Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?

[Jizzmopper 0]

Jeg så også Trespass for en stund tilbake; makan til rævmøkk skal man lete lenge etter. Den tar uttrykket straight-to-video til nye høyder.

[tarantinole 0]

Stalker (1979) - Andrey Tarkovski

 

Wow. En film som virkelig fikk meg til å gruble, i tillegg til at den hadde noe estetisk vakkert over seg. Kameraføringer, bilder valg av farger og utsnitt gjorde at jeg ble helt sugd inn i det som skjedde.

 

Ta scenen i røret for eksempel. Selv om vi ikke har fått sett noe som helst av fare, var jeg likevel livredd for at noe skulle skje.

 

Gleder meg til å se mer av Tarkosky. Har Solaris på dvd, så tror ikke det tar lang tid før den settes på!

 

89 / 100

[Batman 0]

Super (James Gunn, 2010)

 

- Superhelt-film ala. Kick-Ass. Dog ikke fullt så underholdende som det Kick-Ass er. Den tar kanskje volden enda lengre, og går inn for å ødelegge superheltklisjene enda mer. Det er til tider ganske så morsomt, og underholdende. Skuespillet er godt, spesielt Ellen Page leverer en energisk, morsom og sexy tolkning av sin karakter. Likevel så blir det litt haltende til tider. Det er ikke alt som treffer like godt, og selv om det er litt morsomt med en "superhelt" som nesten gir blaffen i om han knuser skallen på en som sniker i kinokøen, er det ikke alltid at humoren treffer like godt. Spesielt de siste 20 minuttene blir litt rare, da (kjempespoiler!)

Ellen Page plutselig får blåst av seg halve hodet.

Uten å gå videre inn på de konkrete hendelsene som gjør avslutningen litt svak, så senker det betraktelig mye av helhetsinntrykket.

 

Rating: Gir den noen halvveis slitte tegneserieblad.

 

------------------------------------

 

Child's Play 2 (John Lafia, 1990)

 

- Veldig lenge siden jeg så den første Child's Play, uten at jeg kan si at jeg var så veldig begeistret over den da. Som forventet så like jeg oppfølgeren enda mindre. Konseptet burde jo i grunn gi enormt mye trashy underholdning, likevel så føler jeg aldri at det når helt opp. Det ble veldig halvveis. Det er enkeltscener som er ganske så ålreite, men det blir bare få lyspunkter i noe som er ganske så tam, og kjedelig film. Når man tar utgangspunkt i en dukke som er ute etter å knerte en liten gutt, burde man få til mer underholdende saker. Det er jo et morsomt konsept.

 

Rating: En småmuggen banan.

 

------------------------------------

 

Precious (Lee Daniels, 2009)

 

- Jeg kan forstå at dette er en film som kan relatere seg til noen på enkelte områder, og jeg forstår på en måte all hyllesten den har fått. Skuespillet er jo glimrende, og den tar for seg relativt mørke og viktige temaer. Likevel så blir aldri dette min kopp te. Det blir liksom altfor trist og emosjonelt for min del, uten at jeg føler det samme. Jeg får ikke den nødvendige tilknyttingen til karakterene, og det utspiller seg da bare som en rekke med triste scener, klisjeer og en rekke rare drømmer som ikke klarer å røre meg på noen måte. Kan være verdt en titt pga. skuespillet. That's it.

 

Rating: Utvannet urtete.

 

------------------------------------

 

The Devil Inside (William Brent Bell, 2012)

 

- Allerede en kandidat til årets verste film. Den tar for seg to ting som allerede har begynt å bli ganske så slitsomt. "Found footage"-genren og eksorsisme. Blandet sammen til en suppe som er enda verre enn det The Last Exorcism var. Selv om eksorsismescenene i seg selv er ok gjennomført, blir filmen knust av grusomt skuespill, et latterlig manus, null suspense, frykt eller andre djevelske stemninger. I tillegg så har den muligens den verste slutten noensinne. Et antiklimaks jeg ikke har sett maken til.

