Jump to content

Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?


Alex
 Share

Recommended Posts

 
 

Jeg må si meg helt enig hvertfall. Helt klart dette som er hovedsynden. Filosofi og mystikk henger sammen, men overforklaring tar livet av begge to. Nolan er tvers igjennom halvhjertet på alt som ikke heter plott.

Link to comment
Share on other sites

 

Interstellar er et eventyr. En opplevelse. Ja, 2001 bruker mystikk som drivkraft, men til tross for Kubrick-inspirasjonen er ikke Nolans sci-fi en slik type film. Her er det først og fremst de tre timene i kinosalen som gjelder, der vi får servert noe spektakulært; en nøye konstruert historie som er både narrativt smart, men også visuelt sterk. Dere ser ut til å forvente og kritisere filmen for ting den ikke prøver på.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Han er ikke halvhjertet, det synes jeg blir feil å si. Jeg hadde også sett en mindre pratsom slutt, noen færre monologer underveis, og har forøvrig ganske mye annet smått å utsette på filmen, men det er jo nettopp at han går for det som gjør filmen severdig. Har aldri vært veldig glad i noen Nolan-film før og synes dette er hans beste, og dessuten gir den noe til blockbustersjangeren: hel-episke ambisjoner, en mindre nett og pyntelig historie og ville ideer tatt fullt ut. Mange hull underveis, men den kan i det minste aldri beskyldes for å være pen og pyntelig. Du kan ikke, uansett hva du synes om filmen, si at det er halvhjertet å _spoiler__ spoiler_ kaste hovedfiguren inn i et svart hull med tidsreiser, telepati og alt annet som er speisa, der han finner meningen med livet etc. Det er mange halvhjertede valg Nolan kunne gjort for å løse filmens logiske og moralske gåter, men det vi fikk se på skjermen var ikke blant de valgene. Den blir en touch oversnakka på slutten, som sagt, men ellers handler de noe wordy samtalene mest om kvasi-men-gjennomtenkt og forholdsvis meningsfull vitenskapsbabbel, noe jeg er for.

Link to comment
Share on other sites

 

Vell, han er kun halvhjerta på de områdene han ikke har hjernen, blir vell mer presist å si. Alstå det komplekse plottet og det visuelle har han full kontroll på, men dette stramme fokuset utsetter desto mer på andre deler av filmen. Mye blir for enkelt, og nå snakker jeg ikke bare om historieelementer. Lydbildet er blåst opp til den grad at jeg må konsentrere meg om pusteøvelser når det smeller som verst, og platte melodrama- og spenningsekvenser er kastet inn for å utfylle det Nolan egentlig bryr seg om. Det hele blir for overanstrengt rundt plottet, slik at filmen mister all sin sjel helhetlig. Alt er i bunn og grunn puslet i hop slik at Nolan kan imponere med det han gjør best. Å konstruere komplekse historier. Alt blir bare blåst opp til den grad at jeg ikke klarer å ta noe av det noe særlig seriøst. Nei, Nolan og følgerne får kose seg med det slik de vil ha det. Nå går jeg og legger meg for denne gang.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Siden jeg ikke har noen som helst planer om å se Interstellar: La oss skrive om viktigere ting.

 

Hunger Games: Catching Fire

Lurte feskinger med på den første Hunger Games filmen på en tvilsom anbefaling, og... la oss si at han ikke var særlig fornøyd med det. Grunnen til det var vel at han forventet noe annet enn en uironisk Battle Royale med masse patos. Jeg vet ikke hva jeg forventet.

 

Ungdomsfilmer (å kalle Hunger Games noe annet blir for dumt) kan være interessante nok de, som den popkulturelle hyllesten vi fikk i den første Twilight-filmen, eller den skjøre oppveksthistorien Byzantium. Catching Fire er imidlertid ikke det spor interessant. Det er en didaktisk film uten vidd, som ikke viser respekt for kulturarven, men utgir seg for å være satire. Skillet mellom en dekadent hovedstad og en fattig og undertrykt omverden nyanseres ikke. Det er uironisk karikert, der parykkkortet spilles flittig.

 

Jennifer Lawrence får selvfølgelig en del å jobbe med, der hun forsøker å tette filmens emosjonelle hull med et spekter av følelser som går fra redd til sint. Det er en dustete kjærlighetsintrige som nesten kan passere for et trekantdrama, men sammenlignet med Twilight er dette barneskirenn.

