Jump to content

Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?


Alex
 Share

Recommended Posts

Dro også og så Brüno i går. Kort fortalt føles den ikke like vågal som Borat, tross i at den "viser mer". Når det er sagt tror jeg også at jeg må ha ledd hardere av Brüno, men det sier kanskje mer om min barnslige humor enn kvaliteten på alle vitsene. Storyen er nå ihvertfall omtrent den samme. Utenlandsk stereotype goes to da US og gjør narr av popkulturen, politikken og holdingene deres. Solid oppskrift! Klimakset på slutten setter virkelig toppen på kransekaka. 8/10
Link to comment
Share on other sites

 
Fått med meg Ron Paul scenen, vært lekket og skrevet endel om rundt på nettet, men jeg forstår fremdeles ikke hva i den scenen som omfavner satiren. Du inviterer til et intervju om økonomi, men så lurer du ham inn på et soverom, tenner lys og setter stemningen, for så å ta av deg buksene og sperre for døren. Ron Paul prøver å være høflig og sivilisert, inntil han har fått nok og marsjerer ut av rommet. I det han går ut, sier han at Bruno er "Queer". Wow! Queer faktisk! Med dette bevises hva? At Ron Paul er en ravende gal homofob, eller at han følte seg litt lurt?

 

For det første spiller Choen på fordommer, uten fordommer ville "Bruno" ikke vært morro. For det andre spiller han ikke bare på homofile fordommer, men fordommer mot andre mennesker og grupper. For det tredje, Ron Paul har jo flere som jobber nært ham som er åpene homofile. Hans nærmeste medarbeider og presidentkampanjelder Kent Snyder, som desverre døde i 2008, var en åpen homofil mann. Hvis Ron Paul er en ravende homofob, hvorfor i alle verden var han venn og arbeidskollega med en åpen homofil mann i over tyve år? Ikke minst, hvorfor vil en homofil arbeide for en ravende homofob? For det fjerde, spør deg selv om hva er det Ron Paul reagerer på. Er det at "Bruno" er homofil, eller er det at han inviterer til et intervju om økonomi, for så å lurer ham inn på et rom for så å ta av seg buksene? Men som en på et nettforum så fint skrev det:"Dude, I would have called the guy much worse if that scene happened to me, and I'm a flaming homosexual."

 

Sant. Den scenen innebærer lite satire. Men det morsomme er hvor truende mannlig seksualitet er for en annen mann. Det er ikke det at Ron Paul er homofob, nødvendigvis, men føler seg truet. Reaksjonen er veldig morsom. Du har et poeng i: hvorfor Ron Paul? Det kunne selvfølgelig vært hvem som helst, men det er jo litt spesielt artig når en kjent politiker konfronteres med slik "truende mannlig seksualitet".

Link to comment
Share on other sites

 
Fritt Vilt 2 - Hadde egentlig null planer om å se denne her. Men lovde dattera til søskenbarnet mitt, som har en av hovedrollene i filmen, å se den pga. henne. Og det ble jo veldig rart å se et kjent fjes i en glatt grøss-film, spesielt med den stygge kr.sunds dialekta. Ellers var filmen omtrent som forventet. Glatt hollywood slasher-estetikk, mye forutsigbart og veldig pregløst. Sånn ca. 3/10
Link to comment
Share on other sites

 

The Burning Plain

Følger en historie om utroskap og dets effekter på familien. Først når Kim Basinger er utro med en mexicaner, så hennes datter og hans sønn og deres seksuelle forhold, og så datteren som voksen som hopper fra den ene mannen til den neste(Charlize Theron, som er naken for de som liker slikt). Helt OK.

 

The Ipcress File

Michael Caine i film nr2 i rekken av tre som Harry Palmer, et alternativ til James Bond. En ladiesman han også, men litt annerledes i stilen. Ganske fornøyelig.

