Jump to content

Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?


Alex
 Share

Recommended Posts

Nå må ikke du mikse alderen min med Jarmuschs...

 

Hva (eller hvem) fikk deg til å se Sex and the City 2?!

Hehe, det gikk litt fort i svingene der, ja. Beklager så mye om du skulle følt deg støtt.

 

Sex and the City 2 ble sett takket være husets herskerinne. Hun likte dog den første bedre :lol:

Link to comment
Share on other sites

 

Hiver meg på alle som likte Black Swan. Intens kinoopplevelse av god sort. Åpningsscenen og hele sluttsekvensen var grasiøse greier, kameraet danser med og man glemmer å puste. Jeg elsker body horror aspektet ved filmen.

 

The Fighter - Helt klart den svakeste av Oscarfilmene. Den blir for tradisjonell på de fleste punkter, og den klassiske underdog historien makter liksom aldri å fenge. Nok boksefilmer nå. Jeg tror og håper at denne ikke stikker av med så mye priser. Bale er god, men på grensen til parodierende overspilling.

 

Et lite dokumentarkjør:

 

The Tillman Story - Relativt solid dokumentar om Patrick Tillmann, NHL stjernen som takket nei millionlønn og istedet dro til Afghanistan og Irak. Hans posisjon som militærets mest kjente mann ble misbrukt som propaganda over hele USA da han ble skutt og drept i 2004. Hans heroiske innsats under et bakholdsangrep ble i ettertid belønnet med silver star, fanfarer, ære, berømmelse og hele pakka. Feilen var at han egentlig ble skutt av egne styrker, under noe som ikke engang var et bakholdsangrep, men trigger-happy soldater som var ute etter action. Familiens jakt på sannheten for å finne ut hvem de ansvarlige for å drive det falske propagandamaskineriet leder de etterhvert så høyt som øverste generaler og Donald Rumsfeld (som vanlig - den fyren er liksom med på alt grums som skjer i krigene).

 

Collapse - Michael Ruppert er en fargerik fyr som for lenge siden forutså finanskrisen. Han har endel gode, plausible poenger angående verdens olje- og energiforbruk og kapitalisme. Dette er jo f.eks. mer spennende enn en vanlig thriller. Men jeg savner litt mer fyll på bena i det han argumenterer for, filmen suser for kjapt igjennom veldig mange emner, og noen av poengene hans blir litt vel preget av konspirasjonsteorier uten så mye bevis å sikte til.

 

Waiting for Superman - Om skolesystemet i USA. En veldig tradisjonell oppbygd dokumentar, men likevel ganske informativ. Gjengangeren her, som i politikken ellers i landet, er at systemet er for komplekst til at man kan gjøre endringer som faktisk utgjør en vesentlig forskjell fra hvordan situasjonen er nå.

Link to comment
Share on other sites

 

Du så vel Riki Oh dubba Jizzmopper? Er ikke nok med at skuesspillerne overspiller, men når stemmeskuespillerne ikke holder tilbake heller, blir resultatet fabelaktig absurd.

 

Slutten er forøvrig herlig idiotisk ja. Fengselsdirektøren som blir et gigantisk monster fordi han visstnok har trent samme kampsport som Riki og Riki som slipper fri alle fangene som sikkert fortjente å sitte inne. Vil kalle filmen et mesterverk i i ufrivillig humor, på linje med The Room og Troll 2.

 

X

 

Første som slår meg er hvor annerledes dette er fra norsk film slik vi kjenner den. Ingen Poppe-aktige utbrudd som skal vise oss hvor mye karakterene lider eller kleine og overtydelige skuesspillerprestasjoner. Isteden er dialogen kuttet ned til et minimum slik at kameraet kan fortelle isteden. Som er utrolig forfriskende i en industri besatt av "den gode historien". Dessuten synes jeg dette er en veldig kul film, selv om konseptet ikke skulle tilsi det. Noe som igjen kan linkes tilbake til stilen. Selvsikker og avslappet med mye bruk av lange tagninger. Sånn som den fem-minutter lange tagningen på et konsertlokale, hvor vi ikke fokuserer på bandet men heller på hva som skjer i bakgrunnen. Dessuten liker jeg at filmen aldri gjør noe stort nummer ut av at den er norsk. Dette kunne vært hvilken som helst storby en gang på 80-tallet. Og dette forholdet mellom den 25 år gamle fotografen og den 13 år gamle jenta blir portrettert på akkurat den samme måten. Dette kunne være et hvilket som helst par, ingenting som de gjør eller sier tyder på at det er noe annet enn normalt. Det synes jeg er godt gjort, når temaet er så spesielt. Og så må jeg kommentere filmens soundtrack. Det føles riktig å høre Andrej Nebb kauke på polsk når de vandrer gjennom Oslos gater. Nå er jeg pinlig stor fan av både De Press og Holy Toy, så å få høre dem i denne settingen var utrolig morsomt.