 

Rating: 17 Hakekors.

 

------------------------------------

 

Prom Night (Nelson McCormick, 2008)

 

- Ikke sett originalen, men det er likevel enda et eksempel på en remake som har gått til helvete. Et klasseeksempel på hvordan man ikke skal en slasher-film. Av en eller annen grunn så har de valgt å fjerne alle former for blod og gørr. Drapene er gørrkjedelige. Det er ikke en gang noen nakne damer, eller sex her. Kjedelig.

 

Rating: Fritt Vilt III

 

------------------------------------

 

The End of the Affair (Neil Jordan, 1999)

 

- Den derimot er det mye nakenhet og sex i. Det er en film som først og fremst er bunnsolid produksjonsmessig. Skuespill, regi, kulisser, musikk osv. Likevel så er det en film som aldri klarer å engasjere meg på noen måte. Kan hende jeg ikke var helt i humør for denne type film.

 

Rating: To timers søvn.

[tarantinole 0]

En litt mer utfyllende anmeldelse av Stalker:

 

Stalker (1979) - Andrey Tarkovskiy

 

Vi befinner oss i et postapokalyptisk Russland. En guide, en såkalt "Stalker", leder en forfatter og en professor inn i et forbudt område kalt Sonen, som etter ryktene skal kunne oppfylle dine innerste ønsker.

 

Min første Tarkovskiy film og det med braksuksess. Det er ikke mange filmer som tar slik tak i seeren som det Tarkovskiy gjør her, dette ved hjelp av noen helt briljante kameraføringer og lange, forførende filmklipp. Er faktisk kun enkelte av filmene til Kubrick som har klart å skape en slik visuell nytelse som det jeg fikk når jeg så denne.

 

Plottet er "simpelt" nok, men det er hvordan Tarkovskiy ved hjelp av mystikk, undring og en slags mytifisering av denne "Sonen" som gjør at filmen blir så sykt gripende. Vi blir fortalt av Stalker at Sonen lever, og at mange av menneskene som har kommet der til har måttet bøte med livet. Det skapes en forventning og spenning til dette myteompunnede stedet, men stedet virker fredlig og stille. Litt for stille. Og effekten av dette maksimerer Tarkovskiy til det fulle ved hjelp av de lange klippene, eller hvordan vinden i trær og gress er det eneste man hører. Scenen i røret/tunnellen er fantastisk i så måte. Tror aldri jeg har vært så nervøs. Uutholdelig.

 

Men det er ikke bare det vsuelle som er slående bra i Stalker. Den er også en eksistensiell film som undrer, spør og filosoferer. For mens vi følger de tre karakterene inn til sentrum av Sonen, begynner nemlig karakterene å innse at de svarene de håpte på å finne muligens ikke blir å finne likevel. Filmen er med andre ord et snedig karakterdrama, hvor karakterenes samtaler om sine tanker om livet er med på å gi filmen den substansen han er kjent for å gi filmene sine.

 

Gleder meg til å se Solaris! Er den bare halvparten så god som Stalker kommer jeg til å si meg fornøyd. Har alltid synes det er spennende med filmer som tar i bruk lange klipp, relativt lite dialog og mye "sansing". Dermed var Stalker garantert en høy score.

 

PS. Til de som ikke har sett Stalker, og som har planer om det. Som ellers i kunstfilmer er det kunsten som først og fremst står i sentrum, ikke handlingen i seg selv. Filmen har ingen fasit, og mange usammengengende bilder vises for å skape stemning. Man klarer ikke å kose seg med 2001 dersom man heger seg -for- mye opp i hvorfor man får se aper, monolitter, snurrende romskip og hyper-romreiser.

 

89 / 100

[Montag 4]

Til inspirasjon for alle filmskolestudenter her inne:

 

(Jeg føler på meg at dette er midt i blinken for uru.)

