-making turn" kan man vel kalle dette. Ang Dominik, så gikk han fra denne til "Jesse James"(eller TAOJJBTCRF), og det tok 7 år....snodig

 

Off Screen (2005, Kuijpers)

 

Ålreit nederlandsk drama/thriller med bl.a Jeroen Krabbe. Litt for mye fokus på fortiden, men ellers god.

 

Og så så jeg Whiteout med en kompis, men den kan forbigås i stillhet(var i litt søndagsmodus i går, så trengte en drittfilm).

[Frenzy 5]

 

 

Los Olvidados. Filmens klart beste scener, er de der Buñuels fascinasjon ved drømmer og underbevisstheten gjør seg synlig. I en lengre drømmesekvens, som antyder mye forvirring i Pedro, kjøres det på med kontrastfylte svart/hvitt-bilder og en ondskapsfull slow-mo som bryter med den ellers ganske nøkterne stilen og pensler ut galskapen i hverdagen han ser seg fanga i.

 

Ja! Det luktet Jean Vigo av den drømmescenen der; intet mindre enn fantastisk. Hva med avslutningssekvensen? Hjerteskjærende. Bunuel liker å være veldig direkte og klar ofte; Los Olvidados er intet unntak (det høres rart ut siden han har mange surrealistiske filmer, men jeg regner med dere skjønner hva jeg mener).

[Montag 4]

Chopper (Dominik, 2000)

Enig, Bana gjør et flott karakterstudie i denne filmen.

Anbefaler at du i samme slengen tar en titt på dokumentaren Fatbelly - Chopper Unchopped (2009) - virkeligheten overgår fiksjonen!

 

http://i26.tinypic.com/o602yr.jpg

[Fubarino 4]

Enig, Bana gjør et flott karakterstudie i denne filmen.

Anbefaler at du i samme slengen tar en titt på dokumentaren Fatbelly - Chopper Unchopped (2009) - virkeligheten overgår fiksjonen!

 

http://i26.tinypic.com/o602yr.jpg

 

Aha, så det er her bildet i fra quizzen er fra. Så man fikk rett ved å svare Chopper, men det er vel "originalen" det er bilde av....skal sjekke den ut.

[Peru 6]

Paju (Park, 2009)

 

Mysterie og drama strålende fortalt i flytende fram-og-tilbake-hopp mellom 8 år. Ville potensielt vært helt i toppen på min 2009-liste.

[Zann 8]

Så Maratonmannen i kveld og tenker at sånne 70-talls paranoiathrillere er litt som comfort food for meg, omtrent som is direkte fra boksen er det for damer i amerikanske romcoms. Nå er ikke denne blant de aller ypperste i sjangeren (og heller ikke blant John Schlesingers beste - sjekk filmene han gjorde i England på 60-tallet (og å ikke sjekke svanesangen og Madonna-filmen The Next Best Thing tipper jeg er en like lur plan)), men trivelig nok og med Dustin Hoffman i en av rollene som gjorde karrieren hans. Den har en rimelig komplisert intrige og er i tillegg ganske vag når det gjelder detaljer, så jeg ble sittende og prøve å pusle sammen hva som egentlig foregikk. Jeg tror egentlig dette er en lur engasjement-strategi, man er liksom som publikummer like forvirret som den jagede maratonmannen selv. Typisk 70-tallsgod Hollywoodfilm.

[Svankmajer 21]

Sikkert 10 år for sent fikk jeg omsider sett Bad Boy Bubby. Wow. Ikke en rød tråd i historien i det hele tatt, men aldri et sekund kjedelig. Ikke så veldig ofte filmer kan få meg til å le ut høyt, men denne gjorde det flere ganger.

 

For de som ikke kjenner til filmen så handler den altså om Bubby, en mann godt oppe i 30 årene som aldri har levd et sekund utenfor leiligheten sin, og moren som har stengt han inne og har seg med han. Bubby blir fortalt at han vil kveles og dø hvis han går utenfor døren sin. Da faren kommer hjem etter 35 år, så skjer det endel endringer som gjør at han ender opp med å gå ut i verden. Denne bærer veldig slektskap til Being There i tematikk, og det som overrasket mest var nok hvor stort hjerte den har. Hvor troverdig det er at Bubby ville havnet i så mange situasjoner og folk generelt ville ta seg sånn av han vet jeg ikke, men det er portrettert veldig troverdig iallefall.

