Jump to content

Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?


Alex
 Share

Recommended Posts

Abstrakt kunst er jo også som du sier gjerne oppfattet som dyp, og jeg kan selv få uendelig lange tankerekker ut av å betrakte abstrakt kunst.

 

Bare så jeg ikke glemmer det, dette må ikke forstås dit hen at jeg mener abstrakt kunst pr. default er DYPERE enn ikkeabstrakt kunst. For det mener jeg ikke. Det var mer ment som en ytterligere problematisering av dybdekonseptet. Jeg har egentlig glemt hva jeg egentlig mener, utenom at jeg liker Eraserhead og at jeg synes dybde er et ganske innholdsløst begrep når det gjelder å snakke om film og kunst.

 

Etter å ha lest Kosmorama-katalogen ganske grundig de siste dagene har jeg oppdaget at jeg misliker to andre begrep brukt normativt om film:

 

1. Perle. Som i: denne filmen er en perle.

2. Smykke. Som i: denne filmen er et smykke.

 

Nuvel. Begynner å bli litt festivallei nå, merker jeg.

 

Edit: Og dette var selvsagt ikke ment som et angrep på deg eller andre som skriver om dybde, KAH. Var bare interessert i å høre hva du la i begrepet.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

"Smykke" tror jeg aldri jeg har sett. Har isåfall fortrengt det.

 

"Perle" derimot, både titt og ofte. Tror jeg har brukt det selv også. Perledykkere er nok de absolutt beste på forståelsen av dette uttrykket. Det er noe litt beskjedent over perlene, bare ligger der inni skjellet og er fine. Er nok stort å finne perler. Smykker er jo en helt annen sak.

Link to comment
Share on other sites

 
Bare så jeg ikke glemmer det, dette må ikke forstås dit hen at jeg mener abstrakt kunst pr. default er DYPERE enn ikkeabstrakt kunst. For det mener jeg ikke. Det var mer ment som en ytterligere problematisering av dybdekonseptet. Jeg har egentlig glemt hva jeg egentlig mener, utenom at jeg liker Eraserhead og at jeg synes dybde er et ganske innholdsløst begrep når det gjelder å snakke om film og kunst.

 

Neida, jeg hang med på notene. Å snakke om dyp film.. vel, det er vel for meg egentlig bare et begrep jeg bruker om film som gir meg noe, men når jeg omtaler en film så prøver jeg dog som regel å fortelle hva den gir meg og hvorfor, og bruker sjelden dette generelle, løse og diffuse begrepet dybde, tross alt. Innholdsløst blir det hvis man ikke forklarer hva man oppfattet som dypt.

 

Jeg så denne Vozvrastsjenije aka Tilbake nylig, og den var jo flott fotografert og alt det der, godt skuespill, spesielt kjemien mellom de to guttene var god. Vær og vind setter også sitt preg på filmen og det ser temmelig flott ut. Ser ikke helt Tarkovskij-linken, man må vel kunne være fra Russland og skape film med pene og brede bilder uten å med en gang bli sammenlignet med den store. Fin film med en god nerve dette, men inget mesterverk som setter seg i minnet og krever et gjensyn med det første. like fullt en svært god debut, skal nok se den med Bonnevie etter hvert og.

Link to comment
Share on other sites

 

Telegrafisten i norsktimene i dag. Hadde i utgangspunktet forventet meg en skikkelig døll halvtolv-produksjon fra 80-tallet siden det tross alt var snakk om filmatisering av noe fra norsk litteraturhistorie, men dette var egentlig rimelig underholdende! Den [her inne] mye omtalte Bjørn Floberg spiller telegrafisten Ove Rolandsen som på en bygd oppe i nord på 1800-tallet drikker, driver hor og leker med kjemikalier. I bygda driver en gjeng svensker en fiskelimfabrikk, og når Rolandsen finner opp et fiskelim mye bedre enn det svenskene lager må han komme opp med en plan for å skaffe 300 riksdaler slik at han kan sende en prøve til interesserte kjøpere i Hamburg. Det er sikkert bare de lave forventningene jeg hadde, men jeg synes egentlig det var veldig morsomt. Floberg gjorde så klart hele filmen, også var det kjekt å se Bjørn Sundquist i en ikke-typisk Sundquist-rolle (i alle fall til å begynne med). Synes også mise-en-scene var veldig bra, selv om Floberg var litt vel i overkant solariumsbrun.

