Jump to content

Hva så du på TV først og hva husker du av det?


Jos
 Share

Recommended Posts

Jeg var sikkert i rommet da Oddvar Brå brakk staven, men så neppe på-

Derimot er det noen øyeblikk jeg husker

Eurovisjonsfinalen 1979 - 2,5 år. Husker både Hallelujah og Djengis Khan. Og ja, vi var ikke så nøye på leggetider

Treholt-saken 1985 - de snakket om det daglig. Samt at det berømmelige bildet ble vist gang på gang i nyhetene. Så ikke på selve rettsaken, men fikk absolutt med meg at det foregikk.

Palmedrapet 1986 - De la om hele frokost-TV-sendinga den dagen, og snakket kun om det. Så ingen Super Ted på meg.

Utover dette gikk det vel mest i Halv Sju og Brødrene Dal når det gjelder TV-minner.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

 

Hmm… husker ikke hva jeg så først.

Jeg husker Dagsrevyen hadde lyeblå panelbakgrunn, hvor ene panelbordet var malt i litt mørkere blå. De leste nyhetene fra papirlapper og hadde også en telefon stående på bordet. Jeg kan ikke huske å ha sett denne telefonen ringe noen gang.

Jeg aner ikke hvor jeg var da Brå brakk staven, sikkert hjemme. Husker også Treholtsaken, og hvor enormt mye sendetid det ble viet. Jeg husker noen spyttet på et bilde av ham i Se og hør fordi han var så ond. Ikke ulikt sluttscenen i Idi i Smotri.

Jeg husker tidlig TV- grafikk av ymse kvalitet. Mye var stillbilder med musikk på, som varte og rakk. Jeg husker også akvariet med pausefiskene, som ble filmet mellom programmene. Mulig de gikk i opptak. Satt ofte og fulgte med på enkeltfisker, og ble irritert da de ble avbrutt av sending, f.eks. Trim for eldre, eller Tro og liv. Sistnevnte var det absoltt kjedeligste som gikk på TV, i skarp konkurranse med Herbjørn Sørebøs Bokstavelig talt. Ryktene sier at han sovnet live på TV en gang, men jeg tror bare han blunket enormt sakte.

Jeg elsket Kvitt eller Dobbelt, og så alt om igjen for noen år siden.

Var stor fan av Brødrene Dal, og hadde den verste opplevelsen med øynene i maleriet, som sikkert mange andre. Spektralsteinene var den beste serien by far.

Jeg husker Teknisk Feil-plakaten… har blitt kjent med designerens nevø i ettertid, en claim to fame om noe.

Jeg husker musikalske innslag som gikk etter at dagens program var over. Ofte var det Sigmund Groven som spilte Vårsøg på sitt store munnspill. Dette under et bilder av natur, gjerne bekker blant geitrams. Da låten var over gjalt det å skru av TVen før bildet forsvant og den høye støyen kom.

 

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg elsker at nevøen til han som lagde Teknisk Feil Plakaten finnes der ute og går og skryter voldsomt av det.
Håper det er det første han sier når han introduserer seg for folk?
Koselig tråd dette. Husker neppe Djengis Kahn i sin storhetstid, men har sett de i ettertid. De var ganske rå, egentlig.

Jeg vil anta at for mange så var det vel Barne-TV være en av ens tidligere minner? Barne-TV ble vel den barnepasseren, og barn ble vel sikkert satt foran det før de skjønte så mye ellers. Så jeg ville mistenke at det må være det første TV-minnet for de fleste. Så i den forstand burde kanskje gjennomsnittsvaret være denne?

https://www.youtube.com/watch?v=-KRxCCSV0yg

Hvis det er fasitsvar, så send gjerne premie i posten. Den er ellers laget i 1985 av Inni Karine Melbye, som også prøvde seg på en 18-minutters lang ganske ambisiøs animasjonsfilm, «Reisen Til Planeten Nazar», som kan ses på Filmarkivet. Synes den er ganske fin. Litt glemt. Hun lagde jo også flere vignetter for TV i andre sammenhenger som mange vil huske.