 

Flash of Genius

Den sanne historien om Robert Kearns som oppfant en ny vindusvisker som ble lurt av Ford Motor company, og den påfølgende kampen for rettferdighet. Greg Kinnear spiller Kearns, hun fra Gilmore Girls er kona, mens sjefen til Mulder og Scully i X-files er den slemme Ford-mannen. Har aldri hatt sansen for Kinnear og han er ikke så likandes her heller, men hans rettferdighetssans og mot gjør at man jo heier på ham.

 

Nick and Norah's Infinite Playlist

Michael Cera og Kat Dennings er Nick and Norah, to "indie-kids" som faller for hverandre i løpet av en natt i New York på leting etter Norahs fulle venninne og et favorittbandet deres Where's Fluffy. En liten anelse oppkast i munnen under introen hvor kredible indieband namedroppes langs med listen over casten, men nå er jeg over gjennomsnittet glad i indie da, og Dennings(som så å si gjentar sin rolle fra Charlie Bartlett) med sitt ravnsvarte hår og så å si sminkeløse ansikt er "right up my alley".

Link to comment
Share on other sites

 
 
Ellers var filmen omtrent som forventet. Glatt hollywood slasher-estetikk, mye forutsigbart og veldig pregløst. Sånn ca. 3/10

Stemmer bra med forhåndsinntrykket jeg har av den, ikke så mye å gå glipp av.

Link to comment
Share on other sites

 

Il Decameron

Mitt første møte med Pasolini. En smule ujevn, men alt i alt en humoristisk, sensuell og underholdende opplevelse. Det hele er også illustert med vakkert filmfoto. Et fint og lovende første møte med denne kontroversielle italieneren og hans trilogy of life.

Link to comment
Share on other sites

 
Sant. Den scenen innebærer lite satire. Men det morsomme er hvor truende mannlig seksualitet er for en annen mann. Det er ikke det at Ron Paul er homofob, nødvendigvis, men føler seg truet. Reaksjonen er veldig morsom. Du har et poeng i: hvorfor Ron Paul? Det kunne selvfølgelig vært hvem som helst, men det er jo litt spesielt artig når en kjent politiker konfronteres med slik "truende mannlig seksualitet".

 

Jeg forstår ikke hvor i dette du ser at Ron Paul føler seg truet av mannlig seksualitet? Er det ikke ubehaget i situasjonen han reagerer på? Mennesker har jo private sfærer, og i dette tilfellet følte han seg tydelig brydd. Det er jo helt forståelig. Eller hva er det du forventer av mennesker? Hvorfor skulle han ikke føle seg truet? Fordi du sitter i salen, og er med på spøken?

 

Hva om det hadde vært en homofil, og ikke heterofile Ron Paul. forventer du at han skulle satt seg ned å sugd ham? Eller kan vi forvente noe av det samme, at personen ønsker å forlate rommet? Føler seg brydd? Føler at han mister kontroll på situasjonen? Føler et ubehag med at en fremmed mann ta av seg buksene, og så sperrer for døren? Føler sin private sfære tråkket på?

Link to comment
Share on other sites

 
Jeg forstår ikke hvor i dette du ser at Ron Paul føler seg truet av mannlig seksualitet? Er det ikke ubehaget i situasjonen han reagerer på? Mennesker har jo private sfærer, og i dette tilfellet følte han seg tydelig brydd. Det er jo helt forståelig. Eller hva er det du forventer av mennesker? Hvorfor skulle han ikke føle seg truet? Fordi du sitter i salen, og er med på spøken?

 

Hva om det hadde vært en homofil, og ikke heterofile Ron Paul. forventer du at han skulle satt seg ned å sugd ham? Eller kan vi forvente noe av det samme, at personen ønsker å forlate rommet? Føler seg brydd? Føler at han mister kontroll på situasjonen? Føler et ubehag med at en fremmed mann ta av seg buksene, og så sperrer for døren? Føler sin private sfære tråkket på?

 

Joda, sant nok. Du har rett. Jeg reformulerer meg: det er morsomt å se en kjent mann få sin private sfære invadert. Det hele er såpass harmløst at noen stor etisk debatt synes jeg blir en overreaksjon.