 

Hadde egentlig ingen forhåpninger til Catching Fire bortsett fra å bli underholdt nok til å se den ferdig. Etter to timer fikk jeg nok. Dette er ikke film, det er en middelmådig tv-serie som er dratt ut til det uutholdelige. Jeg kommer definitivt ikke til å se Mockingjay. Det bør ikke du heller.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Skjønner. Vel, den første filmen føltes definitivt som en dårlig TV-episode og selv som bekjent av A Kielland kan jeg ikke umiddelbart signere under på at tevefisering av film er noe god ide (da er Marvels film-ifisering av tv-mediet en bedre en). Nå husker jeg ikke helt hvorfor jeg likte den andre filmen, men jeg tror jeg skrev et innlegg her om det. Først og fremst synes jeg vel at selv en noe tammere versjon av Battle Royale-konseptet fortsatt er en så god ide at det nærmest gir en god historie, per def. Når du sier at parykkkortet spilles flittig er jeg enig, men jeg leser filmen nærmest som et Truman Show, og ikke bare fordi vi i deler av fortellingen befinner oss under en stor kuppel. Et knippe mennesker av kjøtt og blod er omgitt av en sosietet i form av "skuespillere" og robotaktige figurer i kostymedrama-getup, der de eneste med menneskelige følelser er Katniss & Co, og de må velte dette 'it's a wonderful life' -skrekkabinettet for å komme ut av hulen. Om det er tenkt slik eller kan sees slik vil jeg påstå at satiren er mer bevisst karikert enn du antyder. Overdrevent tegneseriaktig klasseskille kan fungere som sci-fi delvis pga den todimensjonale karikaturen, se: Snowpiercer.

 

Nå har jeg ikke lest boka. Første filmen syntes jeg som sagt var dårlig. Andre var bedre. Men den var nok ikke stor filmkunst. Likevel er historien godt filmmateriale, synes jeg.

Link to comment
Share on other sites

 

X-Men: Days of Future Past

 

Nei, nei, nei, nei. Jeg har lyst å si at X-Men-filmene alltid har vært dårlig, men det er ganske lenge siden jeg så noen av de andre, og jeg var kanskje ikke veldig fokusert på oppgaven, så jeg skal holde meg til å si at Days of Future Past er dårlig.

 

Greit nok å forstå hvorfor X-Men har fått status som den seriøse Marvel-propertien (med tilhørende kritikerros): Kjedelig politisk allegori. Ikke noe galt med litt overtydelig symbolikk i sci-fi, selvsagt, men problemet er selve x-mennene - de er kjedelige og endimensjonale på to måter: Først som symbol, som undertrykte politiske brikker. Greit nok om de var perifere karakterer, men de er våre hovedkarakterer, og blir aldri noe mer enn sutrete og undertrykte strebere: De sutrer over nevnte politiske undertrykkelse, over å være misforstått og over å bli forrådd av hverandre (--en vil ikke hjelpe fordi de andre har vært slemme, de veksler på å være sinte og misforstå hverandre, og tværer ut tiden på mest forutsigbart og kjedelig vis. I alle filmene, tror jeg).

 

Så er de også kjedelige som eventyrfilmhelter. I mye større grad enn i de andre superheltfilmene blir deres superkrefter enkle gimmicker. Sammen er de svakere, som karakterer altså, fordi det blir noe systematisk og døllt over hvordan de i ene øyeblikket trenger den heltens krefter, så den neste, så den neste, nett linet opp så alle får bruk for sin spesielle move i en kritisk situasjon. Nei, dette fungerer overhodet ikke og jeg orker nesten ikke tanken på flere X-men-filmer. Bryan Singer - hack status confirmed?

 

Guardians of the Galaxy

 

Vellaget, men ikke god nok. Humoren fungerer litt bedre enn i The Avengers og det noe alternative utgangspunktet faller ikke helt sammen i et høylydt Bay-aktig klimaks på slutten, og dessuten er dens outer space fantasiverden mye mer tiltrekkende fargerik og ikke så ekstremt meningsløs og tilfeldig som Thor-filmenes Åsgard med omegn. Men mye av det den får skryt for er ganske middelmådig. Integreringen av retro 70-talls-soundtracket er veldig safe og pløyer ikke ny mark. Det kunne nok blitt noe av det men som det står er det en ganske selvgod dad rock hipster-appell. Ikke så dårlig som det meste av fantasy på kino, men med så mange sprø ting som skjer i Marvel-tegneserier og så lav risiko for å feile rent kommersielt bør man kunne forvente at de tar ting litt lenger og i nye retninger i filmuniverset.

