Jump to content

Lars von Trier


Jarmusch
 Share

Recommended Posts

 
 
 
  • 2 months later...

Et enormt talent og ved siden av Bergman den klart mest imponerende filmskaperen i Skandinavisk historie. Men han holdes kanskje litt tilbake pga. sjokkbehovet sitt. Alt han lager skal være ekstremt og det blir kanskje litt enfoldig i lengden. Mannen er heller ingen ungsau lenger, så jeg tviler på om han noensinne ville vokse ut av det.

 

Men jeg tar det jeg får. Visuelt sett står han ikke tilbake for noen, tematisk er han også rimelig bunnsolid. Favorittene mine av ham er Riget, Dogville og Melancholia. Hvis en norsk filmskaper en dag klarer å lage noe som er halvparten så bra som dette så har vi tatt et stort steg fremover. For tiden føler jeg vi har en fot i Hollywood og en fot i polsk fjernsynsteater hvor vi tar det verste fra begge. Komedie er fremdeles det eneste vi er noenlunde bra på her på berget.

Link to comment
Share on other sites

 

Evt. en av de ondeste filmskaperne verden har fostret. Alle filmene jeg har sett av denne sjarlatanen av en kunstner handler om at seeren skal fryde seg over den unødvendige smerten LvT påfører karakterene sine. Slik tar han det faktisk lenger enn Haneke, som bare driver med dårlig forkledd pekefingermoralisme over et samfunn som sprenger alle grenser for det perverse, som han uheldigvis er en del av. Legg til elendig overspill (Triers instruksjoner har nok like mye skyld her som de latterlige narrativene), respektløse referanser, tablåkopier og en regressiv forståelse av form, og du har en tvers igjennom latterlig person som tar opp arven etter en av de mer berømte eventyrene til H.C. Andersen. Det beste jeg har sett er vel Element of Crime, fordi den bare er et ræva plagiat. Alt annet fra denne kanten anbefaler jeg ingen å komme i nærheten av med mindre de ikke er redd for å smittes av en CTD (Cinematically Transmittable Disease).

Link to comment
Share on other sites

 

Evt. en av de ondeste filmskaperne verden har fostret. Alle filmene jeg har sett av denne sjarlatanen av en kunstner handler om at seeren skal fryde seg over den unødvendige smerten LvT påfører karakterene sine. Slik tar han det faktisk lenger enn Haneke, som bare driver med dårlig forkledd pekefingermoralisme over et samfunn som sprenger alle grenser for det perverse, som han uheldigvis er en del av. Legg til elendig overspill (Triers instruksjoner har nok like mye skyld her som de latterlige narrativene), respektløse referanser, tablåkopier og en regressiv forståelse av form, og du har en tvers igjennom latterlig person som tar opp arven etter en av de mer berømte eventyrene til H.C. Andersen. Det beste jeg har sett er vel Element of Crime, fordi den bare er et ræva plagiat. Alt annet fra denne kanten anbefaler jeg ingen å komme i nærheten av med mindre de ikke er redd for å smittes av en CTD (Cinematically Transmittable Disease).

 

Å sammenligne VT med Haneke er på grensen til helligbrødre. Der har du en utspekulert sjarlatan!

 

Jeg forstår ikke hvordan du tolker det som at du skal fryde deg over smerten karakterene gjennomgår? Fryder du deg når Emily Watson blir voldtatt av psykopater? Når Nicole Kidman blir misbrukt av en fordervet landsby? Ser virkelig ikke hvordan du har kommet til denne konklusjonen. Ja, de fleste fryder seg på slutten av Dogville, men det betyr bare at VT har gjort et godt poeng. Vold KAN være noe vi ser på som rett og godt. Det er vel ikke VT sin skyld at han avslører våre egentlige følelser på denne måten? Tvert om vil jeg kalle det geni. Kunst på sitt reneste og beste.

 

Er veldig enig i at han er røff i kantene og noen ganger litt forelsket i seg selv og sin person, men i bunnen ligger det likevel et utemmet talent som har bidratt til et knippe klassiske filmer.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du hater Trier og Haneke så mye som du gjør Engangsgrill. Må jo være noe i filmene dems som du føler er personlig angrep? Jeg ser ikke hva som er galt med å provosere litt, ser heller ikke hva som er galt med at regissører presser litt grenser når det gjelder moralitet og menneske psyke. Jeg kan forstå at du ikke liker filmene eller regissørene, men å anbefale folk å holde seg borte ifra dem synes jeg blir litt feil.

 

Det er ingen tvil at Trier liker å provosere, men filmene er så mye mer enn som så. Dem er ett innblikk i menneskene psyke, som i Melancholia og Antichrist for eksempel så viser han og får han oss til å føle depresjon. Jeg synes begge disse filmene viser det veldig godt. Dancer in the dark og Breaking the waves viser oss hvordan "ondskap" i verden kan ødelegge ett relativt uskyldig sinn. Hva er galt med å presse grensene litt? Det finnes mange regissører som holder seg innenfor disse grensene, det er da bare forfriskende at det finnes regissører som går litt lenger.