 

Jeg tror jeg personlig hadde blitt lattermild, for å være helt ærlig. "Bruno" var ikke aggressiv eller noe slikt, han bare tok av seg klærne i stillhet. Synes du tegner et overdramatisk bilde av hele episoden.

Link to comment
Share on other sites

 

Paranoid Park (Gus Van Sant, 2007)

For en person som ikke var overbegeistret over Elephant, så var Paranoid Park et klart løft. Svært trykkende stemning gjennom hele filmen og veldig troverdige prestasjoner fra for det meste uerfarne skuespillere. Spesielt god er Gabe Nevins (Alex) som bærer hele filmen uten å se ut til å prøve for mye. Taylor Momsen som Jennifer var dog ganske irriterende. Som sedvanlig flott cinematografi av Christopher Doyle. Sjelden har skating sett så stilig ut. 8/10

 

Bruno (Larry Charles, 2009)

Og som de fleste her på DF ser ut til å ha gjort i det siste, så dro jeg på kino og så Bruno i går. Egentlig ganske samme greia som Borat. Cohen vet hvordan å provosere folk, og hvor han kan finne disse naive of fordomsfulle folka (sørstatene). Karakteren Bruno er svært godt gjennomført og jeg lo godt gjennom hele filmen. Swingers scena er hysterisk og filmen ble avsluttet på en svært passende måte. Og for å slenge inn en kommentar i Ron Paul diskusjonen: Tror enhver kunne følt seg utilpass i den situasjonen, uansett fordommer og legning. Alle har en oppfatning av hva som er tolerabel oppførsel og blir fort ukomfortabel hvis grensene brytes. På en annen tangent: Paula Abdul virker som et totalt brød når hun snakker om hennes veldedighetsarbeid. Snakk om tirade av klisjeer. 7/10

Link to comment
Share on other sites

 
Dette med skyldfølelse står veldig sentralt i filmen. Og det er ikke bare hovedpersonene og enkeltpersonenes skyldfølelse som kommer frem i lyset, Haneke sender avgårde et gufs av ubehag fra Frankrikes rufsete historie med Algerie og hvordan konflikter og raseforskjeller står like sterke, eller sterkere, i dag enn noen gang. Det ekle er at ikke noe av dette fortelles direkte. Det hintes nesten ikke til engang. Men det ligger likevel og ulmer hele filmen igjennom, og mens man først blir observant på denne tematikken i visse nøkkelscener, så oppdager man at man har sittet med den følelsen hele tiden..

 

Og hvilken stemning! Filmen er strippet for musikk og andre stemningsskapende effekter, men jeg har sjelden sett noe så klaustrofobisk og angstfylt som Caché. Hva syntes du om avslutningsscenen Kiddo?

 

En helt egen stemning, ja, og dette "gufset av ubehag" er helt klart noe stillferdig påtrengende hele tida. Det er noe helvetes sårt og vondt her, og ja: klaustrofobisk og angstfylt. Særlig drømmene/minnene. Og jeg tror den oppleves sånn fordi fraværet av "musikk og andre stemningsskapende effekter" tvinger seer'n til å lete selv i bildene; det blir en dialog, der seer'n finner en (ubestemmelig) konflikt/mange konflikter selv, bruker seg selv like mye som filmens hint i tolkninga. Avslutningsscenen? Jeg vet ikke. Den legger jo opp til en ekkel tvetydighet, og jeg tror jeg liker den.

Link to comment
Share on other sites

 
Joda, sant nok. Du har rett. Jeg reformulerer meg: det er morsomt å se en kjent mann få sin private sfære invadert. Det hele er såpass harmløst at noen stor etisk debatt synes jeg blir en overreaksjon.

 

Jeg tror jeg personlig hadde blitt lattermild, for å være helt ærlig. "Bruno" var ikke aggressiv eller noe slikt, han bare tok av seg klærne i stillhet. Synes du tegner et overdramatisk bilde av hele episoden.

