Jump to content

Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?


Alex
 Share

Recommended Posts

Her går det mye i Fjodors "Hvite Netter" for tiden, skal se denne og anbefaler Four Nights of a Dreamer i samme slengen.

 

Anbefaling notert i lag med Race with the Devil

Link to comment
Share on other sites

 
Rise of the Planet of the Apes - Fy faen. Kun fy faen. Hvis jeg ikke hadde fått billetten gratis hadde jeg faktisk blitt sint. Jævla drittfilm på alle nivåer. Dårlig plot, dårlig cgi, dårlig skuespill.. listen slutter aldri. Unngå dette søppelberget.
Link to comment
Share on other sites

 

Rise of the Planet of the Apes - Fy faen. Kun fy faen. Hvis jeg ikke hadde fått billetten gratis hadde jeg faktisk blitt sint. Jævla drittfilm på alle nivåer. Dårlig plot, dårlig cgi, dårlig skuespill.. listen slutter aldri. Unngå dette søppelberget.

 

Åh? Jeg hadde tenkt å se den i morgen, egentlig kun basert på anbefalingen til filmblogger Glenn Kenny som sa den var "awesome". Men så ga han også "Glee: The 3D Concert Movie" 5 av 5. Kanskje det har klikka for'n.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg syns ikke den var saa aller vaerst til en sommerblockbuster aa vaere. Plot ala Frankenstein möter ökoaktivisme, det föltes litt som en veldig klassisk disneyfortelling. Jeg tenkte det ville bli grusomt etter cgi-apejakten i starten, men tok seg betraktelig opp straks Caesar ble voksen, bortsett fra avslutningsbildet, tenkte jeg sjeldent over at det var data i bildet.

Noen subplots trekker ned, men syns den holdt bra fokus. Men jeg skjönner ikke hvorfor de bruker Planet of the Apes-tittelen, tydeligvis bare for ä bruke merkevaren? jeg ante egentlig ikke hva jeg gikk til og ble positivt overrasket.

Link to comment
Share on other sites

 

Blir ikke så mye film når man er feskar, gitt.

 

 

 

http://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/justice1.jpghttp://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/justice2.jpg

http://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/justice3.jpghttp://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/justice4.jpg

 

Justice: A Cross the Universe (2008, Romain Gavras m.fl)

Rock 'n' roll! Et dypdykk inn i total hedonisme og kaotisk festing og et band som legger krav på idolisering og får det. Dynka i strobelys, rask klipping og håndholdte bilder, men med en passe dose karakteropptegninger - Justice-duoen havner sånn sett nesten i bakgrunnen; bussjåføren og den våpengærne turnémanageren stjeler showet, for noen typer. Romain Gavras er en fyr jeg liker, som ikke legger noe i mellom, som fokuserer på sex og dop og utskeielse og en viss utnyttelse av eksentriske typer og som kjører på med en brutal oppi-trynet-gonzo-stil og her har fått til et perfekt suggerende og kynisk portrett av 3 uker med beruselse og party-party og rockestjernelivsstil som ender i et meget passende antiklimaks. Strålende musikkfilm.

 

 

Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (2011, Yates)

Blir dessverre ikke noen lang avhandling denne gangen, for her var det tilbake til samme tralten. Selvsagt en skuffelse etter den flotte del én, men det var kanskje forventet. Først og fremst skjer det altfor mye. Der det i første del skjedde ca. ingenting og fokuset var på retningsløs vandring og dansing til Nick Cave, er dette et to timer langt gaulende episk klimaks som aldri tar slutt. Det beviser for så vidt at det ikke er mye å gjøre når litteraturen i bunn svikter, for hele siste del av denne boka var vel en slags flause. Skal sies at jeg ble overrasket over at epilogen gjorde seg en god del bedre på film enn i bok, kanskje mest fordi det er litt morro å se Rupert Grint med pondus. Holdt på å få lættis når Radcliffe uttalte de udødelige ordene "Albus Severus!" med en ironisk høyverdighet og viste mellom linjene en viss forståelse for at dette er litteratur som burde vært kastet på søpla. Ellers enig med Peru i at Ron og Hermines spontane kyss er bra. Skuffende finale.

