Jump to content

Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?


Alex
 Share

Recommended Posts

Jeg tror det var bare én visning i 100 norske filmer du må se-serien, men kopien var i såpass dårlig stand at jeg ikke tror sjansen kommer igjen med det første. En DVD-utgave er på høy tid, ser at den er forskjøvet en måned til 26. mai.

 

Ah, det var i alle fall gode nyheter. Har den på VHS-opptak fra NRK, den begynner å bli noe slitt.

 

 

Halloween III: Season of the Witch | iMDB |

 

Hva i heiteste "hætten bætten" gjør denne filmen i Halloween-franchisen? Joda, det foregår rundt halloween, og det er greit nok, men ingen Myers, eller ingen form for ond skapning. Rett å slett, helt vanlige butikk-eiere som vil være litt ekstra onde. Dette høres kanskje meget cheesy ut på måten jeg forklarer filmen på, men tro meg. Filmen er sånn i generell betydning også. Kjedelig, ingen skremningsmomenter, fattig skuespil og generelt en ræva historie gjør dette til en skikkelig ukul affære.

1/10

 

Hehe. Så alle på en eller annen filmkanal i USA, under nedtellingen til halloweenfeiringa. Men denne er nok den som tar kaka, men var jo ment for å gjøre serien om til noe annet enn Myers. Men det er vanskelig å forstå hva denne "onde vitenskapsmannen", egentlig skal med disse "demoniske" halloweenmaskene. Forøvrig "demonisert" vitenskaplig via en stein fra eh...kremt...stonehenge. Nå skal du gå løs på Friday the 13th? Forøvrig en mye bedre serie enn både Elm & Halloween, spør du nå meg.

Link to comment
Share on other sites

 

Hehe. Så alle på en eller annen filmkanal i USA, under nedtellingen til halloweenfeiringa. Men denne er nok den som tar kaka, men var jo ment for å gjøre serien om til noe annet enn Myers. Men det er vanskelig å forstå hva denne "onde vitenskapsmannen", egentlig skal med disse "demoniske" halloweenmaskene. Forøvrig "demonisert" vitenskaplig via en stein fra eh...kremt...stonehenge. Nå skal du gå løs på Friday the 13th? Forøvrig en mye bedre serie enn både Elm & Halloween, spør du nå meg.

 

Fikk ikke med meg handlinga engang, ser du. Da er det rimelig ræva ass :rolleyes:

hehe, ikke godt å vite, med den forskrudde hjernen til denne "suppose to be" onde vitenskapsmannen...

Min gode mann, jeg har nok tatt for meg hele Fredag den 13de-serien ;) (fra 1-10 + freddy vs. jason)

Bare å følge med etter hvert, siden man skal begynne på hellraiser...

 

EDIT:

Har også tatt for meg;

Halloween: Resurrection | iMDB |

 

http://witneyman.files.wordpress.com/2009/04/halloween8.jpg http://ia.media-imdb.com/images/M/MV5BMTQ2NjkzNTE4OF5BMl5BanBnXkFtZTYwOTI5MTY3._V1._SX485_SY331_.jpg

 

You failed, Michael. Want to know why? Because I'm not afraid of you. But what about you? Are you afraid of me? Are you afraid to die, Michael?

- Joda, sikkert fint for deg at du ikke er redd ham lengre, men det betyr jo ikke at filmen blir kjempebra av den grunn...

 

Denne er vel den egentlig siste i rekken av Halloween-franchisen, hvis du nå ser bort ifra remakene som har blitt laget (Jada, det skal visstnok komme en i 3D også. :o - not really a shocker...) Man kan vel si at denne serien ikke avslutter med stil. Langt derfra. Med tanke på å se Tytra Banks og Busta Rhymes klistre seg foran skjermen, skjelvet jeg av å se denne filmen. Ikke på grunn av at jeg kom til å bli skremt, men på grunn av de forferdelige prestasjonene som jeg kom til å måtte lide meg igjennom. De skuffet ikke slikt sett, for å si det på en veldig pen måte. Ikke det at de andre gjør noen gediggen jobb foran kamera heller akkurat. Her prøver de nye dødsmåter da. Stå helt stille i 10 sekunder før han knekker armer eller bein eller hodet dems i fillebiter. WTF? Hva er dette? Hvem i sin gudsforlatte hjerne tenker på å lage noe slikt? Dette blir mab frustrert over, dette gremmes man over, samtidig som man ler av filmen og ikke med den... Dette var så ræva at det slår jo nesten Halloween III. Men det gjør den ikke, for det skal mye til!

