Studere filmvitenskap, starte på nytt

[internaut 0]

Hei, aner ikke om dette er rett sted å skrive dette her men jeg prøver. Jeg har ingen å snakke om dette med i så direkte forstand, så dette blir en slags katarsis kanskje.

 

Jeg er 27 år, har mastergrad i biologi og fast jobb. Likevel føler jeg meg mislykket fordi jeg har så liten glede av det jeg driver med. Jeg føler at jeg dør inni meg av å jobbe med det, dette var noe jeg følte allerede midt på bacheloren ettersom jeg merka at interessen for store deler av faget ikke egentlig var der sterkt nok. Men jeg bet tenna sammen, fullførte bacheloren med gode karakterer og tenkte at masteren måtte bli bedre siden man fikk prøve seg på akademisk arbeid. Den var forsåvidt det i starten, men etter ett år der ble jeg lei igjen. Det hjalp ikke at jeg hadde to deltidsjobber på siden og jeg ble bare lei alt sammen. Masteren ble bra til slutt, søkte på jobber og fikk noe som var relevant. Har nå prøvd to forskjellige jobber etter dette men klarer virkelig ikke å engasjere meg i arbeidet. Mangelen på selvtillit og sosial angst hjelper ikke. Men folk rundt meg er fornøyd med arbeidet mitt, sies det. Men det alene er en fattig trøst når man føler seg så tom. Mye vil ha mer?

 

Film har gjennom hele studiet vert noe som har holdt interessen min men det er selvsagt ikke noe som har vert noe særlig mer enn bare ren og skjær kos siden jeg sitter og ser film delvis som avkobling, tenker rundt og leser om dem, men ikke stort mer. Nå ser jeg mer film enn aldri før, gjerne en film per dag. Når jeg er på jobb tenker jeg på filmer og hvilken film jeg skal se når dagen endelig er omme. Blitt kjempeglad i hele spekteret av film og vil bare lære mer. Tenker mer og mer på at en karriere der man tenker om og rundt film kanskje kunne vert noe som kunne engasjert meg i veldig stor grad. Jeg tror film er det eneste som engasjerer og interesserer meg nok til at jeg i hele tatt kan vurdere å starte på ny.

 

Men det virker så fryktelig risikabelt å begynne på nytt med studier igjen og si fra seg en fast stilling. Spesielt med tanke på at det ikke ser ut som om jobbmulighetene innenfor film er klare og mange. Jeg må flytte til en by jeg ikke kjenner folk dersom jeg hopper uti dette her, noe som innebærer å flytte langt vekk fra vennekrets. Jeg syns ikke akkurat det er lett å skaffe seg venner, og nå begynner jeg å bli gammel.

 

Jeg har nok ingen enkle, konkrete spørsmål, men jeg lurer på om det er muligheter jeg ikke har tenkt over evt. om innstillingen min til alt dette er helt feil. I mine mørkeste stunder lurer jeg på om jeg lurer meg selv med denne "løsningen" og om alt dette dreier seg om en virkelighetsflukt. Jeg har lest tidligere tråder fra studenter som har vert filmvitenskapstudenter for en del år siden, men er svært interessert i å høre mer om erfaringer folk har gjort seg rundt en slik utdanning, spesielt i senere tid.

 

Beklager at dette ble langt, jeg har visst mye på hjertet.

[Engangsgrill 16]

Hei! Jeg synes du har et bra perspektiv på dette, og det virker som du har tenkt mye på problemet. Jeg vet ikke hvor hjelpsom andres meninger er, men du har helt rett i at å få skrevet konkret om hva du ønsker både kan være lettende og frigjørende. Først må jeg påpeke at jeg ikke har studert filmvitenskap, men jeg har studert litteraturvitenskap og broren min har studert kunsthistorie, som vel kan beskrives som lignende fag. Min opplevelse av akkurat litteratur er at tilnærmingen til faget er veldig akademisk. Du går ikke inn i det faget med mindre du er interessert i å jobbe med det akademiske aspektet ved litteratur, og for meg ble det ikke særlig forenlig med måten jeg ønsket å skrive på. Akademisk skriving innenfor humaniora er en egen kunst, og jeg var verken særlig flink til å tilpasse meg eller interessert i å gjøre det.