 

 

 

http://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/x1.jpghttp://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/x2.jpg

http://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/x3.jpghttp://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/x4.jpg

 

X (1986, Einarson)

Dette er jo bare helt fantastisk. Norsk post-punk film i et Oslo fylt av skitten snø og gamle trikker og betongfasader. Tonen settes kjapt med et klamt og slemt lydspor som kan minne om Throbbing Gristle anno D.o.A. som durer og går konstant i bakgrunnen mens misforståtte kunstnere vandrer rundt i duffelcoats og lirer av seg replikker som "det skal være litt mystisk, litt sånn småspæisa, kunne du tenkt deg å gjøre no sånt?". Eller som på fest i kald Oslo-leilighet med bare, hvite vegger betrakter: "denne vinen her er så mye bedre enn pinot noir og den koster bare fire spenn mer, kan du tenke deg at det er så mye bedre asså... hva var det du sa for no?". Lolita-tematikken behandles bra og maler opp et slags bilde av myten om den unge, uerfarne kunstneren som finner sin muse i en enda yngre (altfor ung), men på mange områder mer erfaren tenåringsjente på kjøret. Man har kanskje sett lignende her til lands i for eksempel Døden på Oslo S, men dette er filmskaping på en helt annen planet og temaet beherskes med nøkternhet og en slags distansert varme, tabubryting eller ei, det legges aldri vekt på at den til tider er (veldig) vågal. Flere her inne har vel snakket om arven fra Tarkovskij og de lange tagningene, og joda, den har en slags ro i disse ikke-øyeblikkene hvor kameraet bare forlates, men for meg blir dette først og fremst en stygg og rustikk film; et klamt møte med "foreldra til jenta" blir forsøkt parert med replikken "koselig kjøkken" - i bakgrunnen durer støyen fra et ødelagt kjøleskap. Dette er en film som smaker av varm pils og lukter av Ilford-fremkaller og som jeg håper aldri blir restaurert.

 

En takk til Morty er sikkert på sin plass.

Link to comment
Share on other sites

 

Flott omtale av X. Jeg så den faktisk selv i forigårs, og elsket den. Scenen fra Backstreet Girls-konserten er legendarisk. Kameraet plasseres langt bak, man ser bare konturene av konserten, og det flyttes ikke en millimeter fra denne posisjonen. Pønkere og kids kommer og går i forgrunnen, driver faen, og stemningen/energien på dette stedet er helt utrolig. Det er dybde i denne scenen, og samspillet forgrunn/bakgrunn gjør hele driten veldig dynamisk. Dette er en lang tagning, men de fleste steder i filmen klippes det kontant. Ikke noe kødd, man går fort videre til neste scene. Og det klippes nådeløst i tid og rom, som Godard. Det er tablåene som er viktige, ikke den narrative kronologien. Og Oslo ser helt nydelig ut i denne filmen. Selvsagt stilisert og karikert (pønkerne, kunstnerne), men det forandrer ikke det faktum at Oslo ser ut som verdens hippeste by, med kunstnere og outsidere, store forlatte industrielle lagerbygninger, okkupanter, skitten atmosfære, et bybilde som er tett og oppslukende. Musikken (og opptredenen!) til Andrej Nebbs Holy Toy er fantastisk. Og som du sier er Lolita-tematikken behandlet svært godt, og er faktisk også litt sjokkerende.

 

Fact #1: Hovedrolleinnhaver Jørn Christensen er historisk i norsk rock og spilte bla i Circus Modern og DePress, bandet til nettopp Andrej Nebb.

Fact #2: Hovedrolleinnhaver Bettina Banoun er doktor i norsk skatterett.