 

Selv så elsker jeg både Haneke og Trier som regissører, de får meg til å føle noe, og som ett ganske kaldt menneske i fra før så er det bare godt at noen klarer det.

Link to comment
Share on other sites

 

Må faktisk si meg enig i Engangsgrill her om von Trier. Hvordan kan en i det hele tatt ta opp moralske temaer og behandle de i såpass endimensjonelle universer som filmene hans bygger på? Det eneste jeg ser er flate karakterutviklinger, svulstige symboler og overdreven bruk av sex og vold. I tillegg opplever jeg at enkelte av filmene hans nesten er fortalt med ironisk distanse. Med et univers som ikke fungerer troverdighetsmessig har jeg store problemer med å sette meg inn i psyken til noen av karakterene.

Link to comment
Share on other sites

 

Her har vi en litt interessant situasjon hvor en person hater begge regissører, den andre elsker en av dem og den tredje elsker begge.

 

Noen vil kanskje si at jeg ikke burde uttale meg om Haneke siden jeg bare har sett en film av ham (Funny Games), men siden han er en av de meget få filmskaperer jeg sverget å aldri se en film igjen av etter denne ene opplevelsen så tror jeg hans essens kom mer enn nok frem på første forsøk. Har også lest en del anmeldelser av andre filmer han har gjort bare for å prøve å bekrefte dette inntrykket, noe de heldigvis har gjort.

 

Slik jeg ser det er han egentlig ikke spesielt glad i film. Den er hovedsaklig et passivt verktøy i kyniske hender. Hans modus er å presentere sin småborgerlige oppfatning av kontroversielle temaer på mest arrogant måte med en stor moralsk pekefinger. Han lar faktisk karakteren sin bryte den fjerde veggen for å snakke ned til deg, som en superselvsikker lærer som tror han har oppdaget alle livets hemmeligheter. Ja, jeg smører tjukt på, men det må til for artikulere den avsky jeg følte. Men ok, teknikker til siden, hva er det han prøver å si? At siden mennesker har et psykologisk voldsbehov så er det vi som er ansvarlig for volden i verden? At vi er delaktige i det psykopatdramaet som utspiller seg på skjermen? Det er et fnugg av sannhet i dette, men måten han fremstiller det på fremstår for meg som en grov overforenkling. Han glemmer at disse karakterene hans er psykopater og sådan har lite med et vanlig menneskesinn å gjøre. Han har funnet en ball som han liker veldig godt, men legger ikke merke til at de mindre ballene også må holdes i luften. Derav "småborgerlig oppfatning". I tillegg er det også noe veldig tysk over det. Hvor kjedelige nordmenn nøyer seg med å nøkternt fortelle deg at det finnes ulykke her i verden, så holder ikke dette for tyskeren. Han må opp på en krakk og belære deg i sin visdom, for han er jo Tysk må merke seg! og vet selvsagt så mye bedre om disse tingene.

 

Von Trier er også ekstrem av seg, men bak alle utskeielsene og oppmerksomhetsbehovet så ligger det en genuin kjærlighet for film. Jeg liker hans egen analogi fra Nymphomaniac. 90% av filmene hans er bass. Nesten ingenting alene, men alt når du kombinerer det med slutten. Frem til de 5-10 siste minuttene så holder han et distansert forhold til det som skjer. Sex og nakenhet, voldtekter og drap blir alle fremstilt med den største selvfølgelighet. Ingen svulmende musikk, ingen hint om at nå er du på et ytterpunkt. Ingen spesielle kommentarer. Slik ploger det seg frem i jevnt tempo, helt til slutten hvor det eksploderer i et klimaks av bilder, lyd og åpenbaring. For meg representerer disse to helt forskjellige verdener.

Link to comment
Share on other sites

 

Akkurat skildringene av vold og sex er jeg enig i at han noen ganger gjør ganske nøkternt estetisk sett (uten at det for meg har noe som helst med problemet å gjøre), men akkurat eksempelet du trekker frem med Nymphomaniac ser jeg ikke like nøkternt som du. Ved å kryssklippe mellom bilder av sex mellom mennesker og dyr (dette er igjen en sammenligning man ofte finner i filmene hans jeg finner svært svulstig) syns jeg absolutt han forteller mye. Syns heller ikke det er stuerent i Antichrist hvor volden blir bygget opp som en slasherfilm. Vil også ta fram et eksempel fra Dogville hvor Grace blir voldtatt inni et "hus" mens noen andre borgere står helt uvitende på utsiden og ser på "husfasaden". På grunn av det minimalistiske settet og at borgerne egentlig står og ser rett på voldtekten blir denne scenen veldig ironisk.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg tror ikke Haneke hater film generelt, men han hater filmer som viser vold som underholdning. I Funny Games så viser han bare at vold er ukomfertabelt, det skal ikke være underholdene. Så om en av skuespillerne bryter den fjerde veggen, så er det bare ett virkemiddel for å gjøre oss mer ukomfertabel. Jeg mener ikke at han gjør dette for å "se ned på oss", heller ved å gi dem som elsker vold som underholdning noe å tenke på.