 

Å bygge en karriere innenfor filmvitenskap er ikke umulig, slik jeg forestiller meg det, men som med de fagene jeg nevner, kan du ikke akkurat regne med å få en relevant jobb. Nettverksbygging og sosiale egenskaper er vel så viktig som akademiske ferdigheter hvis du ønsker å komme deg opp og fram på kulturfeltet, og siden muligheten til en jobb innenfor akademia er såpass begrenset er det veldig viktig at du er innstilt på å bruke studietiden til å knytte kontakter og se mot hvor du ønsker å ende opp helt fra starten av. Filmvitenskap tiltrekker seg ofte mennesker som ikke har peiling på hva de skal bli, og jeg kan skrive under på at å ha en interesse for fagfeltet i seg selv ikke er nok. Det som derimot er positivt med utdannelsen er muligheten til å møte andre med en lignende interesseområde, selv om du sannsynligvis kommer til å bli skuffet der også. Litteratur samler overraskende mange som ikke har egne meninger, og ganske mainstream eller i beste fall generell interesse for fagfeltet. Jeg husker for eksempel med skrekk at i klassen min var det noe sånt som 2% av elevene som likte Krapp's Last Tape (et av de beste dramaene som er skrevet etter mitt syn, jeg kan sitere mesteparten av det fra hukommelsen).

 

Jeg vet jo ikke hva slags filmer du interesserer deg for, men forvent deg et ganske kjedelig pensum det første året. Jeg hadde for eksempel lest det meste av det vi studerte på litteraturvitenskap før jeg begynte på studiet, og vi beveget oss ikke utenfor komfortsonen min gjennom bachelor-programmet.

I tillegg må jeg nesten si at jeg har svært lite til overs for de fleste HF-studenter siden de jevnt over er rasshøl i mine øyne. Mye pretensjoner og tilsvarende lite selvstendige meninger ute og går. Akkurat det sier dog ikke så mye om utdannelsene, men menneskene de tiltrekker. Og jeg er klar over at det er min mening, og ganske forutinntatt.

 

Med andre ord tror jeg du må ta en del litt merkelige forbehold før du velger å satse i denne retningen. Er dette noe du virkelig ønsker? Prøv! Vi lever i et trygt land, og så lenge du ikke er redd for å ende opp i det som mange vil regne som en dårligere jobb, kan du potensielt få mye utbytte av studiene. En del av de tingene du sliter med virker ganske utfordrende i kombinasjon med hva som kreves for en karriere på feltet, og husk på at du stort sett kommer til å omgås mennesker som er noen år yngre enn deg. Hvis du ikke har stiftet familie er det etter mitt syn en sjanse du kan ta hvis du er klar for det, for det blir jo ikke akkurat enklere med årene å skifte fagfelt.

 

Men hvis du ønsker å tilnærme deg film slik du ønsker det må du sannsynligvis være klar til å gjøre noen kompromisser. Utdannelse er jo heller ikke gratis, men jeg regner med at det er en del av vurderingen din. Jeg vet ikke hvordan jobbmulighetene dine er nå, men i verste fall kan du kanskje gå tilbake til en lignende jobb som den du har?

 

Til slutt er det også viktig å tenke på hvor du ønsker å studere. Det er stor forskjell fra foreleser til foreleser, og studiemiljøene varierer etter min erfaring ganske mye (Oslo er en del tyngre på "kreative" typer enn Trondheim slik jeg husker det).

 

Lykke til!

[Sir 3]

Jeg har egentlig ikke så mye innsikt i dette, siden jeg kun er i gang med mitt første studieår. Men siden jeg tar noen filmvitenskapelige fag i Trondheim for tiden, kan det vell ikke skade å dele noen personlige oppfatninger.

 

Første semester er egentlig ganske ubrukelig, med mindre du er helt nybegynner på akademinsk skriving og film, noe det ikke virker på meg at du er. Ganske kjedelige pensumfilmer, ja, som E spår, som det absolutt er fare for at du allerede har sett. Det er vell til å forvente uansett hva du skal studere, og det har absolutt begynt å bli mer interesant de siste månedene. Det finnes absolutt noen interesante tilnærminger til fagfeltet. Vi har vært mest borti historisk, analytisk og teoretisk tilnærming til nå, men bare det viser at det finnes mange muligheter, og at det absolutt er mulig å finne noe en liker.