Link to comment
Share on other sites

 

Enig i alt du sier. Bra at du påpeker dette med kronologien, som jeg glemte å nevne i gårsdagens (etter hvert, ikke under filmen da) whiskytåke. Her settes vel også tonen veldig tidlig, i en av filmens kanskje beste sekvenser; små tablåer med sorte avbrudd i mellom, en kjapp og økonomisk set-up for hele Floras bakhistorie. Hele filmen bærer kanskje preg av en lignende fragmentert fortellerstil som du skriver, hvor det "gås fort videre til neste scene". Vet ikke om jeg vil trekke for mange paralleller til Godard dog, dette er en mye mer punkete film fra et annet miljø, vil jeg si. Den beste sammenligningen jeg klarte å tenke ut var Jarmuschs Permanent Vacation, som har mye av samme tone og fokus på miljø og omgivelse og stillstand, men som i bunn og grunn er en mindre tight og vellykket film enn denne.

 

Nebbs opptreden er helt utrolig bra! Ante ikke hvem fyren var før etterpå, men Holy Toy skjønner jeg at jeg må sjekke ut.

 

Det er en film som definitivt har potensiale til å sjokkere ja, og er egentlig overrasket over at jeg ikke har hørt mer oppstyr rundt den. Den går jo RIMELIG langt på vei i å seksualisere en 13-åring, kanskje mer enn noe annet jeg har sett foreløpig.

Link to comment
Share on other sites

 

Valhalla Rising

 

Utifra promobildene ble denne filmen markedsført som en typisk lavpannet, blodløs hodekuttesekvensmosaikk myntet på den delen av befolkningen som har litt mer vondt i hodet på søndagen enn gjennomsnittet. Det kombinert med relativ laber kritikk fra både folk og fe gjorde at jeg i utgangspunktet planla å holde meg langt unna dette antatte makkverket.

 

Så så jeg dette:

 

Jeg tror du har godt av å se denne på nytt igjen.

 

Javel? Denne Montag har jo hatt litt peiling før, så kanskje dette bare er et resultat av en misforståelse forårsaket av markedsføringsgeniene fra BI og vi her faktisk snakker om en bra film? Ja, kanskje denne regissøren faktisk er en ekte auteur fanget og usyneliggjort av det korporative spindelvevet? 33 minutter og noen kilobytes senere hadde beslutningen min manifestert seg.

 

Neida, dette er ingen hjernedød hollywooddrone og de først 30-40 minuttene er faktisk meget fornøylige. Fine bilder, minimalistisk fortellerstil og perverst friske drapssekvenser. Så havner vi i båten. Selv om regissøren ser ut som han vet hvor han vil er han ikke like kapabel til å uttrykke dette på en effektiv og engasjerende måte. Det handler om vikinger og kristendommens inntog. Den enøyde, stumme og tilsynelatende uovervinnelige protagonisten kan for de med litt kunnskap om norrøn mytologi tolkes som en representasjon av Odin. Jeg regner meg som relativt godt belest i både det ene og det andre, men her stopper det for min del. Filmen fra dette punktet kan best beskrives som et epileptisk anfall. Det er mye lyd og bevegelse, men det hjelper oss ikke til å forstå hvilke medisiner det bes om.

 

I desperasjon søkte jeg til imdb. Ifølge de hardeste nerdene der handlet denne filmen om Odin som reiser tilbake til jorden fordi kristendommen fører til at folk slutter å tro på ham. Dette vil han gjøre noe med. Ok, da har vi iallefall en slags tolkning, men hvis det er det filmen vil ha frem gjør den en særdeles dårlig jobb med det, og jeg mistenker at man må ha et uvanlig fiksert forhold til Odin og regissøren selv for i det hele tatt å nå denne konklusjonen. For det andre, om så er tilfelle, hvem i helvete bryr seg? Hva slags budskap er dette? Er det meningen vi skal forholde oss til de egopsykiske problemene til GUDER? Hvis vi ser på det som en parabel så hjelper ikke det stort heller fordi vi aldri får nok informasjon til å vite hva denne parabelen i det hele tatt er.