 

[media='']

[/media]

[Frenzy 5]

Super (James Gunn, 2010)

 

- Superhelt-film ala. Kick-Ass. Dog ikke fullt så underholdende som det Kick-Ass er. Den tar kanskje volden enda lengre, og går inn for å ødelegge superheltklisjene enda mer. Det er til tider ganske så morsomt, og underholdende. Skuespillet er godt, spesielt Ellen Page leverer en energisk, morsom og sexy tolkning av sin karakter. Likevel så blir det litt haltende til tider. Det er ikke alt som treffer like godt, og selv om det er litt morsomt med en "superhelt" som nesten gir blaffen i om han knuser skallen på en som sniker i kinokøen, er det ikke alltid at humoren treffer like godt. Spesielt de siste 20 minuttene blir litt rare, da (kjempespoiler!)

Ellen Page plutselig får blåst av seg halve hodet.

Uten å gå videre inn på de konkrete hendelsene som gjør avslutningen litt svak, så senker det betraktelig mye av helhetsinntrykket.

 

Rating: Gir den noen halvveis slitte tegneserieblad.

 

Jeg liker Super og skrev til og med en sak om den på montages. Men hvorfor er de siste tjue minuttene rare? Ellen Page-greia var jo i tråd med resten av filmen. For meg var Super herlig og forstyrrende subversiv; en stor stor overraskelse at slike filmer i det hele tatt blir produsert i USA.

[Jizzmopper 0]

Til inspirasjon for alle filmskolestudenter her inne:

 

Den var fin å starte dagen med. Nå passer det perfekt med litt frokost...

[awf 0]

Til inspirasjon for alle filmskolestudenter her inne:

 

(Jeg føler på meg at dette er midt i blinken for uru.)

 

 

Se alt av den mannen http://www.imdb.com/name/nm0958975/ http://www.ubu.com/film/zwartjes.html

[Montag 4]

 

Se alt av den mannen http://www.imdb.com/name/nm0958975/ http://www.ubu.com/film/zwartjes.html

 

I samme slengen kan dere se alt av denne mannen:

 

[media='']http://www.youtube.com/watch?v=iw1DVtFAz64[/media]

 

Vakkert og tankevekkende, ikke sant?

[awf 0]

 

I samme slengen kan dere se alt av denne mannen:

 

[media='']http://www.youtube.com/watch?v=iw1DVtFAz64[/media]

 

Vakkert og tankevekkende, ikke sant?

 

Liker Kubelka godt, men foretrekker http://www.imdb.com/title/tt0059182/

[Batman 0]

 

Jeg liker Super og skrev til og med en sak om den på montages. Men hvorfor er de siste tjue minuttene rare? Ellen Page-greia var jo i tråd med resten av filmen. For meg var Super herlig og forstyrrende subversiv; en stor stor overraskelse at slike filmer i det hele tatt blir produsert i USA.

 

Ja, det er mulig det står i stil med filmen, og det er jo i høyeste grad veldig uforutsigbart, og veldig "BANG, IN YOUR FACE". Men for min del så setter det en veldig rar stemning for de siste minuttene. Det blir så mye mer mørkt og ukomfortabelt. (Selv om den er det fra før, så blir det dratt enda lengre.)

Så blir jeg umiddelbart sittende igjen med den følelsen av at livet til Liv Tyler var mer verdt enn det livet til Ellen Page var. Til tross for at jeg fant Page smått mer sympatisk enn det Tyler var. Og det fører jo til en litt klumsete og og lite tilfredsstillende slutt, hvor det er litt vanskelig å sette pris på optimismen som de aller siste minuttene prøver å gi. Fokuset blir da litt for mye på hva Rainn Wilson har lært, mens alt det andre, Page inkludert, er bort i mot helt fullstendig glemt. (Kanskje jeg bare er bitter fordi Ellen Page er for søt til å få ansiktet sitt blåst bort?)