Mulig det var denne som preget vignetten for de som vokste opp litt senere.

https://www.youtube.com/watch?v=cZXkDuIwGfc

Jeg hadde en liten periode der jeg prøvde å kartlegge ting jeg husker fra Barne-TV. (Det er enkelte nettsider, YT-kanaler som lister opp en del.)
Her er et assortert utvalg: Fraglene var tøft. Atte Katte Noa, med Trond Inge Torkelsen. Janosh. Portveien 2 (Jeg måtte sjekke for et par år siden siste episode om de noen oppdaget den giraffen i siste epside. Nope. Han forble faktisk usett for alltid.). Labbetuss. Andungen Kvakk Kvakk. Streken. Flode og Trond Viggo, som var litt melankolsk. Muldvarpen. Kalles Klatretre. Ivo Caprino (aller mest Tinnsoldaten og Syvende Far i Huset, for min del). Kroppen med Trond Viggo (Æsj!) Og Skrotnissen.. som jeg en gang gikk på karneval som. (Har dokumentasjon på det.) Hva jeg så først av disse er jeg ikke sikker på, men vil tro at hvis jeg virkelig gikk til verks med gamle TV-programkataloger så kanskje er det vel mulig å finne ut. Det sagt er det vel kanskje ikke alt som er verdt å finne ut. 

Av de voksne ting husker Dan Børge og SenFredag. Kvitt Eller Dobbelt. Grand Prix (Eurovision) husker jeg jo. Husker Jan Teigen fikk null (eller nesten null i alle fall) poeng for noe. Så var det noen gubber som satt å hadde quiz om klassisk musikk? Het det Kontrabass eller noe slikt? Ganske utrolig at dette var TV-underholdning i beste sendetid. Jeg husker jeg likevel syntes det var morsomt å se hvor mye bisarr kunnskap de hadde om ukjente gamle komponister. De burde lage noe lignende om film en gang, kanskje, så nerdene endelig får bli helter igjen. 

Ta Sjansen i Holmenkollen med alle båtene var veldig kult.

KLM, absolutt. Men Brødrene Dal var enda bedre. Jeg husker godt Spektralsteinene og litt Drøvel. De var gøy. Jeg tror min favoritt er likevel Atlant-Is. Den husker jeg vi tok opp på VHS og så på gjentatte ganger mens vi drakk altfor mye Oboy. Prøvde meg på Karls Gamasjer når det kom, men syntes det ble litt for «edutainment»-preget i de første par episodene? Er den verdt å gi en sjanse? Den filmen som kom så jeg aldri. Egentlig noe som slår meg hvor mye de gutta spilte på surrealisme i det de gjorde. Det er underlig at surrealisme egentlig er folkelig når det er gjort i humoristisk forstand, men med en gang det blir brukt uten humor så kan det med en gang anset som «artsy», og fullstendig ufolkelig. Det er alltid noe som har vært et tankekors og er paradoks for meg. Åja, tema for en annen setting.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg har fått så mye nevøer og nieser nå, så det er bare greit å holde styr på hva de faktisk kommer til å huske. Så grunnen til at jeg nevner Melodi Grand Prix er at jeg vet at det skjedde i mai 1979, så jeg vet akkurat når jeg så det. Barne-TV generelt gikk så mye i reprise at jeg aner ikke når jeg faktisk så det.

Brødrene Dal og Professor Drøvels hemmelighet er f.eks også fra 1979, men tviler på at jeg husker første gang det ble sendt. Derimot Spektralsteinene som kom i 1982 er jeg 100% sikker på at jeg så da.

Link to comment
Share on other sites

 
11 hours ago, Svankmajer said:

Jeg elsker at nevøen til han som lagde Teknisk Feil Plakaten finnes der ute og går og skryter voldsomt av det.
Håper det er det første han sier når han introduserer seg for folk?

Neida, er mer en fun fact som dukker opp litt utpå kvelden i sosiale sammenhenger. Kanskje ca. 1 gang i året. Men jeg må innrømme at det er like fascinerende hver gang.

image.png

Det er jo et mesterverk. 