 

Siden vi lever i et sosialdemokrati nekter jeg å ta skylden for denne ulykke som har skyllet over meg og beordrer herved Montag til å overføre nøyaktig 3254765 kilobytes til min konto.

Link to comment
Share on other sites

 

Valhalla Rising

 

Utifra promobildene ble denne filmen markedsført som en typisk lavpannet, blodløs hodekuttesekvensmosaikk myntet på den delen av befolkningen som har litt mer vondt i hodet på søndagen enn gjennomsnittet. Det kombinert med relativ laber kritikk fra både folk og fe gjorde at jeg i utgangspunktet planla å holde meg langt unna dette antatte makkverket.

 

Så så jeg dette:

 

 

 

Javel? Denne Montag har jo hatt litt peiling før, så kanskje dette bare er et resultat av en misforståelse forårsaket av markedsføringsgeniene fra BI og vi her faktisk snakker om en bra film? Ja, kanskje denne regissøren faktisk er en ekte auteur fanget og usyneliggjort av det korporative spindelvevet? 33 minutter og noen kilobytes senere hadde beslutningen min manifestert seg.

 

Neida, dette er ingen hjernedød hollywooddrone og de først 30-40 minuttene er faktisk meget fornøylige. Fine bilder, minimalistisk fortellerstil og perverst friske drapssekvenser. Så havner vi i båten. Selv om regissøren ser ut som han vet hvor han vil er han ikke like kapabel til å uttrykke dette på en effektiv og engasjerende måte. Det handler om vikinger og kristendommens inntog. Den enøyde, stumme og tilsynelatende uovervinnelige protagonisten kan for de med litt kunnskap om norrøn mytologi tolkes som en representasjon av Odin. Jeg regner meg som relativt godt belest i både det ene og det andre, men her stopper det for min del. Filmen fra dette punktet kan best beskrives som et epileptisk anfall. Det er mye lyd og bevegelse, men det hjelper oss ikke til å forstå hvilke medisiner det bes om.

 

I desperasjon søkte jeg til imdb. Ifølge de hardeste nerdene der handlet denne filmen om Odin som reiser tilbake til jorden fordi kristendommen fører til at folk slutter å tro på ham. Dette vil han gjøre noe med. Ok, da har vi iallefall en slags tolkning, men hvis det er det filmen vil ha frem gjør den en særdeles dårlig jobb med det, og jeg mistenker at man må ha et uvanlig fiksert forhold til Odin og regissøren selv for i det hele tatt å nå denne konklusjonen. For det andre, om så er tilfelle, hvem i helvete bryr seg? Hva slags budskap er dette? Er det meningen vi skal forholde oss til de egopsykiske problemene til GUDER? Hvis vi ser på det som en parabel så hjelper ikke det stort heller fordi vi aldri får nok informasjon til å vite hva denne parabelen i det hele tatt er.

 

Siden vi lever i et sosialdemokrati nekter jeg å ta skylden for denne ulykke som har skyllet over meg og beordrer herved Montag til å overføre nøyaktig 3254765 kilobytes til min konto.

Hehehe, ikke vil jeg gi deg noe, når du ikke engang har gjort leksene dine. Min kommentar over var en reaksjon på den totale slakt Engangsgrill presterte å gi Valhalla Rising. Det er rett nok langt fra en perfekt film, og ja, jeg falt også av da vi ble dumpet i båten - et realt kalkungrep av Rafn. Til tross for dette, står jeg ved at det er ting i VR å glede seg over. Som jeg opprinnelig skrev om denne:

 

Valhalla Rising syntes jeg inneholdt plenty med fint kameraarbeide - til tider følte man seg hensatt til et Nerdrum-maleri. Innholdsmessig var det ikke like fascinerende (nevnes må det langdryge midtpartiet som nesten lykkes i å punktere hele filmen), men de stadig flotte tablåene evnet å holde interessen oppe. Satser på at Refn også har mer av en historie å fortelle neste gang - da er det virkelig duket for fest.