 

http://3.bp.blogspot.com/_krf2zqsXS0U/RfqevNn2hQI/AAAAAAAAA_Y/hh3KvM6QThs/s320/telegrafisten3.jpg

 

Virker ganske kjip om man ser på cover og bilder fra filmen, men det var rimelig bra liv i den! Stor bonus for utrolig vakre landskap som bakteppe, flotte fjell og strender!

Link to comment
Share on other sites

 
 

sist sette filmer:

 

Carrie av Brian De Palma

 

http://www.best-horror-movies.com/image-files/carrie-pigs-blood.jpg

 

Denne var meget bra, til tross for noen cheesy øyeblikk (den ultra-harry musikken når pikene må ta straffeøvelser). De siste 30 minuttene er mesterlige. Av og til synes jeg De Palmas stil er for gjennomsiktig og overdreven, men for det meste er dette bare gøy. Finfin underholdning, og effektiv bruk av musikk og bilder mot slutten (til tross for en irriterende Psycho-homage).

 

Pickup on South Street av Samuel Fuller

 

 

http://www.tomwaitslibrary.com/images/imagesinterviews/79-may5-melodymaker-widmark.jpg

 

Fantastisk film noir av Fuller. En engasjerende historie, involverende og godt utviklede karakterer og flott regi. En slags forløper til Bressons Pickpocket dette, men i en tydelig noir-stil. Fullstendig engasjerende historie om en tyv som tilfeldigvis stjeler hemmelige mikro-filmer som skulle avleveres til kommunister. Fuller viser en romantisering av småtyven, lignende Bresson, uten å virke naiv. Alt stemmer i denne filmen. Anbefales!

Link to comment
Share on other sites

 
Digger den filmen der Pickup on South Street. Syntes overhode ikke at den har noe med Bresson å gjøre fordi tyven i Fullers film er så sjarmerende. Jeg får inntrykk av at han kunne klart seg fint uten å stjele hele tiden, han tar livet som det kommer. Hovedpersonen i Pickpocket for eksempel, er en sjenert og ordfattig mann, som bukker hode for fremmede, det gjør ikke Fullers hovedmann. Har du sett The Steel Helmet?
Link to comment
Share on other sites

 
Digger den filmen der Pickup on South Street. Syntes overhode ikke at den har noe med Bresson å gjøre fordi tyven i Fullers film er så sjarmerende. Jeg får inntrykk av at han kunne klart seg fint uten å stjele hele tiden, han tar livet som det kommer. Hovedpersonen i Pickpocket for eksempel, er en sjenert og ordfattig mann, som bukker hode for fremmede, det gjør ikke Fullers hovedmann. Har du sett The Steel Helmet?

 

Jo, men romantiseringen av tyven og fascinasjonen ved stjeling er vel et stort likhetstrekk? Har ikke sett The Steel Helmet, og dette er min første Fuller-film.

Link to comment
Share on other sites

 

http://img95.imageshack.us/img95/2872/strike20commando20vhs20.jpg

 

Denne Bruno Mattei filmen fra 1987 var noe helt for seg selv. Først og fremst en skamløs kopi av First Blood Part 2, men den tar det så mye mye mye lengre. Russere i Nord-Vietnam, fantastisk klisjefylt dialog, forferdelig skuespill og en høy tresifret bodycount. Anbefalt.

Link to comment
Share on other sites

 
[...]Av og til synes jeg De Palmas stil er for gjennomsiktig og overdreven, men for det meste er dette bare gøy. Finfin underholdning, og effektiv bruk av musikk og bilder mot slutten (til tross for en irriterende Psycho-homage).

 

Hva mener du med "gjennomsiktig"?

 

Har sett et klipp fra Strike Commando. Den ser fordømt fin ut.

 

Tok et gjensyn med Mein liebster Feind (Herzog, 1999) i går, siden den ble vist på Rosendal. Fortryllende.

Link to comment
Share on other sites

 
La meg tippe på at den kommer til å ligge på IMDbs topp 100 innen 3 uker.

