Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?

[Snurreleif 0]

Overglorifisert?

Riktignok er den ikke så "gritty" som boka, men pga lengdeproblemer som alltid oppstår når man skal overføre en såpass lang og dyp "roman" til skjermen, så er det jo klart at ting som vil sørge for å dytte helte-statusen til disse maskeradepampene ned i søla vil bli utelatt?

 

Jeg synes fortsatt, at ved å se på filmen som en film, så ble de viktigste karakterene godt nok gjennomgått (relativt med hvor mange hovedpersoner det egentlig er) og samtidig få en del informasjon om fortiden for Watchmen.

Overstilisert til tider er jeg enig i, f.eks slåsse-scenene synes jeg fikk for mye "Snyder" over seg, men fyren lager en film som skal kunne appellere til flere enn blodfans av boka, og når folk klager over at en 2,5 timer film er for lang i dette tilfellet, så skjønner jeg problemstillinga til fyren.

 

Idealistisk sett ja, så skulle filmen vært laget i samarbeid, eller av Alan Moore selv, men for alle som er fans av boka vet, så HATER Alan Moore bok-til-film adapsjoner i den grad det ville vært nødvendig å gjøre Watchmen.

 

Chris Nolan hadde nok kanskje vært et bedre valg, men dette er noe vi aldri vil komme til å få vite uansett, så det blir jo spekulasjon.

Utifra hva Snyder jobbet med, og hva han fikk gjennom i filmen, synes jeg han gjorde en ganske god jobb.

 

 

Men akk.

[Doctor Downs 0]

Med overglorifisert mener jeg at særlig vold ble gjort veldig til en feel-good "kul" greie med slow motion, flying i vegger etc., noe som overskygger "vigilante"-tematikken om hvorvidt det er riktig å holde på sånn de gjør eller ikke. Det samme gjelder draktene karakterene har. De skulle opprinnelig fremstå som litt sketchy personligheter med aner om snåle fetisher osv., men i filmen er de baer gjort kule. Det er noen hederlige unntak, nemlig scenen hvor The Comedian bryter sammen i rommet til Moloch. Niteowl var en god karakter helt til han fikk på kostymet og ble bare en kul helt, og Rorschach burde vært hakket stusseligere.

[Snurreleif 0]

Det er jo flere steder i filmen som har blitt rett ut fra boka voldsmessig, og jeg tror personlig at hadde man fulgt volds-scenene fra boka slavisk, ville folk fortsatt fått for seg at Rorshach er "helten", nettopp pga det han er, en slags satire på Batman og hans personlighet som superhelt.

Sånt elsker jo Hollywood fansen, og jeg må si at jeg tror Snyder skjønte at, uansett om han hadde fulgt boka slavisk hele tiden, med kostymer o.l., så ville det gått mange som ikke har lest boka hus forbi, og når man er en type regissør som Snyder er, så teller publikums-oppslutningen en del, enten man liker det eller ikke.

 

Så igjen synes jeg at utifra hvordan Snyder "måtte" jobbe, så gjorde han en god jobb.

 

 

Det samme gjelder draktene karakterene har. De skulle opprinnelig fremstå som litt sketchy personligheter med aner om snåle fetisher osv., men i filmen er de baer gjort kule. Det er noen hederlige unntak, nemlig scenen hvor The Comedian bryter sammen i rommet til Moloch. Niteowl var en god karakter helt til han fikk på kostymet og ble bare en kul helt, og Rorschach burde vært hakket stusseligere.

 

Rorschach er jeg enig i, men jeg tror uansett om man hadde gitt Rorschach litt mer "fandenivoldskhet", så ville majoriteten av publikum fortsatt tenkt det samme, jeg tror Snyder tenkte på dette, og heller ga f... i å prøve å gi heltene den "satiredybden" de har i boka, og heller spille på det flere andre steder.

Rorschach ble for.. "patriotisk" for meg til slutt, selv om ikke Rorshach er en selvutnevnt patriot, så jeg skjønner hva du mener.