Link to comment
Share on other sites

 

Dette er en film som smaker av varm pils og lukter av Ilford-fremkaller og som jeg håper aldri blir restaurert.

 

Hell yeah! Flott å se at den falt i smak, er forøvrig enig i at dette "ikke er" Godard, og er mer enig i din Jarmusch. Ser også en dæsj Scorsese, spesielt sluttscenen.

 

Scarecrows (William Wesley, 1988)

http://img850.imageshack.us/img850/8117/vlcsnap22349.pnghttp://img707.imageshack.us/img707/6392/vlcsnap22288.pnghttp://img27.imageshack.us/img27/4294/vlcsnap22338.png

 

Dette var en gedigen kuruke, som jeg ikke forstår hvorfor har en viss kultstatus. Historien er en gruppe hardbarkede skurker, som har kapret et fly etter et brutalt ran, men som plutselig befinner seg i en situasjon hvor de må kjempe mot fugleskremsel. Det som kunne vært både creepy og campy, ender opp som et nerveløst virvar. Akkurat som karakterene i filmen, er seerne totalt intetanende om hva der foregår. Eneste som kan hjelpe denne kuruken er lobotomi, da slipper man i alle fall å bry seg.

 

 

Castle Freak (Stuart Gordon, 1995)

http://img231.imageshack.us/img231/295/vlcsnap21968.pnghttp://img803.imageshack.us/img803/9656/vlcsnap22073.pnghttp://img806.imageshack.us/img806/6609/vlcsnap22191.png

 

Dette var gjennomført campy, uten noe intensjon om å være stor filmkunst. Den har flere åpenbare svakheter, men man overser dem lett fordi Gordon har humor. Denne slottsfreaken er i seg selv komisk i sin perversitet, men Gordon tørr også gi ham følelser, slik at han ikke ender opp som nok et endimensjonalt blodtørstig monster. Jeg ser ham som en omvendt Mr.Bean, som bare må sette slipset fast i stemplingsautomaten. Jeg har i tillegg sans for Sturart Gordon, og hans kjærlighet for b-filmens spilleregler. Jeffrey Combs gjør også en flott rolle som den lettere tragiske faren, som kjemper mot alkoholisme og skyldfølelsen for sin sønns død. Som sagt ingen stor film, men vel verdt en titt for de der liker slikt.

 

 

Demon Seed (Donald Cammell, 1977)

http://img43.imageshack.us/img43/5274/vlcsnap21861.pnghttp://img12.imageshack.us/img12/5379/vlcsnap21804.pnghttp://img830.imageshack.us/img830/8518/vlcsnap21855.png

 

En historie om hva teknologi kan gjøre med oss, en slags variasjon på 2001s HAL, bare satt til et hus/hjem. Maskinen blir stormannsgal og tar kontroll, med et sterkt ønske om å få seg selv "ut av boksen". Altså, bli levende. Maskinen planlegger så å gjøre fruen i huset -Julie Christie- gravid. For det første kjøper jeg ikke ideen, for det andre liker jeg ingen av karakterene. For det tredje fylles tomrommene med meningsløs datagrafikk, som Donald Cammell skamløst henter direkte fra Star Gate-sekvensen i 2001. For det fjerde finner jeg ingen nerve, og sitter i perioder å kjemper mot kjedsomheten. Det eneste virkelig bra er en maskinen denne "datamaskinen" bygger, en klumpete koloss som i seg selv er det mest creepy med hele filmen.

 

 

Tickle Me (Norman Taurog, 1965)

http://img805.imageshack.us/img805/5916/vlcsnap21713.pnghttp://img823.imageshack.us/img823/1599/vlcsnap21721.pnghttp://img807.imageshack.us/img807/2237/vlcsnap21569.png

 

Elvis er Elvis. Hofter vrikkes på. Det synges. Kvinnene flokker til. Det skjelves med leppa. Han sjekker ut rumper, og flørter uhemmet med alt og alle. Alt er som det skal være med Elvis, og jeg koser meg glugg i hjel. En miks av alt fra western til horror, ispedd masse hærlig fjoll. Fem paraplydrinker fra meg!

