Jump to content

Hvilken film så du sist og hva syntes du om den?


Alex
 Share

Recommended Posts

 
 
 

Black Sunday (Mario Bava, 1960)

Denne får en del skryt, men kan ikke helt si at jeg ser det. Fint foto, noe som jeg forventet, og til tider herlig stemning. Jeg er ofte villig til å ignorere at en film har noen dårlige aspekter hvis den har andre sterke sider, men ikke helt her. Til tider underholdene, og jeg liker settingen, men til slutt ble det en film jeg aldri helt blir en stor fan av. Likevel ganske imponerende hva Bava får til med så lite budsjett.

 

Black Sabbath (Mario Bava, 1963)

Dette var bedre fra Bava. Tre kortfilmer i en. Den første kortfilmen, som minnet om en tidlig giallo-film, var helt midt på treet, ble ikke noe spesielt imponert over den, selv om den til tider klarer å bygge opp god atmosfære. Den andre kortfilmen var langt bedre, fantastisk herlig plot og idiotiske karakterer, samtidig som filmen klarer å skape en meget uhyggelig stemning, som ofte faktisk ga meg gåsehud. Men den tredje kortfilmen var uten tvil den beste, for det er kanskje noe av det skumleste jeg har sett. I disse dager er det sjeldent jeg blir skremt av film, men dette gjorde at jeg knapt orket å se på skjermen. Bygger seg opp sakte men sikkert, og klarer å sjokkere. Ser egentlig ut som en sterk inspirasjon til Suspiria, måten filmen bruker farger på.

 

The Girl Who Knew Too Much (Mario Bava, 1963)

Denne likte jeg veldig godt, kanskje den beste jeg har sett av Bava til nå. Flott foto og stemning, samt en vakker Leticia Roman og et mystisk plot hadde denne filmen nok til å holde meg interessert til siste stund. Det er ikke så mye dybde her, men Bava klarer likevel å skape noe som virker utrolig mye mer interessant og dypt enn det egentlig er. Sjeldent jeg har sett bedre svart-hvitt foto.

Link to comment
Share on other sites

 

Lila (2009)

 

Ulidelig kortfilm om "kule" tilværelsen på den franske versjonen av Larkollen camping. Å måtte tilbringe tid i dette intetsigende, infantile og tjalldampende danskebåtmiljøet er ikke noe jeg unner selv min verste fiende, og da blir selv de 12 minuttene filmen varer alt for lenge.

Link to comment
Share on other sites

 

Lila (2009)

 

Ulidelig kortfilm om "kule" tilværelsen på den franske versjonen av Larkollen camping. Å måtte tilbringe tid i dette intetsigende, infantile og tjalldampende danskebåtmiljøet er ikke noe jeg unner selv min verste fiende, og da blir selv de 12 minuttene filmen varer alt for lenge.

 

Relativt sjelden jeg er enig med deg, Montag, men akkurat her er jeg faktisk det.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Sett veldig lite film i sommer, men det jeg så var til gjengjeld dårlig:

 

A-Team - Fullstendig forglemmelig actionfilm, og jeg tror ikke at det hadde hjulpet om jeg hadde sett mer enn en halv episode av serien i mitt liv.

 

Legion - Fjasefilm om apokalypsen. Engelen Gabriel har kommet til jorden for å kjempe mot Gud sammen med en liten gruppe mennesker som ganske beleilig sitter fast midt ute i ørkenen, blant dem en dame som skal føde "menneskehetens eneste håp".

Når engler slåss er det tydeligvis effektivt å skyte hverandre, noe som strider litt mot alt jeg har hørt om engler, og uansett gjenoppstår de hver gang de dør. Gud er forøvrig overraskende tafatt. Man skulle tro at Han, som allmektig og allvitende, hele tiden ville være et skritt foran, men han er istedet skuffende enkel å hamle opp med. Typen film man kan le av, det hele henger ikke så godt i hop. Trolig lite overraskende er den i tillegg ultracheezy.

 

American Pie: The Book of Love Nr. 7 i rekken, og her er det vel på tide å gi seg. Uansett hva man måtte mene om den første filmen er det vanskelig å komme bort ifra at den har en dose sjarm - det har ikke denne et fnugg av, ei heller er det noe som skulle tilsi at noen av de involverte legger noen som helst av energi i dette. Pluss for mye pupp, da. Men minus for tidenes dårligste CGI-elg. Pluss for at den voldtar en person, minus igjen for at det ikke er morsomt.

Link to comment
Share on other sites

 

Må vel nesten få sett Inception, mye FRESKT her nå, særlig fra Uru.