 

Relevant arbeid er det selvfølgelig mulig å få. Ja, det er nok viktig med nettverksoppbygning, men her har universitetet faktisk litt å by på. Det finnes ikke kjempemange arbeidsplasser, nei, men det er selvsagt ikke umulig bare en er villig til å stå litt på.

 

Når det kommer til studiested er det bare Trondheim og Lillehammer i Norge som tilbyr denne utdanningen. I Lillehammer får du fjernsyndelen med på kjøpet, noe som hvert fall var nok til å skremme meg vekk. Miljøet er uansett, slik E sier, preget av folk med relativt lite innsikt på filmfronten og med fravær av egne meninger.

 

Vet ikke hvor mye dette hjelper, men jeg har da litt innsikt, så det er bare å spørre hvis det er noe du lurer på.

[Engangsgrill 16]

Bra at du kommer med noen presiseringer!

 

Kan vel legge til at selv om studiene ikke nødvendigvis er all verden, kan du vente deg et ganske ålreit kulturtilbud ellers. Cinemateket i Oslo kjører fra tid til annen veldig interessante visninger, retrospekt og festivaler. Hvis du følger med er det uten tvil mye du kan ha glede av hvis du liker å se ting på kino. Spesielt når eksterne kuratorer tas inn blir det fort veldig interessant. For noen år siden kjørte Cinemateket i Oslo et titalls japanske nybølgefilmer (ATG), kuratert av en professor ved UiO. Mye jeg aldri hadde hørt om, mange mindre kjente filmer av store regissører, men jevnt over svært høy kvalitet. Ellers har jeg vært på en del regissørmøter (Jan Troell, Bela Tarr, Claire Denis), og sett mye ny og gammel kvalitetsfilm fra ulike kulturer. 80mm-festivalen er ikke superinteressant hva gjelder program, men en del av filmene var litt av en opplevelse. Jeg tror ikke Oslo Internasjonale Filmfestival eksisterer lenger, men den fikk Film fra Sør til å virke som en dårlig vits. The Dream That Kicks er også veldig kult hvis du liker enda mer eksperimentelle greier.

 

Jeg vet ikke hvordan det er andre steder, men Cinematek finnes det jo. Igjen avhenger det sannsynligvis veldig av hvem som er ansvarlig for hva som settes opp. Houseman styrte med studentfilmklubben på Chateu Neuf en stund, så kanskje han kan fortelle noe om den hvis det er interessant.

 

Lest litt formalistisk filmteori, og kjenner en del av tilnærmingene Sir nevner fra førsteåret med litteratur. Etter det blir det faktisk litt interessant fordi du kommer deg inn i en verden av mer kreativ teori (Queer Theory, Post-Colonial Studies, Psykoanalyse, Postmodernistiske modeller, fransk nyteori osv.). Det var den delen av studiet jeg lærte mest av.

[internaut 0]

Takk for gode svar! Svarene samt det å skrive ned tankene har hjulpet mye for meg og jeg er nå ganske sikker på at det blir nye studier til høsten. Jeg ser færre og færre grunner til å fortsette i det sporet jeg er i. Jeg har enda ikke stiftet familie og det skal nok være mulig å vende tilbake til en lignende jobb skulle dette gå rett vest, så da må jeg benytte sjangsen nå før jeg begynner å bli grå. Har NTNU øverst på listen (har søkt tidlig opptak) og Lillehammer som nummer to men er langt fra sikker på prioriteringen. Virker på meg som om NTNU er det beste valget når det gjelder en akademisk karriere og Lillehammer best på en mer praktisk en men dette vet jeg ikke.

 

Det er veldig bekymringsfullt at det er manglende engasjement blant mange studenter, men når jeg tenker tilbake til bachelorgraden i biologi var det faktisk mye useriøst der også. På master var det bare engasjerte folk igjen og slik er det nok på filmvitenskap også tenker jeg. Skal man se positivt på forholdene på bachelor gjør vel mangelen på kunnskap og engasjement det vel kanskje enklere for de som virkelig engasjerer seg i faget å bli sett, men man kan jo føle seg ganske alene "på toppen". Dette kombinert med alderen min og manglende sosiale egenskaper er helt klart det som bekymrer meg mest og jeg er veldig enig med måten du formulerer dette på Engangsgrill. Men jeg blir bare nødt til å utfordre grensene mine her - jeg har ingenting å tape på det. Den sosiale angsten har jeg hatt hele livet og gjennom å utfordre meg selv har det blitt en mindre hindring enn tidligere, men jeg blir bare nødt til å utfordre meg selv enda mer på dette punktet. Jeg er nødt til å rett og slett kaste meg uti ting mer.