Link to comment
Share on other sites

 

Sucker Punch

For noe rør. Snyder har ganske godt grep om sin egen trashy estetikk, men pølsefingre på det meste annet når han ikke har et adaptert manus å støtte seg på og nesten utelukkende smakløse ideer når han ikke holdes tilbake av noen. Actionscenene blir fort ganske livløse og statiske når de presenteres episodisk, løsrevet fra hverandre og uten at vi gis en grunn til å involveres, som om musikkvideo-aktig action er tilstrekkelig innhold i seg selv. Bruken av populærmusikk som soundtrack blir også ganske slitsom i lengden. Har mine tvil om hva Snyder kan få til med Superman etter dette. 3/10

Link to comment
Share on other sites

 

Sucker Punch var skuff ja, selv om jeg ikke burde ventet noe annet fra Snyder.

Jeg setter pris på at han er ambisiøs, men dette rammeverket ble jo brukt så mye bedre av Guillermo del Toro i Pan's Labyrinth, og selv om jeg syns action-scenene var velgjorte føltes de veldig som å sitte og se på mens noen spilte X-box. De burleske elementene får meg til å tro at Snyder veldig gjerne vil imponere de hippe vennene sine i en eller annen klubb på Sunset BLVD.

Link to comment
Share on other sites

 

http://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/void1.jpghttp://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/void2.jpg

http://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/void3.jpghttp://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/void4.jpg

 

Enter the Void (2010, Noé)

Helt insane. De fleste vet vel allerede hva som er greia; dealer i Tokyo dør mens han tripper på DMT og lever ut The Book of the Deads handlingsforløp. Jeg var vel ikke spesielt beregnelig selv heller i går kveld, og vet ikke helt hva jeg kan si. Det er den mest stygg-psykedeliske filmen jeg har sett. Kamera beveger seg over og inni og oppå, utenfra og underfra, i konstant halvrytmisk bevegelse som en beruset hjerne, som en fyr som ikke klarer å styre bevegelsene sine klokka halv 5 på vei hjem fra nattklubb, verden spinner for Noés karakter og verden spinner for oss. Dette er film som subjektiv opplevelse og ikke som kjølig betraktning, og om man hiver seg på er det en reise av (og i) dimensjoner.

 

Noé har vel blitt kritisert en del for at han er for åpenbar, for rett-frem. Føkk det! At han har absolutt null bremser er nettopp hans styrke her, det legges ikke skjul på noenting; rus, vold, sex i grenseland til porno, psykedeliske hallusinasjoner, strobelys, bilkræsj i første-person, abort, dødt foster, pikk fra innsiden av fitta, her spares det ikke på noe. Sikkert voldsomt lett for Ryttere av den Høye Moral å avvise dette som spekulativt og forkastelig søppel skjult bak masse visuelle triks, men jeg hyller Noé for dette. Han er en filmskaper som gir gass! Og gir faen. Dette er visjonær og virtuous filmskaping og noe som rettmessig kan kalles et magnum opus; der Irreversible i det store og det hele flyter eller synker på voldtektsscenen, er dette et mye mer helhetlig verk, en film uten sidestykke som ikke har noen slektninger, en, kanskje upassende uttrykk: "renskåret" film. For det er en sak som varer og drøyer. Jeg så 2t40min-versjonen, og ville ikke kuttet ut noe som helst. Drone-film! Slemt!

 

Helt i toppsjiktet fra de 10 siste åra.

