Jump to content

Norsk film


Jarmusch
 Share

Recommended Posts

 

Perioden 30-60-tallet kan vi være stolt av (Carlmar, Ibsen, Skouen m.fl.), dessuten har vi Bent Hamer og noen lovende navn i bl.a. Eskil Vogt, Joachim Trier, Eirik Svensson og muligens Morten Tyldum. Norsk film har dessuten blitt mer variert etter 2000. Noen von Trier eller Bergman tror jeg imidlertid ikke er i sikte.

Link to comment
Share on other sites

 

Det var faktisk et par spreke unge filmskapere tilstede på Cinemateket Trondheim her for noen uker siden. Den ene var lillebror Trier (Emil Trier, den 8 år yngre broren til Joachim Trier), og den andre var svensk-norsk-albaneren Izer Aliu, som viste og presenterte hver sin kortfilm.

 

Emil Trier virker veldig til å gå i fotsporene til storebroren sin med den 30-minutter lange filmen High Point. Han tar oss med til Oslos klysete vestkant, hvor en ung mann kommer hjem fra studiene i New York for å i utgangspunktet ta med seg den studieklare lillebroren. Her blir vi tatt med på en reise, nesten tilbake i tid, da hovedkarakteren dumper borti fortiden mens han går fra fest til fest for å lete etter lillebroren sin. Trier tar fint opp ulike temaer man kommer over i overgangen mellom ungdom og voksen, selv om det nesten kan bli litt pinlig til tider. Filmen er kanskje litt vell et resultat av sin tid, der den tar fram både moderne partyungdomskultur og refererer til 90-tallskulturen kanskje en gang for mye. Ellers har denne faktisk en ganske grei historie, som behandler tematikken sin fint og til og med til tider er litt morsom.

 

Den største overaskelsen var derimot andre karen ut, Izer Aliu, som viste fram den 30-minutter lange filmen Det Gode Livet, Der Borte. Denne beskjedne og ydmyke unge karen var faktisk både inspirerende og imponerende i det han viste fram. Filmen hans sto veldig i kontrast med det Trier viste oss, og tok for seg innvandrermiljøene i den østre delen av hovedstaden. Filmen hans er en veldig sår og tankevekkende skildring av frykten i det å være ulovlig innvandrer, og desperasjonen i å skulle forsørge familien sin i hjemlandet. Det kule med denne filmen var derimot produksjonen. Aliu har nemlig lagd dette helt uten budsjett. Han har også tatt i bruk nesten øst-europeiske teknikker som lange tagninger og store tablåer. Resultatet er veldig lovende faktisk, noe også klippene fra den kommende spillefilmen hans Hunting Flies virket.

 

Det jeg prøver å si i forhold til tråden er at det faktisk virker som om norsk film er i oppsving.

Link to comment
Share on other sites

 

Noen von Trier eller Bergman tror jeg imidlertid ikke er i sikte.

 

Bare vent en sånn 10, 15 år, når jeg er på banen og lager film her til lands, så skal du se.

 

Eirik Svenson ja... så nylig Natt til 17, var ikke så dum den. Er også spennende å følge Tyldums suksess for tiden, til tross for at verken Buddy eller Hodejegerne er så spesielt storartede. Ellers må jo så klart Erik Løchen nevnes, som en av våre mest originale og vågale.

Link to comment
Share on other sites

 

Og Oddvar Einarson, selv om fiksjonsfilmkarrieren hans ble ganske kort. Anbefaler Havet stiger hvis dere kommer over den, interessant om ikke direkte vellykket. Et forsøk på norsk sci-fi fra 1990 med Gard Eidsvoll og Petronella Barker.

Link to comment
Share on other sites

 

Ikke noen afficionado på området, men de som ikke har gjort det bør få med seg Sinna mann. Synes det er den soleklart beste norske filmen som har blitt spytta ut de siste årene.

 

Joachim Trier er ålreit, selv om Reprise er litt hipster og Oslo... er litt treig. Håper han går for en mellomting med Louder Than Bombs. Takler ikke trynet til Eisenberg, men skal prøve å ikke la det forme meg i for stor grad.

 

Så litt på Markens grøde for en stund siden, og den virka grei. Bortsett fra det vet jeg lite mer om norsk film enn at det i utgangspunktet er noe jeg unngår. Og Trier/Bergman? Fuck dat shit. Troell og Andersson er sola til de sorte hulla.

 

Lykke til, Jarmusch. Skal følge deg med argusøyne, og hvis du er riktig snill skal du få lov til å filmatisere boka mi når den omsider blir ferdig. Tror dog 10-15 år er en realistisk målsetning.

Link to comment
Share on other sites

 

Reprise er da god den. Hvordan hipster? Veldig flytende i alle fall. Litt Pierrot Le Fou, i grunn. Svevende og full av ideer og eksperimentering. Levende, og det er jo fint det. Samme med Blind. Oslo 31 er nydelig.

 

Takk! Gleder meg til boken din! Skal ta godt hånd om den om en 10, 15 år.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 weeks later...
 
 
 
 

Har ikke sett Reprise, men er en uheldig eier av 31 August. For meg var det egentlig bare Wam og Vennerød i oppdatert innpakning. Karakterene var forsåvidt realistiske, men ikke spesielt interessante. Skuespillet var som det pleier i NF, så som så. Teknisk var det vel helt greit, men ingenting som jeg egentlig la merke til. Men det som trekker mest ned er det jeg følte var mangel på kunstnerisk visjon. Her har vi en åpenbart depressiv mann som til slutt tar farvel med et samfunn han ikke passer inn i. Dette kunne blitt bra om han hadde dratt noen paralleller til samfunnet, men fokuset heller over på det individuelle. Og da sitter man igjen med en deprimert eks narkoman som tar livet sitt. Ikke så veldig lett å relatere til det for de fleste av oss, da en slik personlighet vil slite uansett hvilket samfunn han lever i. Det ender litt opp som en kommentar på en liten gruppe mennesker i samfunnet, og for meg blir det for snevert, ja tom. safe og uambisiøst.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 11 months later...
 
  • 2 years later...

Har lagd en fellesliste på ICM over alle norske filmer basert på Gunnar Iversens liste i boka Norsk filmhistorie (fram til 2011, uten dokumentarer) og NFIs tall etterpå. Ligger nå på 427 checks av 840. Anbefaler å se film hos Nasjonalbiblioteket, mye av det de har kan streames på PC-ene deres i lesesalenes åpningstider.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 years later...

Det kjører hardt på at Verde verste menneske skal bli Oscar-nominert, men det som er sikkert er et Liv Ullmann får æres-Oscar.

Selvsagt den første hennes, og 2. nordmann totalt. (Kove for Den danske dikteren var først. Og ja, Kon-Tiki vant også, men det var Olle Nordemar som mottok prisen)

Men hun snuste på en rekke priser i sin karriere

2 oscar nom. (1973-77)
2 bafta nom. (1976-77)
5 golden globe nom. (1973-1990) derav 1 seier i 1973 (Utvandrarna)

æres European Film Award i 2004
æres-Guldbagge i 2015 (overaskende nok kun 1 normal pris for Skammen)
og æres-Amanda i 1992,

Så får vi se da om Trier og Reinsve og blir nominert. Da må da nesten NRK eller TV2 sende i år.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...