Jump to content

Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?


Alex
 Share

Recommended Posts

Litt klatring: The Conquest of Everest - Et flott historisk dokument. Pent fotografert, og tar seg tid til "herzogske" detaljer underveis. I det hele tatt kunne den tørre britiske fortelleren godt vært byttet ut med Herzog, tenkte jeg noen ganger underveis. Vi satser på en remake med Werner. 4/5

 

The Rescue - Fikk aldri med meg noe dype detaljer rundt redningen av guttene som var savnet i et hulesystem i Thailand når det foregikk for noen år siden. Så desto lettere å bli imponert over omfanget og utførelsen av noe som underveis føles "umulig" å gjennomføre. Dokuen mangler muligens litt fylde rundt involverte, men setter stemninga allerede etter 5 minutter i en ganske spennende redningsaksjon. Nå er jeg temmelig tungrørt, men det var faktisk ganske rørende å se gjennom kameraet til de to britiske dykkerne første gangen de støter på guttene i live. 4/5

 

Likte Kimi. Ligger lenge an til å bli en moderne Hitchcock, pent oppdatert til vår tid med mye paranoia og teknologi-angst. Tight spilletid og null unødvendig fyll hele veien. Nå ble hele sluttsekvensen en veldig lat skrevet nedtur, så det holdt dessverre ikke helt inn. 3.5/5

 

Eternals - Har egentlig tenkt å hoppe av Marvel-vogna, for jeg har jo aldri hørt om superheltene det kommer filmer/serier av lengre. Å se denne gjør det mye lettere å ta avgjørelsen. 1.5/5

 

The Power of the Dog - Har egentlig visst veldig lite om den, bortsett fra at den suser med seg temmelig mange nominasjoner i prisutdelinger. Syns det var en temmelig introvert film, vanskelig å komme innpå. Kan like foto, stemning og musikk, men karakterer og skuespillere ga meg lite. Spesielt Cumberbatch var temmelig påtatt oscar-bait. 3/5

 

The Lost Daughter dagen etter satte jeg mye mer pris på. Klaustrofobisk, klamt og velspilt. Kan fort stå igjen på en topp10 liste ved årets slutt. 4/5

 

 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

 

Når det gjelder Eternals så er den interessant siden den er laget av Chloé Zhao
Og fokuserer mer på hvordan det er å leve i samme kropp (og samme alder) i 1000 år mer enn alt dette superheltjubalongen

Den har også tematikk, f.eks. lgbt, som gjør at dette er en Marvel-film som ikke vil bli vist i alle land. Som vil føre til at de strømmer den fra utlandet i stedet. Så de skal ha ros at de bruker et av disse Mrvel-lokomotivene til å sette diskurs.

Når det hjelder selve filmen så er den selvsagt for lang. 10 karakterer blir litt vel mye (+ biroller og antagonister) Og tredje akt blir bare styr, som vanlig.

Link to comment
Share on other sites

 

Synes vel mest det er trist at regissører som Zhao går til Marvel, forhåpentlig kjøper det henne mer albuerom neste gang.

Litt om de par siste:

Mortal Kombat (2021) - Har sett dårligere videospilladapsjoner enn dette, det er noen gode replikker og scener, men det er for mye av alt, for langt, for klinisk og det er en skam å ha denne spillmusikken og bare ha et lite glimt av inspirert soundtrack-bruk. Og mange hint om en oppfølger, know when to stop.

Pig - Den varslede hiten jeg forventet, men utsatte den til i år siden det er nå den har kinopremiere. Leser at den er kuttet ned nesten en time til rundt 90 minutter, en god avgjørelse.

Boiling Point - Table 7 is a nightmare. Hektisk restaurantthriller hvor one take-gimmicken ikke virker som en gimmick, vi flyter med i all dramatikken sømløst og er flue på veggen når det stadig koker over både på kjøkkenet og blant gjestene. Godt skrevet og spilt av alle, men særlig av Stephen Graham og Vinette Robinson.