 

http://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/void5.jpghttp://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/void6.jpg

http://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/void7.jpghttp://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/void8.jpg

http://www.ltskare.com/dfilm/bilder-filmer/void9.jpg

Link to comment
Share on other sites

 
Vi viste Enter the Void i filmklubben før sommeren. Syns Noes filmer er som å skrive 'fitte' i et busskur med veldig forseggjort font. Man kan stå og sette pris på, og beundre skriften, men til syvende og sist står det bare et stygt ord der.
Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Få meg på, for faen

Frisk, frekk upretensiøs, men kanskje litt gammelmodig, liten film om å være kåt ung jente. Befriende med norsk film fra en liten bygd hvor alle snakker samme dialekt. 7/10

 

Replikken som skapte unison latter i en fjortisdominert sal på Saga var for øvrig "Man poker ikke hvem som helst med pikken." Humor for Facebook-generasjonen.

Link to comment
Share on other sites

 

Pretender:

 

Ja, kunne jo opplyst om hvilke jeg har sett. Det er Jeanne D'arc (nydelig, må se igjen), Vredens Dag (delvis det beste, delvis snu-seg-vekk) og Gertrud (blodfattig sviske).

 

Når det er sagt, skal jeg innrømme at jeg ikke har noe godt øre, så det er mulig denne stemmen er skremmende og skaper noe spesielt som jeg ikke fanger opp.

 

Vi kan iallefall være enige om at Kes er fantastisk. Alt ved den er fantastisk.

 

Og jeg gleder meg faktisk til Ordet. Jeg har skikkelig trua på den.

 

 

Morty

Race With the Devil er en av disse filmene som ikke er med i noen kanon fordi den er så jævlig skitten. En annen er Bring me the Head of Alfredo Garcia. Ujålete, kanskje alkoholiserte mesterverk.

 

Angående X, må jeg forsvare Papillon. Jeg synes den ligner mye mer på Godard enn Jarmusch. I struktur'n, som er prega av brudd og framblikk, som han selv sier. Den er mye mer Godard i hvordan tid og rom føles. Og hvordan den tematiserer fotografisk representasjon (det å ta bilder, filming, musikkvideoinnspilling). Iscenesettelse. Når det er sagt, bør sammenligninga kjenne sine utydelige grenser, og jeg kan forsåvidt se Jarmusch-linken.

 

 

Ellers er jeg enig med Uru i at Enter the Void er mer enn en fin font. Den har blant annet, som han sier, fine baller.

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 

http://cfs.tistory.com/attach/1620/1286738100.jpg

 

'Dasepo Naughty Girls' fra 2006 er en crazy-komedie basert på en web-tegneserie, og er også gjort om til TV-serie (som jeg har planer om å se). Tegneserien er mye grovere enn filmen, men utgangspunktet er det samme: Episodiske fortellinger fra en gruppe elevers liv på en spesielt liberal high school der alt er lov og STD-sjekk er standard fraværsgrunn. Nå har jeg ikke studert tegneserien spesielt nøye, men regissøren her virker ihvertfall opptatt av å latterliggjøre samfunnets dobbeltmoral, intoleranse og prippenhet. En underliggende historie i filmen er at rektoren, besatt av et slags monster, prøver å gjøre jentene jomfruer igjen.

 

Flere av historiene her får ikke noen konklusjon, per se, og den episodiske strukturen gjør filmen enda mer absurd enn de enkelte ingrediensene skulle tilsi. Du har hele tiden følelsen av at at ting blir tatt ut av løse lufta. Det er ikke noe vits i å gå nærmere inn på de enkelte karakterene, men filmen er nå uansett løst delvis som musikal, delvis high school-komedie (med overnaturlige elementer) og delvis sentimental bildungsroman. Hvor godt dette funker er egentlig vanskelig å si, for man bruker mye av tida på å prosessere hva man egentlig får servert. Kjedet meg ihvertfall ikke, men er spent på hvordan det er løst i en setting der hver karakter får mer tid.

Link to comment
Share on other sites

 

Wild Night In El Reno

 

Intens og god liten kortfilm som jeg kom borti gjennom DF´s topp 500-liste. Slike filmer er for meg umulig å sett karakter på, og det er vel heller ikke så viktig. Dårlig vær kombinert med et godt lydvalg gjorde filmen interressant.