 

Er forresten et interessant intervju med Einarson på disken. Her snakker han om problemene han hadde med å få midler til å lage filmen, og at den egentlig skulle ha kommet ut på midten av 70-tallet. Og så er det interessant å høre om tankene hans rundt norsk film den gangen og hvordan X var del av en bølge som skulle representere et alternativ til den kommersielle norske filmen. Synd det aldri ble noe ut av det og at X endte opp som en kult-film isteden. Men det er skremmende hvor lik situasjonen er i dag som den gangen. Har vi virkelig ikke kommet lenger?

Link to comment
Share on other sites

 

Du så vel Riki Oh dubba Jizzmopper? Er ikke nok med at skuesspillerne overspiller, men når stemmeskuespillerne ikke holder tilbake heller, blir resultatet fabelaktig absurd.

 

Slutten er forøvrig herlig idiotisk ja. Fengselsdirektøren som blir et gigantisk monster fordi han visstnok har trent samme kampsport som Riki og Riki som slipper fri alle fangene som sikkert fortjente å sitte inne. Vil kalle filmen et mesterverk i i ufrivillig humor, på linje med The Room og Troll 2.

 

Nei, så den nok på originalspråket. Skal kjøre dubbet versjon neste gang da!

Link to comment
Share on other sites

 
 

En av ytterst få filmer som faktisk vinner på å bli dubbet - den engelske dubbingen løfter filmen til hysteriske høyder.

 

Ahh, og jeg som trodde den ikke kunne bli bedre! Den blir garantert en ny favoritt når jeg får sett den med engelsk dubbing, vil jeg tro.

Link to comment
Share on other sites

 

Det er jo definitivt en måte å se det på, Tristano. Einarson representerte en slags mer eksperimenterende bølge i Norge på 70/80-tallet, som jeg føler er litt udokumentert og spennende. Er et veldig godt spørsmål om Norsk Filminstitutt og fondene har undertrykt dem eller om de bare ikke hadde gode nok prosjekter utenom X. Jeg vil gjerne vite mer om dette. Skal sies at Einarson har lagd to filmer etter X også. Antageligvis støttet av NFI.

Jeg har veldig lyst til å se de, men de er svært utilgjengelig.

 

X vant dessuten Amanda. Jeg tipper Einarson hadde det nok langt lettere for å finansiert neste film.

Hans neste film Karachi(ifølge Morty ikke like vellykket) kom tre år senere, og Havet Stiger året rett etterpå. Hvis disse ikke hadde like mye slagkraft som X(jeg vet jo ikke, fortsatt ikke sett) så kan man ikke skylde på NFI.

Klart, man kan jo skylde på NFI om at de ikke så det ubenektelige talentet hans og lot han fortsette selv om han om muligens hadde bommet litt etter X. Om Einarson hadde mange gode manusskripter i skrivebordet som aldri ble realisert, eller om han simpelten ikke orket mer og begynte med andre ting istedet, vet man jo ikke. Han var jo kunstner ellers, enten maler eller foto. Kanskje han bare vendte tilbake til det etter Karachi og Havet Stiger ikke ble like store suksesser som X.

 

Så du forresten Judith på X-dvdn, Tristano? Jeg ble mer ambivalent til den. Deler likte jeg godt, men jeg føler jeg skjønte hva han prøvde på uten at jeg synes han kom i mål med det. Han var jo aldri helt fornøyd med den.