1/10

 

Halloween (2007) | iMDB |

* Gjensyn

 

http://www.noroominhell.com/wordpress/wp-content/uploads/2009/12/halloween-2007-01-4.jpg http://blogs.amctv.com/horror-hacker/halloween-2007-remake.jpg

 

Inside every one us, there exists a dark side. Most people rise above it, but some are consumed by it. Until there is nothing left, but pure evil.

- Første delen er meget riktig. resten av det du sier er blablabla...

 

Historiemessig er det meget bra her, egentlig. Bare man får en riktig regissør, riktige skuespillere, riktige eh... ja, hvem er det jeg lurer egentlig!? Hadde alt blitt byttet om, kunne dette faktisk blitt en god remake (om det faktisk hadde blitt noen :unsure: ). Denne bygger jo på originalen fra 1978 (no shit :lol: ) og slikt sett, burde man jo ha et godt utgangspunkt. Men når Rob Zombie overtar noe, blir det vanligvis til redneck-oppførsel, nakne damer og banning i hytt og pine, pluss litt blod - med drikkings. Nå, personlig har jeg ikke noe imot nr. 2 på lista, men vanligvis så synes jeg ikke Zombies måte å lage film på er en god en. Det synes jeg ikke her heller, selv om han tar tak i historien om gutten mye mer enn hva den originale gjorde. Det foreligger ikke noe dynamikk her føler jeg, og mye skyldes antakeligvis manuset. Når det kommer til skuespillerne, så er dette en helt grei affære, ikke det at gutten som spiller Myers først imponerer meg spesielt, men...

Nå, dette var et gjensyn og jeg skal innrømme at første gangen jeg så denne, var denne en god filmopplevelse. Men dette er 2-3 år siden og filmsmaken min har heldigvis endret seg.

nei, dette er nok ingen remake jeg vil anbefale!

3/10

Link to comment
Share on other sites

 

Hæ? At det var hæææææææææ?!

 

Hahaha, visste at jeg måtte forklare meg her, men altså:

 

 

Det var akkurat slik jeg håpet den skulle ende, med at vi selv må bestemme hva som skjedde med ham. Men det var en rar måte å gjøre det på, behind-the-scenes-style liksom. Originalt var det riktignok, men jeg følte det kunne blitt gjort på en annen måte. Jeg leste at Kiarostami ikke ville påvirke seeren følelsesmessig når det gjalt slutten, men jeg vet ikke helt med det.

 

Link to comment
Share on other sites

 
 
Nei jeg tenker

kanskje at etter det blir mørkt, så kunne kameraet bare fade ut i soloppgangen. Det ville også gjort at vi selv måtte make up our own mind om hva som egentlig hendte. Disagree? Er vel forresten kanskje ikke noen spoiler her, men whatever...

Link to comment
Share on other sites

 

Og jeg avslutter mitt lille Halloween-maraton med den aller nyeste filmen;

 

Halloween II (2009) | iMDB |

 

http://z.about.com/d/horror/1/0/i/s/-/-/Halloween2_05.jpg http://www.filmofilia.com/wp-content/uploads/2009/06/halloween2.jpg

 

I'm a little confused. Are we talking about the "Austin Powers" Mike Myers or is this someone else?

- Det er like latterlig som Austin Powers Mike Myers, så du er nok på sporet.

 

Nå som man er ved veis ende, med denne franchisen, så er det ikke akkurat et gråtende farvel. Nei, vent nå litt, det skal jo også komme en 3D-film. Jaja, vi er hvert fall ved nesten veis ende, og så mye har jeg kanskje aldri håpet på å være ferdig med en franchise som Halloween. Rob Zombie klarer å tråke enda mer ned i søla når han kommer med sin oppfølger av filmen fra 2007. Nå prøver han å imponere kinematografisk messig også, noe som slår helt, helt feil. Stemningen blir totalt ødelagt, og når folk begynner å dra sjel eller engel (eller hva det skal framstille å være) begynner det vel å gå litt vel langt!? Der den originale franchisen sluttet (Med 2002 filmen; Halloween: Resurrection), har remaken kommet i allerede film #2. Hvis den tredje filmen skal bli noe tess, må virkelig 3D'en imponere. Bortsett fra 3D vil jeg tro at det vil fortsette i det samme klisjéfylte atmosfæren som den allerede har kommet i etter alle disse filmene om Myers.

