Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?

[Fubarino 4]

Hva med og heller føre en seriøs diskusjon?

 

Ja, for all del, bare tørre diskusjoner. Da hadde det nok vært mange igjen her.

[CypheroN 10]

Når dere sier noe nedlatende om et annet forum, og jeg er imot, er jeg da kjedelig og tørr? Okei.

[KAH 3]

Vi kødder jo bare med våre egne fordommer mot det forumet Cyph! hehe.

[paah 4]

Er da gøy å være nedlatende i blant. Spesielt når det gjøres med ironi og en humoristisk tone.

[morty 8]

Eneste som har greid å få frem humor/ironi/sarkasme er pretender og herr_kalkun, resten kan jo oppfattes som litt flokkmenatlitet. En bræker, så bæker den andre osv. Speik traff det forøvrig spikeren på hodet. Eller....speikeren på hodet! Ha ha ha

[Kosmonaut 11]

Forumet prøver å kvitte seg med elitiststempelet ved å heller få et sauestempel.

[morty 8]

Ord-deling..

[CypheroN 10]

Anyway.......

 

The Thief of Bagdad (1940)

 

http://i27.tinypic.com/kccig5.png

 

Strange how an unpleasant child can make a decent dog!

 

En av de aller peneste filmene visuelt sett ever. Denne filmen er et fantastisk eventyr som foregår i Bagdad, med masse herlige roller, klassisk skuespill, forbudt kjærlighet og selvfølgelig - en ondskapsfull slu sultan. Det kan ikke bli mer classic. Teknisk er det også veldig overveldende. I filmen er det flyvende tepper, ånder som kommer ut av flasker og hester som kan løpe i luften og opp til skyene. Fargerikt er det også. Det er klart man ville vise sterke farger når man endelig hadde farger. "An Arabian Fantasy in Technicolor" står det når filmen begynner; og det er virkelig sant.

 

Filmen er under to timer, spennende hele tiden, et skikkelig eventyr som handler om Ahmed og Abu, en prins og en tyv som må kjempe mot den onde Jaffar sammen.

 

http://i26.tinypic.com/s5bcdv.png

 

Filmen ser pen ut, noe som betyr at den ser dyr ut. Og det var den, for produksjonen var vellykket, men veldig dyr. Det tok 18 måneder å spille inn filmen, dessuten ble det mye forstyrrelser grunnet WWII.

 

Filmen er løst basert på filmen med samme navn fra 1924, men har også tatt mye inspirasjon fra de gamle kjente eventyrene "1001 natt". Filmens skurk heter Jaffar (samme som i filmene om Aladdin), så de har begge altså tatt dette fra samme sted.

 

http://i29.tinypic.com/2yyxlsg.png

 

Svære kostymer, store kulisser, fantastiske farger. Seriøst. Se på ho der.

 

9.5/10

[mxyzptlk 0]

Jeg trengte noe hjernedød action i går, og slengte meg på Taken-bølgen. Visst var den hjernedød, og de hadde vel tatt litt lett på plottet, selv for en Hollywood-actionfilm. Er litt enig med noe av dissen denne har fått i tråden her, det burde liksom være noe som får en til å bry seg om det som skjer på skjermen. Men bevares, halvannen time med spektakulær juling og pangpang fungerte helt greit som tidtrøyte.

[morty 8]

spektakulær juling

 

Fabelaktig

[pretender 4]

Føler meg delansvarlig i starting av skredet, eller smelting av togskinnen som har fått Dovrebanen såvel som lilleputtoget og flere meter Brio til å tårne seg opp. Men ser ut til at dette nå endelig er avfeid som ironi og sarkasme, dette taklet vi bra! Og kudos til Zann, Cypheron, mxyzptlk og andre som bruker tråden eksemplarisk!

 

Enig om Thief of Bagdad (vel, opp mot 8-9 er den iallefall), skal du se stumversjonen også? Det er mye gøyalt der også, i herlig tempo. Douglas Fairbanks kunne sakene.

[CypheroN 10]

Ser nok stumversjonen, men ikke med det første.

[BadSmile 8]

Singin' in the Rain (1952)

Directors: Stanley Donen, Gene Kelly

 

En selvironisk film om Hollywood's overgang fra stumfilm til "Talkies". Filmen er litt morsom, mye god musikk og danseinnslag. Egentlig ikke en film for meg, men jeg koste meg igjennom filmen anyway. Er en film som bør se om man liker musikaler og er nysgjerrig i filmhistorie.