Link to comment
Share on other sites

 

Må faktisk si meg enig i Engangsgrill her om von Trier. Hvordan kan en i det hele tatt ta opp moralske temaer og behandle de i såpass endimensjonelle universer som filmene hans bygger på? Det eneste jeg ser er flate karakterutviklinger, svulstige symboler og overdreven bruk av sex og vold. I tillegg opplever jeg at enkelte av filmene hans nesten er fortalt med ironisk distanse. Med et univers som ikke fungerer troverdighetsmessig har jeg store problemer med å sette meg inn i psyken til noen av karakterene.

 

Stilen hans er for meg litt Lynchaktig, hvor han bruker ekstreme og absurde universer for å få frem poenget på en mer effektiv og givende måte. En teknikk jeg vil si er beslektet med det litterære, hvor din egen fantasi hjelper deg å skape en mye rikere opplevelse enn mer konvensjonelle bilder og dialog.

 

Hvis jeg tar Dogville som eksempel så er jeg helt enig i at universet og karakterene er helt urealistiske, men i motsetning til andre filmer som kan gå i en slik felle så faller ikke budskapet på hverken karakterene eller universet. Jeg ser det som mosaeisk, hvor alt som skjer kan skje, bare ikke i samme person, i samme verden og til samme tid. Men du finner mennesker som kan gjøre alle disse tingene til forskjellige tider og steder. For at du skal fryde deg over drapene på slutten så må han bygge opp rene gode og onde karakterer. Bare her gjør han en observasjon om hvorfor f.eks propaganda kan være så effektiv. At så lenge vi tror at en person er ond nok så fortjener han det samme, om ikke verre tilbake. Dette ser man daglig når mennesker uttrykker sin fryd over at mordere skal henrettes, hvor man ønsker dem en sakte og smertefull død. Enkelt og greit fordi det er fremmede mennesker som du bare har sett fremstilt med sine absolutt verste sider. Du har ingen positiv informasjon om dem, derfor har du heller ikke noe problem med at ondskap påføres dem. Dette vil jeg si er en meget relevant og på kornet påminnelse om våre egne svakheter og dobbeltmoral. Hvor lett vi kan forledes inn i fristelse.

 

Han har også et ekstra lag som presenterer et veldig kontroversielt livssyn. Hvis James Caan er en Gud, så er Kidman hans datter på Jorden. Gudinnen som både er kapabel til ren godhet og naken ondskap. Ifølge disse to, så hjelper det ikke at landsbybeboernes handlinger mer var et resultat av svakhet enn bevisst ondskap. Her er det ingen unnskyldning at en egoistisk tankegang i en spesiell situasjon fikk deg til å gjøre noe du kanskje ikke burde ha gjort, du fortjener å dø på lik linje med alle andre. I denne verden er det ingen som bryr seg om at "du prøvde, du skulle bare, men det var ikke meningen". Og det var vel derfor han satte filmen til tidlige Amerika, et sted og en tid som gav mennesket frihet til å vise sine sanne kvaliteter. Jeg føler han ultimat sier at "enten er du god, eller så er du det ikke". Det er ingen kompromisser, ingen unnskyldninger. Samtidig er det ikke nok å være god, du har også en plikt å stoppe dem som ikke er det.

 

Selvfølgelig, med mindre man ser for seg et fremtidig opphold på Dikemark, så kan ikke dette direkte overføres til vår egen verden som praktisk lærdom. Men når han først har tvunget deg til å være enig med ham at hele landsbyen fortjener å dø, så klarer han og å åpne noen spørsmål rundt moral, etikk, ansvar. Hva er et godt menneske? Hvor mange synder kan jeg begå og tillate før jeg ikke lenger er det? Er ikke helt sikker på om alt dette er noe han selv hadde i tankene og at det bare er jeg som overtolker, men for meg personlig funker det.

Link to comment
Share on other sites

 

Vell, det henger kanskje litt sammen med våre personlige preferanser. Personlig liker jeg best filosofien om at mennesket er dynamisk skrudd sammen og at enhver historie kan sees fra ulike synsvinkler. For min del gir altså von Trier meg absolutt ingenting, og jeg kan virkelig ikke se noen kvaliteter i filmskapingen hans.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg tror ikke Haneke hater film generelt, men han hater filmer som viser vold som underholdning. I Funny Games så viser han bare at vold er ukomfertabelt, det skal ikke være underholdene. Så om en av skuespillerne bryter den fjerde veggen, så er det bare ett virkemiddel for å gjøre oss mer ukomfertabel. Jeg mener ikke at han gjør dette for å "se ned på oss", heller ved å gi dem som elsker vold som underholdning noe å tenke på.