 

Nei for meg, så kan Rob Zombie like godt legge opp filmkarrieren sin og konsentrere seg mer om musikken han lager. For det er jo faktisk kult B)

1/10

Link to comment
Share on other sites

 
Hah! I dag så vi den Halloween-filmen fra 2009 på skolen. Vi har styrt med forestillinger hele uken, så vi har sett film når vi har hatt ledig tid. Dette er den første filmen jeg har sett i serien, og jeg kommer ikke til å se flere. Gadd ikke se ferdig denne filmen engang. Herregud, så dårlig! - men nå hadde jeg ikke ventet meg noe annet.
Link to comment
Share on other sites

 

Nei jeg tenker

kanskje at etter det blir mørkt, så kunne kameraet bare fade ut i soloppgangen. Det ville også gjort at vi selv måtte make up our own mind om hva som egentlig hendte. Disagree? Er vel forresten kanskje ikke noen spoiler her, men whatever...

 

 

Da mister man jo

kontrasten fiksjon-virkelighet. Og du kan fortsatt "make opp din mind så much as you vil" :P

 

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Mary & Max (Adam Elliot, 2009) Elliot må da være en av de aller beste animatørene som finnes. Utrolig bra animasjon med veldig bra detaljrikdom, kombinert med en god historie gjør det hele til en nytelse. I tillegg full av gode sitater som Unfortunately, in America, babies are not found in cola cans. I asked my mother when I was four and she said they came from eggs laid by rabbis. If you aren't Jewish, they're laid by Catholic nuns. If you're an atheist, they're laid by dirty, lonely prostitutes. En stor fornøyeløse å se.

 

Amen! Virkelig fin stopmotion for voksne.

 

Vil slenge inn på 3D-debatten at mitt gjensyn med Avatar (kun for effektenes skyld, for å vise en kamerat) for en måned eller to siden var en katastrofe. Greit nok at filmen i seg selv suger nitti år gammel fitte, men 3D-effektene var så dårlige på Colosseum at jeg fikk hodepine av å "konse meg inn" i 3D-en. I Sandvika fikk man låne / leie store, heldekkende briller, og effekten var til tider svært imponerende. På Colosseum med de bittesmå firkanta brillene som såvidt dekket skjermen fra langt bak i salen, var det bare sorgen. Det så rett og slett bare dårlig ut, hele filmen igjennom.

Link to comment
Share on other sites

 

What pretender said, kan jeg vel si.

 

 

Den siste scena der synes jeg er en glimrende kommentar på FILM, ikke bare kan man gjøre opp en egen mening om hvorvidt han dør eller ikke, men viktigere, hvorfor vi lar oss engasjere så mye i hans eksistensielle krise. Det er jo tross alt bare lureri, for se! han står opp av graven som en annen person, og der er jaggu filmcrewet som har nedtegnet hans fiksjonelle vandring som om det var virkelighet. Dette er strålende meta. Manipulasjon! I tillegg til at kontrasten i seg selv, mellom fiksjon/virkelighet, er utrolig magisk og kraftfull. Jeg synes i hvert fall det var en skikkelig mindfuck, noe jeg ALDRI kunne forventet, fra den ellers voldsomt edruelige og nedtonede, realistiske stilen i filmen ellers, til denne spinnville vendingen, og ble helt slått i bakken sjøl.

 

Link to comment
Share on other sites

 

Pluss at Kiarostami (litt samme som Uruloki skriver)

 

er ydmyk nok til å ikke "bestemme" hva som er rett/galt ved gitte scenario, som han sa i et intervju, og heller signerer av med "jeg er filmskaper, se hva jeg kan". Argumentasjonen er mye av den samme Bergman brukte for innpakningen på Persona.

 

Jeg vet ikke om jeg ville brukt "mindfuck" dog. Jeg tror det er et nyttig og godt "fuck" isåfall.

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

 

Hæ? Viste skolen din Halloween 2 til 14-åringer? Jøss...

 

Den tanken slo meg også...

 

Jeg tok med Bad Taste på skolen i 6.klassen, da vi vel var 11-12 år. Gjett hvem som måtte til rektor etter 5 mins av filmen.