Joda. Vel og bra å slenge ut påstander om at "konkurransesamfunnet produserer tapere" men jeg savnet noe som forankret påstanden bedre enn å bare filme ungdommer i en park og dokumentere en 16 årig jente som døde av narkotika. Jeg savnet noe som satt halen på eselet. At en 16 årig jente dør av narkotika betyr jo ikke nødvendigvis fordi hun følte konkurranse på skolen om å ha gode karakterer og være populær eller hva det måtte være. De fleste ville jo forankret det i at hun sikkert kom fra et vanskeligstilt hjem, kanskje begynte å vanke med feil folk, etc.

 

Jeg likte veldig godt å starte en dokumentar med å si "Denne filmen handler om Judith, men hun døde dessverre rett før vi skulle begynne opptakene." noe som var spennende å se hvordan filmen skulle fortsette.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
 

Hard Boiled (1992)

 

http://img200.imageshack.us/img200/2719/1uphardboiled.jpg

 

Litt skuffet her, må jeg si. Jeg likte A Better Tomorrow I og II godt, og hadde store forventninger til denne. Hard Boiled er visstnok av mange sett på som den beste filmen i "heroic bloodshed"-sjangeren, men det blir altså litt for mye av det gode her for min del. Solide doser velkoreograferte actionscener byr meg ikke imot, men når det knapt går et minutt uten, blir det lett og etterhvert stille seg likegyldig til det hele. I tillegg føler jeg heller ikke at jeg rekker å få etablert noe solid forhold til karakterene, slik som i A Better Tomorrow, til tross for at spilletiden er nærmest en halvtime lengre.

Hard Boiled er likevel ingen dårlig film. Chow Yun-Fat er tøff som alltid, og vi får bl.a. servert en rekke fine quotes:

 

- Do you sit there and read porn?

- No, I'm just looking at the pictures...

 

eller:

 

Tequila: Should I salute you?

Alan: You've got the gun. I'll go and milk a cow if you want.

Tequila: Sorry, I don't drink milk

 

La oss si en 7/10

 

 

Alien Private Eye (1987)

 

B-film, USA, 1987, filmer som Deadly Prey og Strike Commando dukker opp i hodet mitt, og jeg skrur opp forventningene mine når jeg leser plotet:

 

An alien sent to Earth to retrieve a drug that was sent here on a black disc has to fight her race's enemies, who are also on Earth to search for the drug.

 

http://www.youtube.com/watch?v=uiuO1oLfp5s

 

Dessverre viste filmen seg å bli en pine å komme igjennom. Den såkalte alienen er bare en mann med hockeysveis og alveører, og hans eneste evne er at han er litt sterkere enn den gjennomsnittlige jordboer. Det er altfor mye fokus på drama og dialog, noe som mildt sagt ikke tjener filmen nevneverdig. Et par slosscener med klassiske klaskelyder, og noen skikkelig cheesy kommentarer er det eneste severdige i filmen, i tillegg til at det er èn scene jeg vil trekke frem som inneholder tidenes ansiktsuttrykk. Den kan ses på traileren over ca. 40 sekunder uti. Resten er stort sett møkk.

 

3/10

Link to comment
Share on other sites

 

Donnie Darko (2001)

http://www.screenhead.com/wp-content/uploads/2008/05/donniedarko_wideweb__470x2990.jpg

 

Ein merkelig, men samtdig utrolig film. Kan vel starte med og sei at også denne filmen har utrolig bra kameraareid, og også mange stilige og rginale sekvenser. Filmen har også ein del gode lange tagninger. Eg fortsetter med å sei at filmen også har fantastisk flott musikk. Jake Gyllenhaal speler utrolig bra, og er ulik andre ting eg har sett han i. Filmen er jo også då utrolig velskrevet og regisert. Og sjølvom dette er ein merkelig film, er eg ganske så sikker på at eg har ein god løsning på slutten allikevel. Oså mange kule og artige scener, samdtidig som filmen er ganske så alvorlig. Er åpen for diskjusjon om filmens slutt btw!

 

9/10

 

Neste filmer: Persona og Magnolia :)

Link to comment
Share on other sites

 
Donnie Darko er et vanskelig "puslespill" når det gjelder alle de nivåene med handling, den faktiske historien som fortelles og dens kronologi. Jeg husker at jeg ikke brydde meg og heller bare tok inn over meg den audiovisuelle opplevelsen, som var forholdsvis enorm den gang.
Link to comment
Share on other sites

 

Brulesque

 

Dama bak kassa hadde nok sittet der litt for lenge og begynte å bli trøtt. Jeg merket at den ene reklamen begynte å trekke på litt i lengde, så jeg sjekket billetten, såklart, fått skrevet ut feil billetter, så jeg var i feil sal og så feil film. Det ble imidlertid til at jeg ble sittende og se den.