 

NiteOwl for meg var fortsatt et "patetisk stykke menneske" (som Rorshach ville ha sagt det)når han fikk på seg drakta, om ikke i større grad, fordi jeg føler han bruker drakta kun til å gjemme seg.

Dette var et inntrykk jeg satt med etter boka, og som jeg også satt med etter filmen i en av få deler der den virkelige Rorschach kom frem (de første scenene).

 

Dr.Manhattan fikk de også gjort en god jobb med synes jeg, da han også i filmen diskuterer relativiteten av ting, i forskjell til å være den "Gudeskikkelsen" folk ville ha forventet han å være, så her synes jeg Dr.Manhattan er tatt veldig godt vare på i fra bok-til-film sammenheng.

 

Silk Spectre II: .... ok jeg ser den, regelrett fæl til tider, takket være uengasjerende skuespill.

 

 

 

Men fortsatt synes jeg at satiren i boka er tatt hånd om veldig godt på flere steder, sånn som f.eks i NiteOwl's drøm.

[Fubarino 4]

Snurreleif skrev: Og selv med skyhøye forventninger ble jeg ikke skuffet.

 

Javel?

Slossing er jekket opp så mange hakk at det nærmer seg latterlig. "heltene" er glorifisert, gjort "kjekkere" og oppfører seg som superhelter, noe som er langt fra slik de blir fremstilt i serien, hvor de er patetiske fetisjister nærmest, spesielt Breidberg kanskje, som skal være en stammende tjukk taper, ikke glansbildet Patrick Wilson. Det at folket er så voldsomt imot watchmen hoppes det også greit over. Meningen med serien er vel at man skal stille seg spm om vi vil ha slike "vigilantes" som ordner opp uten at de har noen høyere makt over seg, filmen sier ikke en dritt.

[Snurreleif 0]

Man ser jo "fetish" kommentarene til Moore, bl.a. i drømmen til NiteOwl, og sex-scenen inne i Archie, så for de som ser etter det burde det jo være tilstede til tider.

Man får jo rett og slett ikke den samme friheten ved å lage en film, slik man gjør i bøker/noveller.

 

Filmer av skalaen som Watchmen ble laget i, tilpasses den gjengse kinogåer.

Slikt er selvfølgelig beklagelig, men jeg synes det blir på sett og vis urettferdig (men langt fra uforståelig) å forvente en så dyp film som boka Watchmen er.

 

Jeg hadde store forventninger som ble innfridd ja, fordi jeg forventet ikke å få se mye av boka Watchmen i og med at jeg egentlig var i mot hele filmatiseringen, jeg ble derimot positivt overrasket jo mer jeg leste om filmens pågang, og hvor dedikert Snyder var for å prøve å få inn så mye som mulig av tegneserien inn i filmen.

 

Du kan vel ikke si på "The Comedian" i filmen og mene at han er "en helt"?

Han er like brutal og ekkel som han er i boka, og "konklusjonen" til Rorshach om The Comedian er jo den samme i filmen som i boka om jeg ikke husker feil.

Ja Comedian blir kanskje "ofret" helt og holdent i forsøket på å skape de urettmessige vigilantene vi ser i boka, men jeg er mer opptatt av at gråsonene skulle være til stede, enn at alle de anarkistiske virkemidlene til Alan Moore skulle komme frem.

Det ville blitt bra i en Watchmen film hadde den ikke blitt ment å være en blockbuster, men som sagt, utifra hvordan Snyder må jobbe og innfri ikke bare til fansen, men for utenforstående også, så synes jeg han gjør en god jobb.

 

NiteOwl er ikke en like stor taper i filmen som han er i boka, men alikevel ser man jo ved sammenligning av Rorschach, hvor redd og puslete mannen egentlig er.

Vi snakker om en fyr som må se for seg dama han elsker i superhelt-kostyme før han klarer å få opp super-staken, hvilket portretteres bra i den første "sex-scenen", drømmen og den virkelige sex-scenen, ved sangen "Hallelujah" over monitorene.