Pleasure - Veldig godt researchet drama om en ambisiøs svensk kvinnes forsøk på å gjøre seg bemerket i L.A.s pornoindustri, bra grep at det er skuespillere blant kvinnene og at flere av de mannlige aktørene spiller seg selv. Mest interessant i scenene hvor kvinnene diskuterer seg i mellom hvordan de skal klare seg og samtidig overvinne all den mannlige makten.

Kimi - Fin korona-thriller fra Soderbergh med ekko av de Palma og Hitchcock, liker også det digitale fotoet selv om film naturligvis hadde vært å foretrekke. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

 

Litt norsk backlog:

Revolutionens datter (1918) er fra noen år før norsk stumfilm ble profesjonalisert, og er et drama om arbeideroppgjør som glir over i en romantisk historie om to som skal bokse om en kvinnes gunst, som leder fram mot en boksekamp med den danske proffbokseren Waldemar Holberg i fjerde akt. Synes den har mest energi i de to første aktene, og nå er jeg ajour med norsk film fra 1910-tallet (det som er bevart).

Hud (1986) er endelig tilgjengelig på DVD i Vibeke Løkkeberg-boksen som kom i fjor høst, hennes storverk og datidens dyreste norske film med 24 millioner i budsjett, og kontroversiell og et skandaleverk både i produksjonen, tematikken (bl.a. incest) og blant kritikerne. Det er et ambisiøst verk visuelt og tematisk, med en brutal fremstilling av fysisk og mental undertrykking av kvinner, og Løkkeberg var i Cannes med filmen i Un Certain Regard-programmet som eneste norske regissør på 80-tallet.  Har holdt seg bra, er fint overført til DVD fra 35 mm og kan trygt si at kritikerne og samtiden tok feil.

Det går sakte framover mot 600 norske filmer, og etter fjoråret er vi oppe i 920 utgitte langfilmer siden starten i 1911.

Link to comment
Share on other sites

 

Boiling Point - Det som er her er veldig bra, men føles ut som masse mangler. Som en pilot til en velskrevet, velspilt og velfilmet serie. Men den plutselig bare slutter og sitter igjen med å føle litt tommhet. 7/10

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

 

Full Dekning (2022)

Vet ikke helt hva jeg skal mene om denne. Det er jo bare noe stort tull, det grenser vel regelrett til farse og pute-TV. Men alle 7 spiller bra, så selv om dette er tragikomisk av ytterste grad, så spiller det som det skulle vært Ibsen.
Historiemessig er jeg vel mer kritsk til at alt skjer på en dag. Dette handler jo om kommunikasjon, og det hadde vært veldig enkelt for flere av disse og si: ikke send meg meldinger/snap i kveld. Jeg er på middag. Så det virker litt oppkonstruert at omtrent alle 7 får et eller annet i løpet av de 3 timene middagen varer.

Sing 2 (2021)

Den begynner med en cover av Let's G Crazy av Prince, og jeg var sint resten av filmen.

The Addams Family 2 (2021)
Luca (2021)
Encanto (2021)

Siden jeg er syk, så begrenser det seg egentlig til animasjonsfilm for tida. Men selv Pixar greier ikke å finne formelen lengre. Det eneste lyspunktet her er strengt tatt musikken til Lin-Manuel Miranda i Encanto. Alt er ellers så voldsomt forutsigbart, Slik går det, når man ikke snakker om Bruno.

Link to comment
Share on other sites

 

Må vel bare kjøpe premisset eller la være i en film som Full dekning, de hadde jo ikke blitt med på noe sånt i virkeligheten når de har så mye å skjule. Så italienske Perfekte fremmede i sin tid, men leser at den norske har klart å oversette situasjonen til norske forhold, så blir nok å se når det kommer på hjemmekinoen. Dessuten er det som du sier gode skuespillere, og fotografen fra Delete Me og Ninjababy.

Filmen er for øvrig tema i siste utgave av Morgenbladets filmpodcast (ligger åpent på Spotify), hvor de bl.a. mener at den er en forspilt sjanse til å overføre den til norske forhold og til å modernisere den fra den italienske versjonen fra 2016. 