178.-plass etter én uke. Spådommen er på rett spor foreløpig i hvert fall. IMDb er nesten for forutsigbart.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 

The Evil Dead (1981)

 

Fet intro var det første jeg tenkte. Filmen begynner creepy og ender creepy, med morsomme innlegg støtt og stadig. Historien er ganske enkel, fem ungdommer drar til en hytte og blir nysjerrige på en gammel bok (Book of the dead), som selvfølgelig åpner skumle krefter i skogen. Hun ene blir voldtatt av et tre til og med, så her er det mye rart. Koste meg under denne, absolutt ikke kjedelig. Denne likte jeg. 7.5/10

 

 

Evil Dead II (1987)

 

Herregud, så utrolig morsom film. Her er det nesten bare komedie, men de få skvettescenene filmen har får meg til å skvette, så det blir pluss i boka. Lamper som begynner å le, en bru som forsvinner, lik som danser og så forsvinner, en hånd som lever sitt eget liv; her er det mye morsomt. Selvfølgelig også liter med blod ( i forskjellige farger), og Ash er faen meg kul på slutten da eller? Herregud som jeg måpa, nesten så Clint ikke kan måle seg opp til en gang (ugh, skrev jeg nettopp det?). Motorsag plantet inn i armen. Fy faen, så tøft. Et lite hakk over ener'n. 8/10

 

Gleder meg til Army of Darkness.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
Samurai Cop

Høhø. Ser Robert Z'Dar er med -- må jo være bra film da!

 

 

Har hatt en fin filmdag kan en si. Før vi fortsetter må jeg si at jeg svært sjeldent skrur av filmer. Kan ta en pause her og der hvis filmen blir litt i overkant dryg, men en sjelden gang blir det litt for mye.

 

Zombies Gone Wild (2007)

Det er sjeldent et godt tegn at regissøren kun har kredittert seg selv med initialene sine. Kom meg gjennom introen før jeg begynte å skippe gjennom filmen. Kan med hånden på hjertet si at dette er noe av det verste jeg noensinne har lagt øynene på. Filmskaperne har virkelig slått på humortromma når filmens morsomheter består av en svart mann med stygge klær og veldig tjukke, runde briller...og dette har de faktisk turt å holde gående i 100 minutter. 100 minutter med ingenting! Først langt, langt ute i filmen ser man tegn til disse "zombiene", før filmen til slutt slutter -- som resten av filmen -- i ingenting. Synes synd på de som faktisk satt gjennom dette helvetet og fant ut at den ikke har noe slutt en gang.

 

Dead Clowns (2003)

Klovner som druknet i klovnevognen sin etter et togkræsj kommer tilbake under en storm. Denne holdt meg gående en liten stund. Den har zombieklovner -- noe må jo være bra? Så feil kan en ta. Jeg klarte meg fint gjennom masse arkivfilm av stormer, en lang bakgrunnshistorie i form av en samtale, en fyr som sniffer noe som helt tydelig er sukker, og 50 år gamle døde klovner med råtnende hoder, men skinnende nye klovnedrakter og kritthvite hansker. Men ved det punktet våre zombieklovner fant seg et par offer, og den eneste reaksjonen folkene klarte å frembringe når lik i klovnedrakter kom mot dem var å stirre, kom den berømte dråpen og jeg skjønte det mer enn på tide å begynne å spole. Jeg tror dette er den første zombiefilmen uten et eneste hyl. Folk hylte ikke, de så ikke det minste redde ut, og de forsvarte seg heller ikke. Ikke en gang fyren som fikk et tak ramlende over seg mens en zombieklovn hugget armen av han hylte (men folkens -- han var jo høy på sukker). 25 min. før spoling var uansett mye lenger enn den forrige filmen.

 

Deadlands: The Rising (2006)

Jeg så raskt noe positivt om denne filmen: den varer kun i 60 min. Problemet er at det stort sett er det eneste positive jeg kan si om filmen. På en annen side kunne det vanskelig bli verre en de to forrige filmene jeg hadde prøvd på. Jeg kom meg gjennom halve filmen før jeg spurte meg selv 'hvorfor skal jeg egentlig lide meg gjennom dette?'. Horribelt skuespill og ikke-eksisterende handling gjorde at jeg skrudde filmen opp i dobbelt tempo. Bortsett fra de høypitchede stemmene virket det faktisk fra det punktet av som ting gikk i normalt tempo.