Link to comment
Share on other sites

 

Forsåvidt mulig å lage gode filmer av dårlige bøker, joda. Har bare lest den første Hunger Games-boka, og det var ikke akkurat stor litteratur. Hunger Games' appell har svært lite med Collins' kvaliteter som forfatter å gjøre, og desto mer med The Hero with a Thousand Faces-strukturen. Skal man først stjele fra andre kan man i det minste vise litt fantasi. Fant Catching Fire usammenhengende, og det fullstendig anonyme filmspråket hjalp ikke akkurat.

 

Hva gjelder Aksel Kielland synes jeg (faktisk) ikke han skriver dårlig. Kanskje å dra det litt langt å kalle alle jeg er uenig med for posører, men hvis Kielland planlegger å ta opp hipster-arven etter Gaute Brochmann, må noen passe på.

Link to comment
Share on other sites

 

Så forresten Paprika nå. Drister meg til å si at det er det beste Satashi Kon har gjort. Blir stadig overrasket over hvor dypt den lodder drømmebegrepets mange fasetter. Drøm som psykoanalytisk verktøy, drøm som psykose, drøm som teknologisk trussel, drøm som begjær, drøm som anger, drøm som noe uoppnåelig, drøm som... film?

Link to comment
Share on other sites

 

The Babadook (Jennifer Kent, 2014) - En uhyggelig og solid debutfilm der henter klar inspirasjon tysk ekspresjonisme, mens ogsaa Lynch, Bava og annen klassisk horror. En slags variasjon paa The Shining, hvor der ligger noe mer bak enn billige skvett. Et par ting skurrer for min del, men i det store og det hele en meget minneverdig opplevelse. Tommel opp fra meg!

Link to comment
Share on other sites

 

Err... The Running Man. Hva skal man si? Litt ujevn, men det gjør ingenting. Vagt skissert apopkalypse er unnskyldningen for Arnolds kamp mot de menneskelige maskinene. Ikke helt bestemt meg for hvor bra dialogen egentlig er, men plenty ikonisk, det er den. Høydepunktet er selvsagt You're the asshole on tv, med tysk aksent. Plottet er noe sammenkokt vas, effektene er ikke stort å skrive hjem om, og skuespillet karikert. Regien gjør jobben, bokstavelig talt, der den veksler mellom effektiv og det som i dag virker ikonisk corny. Du smiler med, det er sikkert. Tror det er vanskelig å mislike noe så enkelt og pretensjonsløst, men samtidig effektivt. Fikk også fylt det som er en mildt sagt hullete sjangeroversikt. Forslag til andre filmer jeg kan like? Predator og The Warriors er iallfall på lista!

Link to comment
Share on other sites

 

Running Man er fin fin trash. Ikke noe aa ta serioest, men ser ikke ut som du gjorde det heller. Men hva annet oensker du se? Har du sett Escape from New York? Duel to the Death? Race With the Devil? Kanskje ikke helt i den gaten, men men

 

Har sett Gravity. Likte den godt. Fin driv. Mye spenning. Noe fjas. Men i det store og det hele ganske solid underholdning.

Link to comment
Share on other sites

 

Har sett svært lite, og ingen av titlene du nevner. Høres ut som et bra sted å begynne. Hvordan er filmene til Carpenter? Hva er verdt å få med seg?