 

Det bekymrer meg ikke i veldig stor grad at det er litt kjedelig valg av film i begynnelsen, jeg ser verdi i å tenke rundt og analysere de kjente klassikerene igjen. Jeg tenker det er spesielt nyttig for meg siden mange klassikere ble sett tidlig da jeg begynte å interesserer meg og altfor mange har ikke blitt sett opp igjen. Jeg er selv ganske altetende når det gjelder film men hvis jeg skal trekke fram noe er stumfilm (og da særlig tidlig fransk og tysk film), eksperimentell film og dokumentar noe som jeg syns er spesielt interessant. Jeg har en interesse for historie også noe som sannsynligvis forklarer noe av dette.

 

@Sir: Kan du utdype hva universitetet byr på når det gjelder nettverksoppbygging?

 

Ellers lurer jeg på hva som finnes av (film)studentdrevne sysler i byen, finnes det filmklubber, skriverier og lignende? Hvordan er miljøet på Cinemateket i byen og er dette linket opp med filmutdanningen på noen måte? Hvordan er samholdet mellom filmvitenskap og andre retninger i humanoria? Hvor kan man lete etter relevante deltidsjobber?

[Sir 3]

NTNU har blant annet et tilbud som heter NTNU Alumni. Rett og slett et nettverk av tidligere studenter som nå er ute i relevant arbeid. De arrangerer blant annet årlig en dag hvor disse folka får presentert seg og sitt arbeid ovenfor studenter innenfor sitt fagfelt. For de som ønsker å gå enda mer i dybden finnes det til og med mulighet for å skygge en utvalgt i løpet av en vanlig arbeidsdag. Her får man til og med dekket reise ettersom mange holder til andre steder i landet. Dette er kanskje først og fremst ment for å gi innblikk i mulighetene studieprogrammet kan føre til, men det finnes altså også muligheter for å stifte bekjentskaper.

 

Trondheim har både cinematek og filmklubb, hvor det vises film opptil flere ganger i uka. Dessverre trekker det sjeldent mye publikum. Filmklubben arrangerer også filmquiz og til og med egne bransjetreff vet jeg. Selv har jeg riktignok ikke ennå deltatt på dette, men spessielt sistenevnte virker da lovende. Har ikke hørt noe direkte om tilknytting av dette til studiene. Når det kommer til mulighet for deltidsjobb har jeg en kompis som frivillig deltar på noen flerkameraproduksjoner i regi av universitetet. Det er også noen som velger å bidra som frivillig under Trondheims internasjonale filmfestival (Kosmorama). Dette er ikke betalt arbeid da, men fint for de som ønsker erfaring. Professorene har spessielt anbefalt å reise rundt som frivillig på diverse festivaler for de som er interesert i den delen av filmvitenskapen. Samhold med andre i humanoria er hvert fall ikke stort første året, men jeg vet ikke hvordan det er senere.

 

Når jeg sier at det er kjedelig valg i film har det faktisk vært en del som er enda døllere enn klassikere i det siste. Vi har sett to Moland-filmer, Black Swan og senere skal vi blant annet få se Knight and Day med Tom Cruise og An Inconvenient Truth ned Al Gore. Men tidligere har vi også sett klassikere som strekker seg fra Citizen Kane til Jules et Jim. Ta det som du vil. Det trenger ikke å være kjempenegativt, nei.

 

Folk har kanskje litt engasjement altså, det er bare det at flesteparten har ganske overfladisk filminnsikt fra før av. Du kjenner garantert til typen, IMDB-slaver og popkultur-nerder.

 

Uansett hyggelig å høre at forumet har vært til hjelp, og lykke til med studiene!

[internaut 0]

Takk for fyldig svar, høres egentlig ganske bra ut! Men noen av de filmvalgene var litt deprimerende da.

[blausen 12]

Knight and Day med Tom Cruise, faktisk