 

Syv av Ti

[Uruloki 15]

En film man også burde se om man ikke liker musikaler. Jeg er ikke noen utpreget musikalfan, men denne er virkelig VIDUNDERLIG.

[BadSmile 8]

En film for alle rettere sagt.

[Peru 6]

A Letter to Three Wives (1949) Mankiewicz

 

Denne vokser når man kommer tilbake til den. Satirisk og ironisk til siste sekund, men mye av det ligger i små, subtile hint og vink og ikke i plottet i seg selv. Som en disseksjon av det amerikanske eksteskap på 40-tallet kan man spørre seg hvor relevant den er i dag, men utførelsen av denne satiren er så elegant, så spisset og bittersøt at det er en nytelse uansett. Høydepunkt: Linda Darnell, som stort sett aldri fikk sjansen tli å hevde seg i viktige/større roller, og som døde i en alder av 41 (i en husbrann), er fantastisk som en golddigger født på 'feil side av togsporet', i de kosteligste katt og mus-aktige scener med sin rike ektemann spilt av Paul Douglas.

[Nomansvally 0]

Jeg så 'Les Bas-Fonds' (1936) av Jean Renoir idag morres.

 

Kan si det er en kontrastfull film om å overleve tøffe tider i fattighet, men isteden for at denne tematikken skildres med hvorfor-har-vi-havnet-så-langt-nede?-karakterer og andre klager, sparker Renoir ned den sosiale-rangstigens plassering i en 1800-tallets storby for å se hva som skjer når selv én baron fra borgerskapet må leve med de andre "dyra" i undergrunnen, når dette faktisk er til hans egen fornøyelse. :-) Om det er ingen kjære mor, er Jean Renoir en god far. Må si det er forfriskende annerledes å se good-guy stempla Jean Gabin som småkriminell Egon Olsen her, Jean Renoir får meg til å bli ganske så glad i karakterer som heldigvis ikke viser smilende ansikt og tripper rundt perfekte, og takk og lov! Denne filmen her og Los Olvidados av Buñuel passer godt etterhverandre om man vil tilbringe litt mer tid i slummen.

 

Får faktisk ikke lyst å se Kurosawas adapatasjon (fra 1957) av samme teaterstykke etter å ha sett no så sprudlende med liv som denne filmen. Ah, søren dette anbefales!

 

http://www.thelifecinematic.com/filmcaps/basfonds.jpg

[Kosmonaut 11]

Ord-deling..

Aldri hørt om.

[Peru 6]

Ord-deling..

 

Hm?

[morty 8]

Hm?

 

Han juksa og fiksa på det

[Doctor Downs 0]

M.D.C. - Maschera di cera /The Wax Mask (Sergio Stivaletti, 1997)

Helt kurrant gotisk grøsser med stilige og ikke minst groteske spesialeffekter. Den første halvdelen er veldig ordinær med få overaskelser, men siste halvdel er full av grøss, gørr, komiske plot twists og ost. Masse, masse ost. Særlig med engelskdubba lydspor. Heltinna her er dessuten brennheit og er mer eller mindre naken ved opptil flere anledninger. Helt brukbart grøsserkos en regnfyllt kveld!

[Snurreleif 0]

Watchmen

 

Filmen omhandler en alternativ fremtid, der Nixon blir gjenvalgt en tredje gang, og den kalde krigen begynner å bli varmere enn en kokeplate på full styrke.

Tidligere eksisterte det en gruppe superhelter ved navn "Minutemen", som hjalp politiet med å sørge for lov og orden i New York og omegn.

Men som Bob Dylan synger i en nesten alt for nydelig intro-scene, "Times are a changin'".

 

"Minutemen"s åndelige oppfølgere "Watchmen" blir tvunget oppløst av President Nixon, da en av de tidligere Watchmen lar ting gå litt for langt i sitt "forsøk" på å opprette ro og orden under politi-streiken.

Watchmen blir enda mer upopulære, og Presidenten tar valget om å ulovligjøre "maskerte ordensmenn".

 

Så dør et tidligere medlem..

 

 

Som stor fan av både Alan Moore, og selve boken "Watchmen", var det ganske åpenlyst for meg hvilken film jeg så mest frem til i det herrens år 2009.

Ikke bare grunnet løfter om at bokens innhold skulle følges så slavisk som mulig, men også fordi det ville gi meg muligheten til å få sett en av tegneserie-romanenes ultimate mesterverk på skjerm.