 

[Frenzy 5]

 

Ja, det er mulig det står i stil med filmen, og det er jo i høyeste grad veldig uforutsigbart, og veldig "BANG, IN YOUR FACE". Men for min del så setter det en veldig rar stemning for de siste minuttene. Det blir så mye mer mørkt og ukomfortabelt. (Selv om den er det fra før, så blir det dratt enda lengre.)

Så blir jeg umiddelbart sittende igjen med den følelsen av at livet til Liv Tyler var mer verdt enn det livet til Ellen Page var. Til tross for at jeg fant Page smått mer sympatisk enn det Tyler var. Og det fører jo til en litt klumsete og og lite tilfredsstillende slutt, hvor det er litt vanskelig å sette pris på optimismen som de aller siste minuttene prøver å gi. Fokuset blir da litt for mye på hva Rainn Wilson har lært, mens alt det andre, Page inkludert, er bort i mot helt fullstendig glemt. (Kanskje jeg bare er bitter fordi Ellen Page er for søt til å få ansiktet sitt blåst bort?)

 

 

Jo du har helt rett. Det er derfor den er så subversiv; den er en Haneke-aktig råtass som konfronterer deg og lurer deg til å tro at du får den faste, trygge rammen; den trygge eskapismen amerikanske filmer er så glad i å servere. Man får ikke som man forventer og blir derfor sittende igjen i sjokk og vantro, muligens ettertenksom. Optimismen på slutten er absolutt ironisk og må ikke tolkes som håpefull eller som en rettferdiggjøring. Super er for meg en langefinger til superhelt-kulturen og avslører nærmest dens "fascistiske" undertoner. Den lar ikke alt ordne seg til slutt, pent og pyntelig, men etterlater seeren med en ekkel følelse: man nektes katarsis. En viktig motkulturell stemme, spør du meg

[Jarmusch 3]

Jeg skjønner personlig ikke hva som er problemet med et ekkelt kjemperompetroll. Dessuten er det en endeløs rekke fabelaktige øyeblikk under introduksjonen, fra søppelkastingstergingen i starten til jenta som blir snappet opp og fånyttes forsøk på å angripe beistet, før det svømmer vekk. Men først og fremst setter det opp en film hvis spenningsøyeblikk og klimaks ikke går ut på at folk ser skygger og skvetter hit og dit før monsteret møtes: I stedet får man helt originale scener etter dette oppsparket, som de med ungene i fangenskap, familien på jakt, og selve filmens kjerne: hysteriet rundt menneskene som har blitt 'merket' av monsteret og det tenkte viruset de besitter. Ja, filmen kunne rett og slett ikke ha blitt laget uten å sende inn rompetrollet på den måten.

 

Og som BadSmile antyder handler dette mye mer om hysteriske følelser hos karakterene, både frykt og tap og lengsel, enn at vi skal skremmes. Tragikomikken og sentimentaliten får hovedfokus.

 

Problemet? Det har ingen personlighet, det er berre enn sammensetning av ting som ligner kroppsdeler og blir ikkje anna enn ein klump. Dette blir for meg eit problem fordi filmen står i underholdningssjangeren og klart går for å være ein underholdane og artig monsterfilm. Og sjå tilbake på andre monsterfilmar, "King Kong" og "Godzilla" for eksempel, monsterene har jo personlighet, egne trekk som gjer at det er artig å sjå på dei. Kanskje er dette den mest realistiske løsning, at monsteret mest sansynlig ville blitt sjåande sånn ut. Og der kan man jo halveis tilgi filmen alikevel, men alikevel ikkje. Den går for å underholde og være ein kul monsterfilm (men også tingene du nevner).

 

Eg er sjølv møkklei av uorginale supper frå USA fulle av overbrukte og uttørka sjokkelemnter og den typiske oppbygning. Men denne filmen har ingen oppbygning, sjølvom den er nødvendig. Kanskje har du rett i det du seier, at den måtte lages slik, men det fungerer liksom ikkje heilt for meg. Og er den eigentleg så veldig orginal? Dette du nevner er jo også typiske trekk for amerikansk dramatikk, og "The Host" er dessverre, ein smule lik ein amerikansk film. Ta for eksempel siste gong med ser monsteret, som eg tidligere har nevnt: episk musikk og slow-motion: eit typisk amerikansk trekk. Overdrivelser så det holder.