Link to comment
Share on other sites

 

Blackmail av Alfred Hitchcock

 

Har ikke sett fryktelig mye Hitchcock, så da jeg snublet over denne filmen på YouTube, i overraskende god kvalitet forøvrig, måtte jeg se den. En veldig god film absolutt, med et spennende plott, dog med noen små dødpunkter og litt kjedelige øyeblikk, men ikke noe uoverkommelig. Vakre og godt filmede scener finnes det haugevis av, så min personlige mening er at dette er en langt bedre film en Vertigo, og også et godt stykke foran Rear Window. Jeg synes det muligens var en noe litt daff karakter i Alice, mens hennes kjæreste eller forlovede (hvem vet?) var strålende.

 

Jeg ble noe overrasket da jeg oppdaget at dette ikke var en stumfilm, for det fikk jeg virkelig inntrykk av etter de første fem minuttene, der det i alle fall ikke var noen replikker, selv om det muligens hadde vært naturlig. Det er fullt mulig dette var et virkemiddel, for det var bevegelser i, nesten, Chaplin-stil.

 

8/10

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg kom meg med på en gratis førpremiere for arkitekter på Hodejegerne. Vi fikk utdelt ark på forhånd, for det var en konkurranse om å gjette riktig antall Vitra-møbler som var i filmen. Så når actionbråket stilnet for litt oppklarende og/eller rørende dialog, kunne man ane undring, og litt hvisking og tisking i salen om sofaen i hjørnet var fra Vitra, og lignende.

 

Filmen var en oppvisning i middelmådigheter. Jeg har ikke lest noe av Jo Nesbø, så jeg aner ikke hvor mye som er hans. Men jeg tipper jo de fleste litt fiffige vendinger i handlingen kommer derfra. Spesielt en lengre spenningssekvens er ganske kreativ, og inkluderer bla. bæsj og bikkje. Noe av dette var ganske morsomt. Men filmen raser sammen i dialogene. De er ofte veldig flaue, dernest svikter mye av skuespillet. F.eks. hos hun de hanka inn til den ene hovedrollen som ikke var skuespiller. Hvorfor gjøre sånn? Fornærmende mot de damer som tross alt har prøvd å lære seg faget. Og for det tredje så forklares alt for mye av historien med dette middelet, alternativt i Aksel Hennies monologer som sammen med noe generisk spenningsmusikk ledsager lengre, "stilige" montasjesekvenser. Er så lei av de norske montasjesekvensene. Blargh.

 

Fotomessig er det utrolig kjedelig. Det ser ut som norsk TV-krim. Det er shot-reverse all over. Savnet et eneste imponerende bilde, eller noe fett lyssatt eller noe. Et lite snev av John Alton.

 

Filmen er liksom bare en serie streite bilder, jevntrimmet i klippen, satt sammen og ispedd forklarende stemmer og pådrysset noe musikk, samt tilført åpningstitler og ettertekst.

 

Spesial- Make-up avdelingen bør være fornøyde, da kameraet hang seg opp i blod og bæsj når det var anledning. Etter den klassiske sveipen over det delte hodet som fikk damene i salen til å gispe litt, kom det plutselig et klipp til fra en litt annen vinkel. Og så et saftig nærbilde til slutt, for å avrunde scenen. Hennie barberer seg med sløv høvel så blodet renner, med noen spenstige lydeffekter. Øyeblikket når han stapper håret oppi en pose Peanøtter var filmens ekleste scene, uten at jeg helt vet hvorfor. Hennie begynte også plutselig å blø igjen lenge etterpå når det burde ha grodd. Mulig det var et symbol på et eller annet.

 

Jeg aner ikke hvor mange Vitra-møbler det var. Jeg spurte en dame om det kunne ha vært sju, men hun lo det bort med at det bare i den ene stua stod seks stoler fra Vitra.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...