 

Det var det ja, begynner å bli en stund siden jeg så den.

 

Selv om jeg stokket litt om på detaljene så ser jeg at poenget fremdeles står. Han satser veldig høyt når han påstår at vold ikke skal være underholdning, og bygger opp hele filmen rundt det med de mest ekstreme virkemidler. Men har han rett i at så mange liker vold som underholdning? Det er trosalt film vi snakker om her, alle kan vi trekke på smilebåndet når Rambo meier ned hundrevis med maskingeværet sitt, men når det gjelder ekte vold så er ikke folk flest så spesielt glad i det. Det er kanskje her jeg har inntrykket av at han ikke er spesielt gald i film, eller særlig avansert i filosofi for den del, når han ikke klarer å differensiere de forskjellige typene vold. Påstanden hans er bygget på et falskt premiss, og sammen med arrogansen, minimalismen og kynismen dette blir fremstilt på så blir jeg mektig provosert. Den minnet meg ørlite grann om "Shotgun Stories" fra 2007, nok en belærende smørje forankret i pasifistisk absolutisme.

 

Forskjellen er at filmvold som sjeldenhet forherliger voldshandlinger i seg selv, men det de representerer. Å utøve vold er i bunn og grunn det ultimate argument. Det har ikke noe å si hvem som har rett, hvem som har penger. Ved bruk av vold så tar man det man vil med makt. Det er derfor shoot em ups er så populære blant gutter og menn, fordi den gode helten som plukker ned bad guys representerer det godes seier over det onde. En Knight in shining armor, og for et kort øyeblikk så lever du gjennom ham. Jeg ser ingenting usunt med dette.

 

Det finnes selvsagt også en gruppe som liker meningsløs vold. De som ser Hostel mer enn en gang, de som synes Serbian Film var viktig kunst, og selvsagt de som lager disse filmene. Men Haneke fremstiller det som om dette er noe vi alle liker, og så bruker han jo en stråmann ved å ha vold uten substans eller symbolikk i sin egen film, for å så lure deg til å se det, men jammen også har frekkhet nok til å dømme deg for det.

Link to comment
Share on other sites

 

For tiden føler jeg vi har en fot i Hollywood og en fot i polsk fjernsynsteater hvor vi tar det verste fra begge. Komedie er fremdeles det eneste vi er noenlunde bra på her på berget.

 

Tenker du på norsk tv-humor som type KLM-sketsjer osv da eller? Norske spillefilm komedier? Interessert i å høre hvilke i så fall.

Link to comment
Share on other sites

 
 

 

Tenker du på norsk tv-humor som type KLM-sketsjer osv da eller? Norske spillefilm komedier? Interessert i å høre hvilke i så fall.

 

Nei, ikke tv serier. Men har sett mye bra i filmformat, som Elling, Svidd Neger, Kill Buljo, Jonny Vang og Detektor. Komedier er vi vel egentlig ganske gode på over hele Skandinavia. Nå er vel kanskje ikke alle disse rene komedier, men det er de elementene som trekker filmene opp. Spesielt Svidd Neger synes jeg var et meget kreativt stykke arbeid. Kan av og til virke som jo lenger vi kommer bort fra dypeste Oslo, jo bedre blir det.

Link to comment
Share on other sites

 

Tancred Ibsen, Edith Carlmar, Arne Skouen, Bent Hamer, Joachim Trier og Eskil Vogt sine filmer er vel bevis for at vi kan mer enn komedier.

 

De tre første har jeg vel såvidt sett en film av, så kan godt være vi hadde litt peiling i gamle dager. Av de andre så er Bent Hamer den eneste jeg ikke misliker (Eggs var...kreativ, Factotum var helt grei). Trier og Vogt har vel ikke så mange produksjoner under beltet. Jeg så Oslo 31 August fordi den fikk så mye god kritikk, men synes den var ganske typisk for det jeg ikke liker med norsk film. Middels skuespill, middels regi, middels manus, pretensiøs og depressiv handling. Den irriterte meg faktisk så mye at jeg ikke har sett en norsk film siden. Det er tydeligvis noe feil med finansiering og skolering, for hvis svensker og dansker kan få det til så kan vi og. At du mener det ble laget bedre film i gode gamle dager kan kanskje være en bekreftelse på dette. Når man ser hvordan folk som Nerdrum blir behandlet så kan det vel tyde på at frie kunstnersjeler ikke har det lettest i etterkrigs Norge.

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...