Jump to content

Film kontra virkeligheten


Sir
 Share

Recommended Posts

Forholdet film-virkelighet er kanskje det mest sentrale elementet i min egen oppfattelse av film. Jeg er med andre ord en reinspikka representasjon fra den ene siden av skalaen. De som mener at film representerer virkeligheten. Det beste argumentet jeg har hørt for dette, og jeg tviler på at jeg noen sinne vil høre et bedre, er Andre Bazins artikkel 'The Ontology of the Photographic Image'. Han kobler kort fortalt filmens utsprang fra fotografiet med fotografiets naturtro forhold til virkeligheten, og argumenterer at denne koblingen er så fundamental at den danner grunnlaget for filmens uttrykk.

 

Min egen oppfattelse stikker selvsagt dypere enn denne, rent praktiske argumentasjonen. For min del er jeg først og fremst interessert i å lære om meg selv, ikke bare fra kunst, men med alt jeg gjør. Ærlighet er derfor det jeg får mest ut av på film. Vi er tross alt ikke så forskjellige, så min påstand blir da at en ærlig virkelighetsskildring da alltid vil treffe alle på en eller annen måte.

 

I det siste har jeg for eksempel sett Rob Reiners When Harry Met Sally... (1989), en film som jeg opplever som så forplantet i ekstraordinære filmklisjeer at den mister hele sin bakkekontakt. Greit, dette er en nostalgisk blockbuster og Rob Reiner er utvilsomt en såkalt 'film brat turned director'. Den fornekter altså på ingen måte at den er en film, men jeg sliter fortsatt med å få noe som helst ut av den.

 

Det er her jeg trenger deres hjelp. Gi meg flere synspunkter på denne problemstillinga. Hva er det som appellerer sånn til noen med filmer forplantet i det ekstraordinære? Er det en flukt fra virkeligheten? Er det trangen til å bli underholdt som overskygger læringsbehovet?

Link to comment
Share on other sites

 

Hvilket læringsbehov? Hva er en ærlig virkelighetsskildring? Kanskje er Rob Reiner mer ærlig fordi han ikke forsøker være noe mer enn seg selv?

Link to comment
Share on other sites

 

Læringsbehov knyttet til film ved at du føler du får noe større ut av det enn selve opplevelsen. Sentrale begreper kan være tematikk og budskap, men det kan også være mer abstrakt enn som så. For eksempel at en føler det beskriver noe relevant for sin egen del. Noe en kan kjenne seg igjen i. Dette er hvert fall noe jeg prøver å kjenne etter etter jeg har sett en film. 'Læringsbehov' er kanskje et dårlig ordvalg, men det er altså noe som dette jeg mener.

 

I filosofien er virkeligheten knyttet til mange store spørsmål, og vi har et helt eget fagfelt om dette, kaldt metafysikk. Enkelte mener det finnes en objektiv virkelighet der ute, som er uavhengig av hva vi kan oppfatte gjennom sansene, men som finnes der ute tilgjengelig for alle på en eller annen måte. Andre igjen mener virkeligheten oppfattes forskjellig for alle, og at det tvert om ikke finnes èn overordnet virkelighet; virkelighet som relativisme og subjektivisme. En ærlige virkelighetsskildring i kunsten kan slik jeg ser det knyttes opp mot begge disse hovedretningene. Enten forkynner du din egen virkelighetsoppfattelse i håp om å nærme deg den objektive virkeligheten for så å skape noe som kan føles relevant også for andre, eller så gjør du det for å gi folk muligheten til å se verden på din måte.

 

Slik jeg oppfatter det representerer WHMS nettopp noe som er større enn deg og meg. Jeg gjentar meg selv nå, men enkeltepisodene i denne filmen er så ekstraordinære at filmen mister bakkekontakten. Den finner sted i en kunstig, glorifisert virkelighet, bygd på klisjeer og tradisjoner fra det gylne Hollywood (derav sjangeren 'nostalgisk blockbuster'). Reiner er kanskje ærlig mot sin vilje og sine ambisjoner, men det blir noe annet igjen. Jeg snakker om ærlighet som et kunstnerisk uttrykk, ikke som viljekraft. Det jeg vil med å dra fram dette eksempelet er at det tydeligvis finnes noen som finner verdi i denne filmen, og jeg ser enkelt og greit etter synspunkt på hva det i så fall er.