 

Litt enkelt å bare avfeie det som harmløst, og dermed "frikjenne" Cohen -og deg selv- for evt. etiske spørsmål. På hvilket basis gjør du det, fordi du lar deg underholde? Er du ellers så ukritisk til popcornunderholdnin, eller kjøres det en dobbelstandard? Godt mulig det er som Beck påpeker:"MTV makes me wanna smoke crack."

 

Jeg kan ikke se problemet i å ha en diskusjon rundt det, og håper flere også kommer med innspill. Føler ikke at det er en overreaksjon, eller en overdramatisering av scenen/episoden. Men et legitimt poeng, som ikke burde komme i veien for filmens "viktige" budskap. Ja, om den nå har noe budskap i det hele tatt?

 

Selv om ikke "Bruno" er truende, er det en situasjon som kan oppfattes slik. La oss sette det på spissen. Hadde Paul vært en kvinne, og det var du som fikk henne inn på et rom, hvor du tok av deg buksene og sperret for døren. Hvordan tror du hun ville opplevd situasjonen? Truende?

 

Nå tror jeg heller ikke Paul følte seg truet, men utilpass, i noe som skal være en profesjonell setting, et intervju. Paul selv tar dette med ro, og påpekte at det er fint han kan hjelpe Cohen å tjene penger. Han hadde bare ønsket det var på litt ærligere vis, der er jeg helt enig. Jeg får litt bismak i munnen av dette, på mange forskjellige plan.

Link to comment
Share on other sites

 
Litt enkelt å bare avfeie det som harmløst, og dermed "frikjenne" Cohen -og deg selv- for evt. etiske spørsmål. På hvilket basis gjør du det, fordi du lar deg underholde? Er du ellers så ukritisk til popcornunderholdnin, eller kjøres det en dobbelstandard? Godt mulig det er som Beck påpeker:"MTV makes me wanna smoke crack."

 

Jeg kan ikke se problemet i å ha en diskusjon rundt det, og håper flere også kommer med innspill. Føler ikke at det er en overreaksjon, eller en overdramatisering av scenen/episoden. Men et legitimt poeng, som ikke burde komme i veien for filmens "viktige" budskap. Ja, om den nå har noe budskap i det hele tatt?

 

Selv om ikke "Bruno" er truende, er det en situasjon som kan oppfattes slik. La oss sette det på spissen. Hadde Paul vært en kvinne, og det var du som fikk henne inn på et rom, hvor du tok av deg buksene og sperret for døren. Hvordan tror du hun ville opplevd situasjonen? Truende?

 

Nå tror jeg heller ikke Paul følte seg truet, men utilpass, i noe som skal være en profesjonell setting, et intervju. Paul selv tar dette med ro, og påpekte at det er fint han kan hjelpe Cohen å tjene penger. Han hadde bare ønsket det var på litt ærligere vis, der er jeg helt enig. Jeg får litt bismak i munnen av dette, på mange forskjellige plan.

 

På basis av situasjonen slik jeg oppfattet den via skjermen. Jeg er enig i at spøken ikke var intelligent eller noe velrettet satire, men noe alvorlig ser jeg heller ikke på den. Hadde Bruno vært en ung kvinne, hadde situasjonen vært den samme?

 

Jeg ser absolutt ikke på dette som moralsk problematisk. Ikke noe mer enn et skjult kamera-program.

Link to comment
Share on other sites

 
Hadde Bruno vært en ung kvinne, hadde situasjonen vært den samme?

 

Ja?

 

Forresten, mener å huske at det var en del her som syntes Borat var skikkelig ræva (jeg hører til den gruppa). Noen av dere som har sett Bruno? Er den bedre, eller er det samme oppskrift som sist?