 

Hood of the Living Dead (2005)

Denne klarte jeg faktisk å se 45 min av før jeg fant frem spoleknappen. Hadde mye morsom ghettosnakk og hadde faktisk noe som kunne minne om en historie. Dagens første! Men ved et punkt ble det slutt på begge deler, og det ble i overkant mye smerte å se på.

 

Serum (2006)

Dagens høydepunkt. Etter 5 forsøk er det endelig en film det går ann å se ferdig. Men er den god? Neppe. Filmen fokuserer på helt feil ting, og det skjer egentlig ikke noe spesielt interessant før 55 min. ute i filmen. Tung, men er i alle fall sebar.

 

 

Evil Dead er forresten fantastisk. Sånn er den saken.

Link to comment
Share on other sites

 
Den der svenske filmen. De usynlig? De Utrolige? De Uartikulerte? De Uferdige? Husker faen meg ikke hva det heter engang og det sier vel litt om filmen. En sånn tre-fire novellehistorier i en film og ingen av dem var spesielt gode. Gus van Sant på tomgang?
Link to comment
Share on other sites

 

Neeeeeeeeeeeei Mats, her må jeg melde shenanigan. De ufrivillige er knall.

 

Jeg faser ned miserabel kunstfilm-overdosen fra Kosmorama med å se Bolt. Den er hva den er, og hva den er er Pixar light. Fair enough, og aldri kjedelig. Actionsekvensene er fine. Kattene får selvsagt den artigste dialogen og filmen er best den første timen før patosen og sentimentaliteten tar over. Dette er nesten usannsynlig trad., her skal det gjennomgås en reise, og her skal man finne seg selv og de Riktige Verdiene, gett. Jeg må si at jeg reagerer litt på at det blir brukt hundepsykologi på den sarkastiske sidekick-katta - alle som kjenner katter vet at de ikke er arrogante og syrlige fordi de har blitt såret av sine eiere, men fordi de er katter og det er slik katter er. Ellers må det sies at konseptet - søt hund pluss en dæsj superhelting - må være det minst dristige ever. Omtrent som å trykke penger, tipper jeg.

 

Hvis man har lov til å trykke penger, da. Å trykke falske penger kan jo være ganske dristig.

Link to comment
Share on other sites

 
Neeeeeeeeeeeei Mats, her må jeg melde shenanigan. De ufrivillige er knall.

 

Javel? Du må gjerne fortelle meg noe om hvorfor du syns det. Jeg kjeda meg, skjønte ikke hvor han ville (annet at han sikkert ville vise fram noe om hvor vanskelig det er å være i verden og hvor tomt det kan være, men ærlig talt da??!) og jeg ble mest irritert. Dog, jeg så den på Klingenberg og fikk drukket ett godt glass vin (eller, for å være ærlig, 3-4 flasker vin) med en god venn etterpå som var helt enig med meg. Så, jeg (som er psykolog) og kompisen min (som er psykodramaregissør) sier at filmen suger. Da må det jo være sånn? B)

Link to comment
Share on other sites

 

Nei, det er jo vanskelig å argumentere mot PSYKOLOGER, da må du i så fall love å ikke psykoanalysere meg i hjel i etterkant.

 

Men kjenner du deg ikke igjen i situasjonene? Jeg synes dette er en ypperlig observert og ikke minst velspilt film som klør på sårskorper. Jeg mener også at de noe aparte fortellergrepene er brukt på en veldig funksjonell og fin måte i forhold til historiene som fortelles. Dette er langt fra å være en runkesirkel, evt. stiløvelse for å for en gangs skyld være litt mindre vulgær.

 

Man skulle jo tro gruppepresstematikken skulle være godt fôr for psykologer, men mulig dere får nok av sånt ellers. Sikker på at dere ikke drakk vinen FØR filmen?

Link to comment
Share on other sites

 

Bimbo's Initiation. Nå får iallefall ikke jeg sove.

 

Er enig med Zann om De Ufrivillige. Men skal selvfølgelig ikke se bort fra at beduggede psykologer kunne finne på å kjede seg.

 

For en fantastisk scene, Herr Kalkun. Helt utrolig.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...