[tarantinole 0]

Apocalypse Now (1979) - Francis Ford Coppola

 

Første gang jeg så Apocalypse Now var jeg bittelitt skuffet. Ikke fordi filmen ikke bød på noe, og fordi den ikke var så givende som jeg håpet på, men fordi jeg endte opp med å se den feile versjonen. Nemlig Redux-versjonen, som er alt for lang i tillegg til at endel av scenene ødelegger endel av den fantastiske stemningen som holdes på hele filmen gjennom, samtidig som at endel av karakterene opptrer i utakt med seg selv.

 

På bakgrunn av dette kommer dette til å være en litt annerledes filmanmeldelse, da jeg kommer til å si litt om hvorfor orginalversjonen er den eneste som virkelig fortjener å bli kalt et mesterverk, og hvorfor de nye scenene i Redux var dårlige.

Først og fremst. Redux føles altfor oppstykket i forhold til originalversjonen. I likhet med originalversjonen gjør de endel stoppesteder underveis, men i Redux blir det rett og slett for mange av dem, og samtlige er horribelt kuttet, samtidig som det verken tilføyer historien en dritt. Ikke nok med det, noen av scenene ødelegger faktisk endel av karakterene, da de opptrer stikk i stridd med filmens fremstilling av dem senere og tidligere.

 

Her er litt kritikk av de nye scenene:

 

- Willard stjeler et surfebrett til Col. Kilgore og ler. Han spøker og koser seg. For en film som prøver å skildre en nedbrutt mann som under en reise inn i hjertet av Vietnam "mister hodet" forblir denne scenen en bommert i mine øyne. I tillegg er han jo ikke akkurat glad i en eneste scene i resten av filmen så hvorfor de i det hele tatt valgte å tilføye denne scenen er jo en smule idiotisk. De gjorde lurt i å klippe den bort i originalen!

 

- Willard leser i Kurtz brev i solen på dekk. Et klipp senere og vips så har det begynt å regne, og de kommer over en army camp hvor Willard møter playboy bunnyene fra tidligere i filmen og prøver å bytte fra seg to tønner med diesel i bytte mot sex til mennene sine. Igjen, helt upassende. Willard har ikke gitt noe som helst uttrykk for å bry seg noe særlig om mennene sine, og nå skal han plutselig være snill med dem? Og når de drar videre kuttes det, og vips er det sol igjen og han leser i brevet til Kurtz. Hele scenen er rett og slett forferdelig klippet inn i filmen. Det er for åpenbart at dette ikke kan ha skjedd i den rekkefølgen i såfall. I tillegg, når han etterpå skyter den skadde vietnamsiske damen mister jo hele scenen mening da man ikke lenger føler at han har dårlig tid, (som var en av grunnene til at han skjøt henne tidligere). Han hadde jo ikke dårlig tid når han forhandlet om sex tidligere!

 

- Scenen med franskmennene er egentlig bare LANG og veldig unødvendig. Den bidrar med absolutt ingenting annet enn å forlenge filmen. Hva skjer med Kurtz, båten, elven, krigen? Scenen er et eneste langt stoppested og dreper tempoet i filmen. I tillegg bare hyler og skriker de på hverandre? Når man er kommet så langt i filmen, nesten til Kambodsja, er det klart at dette ender opp som en festbrems.

 

- En ekstra scene hvor Brando leser i Time Magazine ødelegger for min del hele karakteren hans. Ikke fordi han sier noe merkelig, men hvordan de var valgt å portrettere han. I originalen ser vi han i mørke skygger, og aldri får vi se han helt skikkelig. Han blir skildret gjennom skyggene og det svake gule diset på fantastisk vis. Men i Redux får vi se han i dagslys, helt tydelig! Føler det ødelegger litt av den helt vanvittig mystiske, gudelignende fremstillingen vi får av ham i originalen.