 

Bondetuppe reiser til The Big City for å bli en gramoløs danse-Chigao-synge-fiskenettstrømper-dame. Hun drømmer om å få stå på scenen og synge. Midt i hele greia rotes inn en kjekk fyr og det utvikles et kjærlighetsforhold mellom dem. Jeg satt hele filmen og faktisk funderte på hva i huleste som var meninga med smørja her.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Den nyeste Varg Veum-filmen. Jeg synes de filmene er litt fornøyelige. Fikk dog en gratisbillett for å se den senere, men den går ikke ut hele neste uke en gang, så jeg får se om jeg får brukt kortet da, eller om det blir Black Swan senere.
Link to comment
Share on other sites

 
El Espíritu de la Colmena (Erice 1973). Jeg har vel skrevet om denne før, så jeg skal ikke gjøre det igjen, men i håp om at flere ser denne fantastiske filmen vil jeg bare påpeke at den stille sekvensen mellom Ana og opprørssoldaten er noe av det vakreste jeg har sett skildret på film. Å si at dette er en fin film er en underdrivelse av rang. Enormt.
Link to comment
Share on other sites

 

Sent svar incoming...

 

Det er jo definitivt en måte å se det på, Tristano. Einarson representerte en slags mer eksperimenterende bølge i Norge på 70/80-tallet, som jeg føler er litt udokumentert og spennende. Er et veldig godt spørsmål om Norsk Filminstitutt og fondene har undertrykt dem eller om de bare ikke hadde gode nok prosjekter utenom X. Jeg vil gjerne vite mer om dette. Skal sies at Einarson har lagd to filmer etter X også. Antageligvis støttet av NFI.

Jeg har veldig lyst til å se de, men de er svært utilgjengelig.

 

Jeg er nysgjerrig på denne bølgen selv. Merkelig at den ikke blir nevnt noe særlig lenger. Men nå er jo Norge avantgarde kunstens u-land, så at den har gått i glemmeboka burde ikke komme som noen stor overraskelse...

 

Lurer på om Is-Slottet kan linkes til denne bølgen Einarson snakket om. Den virker i hvertfall å dele inspirasjonskilde med X. Han snakket en del om inspirasjon fra Tarkovsky, som det virker som Is-Slottet tar en del fra også. Den kom ut i samme periode, så det er vel ikke så fjernt å tro at de tilhørte samme bølge. Må få sett den en av disse dagene.

 

Har ikke fått sett Judith ennå. Blir litt ambivalent selv av den beskrivelsen du gir, men den er sikkert verdt en titt uansett.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg hadde gleden av å se True Grit i dag -- ikke Coen-brødrenes hype, men 'originalen' fra 1969. Den var fabelaktig bra! Så bra at jeg er spent på hva Coen-brødrene kan gjøre bedre. Jeg har sett traileren, og den ser strengt tatt kliss lik ut. Men Bridges tror jeg kan gjøre en god figur som den snøvlende, selvgode marshal'en, vel så god som John Wayne. Wayne gjør jobben sin, men Oscarstatuetten han fikk burde heller gått til Kim Darby, som bærer hele filmen. Jeg observerer at nyversjonens norske tittel er "Et ekte mannfolk", mens originalen ble oversatt til "Jente med mannsmot". Sistnevnet passer best, for det er den sta jenta som har hovedrollen, og som får de beste replikkene. Dialogen er forøvrig kjapp og frekk, og jeg lurer på hvor mye av det som skal krediteres manusforfatterne og hvor mye som er på grunn av romanen. La oss håpe det er boka, for den nye filmens skyld. Og la oss håpe jenta som tar over rollen som Mattie gjør det like bra, og ikke blir stående i skyggen til alle de kjente mannfolka hun spiller mot. Frekt er det uansett å ikke gi henne headline på plakaten!