 

Edit: Så forresten Touch of Evil i går og den hopper lett inn blant topp 5 noir.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Siden jeg ikke er Ron Paul sliter jeg med å svare på det spørsmålet. Det blir uansett en noe merkelig sammenligning. Godt mulig han hadde reagert litt annerledes om det var Jenta Fra Hans Drømmer og ikke Cohen som kledde av seg og sperret han ikke. Godt mulig han fortsatt hadde reagert på en tilnærmet lik måte. Hva beviser det egentlig? Om det var en skikkelig fæl dame som hadde utført scenen og Ron Paul hadde reagert på en tilsvarende måte, hadde dette bevist en frykt for kvinnelig seksualitet hos han? Om Cohen hadde vært afrikaner, hadde scenen vært et bevis på frykt for mannlig seksualitet og frykt for afrikanere?

 

Jeg er enig med morty i at det virker som om Ron Paul føler seg utilpass og at han får sin private sfære tråkket på. Under de omstendighetene synes jeg det blir merkelig å trekke konklusjoner ut fra det at han blir forbanna.

 

Og jeg kan egentlig ikke fordra Ron Paul ...

Link to comment
Share on other sites

 
Hadde Bruno vært en ung kvinne, hadde situasjonen vært den samme?

 

Ja, selvsagt. Vi snakker her om å føle seg utilpass. Dette vil jo selvsagt være forskjellig fra person til person, f.eks. kunne en homofil reagert akkurat likedan på situasjon? Snur man det, med at Bruno tar en kvinne inn på rommet, så hadde situasjonen kunne blitt betegnet som en kriminell handling. Selvsagt satt på spissen, men litt interessant å tenke på.

 

Det er alvorlig nok for privatpersonen, som uten å ha gjort noe galt, på forunderlig vis skal tas i "gjerningsøyeblikket". Resultatet er offentlig ydmykelse, æresstraff. For hva? VG skriver:"Å se presidentkandidat Ron Paul eksplodere og slippe ut sin innerste homofrykt etter å ha blitt antastet av Brüno på et hotellrom er komisk." Eksplodere? Innerste homofrykt? Jeg tror syfilisen har spredd seg til VGs lokaler.

Link to comment
Share on other sites

 
Cachè (Haneke, 2005) - Scary shit og veldig vondt. Krevende. Haneke maner fram en infernalsk tvetydighet og en stillferdig uhygge som fascinerer og skremmer og krever deltakelse. Hvor godt smaker dette? Ikke godt i det hele tatt. Men det er bra. Jævlig bra. Det er film som samtale, akkurat som jeg håpa og trodde fra denne Haneke.

Meget vond film. Haneke kan sakene sine. Filmens mise-en-scène er stilsikker og skreddersydd for settingen. Men som tidligere nevnt er det likevel ikke det utvendige, den krevende stemningen som hviler som et tungt skjær over seeren, som får en til å tenke. Har sjelden tenkt så mye på en film som denne etter første visning, kokt opp utallige teorier og spekulert i hva den godeste Haneke vil. Er han egentlig bedre enn den kvasi-intellektuelle familien han så subtilt angriper? Hvem er egentlig Haneke til å utlevere så krass kritikk av moderne, såkalt falsk intellekt?

 

Har kokt meg opp en teori jeg ikke har funnet noe annet sted: det er vi, seeren, som er familien i Caché. Vi blir lekt med av Haneke, lurt til å tro at det vi ser er en intens thriller, fryder oss over hvordan filmskaperen subtilt og på beste vis maner frem reaksjoner fra familien når de mottar videoene. Så kvasi-intellektuelle, ignorante og pretensiøse som vi er, muligens i likhet med Daniel Auteuils karakter, holdes det skjult for oss hva filmens budskap egentlig er. Der vi tror at det er et voldsstudie som portretterer hvordan en vanlig familie brytes ned av overvåkning holdes vi for narr: hva vet vi om lidelse? Ekte lidelse som Algerie har opplevd?

 

Mulig dette er alt for bred synsing, og at Haneke bare vil fortelle en historie om skyld og tap.

Link to comment
Share on other sites

 

Interessant vinkling, men jeg er uenig i at Haneke prøver å angripe anti-intellektualisme på noen som helst måte i akkurat denne filmen. Ignoranse er derimot mer plausibelt. Vrangforestillingen om at fortiden ikke er til stede i nåtiden.

 

Også: Velkommen.