 

Tok et gjensyn med Kes (Leigh, 1969). Denne satt enda bedre nå, andre gang. Det er en krystallklar varhet i denne filmen, sammen med en slags stillfarende opprørthet, og i de siste bildene kjenner jeg en skikkelig medfølelse for hovedpersonen, en som ikke har gjort noe spesielt men stadig blir syndebukk, som tusler rundt i en kjip tilværelse uten å vite hvor han skal finne noe, helt til han gjør det, i en liten ørn. Ett bilde sitter spesielt igjen: det av en liten gutt som hjelpeløst stirrer ut i lufta, svelger smerten med hele ansiktet. Han skulle bare levere en beskjed. Nå står han på rektors kontor og får smake spanskrøret. Skuespillet gjør mye av denne filmen: reaksjonene til denne lille gutten på rektors kontor, som blir fanga av et innstendig close-up, tårene som kommer pressende på og noen slags ydmykelsens desperate miner som avtegner en urettferdig smerte, sitter igjen en god stund etterpå. Men i denne filmen er det håp, angelis!

 

Har også tatt et gjensyn med Predator og The Dirty Dozen, fortsatt ok og veldig bra, sett House of the Dead, ingen kommentar, og The Children, en skrekkgreie fra 2008 med noen små barn som dreper sine foreldre på kreative måter. A Masterpiece osv. stod det på coveret. ZZZZ.

Link to comment
Share on other sites

 
The New World. Igjen. Med noen øl underveis. Terrence Malick, gud blant menn. Hans filmer opplever jeg på samme måte som fantastisk musikk, det er pure cinema, det kan ses om og om igjen. Og når man på toppen av dette får servert karakterer som føles mer levende enn i noen andre filmer, blir det ingenting mindre enn filmatisk gull.
Link to comment
Share on other sites

 
Satte på The New World i et fors¢k på å introdusere faren min til Malick her om dagen. Tror det gikk ganske bra, kanskje mest fordi har en veldig interessert i historie. Selv satt jeg sikkert og sikla gjennom hele filmen uten å merke det igjen. Faen så bra.
Link to comment
Share on other sites

 
 

Sans Soleil, første del i hvert fall. Det finnes ingen film jeg føler meg mer hjemme med, samtidig som den alltid klarer å overraske meg. Mer krever ikke jeg.

 

Verdens beste film.

 

Jeg savner Japan. Og jeg får mindreverdighetskompleks av denne jævla saken. "Mennesker i hvert klipp" må ha vært et nobelt mål her, jeg har ikke klart å holde det. Har fortsatt 40 år på meg dog. Reisen er snart slutt, hvor lenge til neste gang? Håper jeg kan skrive brev fra den andre siden av kloden igjen snart.

 

Livet, ass. Film, ass. Norske jenter fra Stavanger-området utenfor her nå, jeg orka ikke si et ord, ikke engasjere meg. Min partner in crime sovna, men holdt ut lengre enn jeg hadde trodd. Positivt uansett. En epoke er snart over, hvordan blir den neste? Solløs?

 

 

Lila; den eneste andre filmen utenom overnevnte jeg interesserer meg for akkurat per i dag. Det burde være svar nok for Montag.

Link to comment
Share on other sites

 

Sett mer film de siste 3 dagene enn resten av sommerferien tilsammen.

 

Wildchild Akkurat som forventet. Pluss for jailbait i hovedrollen, minus for det meste annet.

 

8 Mile Fortsatt dritbra. En del enkle løsninger og ikke helt plausible vendinger underveis, men jevnt over fett. Har battlet mang en gang til den avsluttende sekvensen, selv om det ikke forekommer like ofte nå.

 

Evil Dead II Dette var rett på sak, får'n si. Absurde situasjoner, friskt filmspråk og enkle, men effektive virkemidler. Med promille og godt selskap på morrakvisten var dette perfekt. Storkoste meg hele veien, og gleder meg til å endelig ta plasten av Army Of Darkness.

 

Stand By Me Rimelig streite saker, som allikevel vekker "et eller annet" i meg. Følelsen, eller kanskje minnene, av å være barn. Nå har man blitt så gammel at man kan si "jeg husker en 10 år tilbake i tid, da jeg var 11, det var tider det barn", og denne filmen får meg lyst til å bruke en slik frase. Synd jeg ikke har så mange barn i omgangskretsen.

 

Dazed & Confused Endelig fikk jeg sett denne, og den innfridde. Filmen foregår vel mer eller mindre akkurat på det stadiet i livet jeg befinner meg på nå. Mye festing og moro med kompiser mens man har muligheten, samtidig som man har den underliggende følelsen, "tvangen", av å tenke på fremtiden. Sommerferien hittil har vært 10.0, og jeg kjente meg i stor grad igjen i all festinga, fjasinga og kameratskapet som portretteres i filmen. Trivelig opplevelse.

Link to comment
Share on other sites

 

Dogtooth (Lanthimos, 2010)

Dette er veldig, veldig bra arthouse, en nytelse å fordype seg i tross all jævelskapen. Kan ikke helt tro at vi faktisk får denne på kino i Norge, jeg var på en av fire visninger i Oslo i kveld. Psykisk terror med skjær av tragikomedie og sex- og voldscener som makter å være vonde og stiliserte samtidig. Det avskjermede universet konsekvent behandlet og gradvis porsjonert ut så vi forstår logikken i det, dessuten utsøkt skutt og med høy realisme i skuespillerprestasjonene. Er dog enig i at det ikke stikker like dypt som hos f.eks. Seidl, det forblir mer stilisert og kjølig, men jeg synes det kler filmen svært godt. Seidl byr på mer grumsete og organisk faenskap, mens elendigheten her er mer distansert og smakfullt fremstilt. Definitivt en av åretsh høydepunkter og en stor kinoopplevelse. 9/10

Link to comment
Share on other sites

 
 
 
 

Un prophète

Omtale i Frankrike-tråden.