 

Vel, dette var en av de morsomste Western-filmene jeg har vært borti. Nydelige landskapsbilder og de aller fleste scener skutt på location hever filmen flere hakk. Slutten er jeg litt usikker på, føler den kunne blitt gjort hakket mer meningsfull.

Link to comment
Share on other sites

 
Jeg så også True Grit for en stund tilbake, og jeg må si at jeg er ganske uenig, Peru. En tøvete lettvekter med en John Wayne som gjør sitt beste for å parodiere seg selv, og typisk nok var det denne rollen han fikk oscar for, i beste "shit vi må gi fyren en pris før han dør"-stil. Hadde de bare hatt tålmodighet til å vente på den LANGT overlegne The Shootist...
Link to comment
Share on other sites

 
 
 
Jeg er nysgjerrig på denne bølgen selv. Merkelig at den ikke blir nevnt noe særlig lenger. Men nå er jo Norge avantgarde kunstens u-land, så at den har gått i glemmeboka burde ikke komme som noen stor overraskelse...

 

Lurer på om Is-Slottet kan linkes til denne bølgen Einarson snakket om. Den virker i hvertfall å dele inspirasjonskilde med X. Han snakket en del om inspirasjon fra Tarkovsky, som det virker som Is-Slottet tar en del fra også. Den kom ut i samme periode, så det er vel ikke så fjernt å tro at de tilhørte samme bølge. Må få sett den en av disse dagene.

 

Har ikke fått sett Judith ennå. Blir litt ambivalent selv av den beskrivelsen du gir, men den er sikkert verdt en titt uansett.

 

Judith er bare 11 minutter. Verdt å se. Det hadde noe med seg, synes jeg.

 

Mitt inntrykk er at det var en slags kunstnerbevegelse som også hadde ønske om å lage filmer. Usikker angående Is-slottet.

Du har også Arild Kristo, og hans småkjente kortfilm "Kristoball" som jeg tror var innenfor et slags miljø som var litt radikalt og revolusjonært med mediet. Jeg fikk høre historien bak Kristoball da, og det virket som fyren styrte lenge med å finne ut hva han skulle lage om. Filmen er for all del eksperimentell i formspråket og kanskje interessant på den måten, men den inneholder kanskje verdens to kjedeligste ting; fotball og 17.mai tog. Fyren må jo hatt null fantasi.

 

Jeg har lenge hatt håp om at Gunnar Iversen og Ove Solum sin siste bok som heter "Den Norske Filmbølgen" skulle sette lys på litt mer ukjente men interessante filmer i Norges filmhistorie. Slik jeg forsto det, av en eller annen grunn. Når jeg leser beskrivelser av den på nett nå så virker den mer å ta fokus på 12 filmer vi alle kjenner ganske godt. "Fra Orions Belte til Max Manus", sier du... Ikke akkurat det jeg håpet på.

 

S,

Link to comment
Share on other sites

 
Tror det var en litt annen norsk filmvirkelighet før Detektor og den store folkeliggjøringen av norsk film. Unni Straume, f.eks., var en annen norsk filmskaper som var inspirert av Tarkovskij. Er vel ikke så mye Tarkovskij-påvirkning igjen i dag.
Link to comment
Share on other sites

 
 

skulle se en skitfilm, og det fikk jeg

til fulle med Wall Street 2. Oliver Stone skamvoldtar originalen og ender opp med en tannløs, langdryg og teskjepreikende leksjon i nyere finanshistorie. Slutten er dessuten som klippet ut av Sex & the City 2.

Link to comment
Share on other sites

 

The Harder They Fall (1956, Robson)

Bogies siste film, og formen hans var vel ikke helt fin under innspillingen, og det vises litt for godt. Fyren har blitt gammel og syk og er på mange måter kun en skygge av sitt gamle jeg, men det passer jo for så vidt rollen som avdanka sportsjournalist, samtidig som det gjør det hele litt vemodig å se på. Er vel verd å få med seg om bare for å bevitne hans siste lille innsats - og han bærer filmen godt, for all del - men ellers er det en ganske ordinær boksefilm med korrupsjon og maktmisbruk som bakteppe. Den blir aldri hundre prosent engasjerende før helt på slutten, hvor det slås til med en skikkelig intens boksekamp som kan virke som en forløper til Raging Bull.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...