Quote

Jeg vil anta at for mange så var det vel Barne-TV være en av ens tidligere minner? Barne-TV ble vel den barnepasseren, og barn ble vel sikkert satt foran det før de skjønte så mye ellers. Så jeg ville mistenke at det må være det første TV-minnet for de fleste. Så i den forstand burde kanskje gjennomsnittsvaret være denne?

Tja, evt den ormen som kom før. Et svært slapt stykke arbeide som fikk sine år på skjermen.

 

Jeg har fortrengt mye Barne-TV, og var generelt mye mer fascinert av det som gikk senere på kvelden. Barne-TV var ofte slumsete utført, som om barn var lettere å lure. Især gjaldt dette en del norske produksjoner. Skomakergata f.eks, hvor man pensler ut 12 timer (?) fjernsyn med ganske tomme repetisjoner. "Skomaker, bli ved din lest", 10367 smultringer. De samme bildene av Jon Blund hver dag. Et bra symbol på serien er når protagonist Andersen løfter kaffeboksen, og rister på hodet i stedet for boksen, før han sier "Næhei... Tomt.". Portveien 2 var jo også ufattelig mye repetisjon.

Jeg likte de østeuropeiske stop motion-filmene som en periode gjerne ble vist i 18.20-draget, da. Tror det kan ha vært fra Jiri Trnka, blant annet. Caprino hevdet seg jo litt i dette selskapet.

 

Link to comment
Share on other sites

 

Gosh... Ja, det er en fin plakat. 

Det er i grunnen sant at både Skomakergata og Portveien 2 begge er litt preget av at ikke så fryktelig mye skjer hele tiden, og at de få tingene som skjer går mye i repetisjon. 
Slikt kunne vel neppe overlevd like bra i dag? Barn blir for utålmodig og har kortere oppmerksomhet, sies det. Det er jo til og med laget en kjempekort animasjonsfilm om Bibelen rettet mot ADHD barn, tror jeg. 

Ja, det er en del østeuropeisk stop-motion som er fint. To Gode Naboer er det jo mange som likte, tror jeg, og Colargol, selv om jeg tror det var fransk. Jiri Trnka husker jeg ikke selv, men hvis det gikk må det jo ha vært en høydare. Endel av Jan Svankmajer sine ting blir også noen ganger betegnet som lagd for barn, men jeg ville blitt veldig overrasket hvis noe særlig av det ble vist på barne-TV i Norge. 

Link to comment
Share on other sites

 

Tja, Pompel og Pilt er da ganske Svankmajer

 

(som forøvrig hadde premiere 30 minutter etter jeg ble født, men jeg så det ikke da 😛 )

Link to comment
Share on other sites

 

Det var generelt mange friteatre som fikk boltre seg på barne-TV i begynnelsen. Mye hippie-verdier og surrealisme.

Er bare Tramteatret og Knutsen og Ludvigsen som greide å opprettholde plassen sin, men du og jeg og kaktusen er f.eks. ganske sært.

Men og etablerte skuespillere hadde sære roller: Klabb og Babb eller Sjokk og Lade var vel NRKs egen spinniff av K&L

Men K&L var vel litt inspirert av Kanutten og Romeo Klive så alt går i srkel.

 

 

Link to comment
Share on other sites

 
  • 1 month later...

Har overhodet ikke minner om hva jeg så på TV først. Men husker jo godt de traumatiske tingene som satt i mange år, som virker mer absurd den dag i dag. 

 

Som Pretender sa, så var øynene i maleriet på Spektralsteinene temmelig traumatiske greier. Så hadde bestemor en lysekrone med temmelig store glasskrystaller som minte om spektralsteinene. Jeg drømte om å få lysekrona, eller at bestemor døde så fort som mulig slik at jeg og broren min kunne arve den. 

Sånn ellers var Michael Jacksons 'Thriller" musikkvideo noe jeg ikke turde å se igjen før jeg kom i tenårene. Fikk hetta av transformasjonen til varulv. Bibliotekaren (spøkelset) i Ghostbusters var også ganske ille.

 

Første kinotur var Return of the Jedi, men jeg måtte geleides ut akkurat når Rancoren dukket opp. Gikk inn igjen, og resten av filmen gikk bra. 

 

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...