 

:lol:

Link to comment
Share on other sites

 

Joda, helt klart ett av de beste liggene jeg har hatt. Ordbruken var vel egentlig ment i retning at jeg ble totalt tatt på senga av de siste minuttene, helt sjokkert over den totale vendinga, hjernen min hoppet rundt i hodeskallen fordi den ikke visste hvordan den skulle prosessere denne nye vinklingen, etc etc. Persona-koblingen er god forresten!

Link to comment
Share on other sites

 
Veldig enig i det du sier om Le Revelateur. Vakre bilder og en spesiell stemning, men jeg tror det er en grunn til at man har lyd i filmer. Det ble på en måte fort lette å miste konsentrasjonen. Jeg tror lyden i en film er med på å holde oss fokusert, eller?

 

Jo, dette er korrekt, jeg skriver en doktoravhandling nå, og der kommer jeg fram til at lyden i en film holder oss fokusert.

Link to comment
Share on other sites

 

Jo, dette er korrekt, jeg skriver en doktoravhandling nå, og der kommer jeg fram til at lyden i en film holder oss fokusert.

 

Ahh! Liker å høre at jeg hadde rett angående noe slikt! :) Merket at øynene mine fort gled bort fra skjermen til tross for de nydelige bildene.

 

Når deg gjelder Ta'm e Guillas igjen,

så er jeg enig i hva dere sier. Men slutten kom liksom helt ute av det blå, og jeg trodde først det var noe kødd med selve dvden. Det er utvilsomt en genial kritikk til hvordan vi oppfatter fiksjon kontra virkelighet, men jeg ble liksom så brått revet ut av den vakre stemningen at jeg ikke helt klarte å bestemme meg for hva jeg skulle synes.

 

Link to comment
Share on other sites

 

Ahh! Liker å høre at jeg hadde rett angående noe slikt! :) Merket at øynene mine fort gled bort fra skjermen til tross for de nydelige bildene.

 

Beklager, nå fikk jeg dårlig samvittighet. Jeg er egentlig nysgjerrig, men reagerte med feilslått ironi/sarkasme. Jeg mener ikke det jeg skrev. Jeg bare tulla.

 

Det du skriver reflekterer bare din egen opplevelse og forståelse av forholdet mellom bilde og lyd i film. Hvorfor blande inn ”oss”? Hva spør du egentlig om?

 

Hypotese: Om 40 år er film hovedsakelig i 3D. Akkurat som film hovedsakelig var med lyd for oss, når vi vokste opp (utenom Montag sikkert). En fyr på et filmforum skriver, etter å akkurat ha sett en ny film av Haneke, som fortsatt lever av en eller annen grunn og har valgt å holde på 2D’n: Vakre bilder og en spesiell stemning, men jeg tror det er en grunn til at man har 3D i filmer. Det ble på en måte fort lett å miste konsentrasjonen. Jeg tror 3D i en film er med på å holde oss fokusert, eller?

Link to comment
Share on other sites

 

Beklager, nå fikk jeg dårlig samvittighet. Jeg er egentlig nysgjerrig, men reagerte med feilslått ironi/sarkasme. Jeg mener ikke det jeg skrev. Jeg bare tulla.

 

Det du skriver reflekterer bare din egen opplevelse og forståelse av forholdet mellom bilde og lyd i film. Hvorfor blande inn ”oss”? Hva spør du egentlig om?

 

Hypotese: Om 40 år er film hovedsakelig i 3D. Akkurat som film hovedsakelig var med lyd for oss, når vi vokste opp (utenom Montag sikkert). En fyr på et filmforum skriver, etter å akkurat ha sett en ny film av Haneke, som fortsatt lever av en eller annen grunn og har valgt å holde på 2D’n: Vakre bilder og en spesiell stemning, men jeg tror det er en grunn til at man har 3D i filmer. Det ble på en måte fort lett å miste konsentrasjonen. Jeg tror 3D i en film er med på å holde oss fokusert, eller?

 

Grunnen til at jeg dro inn DERE er jo fordi jeg trodde jeg fikk respons med noe som viste seg å være den mest underliggende sarkasmen i verden fra din side. Og spørsmålet mitt er om noen andre har hatt en liknende opplevelse når de har sett en film i total stillhet(?)