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

Tok et gjensyn med Batman Returns (1992) på Blu-ray nå som The Batman er over oss. Batman (1989) har ikke tålt tidens tann, men oppfølgeren er på et helt annet nivå og har fint, tydelig Tim Burton- og Danny Elfman-stempel fra toppårene. Også interessant å se nå siden det var den siste storfilmen hvor man bygde store kulisser i studio, men leser at det var en varslet suksess og at man kunne kjøre på med bl.a. en catsuit om dagen til 1000 dollar stykket og mange tusen liter vann og store arealer som ble nedkjølt for at pingvinene skulle ha det bra under dagene på settet. 

Link to comment
Share on other sites

 

Vi er bare bare 3 måneder etter gjenåpning, og forumet støver ned, så får jeg prøve å bidra med å lage noe innhold. Skal øve meg på å skrive om noen filmer jeg har sett den siste tiden her. Jeg er litt rusten på dette, merker jeg...

Putin Interviews (2017, Oliver Stone)

Putin Interviews.png

Så Morty hadde sett på dette via Letterboxed, som ga meg den geniale idéen å sjekke det ut selv. Er jo helt forferdelig det som skjer i Ukraina akkurat nå. Jeg går ut i fra at de fleste tenker på den i en eller annen form. Man kan jo bli nysgjerrig hva som skjer og roterer rundt i hodet på president Vladmir Putin. Har selv vært litt usikker om vi skal holde pusten til atomkrig på sikt nå, og om Norge og resten av verden også står på for krig. Det er litt skummelt, men, vel, ingen kjenner dagen før solen går ned. For min del har frykten kan jo temmes litt med å forstå konflikten og russisk utenrikspolitikk og Putin sitt syn på verden. Dette er en dokumentarserie av ingen ringere enn Oliver Stone tilgang til en serie med personlige intervjuer med Putin over noen få år. Dette prosjektet minner jo litt om det han gjorde om Fidel Castro (Looking For Fidel, 2003). Denne serien på fire episoder går bare frem til 2017, så det er diskutabelt om den er like brennaktuell som man ønsker, men nesten. Det er ganske personlig og jeg vil si man får et bilde av hvem Putin er, hvor han kommer fra og hans syn på verden. Kan absolutt anbefales hvis det er noe man er interessert i. Skal ellers prøve å ikke bli mer politisk enn som så her.

Tux And Fanny (2019)

Tux And Fanny.jpg

Fra russisk til noe helt HELT annet... men fortsatt ganske russisk. Jeg var ikke kjent med Tux And Fanny før jeg tok et sjansespill på denne filmen. Det er altså opprinnelig en slags kult-nettserie som her er flettet sammen til en spillefilm. Tux And Fanny handler om to karakterer, en kvinnelig og en mannlig, som bor i et hus i ute i naturen. De snakker russisk. Plottet er i teorien at Tux og Fanny gjør og snakker om det som faller de inn. Ofte veldig hverdagslige ting i utgangspunktet, men det blir fort ekstremt surrealistisk, crazy, mørkt og sprøtt. Det er litt som at settingen prøver å lage en kjerne som kunne nesten vært et barne TV show, men overskrider de rammene en god del. Tydeligvis vært et kultfenomen noen år som har gått meg forbi. Jeg likte dette veldig godt, veldig i min gate egentlig, selv om det er mulig dette fungerer bedre som episoder enn som en lang filmopplevelse, ettersom tematikken føles litt episodisk. (Kan ses på Youtube.)