Er ikke det en "en taper-status" så vet ikke jeg.

 

Jeg stiller kanskje ikke like mange krav til slike filmatiseringer som mange andre, da jeg føler det er håpløst å håpe på det, men jeg ble uansett positivt overrasket (ja jeg ble det, skyt meg) over hvor mye satire, hat og håpløshet fikk med inn i filmen.

Intro-scenen er jo noe av det beste jeg har sett på en god stund når det kommer til slike scener, og der avspeiles mye av den atmosfæren jeg fikk via boka, og det er mer enn godt nok for meg.

Og da får det bare være om mange av slosse-scenene ble i slowmo, personlig synes jeg "Rorschach i cella" slåsse-scenen var godt gjennomført, og utrolig godt adaptert.

[Fubarino 4]

Comedian-aspektet er bra, enig. Og joda, NiteOwl er en pusling, men der er det feil-casting så det holder.

Sloss-scenene blir vi tydeligvis ikke enig i. Når de skal befri Rorschach, så tar det helt av, det gjør det ikke i serien.....litt over the top, også når det gjelder nedtstigning på gata og bruken av tau, men det er pirking, det innrømmer jeg. Men det er med på å bygge opp imaget til karakterene på en helt feil måte.

[Snurreleif 0]

Slåsse-scenene generelt sett er vi egentlig enige i, den eneste jeg synes ble velykket, er akkurat den scenen hvor Big-Figure og gorillaene skal inn i cellen til Rorschach.

For med noen få unntak (som redskapet som blir brukt for å komme inn) er kampen helt fra boka.

Jeg skjønner om du misforstår, og tror jeg mener der NiteOwl og Silk Spectre II slåss sin vei gjennom alle fangene, men det er det altså ikke.

Der er jeg helt enig i at det ble "over the top".

 

Selv om celle-scenen ikke akkurat kan kalles en "slåsse-scene", så synes jeg brutaliteten i det kvalifiserer den til det.

Rorschacs kamp mot politiet ble også til dels velykket, men hele sekvensen der han lander og blir helt "karate-kid" skulle vært tonet ned, om ikke fjernet hvis man tenker ut fra boka.

[Fubarino 4]

OK

Da er vi enig. Hvis du legger til Rorschach når han bruker den tau-kroken eller hva nå den heter.

[Snurreleif 0]

Et overkommelig kompromiss.

[Speik 1]

Fint at du bidrar til en videre diskusjon rundt emnet, ved å fortelle hvorfor.

Uansett, så får det være din personlige mening.

 

Watchmen hadde en suppe av et tempo og kronologi. Det var alt for mye av det gode, mer awesomeness enn aldri før. En gigantisk atom-eksploderende klokkemekanisk snurregreie på en annen planet, jeg trodde jeg var vitne til Michael Bay på speed. Jeg måtte gjennomføre en demontrativ facepalm ved flere anledninger. Ingen humanitet, ingen kontakt med karakterene. Det tok seg opp innimellom når vi rolig fulgte Rorschach med hans mørke tanker gjennom gatene, men det varte bare i noen minutter før de måtte presse inn litt awesomness og ødelegge tempoet nok en gang. Jeg var vitne til et manus som i hovedsak ønsket å kauke "YEEEAH! CHECK IT OUT! A FIFTEEN FEET BLUE-GLOWING MOTHERFUCKER ON MARS EXPLODING IN THE SUNRISE! YEEAH!".

[Doctor Downs 0]

Letters From Iwo Jima (Clint Eastwood, 206)

La meg bare starte med å si at dette var en enorm forbedring over Flags of Our Fathers. Det er mer detaljert, mer mer nyansert og det er ikke minst mer relevant. Noen scener kunne fortsatt ha vært kutta ut, for eksempel en dialogscene til å gni inn det bilder allerede har fortalt. Det er en særdeles velprodusert og estetisk gjennomført film, men den faller aldri i fella med å overstilisere det den kritiserer i utgangspunktet. Karakterspekteret er mer interessant enn i Flags of Our Fathers, og selv med den japanske sidens fremmede ideologier etc. følte jeg at jeg kom mye tettere innpå de det angikk. Letters From Iwo Jima er dessuten så psykologisk fargerik at den setter Gran Torino i et klarere lys for de som tvilte på Eastwoods bevissthet om hva han lagde der.