 

S,

[Fubarino 4]

Jeg så litt Russ Meyer på morgenkvisten i dag, nærmere bestemt "Faster, Pussycat. Kill, Kill!", og "Beneath the Valley of the Ultra Vixens".....herregud for noe møl. Dårlig manus, null plott, elendige "skuespillere" og store pupper. For ikke å snakke om disse grusomme fortellerstemmene. Jaja, hver sin smak, men det blir lenge til jeg fullfører box-settet.

[blausen 12]

Dogtooth - Haha. Jeg må la denne synke inn. Men mycket, mycket bra altså. Arthousens Bad Boy Bubby.

 

Såg også Inception på kino i går. Litt ujevn, men god blockbusterunderholdning. Tåler vel ikke så mye ettertanke, men fint at det er et snev av originalitet som produseres med multimillionerbudsjett også.

[Fubarino 4]

El Secreto de sus Ojos (Campanella, 2009)

 

2009 begynner å se ut som et ganske så flott år for film. Har ventet litt med denne, da jeg er litt skeptisk til filmene som tar Oscaren for beste utenlandske. Ingen spesiell grunn til det i dette tilfellet, fant jeg ut. Den er litt annerledes enn andre krimfilmer, og har til og med innslag av humor, som jeg er veldig glad i når det funker, som i koreanske filmer i samme sjanger. Hmmm, lang og kjedelig setning. Vel, vel, jeg er vel for trøtt. Regissøren og hovedrolleinnehaver Darin ser ut til å ha et nært forhold, etter nærmere undersøkelse, han er jo med i nesten alle filmene hans. Og Darin gjør absolutt en flott jobb i denne, skal sjekke ut El Aura snart tenker jeg.

[paah 4]

Blitt en del enkel underholdning i det siste. Har ikke fått tid til å se så mye film alene i sommer.

 

Zombieland

Decent zombie-komedie. Bill Murray er alltid fantastisk, løpende zombier er ikke.

 

Ponyo

Miyazaki skuffer jo aldri. En av hans aller beste filmer. Så mange fine øyeblikk..

 

A Fish Called Wanda

Flott lørdagskveldfilm.

 

An American Werewolf in London

Transformasjons-scenen er legendarisk, flotte effekter! Likte best de første minuttene av filmen, altså de som tar sted i den gudsforlatte landsbyen. Syns den mister litt av sjarmen og stemningen når handlingen forflyttes til London. Denne ville nok gjort langt større inntrykk på meg for noen år siden.

 

Adventureland

Når ikke Superbad opp til knærme, men fungerer fremdeles ganske bra. Martin Starr er en fyr jeg vil se mer av, selv om han kanskje ikke er en spesielt anvendelig skuespiller.

 

The Haunting (1963)

Spøkelsesfilmer blir fort kjipe. Det er også tilfellet her, mye grunnet en horribel hovedkarakter.

 

Fear and Loathing in Las Vegas

Tredje Gjensyn. Fremdeles en av mine favorittfilmer.

 

Har forøvrig bestilt billetter til Inception i morgen!

[Peru 6]

Fyrer i gang en Hitchockboks-gjennomgang.

 

Saboteur - En del unødvendig flåsete scener, men mot slutten klassisk intense Hitchcock-øyeblikk, og til en såpass intim film et overraskende storslagent Statue of Liberty-klimaks, så det er for all del en knallfilm.

 

Shadow of a Doubt - Fantastisk. Elsker når Hitch virkelig får vist fram hvor god han er til å regissere skuespillere, mye stor komikk i familielivet her. Og Charlie / Charles-forholdet er noe av det beste han har gjort!

 

Rear Window - Nok er sagt om den, sikkert, men jeg ELSKER Grace Kelly i denne filmen. Hun er så bra at man nesten må grine. Kandidat til 1.plass blant Hitchcock-filmene, forøvrig. Den slår

 

Vertigo - ihvertfall. Selv om Vertigo er topp 5.

[Zann 8]

Hva er så horribelt med hovedpersonen i The Haunting?

 

Jeg så The Dead av Huston i går. Utrolig bra. Den slutten slår virkelig.