 

Bakjwi/ Thirst

Ikke helt det jeg hadde forventet, men unektelig en frisk film fra Park. Ikke like begeistret for alle sexscenene, som i likhet med filmen som helhet, føles litt for lange. Parks portrettering av kjærlighet er spot-on (tenker da særlig på Tae-jus karakterutvikling), hvem har vel ikke vært borte i lignedene situasjoner selv (vel, kanskje ikke så ekstreme som i denne filmen)? Det var først etter vendepunktet som kom litt over halvveis i filmen, at jeg følte jeg så et mesterverk. Først etter at Tae-ju viser seg fra sin mer ubehagelige side, føles Parks sjangermiksing virkelig skarp og passende. Kullsort humor, realistisk romantikk (i en urealistisk setting) og nok av flotte horrorelementer. Den ultimate datingfilmen? Jeg føler at filmene allerede har vokst på meg, og tror den vil vokse enda mer ved et gjensyn.

 

ja, dette ble rotete skrevet.

 

Wet Hot American Summer

Gjensyn. Det er ikke alt som fungerer like bra, men jeg syns likevel at dette er en av de morsomste filmene fra forrige tiår. Flott vor-/nachspiel-film nå i disse sommertider.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Hadde behov for kjapp og vittig Cukor-film i går og så derfor Born Yesterday. Pygmalion møter Mr. Smith Goes to Washington, sånn omtrent. Nesten komisk usannsynlig forelskelse mellom Judy Holliday og William Holden, og litt belærende mot slutten, men ellers fin. Plusspoeng for å være "dristig" for sin Hollywood-epoke, det legges ikke akkurat skjul på at forholdet mellom bimbo Holliday og den brautete millionæren spilt av Broderick Crawford først og fremst er av seksuell art.
Link to comment
Share on other sites

 

Bad Lieutenant

Herlig svart komedie. Etter å ha pløyd gjennom den latterlige Pride & Glory kommer Werner Herzog som et lys fra oven og forsikrer meg om at jeg ikke er alene i min frustrasjon over livstrøtte filmskapere og deres respektløse behandling av sjangere. Bad Lieutenant er medisinen og dopet, og som McDonaugh selv sier etter å ha pågrepet en mistenkt på den "kreative" måten vi ser i hver eneste film; I love it. I just love it! Cage leverer sin beste tolkning på lenge, og får meg til å lure på hvorfor denne mannen fortsetter å kaste bort talentet sitt i Michael Bay type produksjoner. Uten tvil vår tids mest undervurderte skuespiller.

 

9/10

 

Dogville

Det er lenge siden jeg kan huske en film har vært så tilfredstillende. Von Trier viser en kompromissløshet og ærlighet jeg nesten hadde gitt opp håpet fantes lenger. Dette er ekte kunst fra øverste hylle som sitter klistret i hjernebarken. Er ikke ofte man finner seg selv i å advokere drap på gamle fruer, barn og spedbarn. Og det sier vel egentlig sitt om størrelsen på Von Triers prestasjon. Grace sin endelige avgjørelse var like ekstatisk som Once Were Warriors og Return Of The Jedi til sammen, og ja, jeg vil påstå jeg nettopp har bevitnet en av tidenes beste filmer.

 

10/10

 

Alt i alt en Søndag utenom det vanlige som gav meg et sårt trengt bekreftelse på at det faktisk finnes skikkelig film lagd etter 1980 allikevel.

Link to comment
Share on other sites

 

http://www.obscurehorror.com/bellfromhell.jpg

 

Dødsbra! Jeg forventet meg standard fare sleazy eurotrash, men fikk noe... annet. Noe langt mer forstyrrende, forvirrende, merkelig og creepy. Mer Buñuel eller Jodorowsky i exploitation-land enn noe annet, egentlig. Regissøren falt ned fra kirkeklokka i tittelen og døde før filmen var ferdigstilt, det er en slik film.

Link to comment
Share on other sites

 
 
The Ghost Writer. Evan McGregor som i to timer går halvveis forvirret rundt, klassisk thrillerhovedrolle! Jeg likte den, stødig regi fra en veteran som vet faget og sjangeren sin, men synes Polanski holder spenningen litt vel tilbake i enkelte partier. Det er greit at det gradvis skal skumme opp mot overflaten uten store overdrivelser, men det må gå an å gi gass og tempo, helt nervepirrende blir det aldri før på tampen. Visuelt sett veldig renskåret, fine utsnitt, ryddig og pent, slik jeg liker det. Kanskje mangel på det helt dristige på noen felt, synes den er i overkant safe, men absolutt ikke dårlig. Plusspoeng for solid Alexandre Desplat-lydbilde.
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...