Link to comment
Share on other sites

 

Meget interessant tema du tar opp her.

 

Koblingen opp mot fotografiet for å vise at film alltid har hatt sine røtter i virkelighetskildring er også det beste argumentet jeg har sett. Selv er jeg helt enig. God kunst må ha en relasjon til virkeligheten eller så blir det ikke kunst. Dette fordi jeg plasserer filmer i to kategorier, underholdning og kunst. Underholdning kan være absolutt hva som helst så lenge man ikke kjeder seg, men kunst stiller jeg strengere krav til. I mine øyne må en kunstner ha noe å si, en observasjon rundt livet han har lyst til å dele. Jeg mener også dette vanskelig kan oppnås uten relasjon til virkeligheten, for hva er det å lære av noe som ikke er sant?

Link to comment
Share on other sites

 

Hvor går så skillet mellom kunst og underholdning? Går det i det hele tatt å skille disse fra et objektivt synspunkt? Å kjede seg kontra å ha det gøy syns jeg blir for tynt hvert fall. Går det ikke ann å også bli underholdt av en kunstfilm? Og kan ikke filmer som tar utgangspunkt i å underholde også stille store spørsmål for eksempel? Og er det ikke en slags kunst å lage god underholdning?

 

Et godt eksempel for min egen del er Woody Allen. Det finnes få som underholder meg mer enn han. Samtidig greier han å treffe mitt mest sensitive punkt på hva jeg regner som kunst. Han er jo først og fremst en komiker. Startet med stand up, og de første filmene hans var sterkt inspirert av Marx-brødrene. Mange av de senere filmene hans er også sterkt humordrevet, samtidig som han også har latt seg inspirere av tunge kunstfilmskapere som Fellini og Bergman. Kvalifiserer ikke det til den ultimate gråsonen mellom kunst og underholdning? Det samme kan bli sagt om Jacques Tati. Filmene hans er blant de varmeste og morsomste jeg kjenner til, og samtidig er de ekstremt skarpe og smarte når de kommer til å tematisere samfunnet og livet.

 

Hva som kan regnes som kunst, og hva som kan regnes som underholdning er så subjektivt at selve begrepene ikke kan sies å være annet enn abstrakte. Min påstand er at all film både er kunst og underholdning på samme tid. Selv de verste b-filmer og explotation-film er kunst på den måte at de utfordrer begrepet kunst. Selv det minst realistiske actionfilmene kan ikke unnvære å stille spørsmål om etikk og moral.

Link to comment
Share on other sites

 

Det hadde kanskje gått an å enes om noen grove kriterier, men i bunn og grunn ser på jeg film som en primært subjektiv opplevelse. For meg handler begreper som kunst og underholdning mer om intern kategorisering av hva du liker og hvorfor. En kunstner ser jeg på som en som vil fortelle eller lage noe han tror på, noe han liker. Mens en underholder vil, vel underholde. Gi folk basiske ting som de liker. Action, humor, drama, sex. For penger, status eller rett og slett fordi man nyter jobben. Underholderen kan meget vel være like talentfull og kreative i det filmtekniske faget, men det er et skille i motivasjonen som jeg personlig er opptatt av å markere.

 

Men det betyr ikke at det ikke har verdi også i det offentlige rom. Å dele filmer opp i mindre og mindre biter er for meg en måte å forsterke forståelsen og dermed opplevelsen, litt som med vitenskapen. I tillegg handler det nok også om en slags respekt. En filmskaper du kanskje føler er "ute etter noe" fra deg, være seg penger eller lettkjøpt hyllest, fortjener ikke samme respekten som en som prøver å formidle noe mer uselvisk og tidløst. Det kan iallefall være en psykologisk forklaring på hvorfor man kan ha et behov for å "nedgradere" enkelte måter å lage film på ved å dele dem opp i kategorier som jeg gjør.

Link to comment
Share on other sites

 

Det synes jeg er et godt argument faktisk. Det er jo en objektiv grense det. Utgangspunkt i filmskaperenes tilnærming; om hensikten er å skape underholdning eller kunst. Det er ikke nødvendigvis alltid så lett å se fra forbrukerenes side, men du overbeviser meg faktisk der.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...