Link to comment
Share on other sites

 

Å kun fortelle en historie om skyld og tap er nok ikke tilstrekelig for Haneke. Det er liten tvil om at et av formålene til Haneke er å få oss seere til å se de samme mindre edle kvalitetene til denne familien i oss selv, men å gå så langt som å si at vi seeren er familien vil jeg dog ikke gå.

 

Velkommen til forumet.

Link to comment
Share on other sites

 
Jeg mente; om det hadde vært en ung kvinne, hadde reaksjonen vært den samme?
Blir ikke det litt som å spørre om Dr. Strangelove hadde vært like morsom hvis den utspilte seg etter første verdenskrig? Filmskapere tar valg så publikum ikke skal trenge det. Hvis du mener Brüno hadde vært en morsommere kvinne så må du gjerne bruke det mot den, hvis ikke ser jeg ikke helt poenget i å dra det frem?
Link to comment
Share on other sites

 

Thanks.

 

Ser poenget deres, men som sagt, det er bare veldig bredt og spekulativt fra min side. Vanskelig å ikke overtolke når det er snakk om en så dyp film som Caché. Som tidligere nevnt er det nesten mer skøy å debattere rundt filmen enn å faktisk se den. Teoriene dukker til stadighet opp lenge etter at man har sett den. Likevel ser jeg noe av det jeg skriver mer håndfast i bokprogrammet Auteuils karakter leder. Det er en veldig typisk stereotyp på kvasi-intellekt og pretensiøsitet. Men likevel subtilt nok. Hva tror man om filmens halvveis kryptiske sluttscene der familiens sønn møter algerierens sønn?

 

Et symbol på at fremtidens potensielt intellektuelle ikke er like ignorante, vel å merke i Hanekes øyne, som dagens generasjon?

Link to comment
Share on other sites

 
At Haneke velgte at denne familien skal bestå av intuellektuelle er vel mer for å vise at selv de mest "dannede" ikke er imun mot slik oppførsel. Jeg kan ikke se at Haneke skal ha noen grunn til å kritisere de intellektuelle/kvasi-intellektuelle. Haneke er selv en del av disse, og det ville dermed være å skyte seg selv i foten.
Link to comment
Share on other sites

 

Du sier noe der, påpekte det selv på forrige side. Men om han ønsker å vise at selv de mest dannede, den kulturelle eliten, ikke er immune, er det ikke på sett og vis en underliggende kritikk mot ignoransen og allmennhetens manglende evne til å vurdere disse intellektuelle? Har veldig lyst å utforske Hanekes filmer i større grad, men må få sett flere før jeg kan begynne å grave. Kan tenke meg at den østerriske auteuren er en av de absolutt mest facinerende regissørene å skrive et særemne om, spesielt på universitetsnivå, da det er så mye å ta tak i. Er svært spent på Das weiße Band.

 

Over til noe helt annet.

 

Dung che sai duk (1994)

Hypnotisk wuxia med nydelig cinematografi, utsøkt skuespill og en meditativ stil. Leslie Chung bærer filmen.

 

8

Link to comment
Share on other sites

 
Blir ikke det litt som å spørre om Dr. Strangelove hadde vært like morsom hvis den utspilte seg etter første verdenskrig? Filmskapere tar valg så publikum ikke skal trenge det. Hvis du mener Brüno hadde vært en morsommere kvinne så må du gjerne bruke det mot den, hvis ikke ser jeg ikke helt poenget i å dra det frem?

 

 

hæ`? det er ikke dette vi diskuterer. jeg snakker om Ron Pauls reaksjon hadde vært den samme. Jeg ser helt klart poenget til Melkor og er enig i at den ikke viser at Paul er homofob, men at han føler seg ekstra truet pga det er en mann som tar av seg klærne er for meg åpenbart. Ser ut som Paul tar det hele veldig bra, og ler av det i ettertid. Jeg synes fremdeles reaksjonen hans er morsom, på samme måte som jeg ler av mye annet infantilt i Bruno-filmen.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...