[Melkor 0]

Watchmen er en kuruke av en film. Vel, vertfall langt unna middelmådighet.

 

Jepp. Elendig. Verken Hayter eller Snyder forstår boka. Eller, de viser i det minste ingen tegn til å forstå ved å lage filmen.

 

Selvfølgelig umulig å lage en adaptasjon av et modernistisk verk som bearbeider formen den arbeider i uten å måtte gjøre massive forandringer, så jeg vet ikke om jeg noensinne ville ha likt en Watchmen-film, men likevel. Et makkverk av en film.

[Bob_3 1]

Enig, Watchmen var skikkelig sugen. Egentlig litt trist, for det var en film jeg så for meg at kunne blitt handlet inn i supah-mastah-limited edition. Evt. bare BD-utgaven, som ser virkelig snasen ut. Kjipt at det endte slik, man skulle satt HBO på saken med en miniserie.

[Christian 0]

Jeg har ikke sett Watchmen enda, men fikk director's cut på blu-ray i dag fra amazon. Noen som har sett den, forbedrer den kinoversjonen? (håppas, etter å ha lest så mye negativt her på huset).

[Doctor Downs 0]

Le Mépris (Jean-Luc Godard, 1963)

Mépris, "avsky" er stadig nærmere det jeg føler for Jean-Luc Godard. Dette er, i Werner Herzogs ord, "intellectual counterfeit money". Og ikke bare det; det er utrolig frustrerende også. Jeg vet mange har kalt Le Mépris en slags hyllest til kvinnen, type "kan ikke leve med dem, kan ikke leve uten dem". Jeg for min del skulle betalt dyre dommer for å slippe trynet til Brigitte Bardot etter jeg den. Jeg tenkte før jeg så den at det i det minste ville være gøy å se Fritz Lang spille i en film, men akk. Godard har Lang i filmen sin av samme grunn som folk flest har Godard-DVDer i samlinga si; cred og intellektuall penis. Lang sitter stort sett bare der, og når han sier noe er det som regel bare utdrag fra "viktige" litterære verker, bare at det er klinkede klart at det egentlig bare er Godard som namedropper folk han er stolt av å ha et forhold til. Bare måten han sier navnet sitt på i åpningssekvensen (ja, tekst er så 1962 for denne mannen) oser selvopptatthet. Det samme skjer når Bardots karakter, som ellers er en prippen kjip kjerring, plutselig har veldig mange fine ord på lager når det passer seg best. Igjen er det ikke henne som snakker, men Godard som runker deg i trynet. Nei, faen... Skal se Alphaville imorgen.

[KAH 3]

Det samme skjer når Bardots karakter, som ellers er en prippen kjip kjerring, plutselig har veldig mange fine ord på lager når det passer seg best. Igjen er det ikke henne som snakker, men Godard som runker deg i trynet.

 

Hehe, herlig. Den heter vel Le mépris, altså uten den ekstra M-en? Jeg liker denne filmen jeg.

[Zann 8]

Synes du ikke en gang det er artig når Lang disser cinemascope?

[Peru 6]

Jeg liker den også, men jeg blir aldri spesielt overrasket/provosert/uforstående til at folk misliker Godard-filmer første gang de ser de.

[Otth 0]

Den Godardfilmen jeg like best. Synes i motsetning til Doctor Downs at den hovne atmosfære var helt herlig.