 

Jeg er hittil overbevist om at lyden er et element i en film som er med på å holde oss fokusert. Dersom du går på en avsides landevei i tussmørket, ville du ikke snudd deg brått om du hørte en lyd bakfra? Nå kan du argumentere med at hvis jeg så to bilder, og det ene (3D-bildet i dette eksemplet) var mye vakrere, så ville det ta bort oppmerksomheten fra det andre (2D-bildet). Her blir da konkurransen FLOTT BILDE vs MIDDELS BRA BILDE, og jeg ser ikke den konkurransen som så stor sammenliknet med LYD vs INGEN LYD. Capiche? (Når jeg sier lyd, mener jeg selvfølgelig både lydeffekter, tale og musikk)

Link to comment
Share on other sites

 

Veldig enig i det du sier om Le Revelateur. Vakre bilder og en spesiell stemning, men jeg tror det er en grunn til at man har lyd i filmer. Det ble på en måte fort lette å miste konsentrasjonen. Jeg tror lyden i en film er med på å holde oss fokusert, eller?

 

Kanskje, men ville du foretrukket å se filmen med lyd? Jeg tror at det er nettopp stillheten som står for mye av atmosfæren. Haunting som fy

 

Save the Green Planet var en merkelig, merkelig film. Den bytter sjanger hver halvtime, og selv om dette gjør den ekstra uforutsigbar og moro blir den også ujevn i kvalitet. Første del av filmen var jo dørgende kjedelig, men når den først eskalerer ble den jo veldig bra. Hadde filmen sluttet ti minutter før ville den dog ha blitt så uunngåelig mye bedre. Med mindre

 

 

de ti siste minuttene var i hovedpersonens hode? Ja, jeg velger å tro det...

 

Link to comment
Share on other sites

 

Vredens dag (Dreyer, 1943)

Ikke like bra som jeg hadde håpet på, men som de tre andre Dreyer-filmene jeg har sett, holder også denne et veldig høyt nivå. Etter en flott åpning, som føles mektig både stilmessig og rent handlingsmessig, føler jeg at filmen faller ganske kraftig i kvalitet den siste halvdelen. Det er særlig denne kjærlighetshistorien jeg finner problematisk, som vel Kiddo også var inne på, med en svulstig dialog og i det hele tatt en påtatthet som ødelegger mye av stemningen som ble bygget opp i løpet av den første halvdelen. Jeg føler heldigvis at filmen kommer seg litt mer mot slutten, og disse forføriske og stemningsfulle s/h-bildene gjør det nærmest umulig å miste interessen.

 

Dreyer berører temaer som kjærlighet, religion og svik, og det er særlig sistnevnte han lykkes i å portrettere på glimrende vis. Dette er et gjennomgående tema i filmen som står står i bra stil til den bekmørke stemningen, og som når et kraftfullt klimaks i filmens siste scene. Vredens Dag er fryktelig bra, altså, selv om jeg hadde forventet mer etter en så solid og pustfratagende (er dette et ord? hehe) første halvdel.

 

Neste Dreyer-film ut blir Gertrud.

Link to comment
Share on other sites

 

Save the Green Planet var en merkelig, merkelig film. Den bytter sjanger hver halvtime, og selv om dette gjør den ekstra uforutsigbar og moro blir den også ujevn i kvalitet. Første del av filmen var jo dørgende kjedelig, men når den først eskalerer ble den jo veldig bra. Hadde filmen sluttet ti minutter før ville den dog ha blitt så uunngåelig mye bedre. Med mindre

 

 

de ti siste minuttene var i hovedpersonens hode? Ja, jeg velger å tro det...

 

 

Tja.. Jeg er enig i en del av det du sier.. det er så langt fra en feilfri film du kommer, mange innfall og at du ikke vet hvor du har den er både pluss og minus. Men...

 

 

jeg følte slutten passet fint med filmens 'natur'. Det er mulig det var i mannens hode, og mulig at det ikke var det. Uansett ble det et siste 'fuck you' til alle som trodde dette utelukkende var en sinnsyk og skadet mann, enten i filmens verden eller oss som publikum. Noe litt anarkistisk over det, og det er SELV om det skulle være pur fantasi. Rørende, nesten!

 

Link to comment
Share on other sites

 

Indirekte spoilere ahead

 

Hehe, jeg følte det akkurat som et "fuck you", og det passer vel bedre med resten av filmen som konstant leker med deg. Dersom den hadde endt ti minutter før hadde jo alle løse tråder blitt nøstet opp, og det tror jeg hadde blitt litt feil. Men igjen, da hadde tragedien stått sterkere, og jeg er glad i en god gammel tragedie

 

Link to comment
Share on other sites

 

Alefbay-e afghan/Afghan Alphabet (Mohsen Makhmalbaf, 2002)

 

http://img210.imageshack.us/img210/2136/14557384.jpg

 

If only Afghan girls were born in another land….