 

Så den siste til Roy Andersson, eller svenske-Roy som jeg vil omtale ham som herfra til evigheten. En due satt på en gren... Ganske morsom, veldig trist. Et slags oppgjør med den svenske Ikea-mentaliteten, uten tydelig tids- eller stedskoloritt. Til tider morsom, joda, men humoren kommer som regel av kontrastene/sammenhengen mellom det bleke, ulykkelige og det konforme. Gater som er ryddet rene for alt søppel, men slitte murleiligheter, drikkebuler som er så spartansk møblert at de mister sin funksjon. Romanser med høyblokker som stiger opp nesten umerkelig i bakgrunnen er en personlig favoritt. Det virker som om Anderssons statement er at om skandinavisk (og spesielt svensk) liv er ordnet, er det også kjedelig, kanskje til og med farlig. Ingen scener som kan måle seg med Micke-scenene fra Du levande, som fanget en helt spesiell form for tristesse, men blir spennende å følge Andersson (ok, jeg løy) videre. På sitt beste er det ingen som gjør akkurat det samme som ham. Det er forstyrrende treffende til tider, og den sceniske strukturen ender opp med å tjene filmens budskap. Den siste scenen hvor en karakter påstår at det føles som en torsdag mens han venter på bussen, mens hans medmennesker hardnakket påstår at det er onsdag, og at dager ikke handler om følelser, men å følge med, er muligens den beste oppsummeringen han kunne gitt av prosjektet sitt. Moderne liv er kanskje ikke søppel, men fordummende, det er det ofte. Ja, og det tydelige statementet i at en ung, mannlig danser trakasseres seksuelt av sin middelaldrende instruktør treffer smørøyet.

 

Så fint at dere har det bra, blir refrenget som gjentas av karakterene hans, aller helst over telefonen, men det er umulig å tro at noen av dem er det spor lykkelige. Litt for mange gullkantetete scener til å nevne alle, men anbefales på det kaldeste.

  • Upvote 1
Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Har sett svært lite, og ingen av titlene du nevner. Høres ut som et bra sted å begynne. Hvordan er filmene til Carpenter? Hva er verdt å få med seg?

 

Jeg er Carpenter fan, saa vil anbefale det meste. Men det skurrer litt utover 90-tallet, og Christine er ikke akkurat en av hans beste. Men anbefaler Assault on Precinct 13, Escape from New York og Big Trouble in Little China som en grei liten start.

Link to comment
Share on other sites

 

Vet ikke hvor aktivt det er her inne, men kan nevne at jeg så Roy Anderssons nyeste igår. Dette skrev jeg på VGD:

En due satt på en gren og funderte over tilværelsen

Damer og herrer, jeg presenterer dere årets film (so far, at least). Helt ny til Roy Andersson, men denne stilen hans slår gjennom med en gang. Kameraet beveger seg ikke en gang, men jeg elsker det. Hvert bilde er som et maleri hvor Andersson nailer vår "eksistens" på jorden. Har heller aldri sett humor så godt implimentert i en så dyp filosofisk film. En genial film rett og slett.

87/100

Link to comment
Share on other sites

 

Vintersøvn: Er nesten litt utslått etter denne. Ceylan trer over veldig mye, og formidler fint både visuelt og gjennom dialog, selv om sistenevnte dominerer. Liker spesielt hvordan det bys opp til en veldig aktiv seeropplevelse, hvor sakte tålmodig observasjon ender opp med å betale seg til slutt. Lite blir fortalt direkte og det er igjennom å observere karakterene og å lese mellom linjene i de lange dialogscenene at man lærer karakterene å kjenne. De unike landskapene av øde Øst-Tyrkia blir nesten ekspresjonistiske, og legger til grunn denne filosoferende atmosfæren som en bare kan forvente av Ceylan. Selv om alt går veldig sakte føles tematikken veldig omfattende. Mye er forplantet langt inne i filosofiens verden, og ting baseres til tider på tung symbolikk. Det hele blir litt overveldende, selv om mye av skylden ligger i at kinosetende ga litt ryggverk i løpet av de tre timene. Uansett ingen tvil om at Ceylan virkelig har skapt et nydelig verk. Han er absolutt en av de beste samtidsregissørene som har plukket opp arven etter Jansco, Tarkovsky og gjengen. En absolutt verdig gullpalme-vinner.

Link to comment
Share on other sites

 

The Man From Hong Kong (Brian Trenchard-Smith, 1975)

 

 

Kung fu Hong Kong action ala Ozploitation. En asiatisk Dirty Harry tar oppgjør med en Bondskurk, ironisk nok spilt av eks-Bond George Lazenby, med solide doser kung-fu, dårlige punchlines, bilkrasj, hanggliding og gladvold. Produsert av legendariske Raymond Chow, og koreografert av min store helt Sammo Hung. Slår seg frem som en av mine absolutte favorittfilmer. Hiyah!!!

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...