 

Altså, deilig å endelig ha fått sett denne slik den var ment å bli sett. Denne ganen koste jeg meg som bare det. Det beste med filmen for min del er hvordan filmen i seg selv endrer seg jo lenger man kommer. Den blir bare mer og mer psykedelisk, og når man endelig når desitnasjonen slår filmen ut i all sin prakt. En stor, stor avslutning på en film, som slutter akkurat slik den bør slutte. Alle tråder åpne, og med et filosofisk bilde av mennesker som rase. Kanskje litt "space" for enkelte, men fantastisk for oss som kan nyte slik film. Så mye mer enn en krigsfilm.

 

PS. Apocalypse Now er på mange måter lik Stalker. Begge er fra 1979, begge er en reise inn i hjertet av noe mørkt og farlig, og i begge filmene forandres karakterene på denne reisen. En litt morsom kuriositet.

 

Original Cut: 87 / 100

Redux: 60 / 100

[tarantinole 0]

Se7en (1995) - David Fincher

 

Etterforsker William Somerset (Morgan Freeman) er en utbrent veteran som bare har en uke igjen før han kan nyte pensjonisttilværelsen. Som et siste oppdrag blir han satt til å lære opp den unge og ambisiøse David Mills (Brad Pitt). Sammen tar de opp jakten på en seriemorder som trekker dem med seg dypere og dypere ned i et forvirrende, psykopatisk spill. De er dømt til å følge sporet til en morder som hevner seg på New Yorks syndere. For hver av de syv dødssyndene finnes det en tilhørende måte å dø på, og det tar ikke lang tid før likene duker opp, èn for hver dag...

 

Den mørkeste, jævligste og mest hjemsøkende filmen jeg har sett, uten tvil. En film som river løs invollene og nesten tvinger deg inn i fosterstilling, mens man ser seriemorderen, John Doe sette sitt livsverk ut i spill. Se7en er for meg et selvskrevent mestervek, og en mørk reise inn i en psykopatisk og trist verden.

 

Mange hevder at slutten er det eneste som gjør at filmen har nådd slik høy status i etterkant av sin release, men jeg er uenig. Fincher og manusforfatter Andrew Kevin Walker har skapt en uhyre skarp thriller, som spiller på de psykologiske aspektene på en måte få andre filmen klarer. Måten karakterene Sommersett, Mills og ikke minst John Doe blir presentert på er av aller beste vare, og alle hendelsene som leder opp til Mills siste utbrudd er et eneste kalkulert spill, utført i ren perfeksjon. Har aldri sett en film som gjennomfører en slik genial plan, og samtidig evner å holde på momentet hele filmen gjennom. Jo lenger man ser, jo fortere stiger pulsen, og når man når slutten er den virkelig den beste i sitt slag. Kanskje den aller beste av alle slag for den saks skyld.

 

Fincher er viden kjent for sin visuelle stil. Den rå, ekte, naturtro, dystre og sylskarpe fremstilling av ren ondskap skinner igjen i hvert eneste bilde, hele filmen gjennom. Fra hvert mørklagte rom til hver regnfulle gate gjør Fincher rett og slett New York til sin egen by. Akkurat på samme måte som han transformerte San Fransisco til et seriemorder helvete i Zodiac. Det er få regissører som vet å skape stemning slik Fincher gjør det.

 

Mye har allerede blitt sagt om Kevin Spaceys, Brad Pitt og Morgan Freemans skuespill i denne, så jeg skal la det være med at de alle gjorde sine kanskje livs beste roller. Og det sier mye med tanke på hvor mye fantastisk de tre har gjort både senere og tidligere i karrierene sine. Spesielt Spaceys rolle, det er nesten som om det han spår om seg selv i filmen kommer til live: "What I've done is going to be puzzled over and studied and followed... forever.". Skal man portrettere en seriemorder på verst mulig vis er det rett og slett bare å studere Spacey. Ingen har gjort det bedre enn han. Ingen.