If only the sky was a bit kinder with the earth and if rain poured instead of fire

 

Det skorter ikke på dokumentarfilmer om situasjonen i Afghanistan. Jeg sitter ikke på sikre tall på dette, men jeg tror ikke det er mange forhold som har blitt tatt mer opp i etterkant av 9/11 og den påfølgende krigen, enn de som gjelder Afghanistan og landets befolkning. Perspektivene er mange, og fokus går på alt fra den humanitære situasjonen, historiske blikk på landet, spekulasjoner rundt egentlige motiv for krigen, blikk på Karzai-styret og korrupsjon og veldig mye mer. Noen regner sannheten som stygg nok til å tale sin egen sak, noen er mer sentimentale i utførelsen.

 

Selv synes jeg etterhvert det har blitt vanskelig å skrive om mye dokumentarfilm fordi jeg, rent utover en kort beskrivelse av hva filmen tar for seg, ikke hva jeg skal fokusere på. Mye føles veldig likt. Dessuten synes jeg det er vanskelig å vite hvilket grunnlag dokumentarfilm bør dømmes på. Er en gørrkjedelig fremstilling av et enormt viktig tema en dårlig film med viktig info, og vice versa? Kan man splitte opp et sammensveiset resultat på en sånn måte? Svaret ligger sikkert i at dokumentarfilm og dokumentarfilm ikke er det samme, at helt strikte kategorier er like håpløse som de er kjedelige. Uansett, grunnen til at jeg kom til å tenke på dette i forbindelse med Afghan Alphabet er at jeg etter å ha sett denne filmen ikke opplevde samme skrivesperre.

 

Afghan Alphabet fokuserer hovedsakelig på situasjonen for afghanske flyktningbarn som bor rett innenfor grensen av Iran. Mer generelt prøver den å si noe om utdanningssituasjonen i Afghanistan, og hvordan årtier med krig, hungersnød og generell elendighet har skapt en fortapt generasjon. Heller enn å skyve en indignert pekefinger på en lett identifiserbar fiende fokuserer Makhmalbaf på kompleksiteten ved problemet. For å sitere fra han selv: «The Taliban was not a political regime in Afghanistan but they are still a culture. Bombarding can ruin a political regime but it cannot change a culture. You cannot free a woman whom is imprisoned in the burqa with a rocket. … 95% of the women and 80% of the men in Afghanistan did not have the chance to attend school even before the Taliban.»

 

Makhmalbaf selv står tilsynelatende bak digitalkameraet, og metoden hans går ut på å i noen situasjoner stille barna spørsmål (ofte overraskende prøvende) og i andre situasjoner la kamera snakke for seg selv. Særlig en scene i siste del av filmen, hvor en jente i en UNICEF-klasse nekter å vise ansiktet sitt til de andre elevene, sitter fast i minnet. Etter å ha blitt spurt både av Makhmalbaf og lærerinnen om hvorfor hun ikke vil vise ansiktet, når de andre jentene gjør det, gir hun et gudfryktig svar, med henvisning til en parabel fortalt av Mullah Omar. Mens hun forklarer seg velger Makhmalbaf å flytte kamera, og fokuserer på de nervøse fotbevegelsene til jenta.

 

Disse enkle elementene bidrar til å gjøre Afghan Alphabet til en uhyre interessant dokumentarfilm. Den løsslupne stilen til Makhmalbaf, og denne vekslingen mellom spørsmål, refleksjoner via voice-over og bilder som får si sitt uforstyrret i øyeblikk hvor ord rett og slett ville blitt overflødige, gjør opplevelsen gripende hele veien igjennom. Det skal imidlertid nevnes at det ser ut til å være litt uenighet rundt hvor dokumentarisk filmen er. Særlig en samtale mellom to jenter virker å være skrevet på forhånd. Det er et par andre situasjoner hvor dette virker trolig, men det er nok ingen andre enn Makhmalbaf og medarbeidere som vet nøyaktig hvor mye som er forberedt. Jeg vet ikke om jeg synes det er positivt eller negativt. Eller om det trenger være en av delene. Det tar uansett ikke vekk noen av filmens kvaliteter, og all den tid «dokumentarfilm» er en så uklar kategori har jeg ingen problemer med å plassere Afghan Alphabet der.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...