[blausen 12]

Eagle Vs. Shark - Småsjarmerende nerdekomedie i samme gate som Napoleon Dynamite. Aldri noe spesielt engasjerende, men Jemaine Clement fra Flight of the Conchords er en såpass fascinerende tapar at det er umulig å ikke bli opphengt i alle detaljer de kommer med. Sånn 6.5/10

 

Public Enemies - Mest som en ren action-thriller. Merker jeg liker tommygun-shootouts. Mye bra på den tekniske biten, litt kjedeligere med selve karakterene. Noe som gjør at det blir litt langtekkelig med 2 timer og 20 min. Minuspoeng for en uinspirert kjærlighetshistorie. Selv om skuespillerne gjør en bra jobb, får mange litt lite å spille på. Notis: Begynner ikke Christian Bale å utelukkende ta roller som bare går ut på å være så alvorlig i maska som mulig? Snart velkommen til klubben hvor Nicholas Cage og Keanu Reeves er lederne. 7.5/10

 

Om jag vänder mig om - Svensk drama som føles mest som et norsk drama. Bare skuespillerne er litt bedre. En helt grei film, men historien føles altfor konstruert. 6/10

[Fubarino 4]

Notis: Begynner ikke Christian Bale å utelukkende ta roller som bare går ut på å være så alvorlig i maska som mulig? Snart velkommen til klubben hvor Nicholas Cage og Keanu Reeves er lederne. 7.5/10

 

du glemmer sjefen sjøl: Harrison Ford

[Doctor Downs 0]

Hehe, herlig. Den heter vel Le mépris, altså uten den ekstra M-en? Jeg liker denne filmen jeg.

Derfor den alltid kom opp litt nede på lista over søkeresultater på IMDB. *Fikse*

[Doctor Downs 0]

Synes du ikke en gang det er artig når Lang disser cinemascope?

Vel, joa. Det var forøvrig opptil flere vittige øyeblikk, som når den amerikanske produsenten tar "the easy way 'round" og kjører sportsbilen til nabobygget, men ikke noe som kunne dra opp helhetsinntrykket. Så langt er vel Bande à part Godard-favritten min, men ikek på noen måte en favoritt i den store sammenheng.

[Kiddo 0]

Jeg takla heller ikke Le Mepris (men hver scene med Lang var hysterisk), men Alphaville er nyydelig, hælvetes skjelmsk.

 

Solyaris (Tarkovsky, 1972) - Kanskje litt overkill med alle inn- og ut-kjøringene her – filmen virker i det hele tatt mer feberaktig (filmteknisk) enn samtlige andre i filmografien – men dette er fortsatt god grubling. Denne spør mye ”hva”, ikke så mye ”hvorfor” (Å spørre for mye "hvorfor" kan kanskje være uheldig for jakten på svaret til "hva"?). Tempoet føles, tja, litt uberegnelig; det er umulig å forutse neste klipp, neste bilde. Hele filmen føles egentlig litt - nei, helsikes - uberegnelig. Den har en sår og ustabil stemning, og det er selvfølgelig en ekstremt melankolsk grunntone her. Elsket starten, elsket slutten. Det er en underlig kraft i bildene og i rytmen, spesielt i disse sekvensene. Og lydsporet er herlig, truende på typisk Tarkovsky-vis. Om ikke like mektig og formelt imponerende som andre av den russiske auteur’n, som en helhet, kommer denne med en hel del interessante, fundamentale spørsmål og noen øyeblikk av drøy poesi.

 

http://i30.tinypic.com/1q4z7l.jpg

[Doctor Downs 0]

Da blir det Alphaville i kveld. Og Solyaris minner meg bare om at jeg må se til helvete å få kjøpt Stalker. Alltid når jeg ser den i butikken i England tenker jeg at den koster akkurat så mye at jeg heller liter litt til. Men når jeg er i Norge finner jeg jo ikke filmer til under 79 kroner, mer enn Stalker kosta i London, og jeg kjøper det allikevel. Hell, jeg bruker like mye på kebab og cola hver eneste filmkveld som jeg ville brukt på å kjøpe Stalker.

 

Edit: Bestillt Stalker. £8.99 for dobbeldisk Artificial Eye på Play.