 

95 / 100 (gjensyn)

[Jarmusch 3]

Gleder meg til å se mer av Tarkosky. Har Solaris på dvd, så tror ikke det tar lang tid før den settes på!

 

Solaris er hakket tyngre enn Stalker. Ein absolutt god film med mange vakre bilete, men for min del vertfal fekk eg ikkje like mykje ut av den.

[Doctor Downs 0]

Solaris er pratsom og en ganske merkelig del av katalogen til mannen som skrev Sculpting in Time i mine øyne. En god film, men langdrygelig på feil områder. Stalker er helt klart en bedre film.

[Jarmusch 3]

Solaris er pratsom og en ganske merkelig del av katalogen til mannen som skrev Sculpting in Time i mine øyne. En god film, men langdrygelig på feil områder. Stalker er helt klart en bedre film.

 

Er vel eigentleg veldig enig med deg der. Gøymer meg vel litt for mykje bak at eg ikkje forstår ting (sjølv om det sjølvsagt er viktig og), men jo, den er litt lanngdygelig. Eg synst den byrjar bra, med vakre bilete og ei interessant historie, men den blir dratt litt ut etter vert og stopper vel kanskje litt opp. Stalker er mykje meir interessant, og dessutan utrolig vaker også.

[Batman 0]

Hvordan er folk i forhold til Pan (Henning Carlsen, 1995) ?

 

Vi ser på den i klassen nå, og etter en time så er jeg foreløpig ikke helt sikker på hva jeg synes. Annet enn at voice-overen er litt klein.

[Kiddo 0]

Har ikke sett den,

 

men det er kleint å sitte på pc-en mens man ser film!

[Batman 0]

Timen var ferdig når jeg postet det der. Hvilket vil si at filmen var stoppet, og læreren hadde forsvunnet med filmen ut av klasserommet. Vi rakk bare å se en time. Jeg er ikke på pc når jeg ser film. Uansett hva. (jeg ser heller ikke film på pc...)

[menenia 0]

Jeg så Kill List (Ben Wheatley) i går.

Britisk film fra 2011 om en leiemorder som blir overtalt til å få seg "opp på hesten" igjen etter et mislykket oppdrag 8 måneder før. Det er en enkel jobb, tre mord, han har med seg sin faste partner og alt skal gå "smooth". Det går ikke like lett som ønsket, og han er fort på dypt og ukontrollerbart vann, mye fordi han ikke har kontroll over seg selv.

 

Filmen var meget spennende hele veien, storyen er god, karakterene er godt bygget opp, skuespillet er godt, det føles som om den har alt, men så skjer det noe. Den siste delen av filmen tar en veldig uventet vending, og man står tilbake som et spørsmålstegn. Hva skjedde med den gode, blodige spenningsfilmen, og hva er dette for noe forsøk på skrekkfilm?

Jeg har lest at mange ikke liker filmen på grunn av slutten, jeg er ikke der. Jeg syntes filmen hadde en nervepirrende slutt også, mye fordi jeg fikk litt Blair Witch følelse av den. Jeg har også mine tolkninger på historien, som i mitt hode gir mening, og derfor føler jeg ikke at den siste delen ødelegger så mye. Den drar dessverre filmen noe ned, da den er masete, rotete og litt "overalt".

For min del lå filmen oppe på en 5-er på terningen frem til slutten, men endte opp på en (sterk?) 4-er.

 

Dette er en film jeg må lese mer om, og sette meg mer inn i. Kanskje et snarlig gjensyn er tingen?

[Fubarino 4]

Enig i det du sier, slutten ødelegger en ellers positiv overraskelse av en film.

[herr_kalkun 9]

Velkommen til forumet, Menenia!

 

[menenia 0]

Takk for det Herr Kalkun! Interessant bilde.