Jerkbeast (2005, Brady Hall)

Jerkbeast.png

Jeg er usikker om jeg egentlig så denne i sin helhet mens den var en ‘meme’ her inne på forumet i gamle dager (takket være Herr Kalkun), selv om jeg hele tiden har hatt den på DVD, men jeg kan i alle fall si at jeg har sett den nå. Tydelig independentfilm med litt sprø, vulgær, rølpete og mørk absurd humor. Handler om bandet Steaming Wolf Penis, «the worst band in the world» som får en overraskelseshit med sangen «Looks like chocolate taste like shit» og skal ut på turné. Det er en slags mockumentary. Ikke ulikt Spinal Tap, kanskje, bare en god del mindre polert. Det er til tider ganske over-the-top, og tydelig «bad taste», og humoren er kanskje ikke for bestemor, men det er alltid i god mening og det er bare for morsomhets skyld. På sitt beste er dette veldig gøy. Særlig Jerkbeast selv, som er trommis for bandet, har en svært stor kjeft i dobbel forstand, så man må tåle mye kjefting og smelling fra han. Danmark har jo også en lignende komisk karakter, flodhesten Dolph, som også er en svær og sint bråkebøtte. Kanskje Dolph Versus Jerkbeast hadde vært en b-filmidé.

Coda (2021, Sian Heder)

Coda.jpg

Jos lovord at dette var fjorårets desidert beste film gjorde meg nysgjerrig, så ga den en et forsøk. Veldig fin film. Det var noen som sa det føles som en film man har sett mange ganger før, men en bra versjon av det. Litt enig kanskje, selv om det blir litt i en mer abstrakt forstand, da jeg ikke har sett filmer om en jente med en døv familie i sørstatene som har et unikt sangtalent ingen i familien ellers har evne å forstå. En feelgood film, mye mellommenneskelige øyeblikk, litt melankoli og livets alvor og veivalg. En kynisk fyr på bakerste rad vil kanskje si dette er et Academy Awards frieri muligens, men det er vel ikke blitt ulovlig enda uansett.  

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

 

Men de er faktisk døve da, begge foreldrene. Og faren (Troy Kotsur) fikk også SAG for beste birolle, samt at hele besetninga i filmen fikk pris for beste helhetlige besetning i den samme SAG utdelinga. Den ble også kåret til beste film av det amerikanske filminstituttet.

Men Oscar handler bare om penger, så ikke godt å si hvorfan det går. Power of Dog er vel den som får best kritikker over hele fjøla, men når en feelgood-film som Green Book kan vinne (selv om det var ufortjent) så kan vel Coda også.

For meg er musikk viktig, og det er nesten umulig å ikke bli et hulkene tårevrak på siste sceneframføring, selv om det er akkurat det de går for.

Joni Mitchell car kanskje litt vel mye "on the nose" (Both Sides Now). Om man skal kritisere musikkbruk. Men ameriaknerer trenger jo å ha ting inn med t-skje noen ganger.

Link to comment
Share on other sites

 

Ja, du har rett i at den siste sceneframføringen var veldig sterkt gjort. Jeg liker måten de brukte stillhet som virkemiddel. Han musikklæreren var også en artig karismatisk karakter. Nei, jeg var ikke klar over at foreldrene var døve på ordentlig, hvis det er du sier. 

Link to comment
Share on other sites

 
 

Sett ekstremt lite film siden sist, men et par-tre er det blitt

 

TORN_16x9-1024x576.jpg

 

Vi skal selvfølgelig en tur innen fjellklatring først. Torn på Disney+ er et slags oppgjør/kjærlighetsbrev lagd av sønnen til klatrelegende Alex Lowe, som ble tatt av et snøskred i Himalaya i 99. Enken ble kort tid etter sammen og gift med en annen klatrelegende som ofte figurerer i klatredokumentarer, Konrad Anker. Det er tydelig at Alex Lowe ikke var noe drømmepappa, nedprioritering av familieliv til fordel for klatring og eventyr. En veldig klassisk familiefortelling sånn sett, og den mangler lenge noe mer engasjerende eller medrivende i intervjuene sine. Barna var dessuten så små når han døde at Anker hele tiden har vært farsfiguren i oppveksten. Liket av Lowe ble aldri funnet, men blir underveis i dokumentaren funnet etter nesten 20 år på fjellet. Det er i skildringen her, hvor hele familien må reise til Tibet, opp fjellet, og bære ned levningene selv at dokumentaren står sterkest. Og en fin avslutning på spøkelset som har hunget over familien siden hans død. 3.25/5