 

Og selv med skyhøye forventninger ble jeg ikke skuffet.

 

Sant skal sies, har du lest boka og i tillegg er veldig "dypt" inne i historien til boka, er det mye større sjanse for at du vil like filmen enn om du aldri har hørt om Watchmen før, uten tvil.

For når folk synes The Dark Knight virker langdryg, selv med en skuespiller-prestasjon som Heath Ledger utførte i histen og pisten, så kan denne filmen virke som en slags "action biograf", da filmen er veldig sterkt preget av forhistoriene til karakterene, og virker å fokusere lite på selve plottet og action-sekvensene.

 

Men så er det ikke action-scenene boka er kjent for.

 

Boka er kjent for sine moralske grå-soner, og absurditeten ved superhelter i en "virkelig" verden (så virkelig en alternativ fremtid kan bli), og det er fortsatt liten tvil om at historien evner seg best i perm-format.

Samtidig må jeg få si at jeg applauderer for Snyder, da han virker å gjøre sitt aller ytterste for å tilfredstille de av oss som likte boka, men samtidig mikse inn nok blod og gørr som erstatning for de få action-scenene som er med i filmen.

 

Atmosfæren og stemningen er tidvis til å ta på, og jeg merker fort at jeg er helt slukt inn i skjermen og det som utspiller seg der.

Moralske gråsoner som får betydning på katastrofalt plan, vel-regisserte actionscener (kanskje litt for 300 til tider, men oh well), og veldig gode karakter-tolkninger.

Det er også veldig kjekt å se at Snyder har fulgt boken nærmest som en bibel til tider.

Selvfølgelig taes det friheter mtp at vi snakker om et helt annet format enn en tegneserie, men slikt burde være lov.

 

Skuespillet er desverre tidvis skrantende, spesielt merkbar er Malin Akermans tilfelle, da hun i tider virker totalt uengasjert når fillesaker som, vel, menneskers skjebner diskuteres.

På den annen side, så kunne man ikke ha funnet en bedre "Rorschach", som stjeler all oppmerksomhet når han er på skjermen, og med god grunn.

Ikke bare er karakteren Rorschach utrolig fasinerende, men skuespilleren som spiller Rorschach virker å enten være en gedigen fan av karakteren, eller så skjønner han bare hvordan andre ser/hører for seg Rorschach.

 

Dette ER Rorschach fra boka jeg elsker, og det er utrolig godt å se noen som nærmest hopper ut av boka og sier "vel møtt igjen", nok en gang, utrolig god rolle-prestasjon.

 

Musikken er noe jeg også omfavner, da den er veldig representativ for tiden som det omhandler i filmen (60-80tallet), og selv om det kanskje til tider kan virke litt "malplassert", så kan du ta deg tiden til å tenke på hva filmen faktisk handler om, for den syder av sort humor som kun undertrykkes av voldens og sakens alvor.

 

 

Jeg likte iallefall filmen utrolig godt, men jeg tror fortsatt at den vil virke nokså "midt på trèet" for de fleste som har ingen forhistorie med "Watchmen", men likevel anbefales den, for de som vil se en ganske annerledes "superhelt film.

[Speik 1]

Watchmen er en kuruke av en film. Vel, vertfall langt unna middelmådighet.

[Snurreleif 0]

Fint at du bidrar til en videre diskusjon rundt emnet, ved å fortelle hvorfor.

Uansett, så får det være din personlige mening.

[Doctor Downs 0]

Enig, og jeg elsker tegneserien. Overglorifisert, overstilisert og overprodusert. Zack Snyder skulle holdt seg langt unna. David Fincher eller Chris Nolan hadde vært bedre valg.

 

Halloween (Rob Zombie, 2007)

Fy. Faen. For noe ræl. Dette er ikke en remake, det er en fanmade homage av en heavymetaller som ikke skjønte hva originalen var. Mr. Zombie setter standarden i det første kvarteret med å ha en ung Michael Myers sittende på en fortauskant og deppe med mens Love Hurts spiller i bakgrunnen. Klart det blir morder av ham? Det tar tre kvarter før Michael kommer seg ut av mentalinstitusjonen og på krigsstien, men bakgrunnshistorien er så platt og så uoriginal at den klassiske horrorskikkelsen mister alt som gjorde ham særskilt til å begynne med. Det er pupp etter pupp og mord etter mord. Ethvert forsøk på å bygge stemning føles bare langtekkelig og... Nei, jeg gidder ikke skrive om den engang. Legendarisk dårlig!