 

Den nyeste Spiderman - Har egentlig meldt meg ut av Marvel etter det siste forsøket jeg gjorde med Eternals. Men de to forrige Spiderman-filmene var helt grei popcorn-underholdning, og denne har fått ekstremt god mottagelse, so I gave it a go. Jeg syns dette var en ekstremt tynn suppe, en tynn unnskyldning av en story, og bare ekstremt tynt konstruert greier for fansen 2/5

 

The Case Against Boeing - Helt kurrant doku på Netflix om hvordan profitt og effektivisering har gjort Boeing et mye kjipere selskap, som kulminerte at deres nyeste model 737 MAX ble satt på bakken verden over etter to flystyrt. Stødig laget i et veldig standard dokuformat. 3/5

 

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...
 

De stemmer jo på de som virker som de viktigste filmene, ikke nødvendigvis de beste. Og denne omhandler bl.a. døves liv og retttigheter. Det har vi vel ikke hatt siden Children of a Lesser God

Fornoyd med at faren vant pris da.

Link to comment
Share on other sites

 

Tok et gjensyn med Mørkets øy (1997) for å se om den oppfyller sjangerkravene til tidlig, moderne norsk skrekk, husker kinosjef i Oslo Ingeborg Moreus Hansen omtalte den som "en skikkelig gyser" da den gikk på kino. Og det gjør den faktisk, religiøs horror til og med, den bygger seg opp til et sjokkerende klimaks. Og den har jo Sofie Grobøl i en tidlig hovedrolle som byjente fra Danmark som flytter til en øy i Flekkefjord for å være lærer på skolen, og Seigmens låt med samme navn er soundtrack til filmen. Morsom å ha sett igjen, godt castet, selv om kirkemiljøet som skildres er skrikende urealistisk.

Siden jeg fikk god hjelp med en kopi av denne, prøver jeg meg på om noen har en rip av Cellofan - med døden til følge (1998) liggende?

 

Link to comment
Share on other sites

 

Står i databasen min at jeg har Cellofan på DVD. Godt mulig at det også er en tysk utgivelse, de gav ut Blind Gudinne i Tyskland også. Tror jeg har den på VHS også. 

Skal rydde litt i løpet av påsken, så kan komme tilbake med mer

Link to comment
Share on other sites

 

Fin anmeldelse av Mørkets Øy! Jeg ga en gang en VHS av "Cellofan - Med Døden Til Følge" (forøvrig den beste tittelen på en film noen gang, kanskje) til noen i gave pakket inn i cellofan. Veldig vittig, ikke sant? OK, kanskje ikke, men sann historie. Hvis ikke Jos finner noe så vet jeg om en som har filmen på rip, Houseman. Så bare send med en PM så kan jeg gi deg e-posten han. Har byttet noen obskure norske filmer med han tidligere. 

Link to comment
Share on other sites

 
  • 2 weeks later...

Fant Cellofan her ja, men det er sone 3, Aldri blitt klok på om de er bootleg eller ikke, men tviler på at det holder mer enn VHS-kvalitet. Blir i det minste ikke så utslitt ved bruk da.

Utgiveren av denne DVD-en gav også ut andre filmer som ikke ble utgitt i Norge på DVD. som Weekend.

(det finnes forferdelige norske DVD-utgivelser som er verre en denne for å si det sånn. DVD-en av SIgurd Drakedreper er ekstremt mørk å se på f.eks. Så det så ut som en videotransfer. Men det ligger vel en bedre versjon på filmarkivet nå.)

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 1 month later...

Everything Everywhere All at Once - Konstant kreativ kaos, minner litt om Eternal Sunshine med litt dårligere edit og atmosfære. Dass humor, men filmen vet i det minste at den er drit teit. Bra kung fu og action, men er altfor lite av det i de 2 timer og 20 minuttene den varte. Masse referanser fra andre filmer og regissører uten å være "in your face" som de fleste møkka referanse filmene der ute, *host* space jam 2, free guy, ready player one *host*. Alt i alt underholdende film som er bedre på Matrix enn det Matrix "4" var. 7/10

Link to comment
Share on other sites

 
  • 4 weeks later...

Jeg likte ikke Everything Everywhere All at Once i det hele tatt. En ekstremt vimsete film stappfull av ideer, men som aldri tar seg tid til å utforske noe som helst før vi blir kastet inn i det neste alternative universet etter det andre. Man merker fort at dette er et temmelig konsekvensfritt univers hvor null og niks står på spill, og dette konstante adhd-tempoet - som sikkert passer fint for dagens konsentrasjonssviktende publikum, blir slitsomt i lengden. 2 stjerner

Cagern har fått sin egen metafilm i The unbearable weight of massive talent. Ettersom stort sett bare Charlie Kaufman klarer å få slike ting til å funke var jeg ekstremt skeptisk. Men faktisk er denne ganske grei. Best i starten, full av Cage-selvironi, så blir den temmelig standard med en gang det påtatte plottet skal fylles av actionsekvenser. 3 stjerner

Gledet meg veldig til The Northman, regissørens to forrige står høyt i kurs. Visuelt sett er denne smashing, men jeg klarer ikke helt å bli engasjert u historien eller karakterene. Den kunne godt vært villere og snodigere. 3 og halv stjerne

The Batman - her gikk jeg inn med helt tomme ark, uten å sett en trailer eller noe som helst. Visuelt sett er vel kanskje dette den beste Gotham til nå ? Jeg liker forsåvidt at de prøver å få frem batman mer som detektiv, men det er en temmelig uengasjerende reise vi blir med på, krydret med trailer-vennlige shots. Det største ankepunktet her er lengden på filmen, de kunne kuttet bort veldig, veldig mye av filmen og jeg tror den hadde kommet bedre ut. 3 stjerner

Fresh - Helt tilfeldig plukket ut på disney+. Ante ingenting om den, så ble positivt overrasket. Moderne dating møter bodyhorror. Noe glatt, men en hyggelig mindre film. 3 stjerner

Link to comment
Share on other sites

 

Litt trått med filmer i det siste, men har sett noe.

Zero Fucks Given er beskrevet som dokumentarisk om å være flyvertinne i et Ryanair-aktig flyselskap, men man trenger vel ikke tradisjonell dramaturgi for å lage effektiv virkelighetsnær fiksjon. Exarchopoulos fra Gullpalme-vinneren uttrykker mye med blikk og mimikk. Synes et spennende utgangspunkt fra en regissørduo taper seg endel når siste del omhandler familien hennes, men kommer til å følge disse navnene videre. 3,5 stjerner.

Choose or Die, Netflix-skrekkis med Liam Howletts første soundtrack som komponist, med en god idé, et retro-dataspill som påvirker virkeligheten rundt den som spiller. Ganske B-preget i utførelsen, men effektiv skrekk og heves av musikken, håper det bare er starten på en komponistkarriere. Fire av fem The Prodigy-krabber til musikken og tre stjerner til filmen.

Ambulancen (2005), som nettopp er blitt remaket av Michael Bay (som antagelig den siste fra han av slike filmer Tony Scott ville vært stolt av, siden de ikke tjener penger). Dansk thriller med en god idé, to bankranere som kaprer en ambulanse med en sykepleier og en pasient som trenger sykehusbehandling i, men ikke budsjett til å stå løpet ut, det er et midtparti som drar ned inntrykket endel. Fin liten film likevel, og med en kvinnelig hovedrolle som antagelig har motivert Bay til å finne noen med skuespillertalent i sin film. 3,5 stjerner.

Mad Max 2. Klassikerhullfylling av typen gigantisk. Større og mer bråkete enn den første og morsom å se etter å ha spilt PlayStation-spillet, hvor særlig han mekanikeren spiller en stor rolle. 4,5 stjerner.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...