Jump to content

Toppliste film 2013


blausen
 Share

Recommended Posts

http://bloggfiler.no/kristineam.blogg.no/images/440042-10-1266168866051.jpg

 

 

Her poster man sine personlige lister fra filmåret som gikk. Personlig tror jeg aldri jeg har sett mindre film enn i år, men serier har tatt opp mer og mer av min tid.

 

1. The Act of Killing

2. Captain Philips

3. Frances Ha

4. Stories We Tell

5. Zero Dark Thirty

6. Mea Maxima Culpa: Silence in the House of God

7. Jagten

8. Danse la Maison

9. We Steal Secrets: The Story of Wikileaks

10. Mud

11. West of Memphis

12. Silver Linings Playbook

13. Django Unchained

14. Rush

15. Only God Forgives

16. To The Wonder

17. Kapringen

18. Gravity

19. The House I Live in

20. Sightseers

Link to comment
Share on other sites

 
 
 

Temmelig shitlist hittil egentlig (masse jeg ikke har fått sett enda):

1. Prisoners
2. The Act of Killing (Egentlig 2012, men siden den kom ut kun i ett land samt i slutten av året, så lar jeg den gli forbi.)
3. Before Midnight
4. Mud
5. To the Wonder
6. Pacific Rim
7. Gravity
8. Stoker
9. The Place Beyond the Pines
10. Clear History

Holy Motors hadde vært på nummer 1, men den kom ut i mange land fra Juli i 2012, så ser ikke akkurat det på som en 2013 film.

Liste over filmer jeg har veldig lyst til å se, mange av disse hadde nok havnet på topplisten:

Stray Dogs
Her
Nymphomaniac
Upstream Color
The Best Offer
The Great Beauty
Inside Llewyn Davis
Not Fade Away
Bastards
Only Lovers Left Alive
Much Ado About Nothing
A Single Shot
All Is Lost
Like Father, Like Son
Ain’t Them Bodies Saints
Computer Chess
Nobody’s Daughter Haewon
Drug War
New World
Wrong
The Fifth Season
Captain Phillips
Prince Avalanche
Blackfish
Snowpiercer
The Wind Rises
Under the Skin
The Future
The Congress
The Past

Link to comment
Share on other sites

 

Holy Motors kom på kino i Norge i år, det samme gjelder The Act of Killing (for ikke så lenge siden, faktisk).

 

1. La grande bellezza

2. The Act of Killing

3. Gnade

4. Gravity

5. Jagten

6. Eventyrland

7. Mor og sønn

8. Prisoners

9. The Bling Ring

10. Holy Motors

 

Årets skuffelse: Man of Steel

Årets rævmøkk: Victoria

 

De ti beste stakk seg tydeligere ut i fjor.

Link to comment
Share on other sites

 

Holy Motors kom på kino i Norge i år, det samme gjelder The Act of Killing (for ikke så lenge siden, faktisk).

Ja men filmen ble laget og utgitt i mange land, inkludert landet den ble laget i i 2012, det gjør den om til en 2012 film, ihvertfall for min del. Porco Rosso ble laget i 1992, men ble ikke utgitt på kino i Norge før 2008, gjør det om til en 2008 film da? Jeg synes ihvertfall det blir feil å lage en liste over beste filmer fra 2013, og så legge til filmer som ikke er ifra 2013 engang. Jeg vet ikke hvorfor jeg bryr meg, men det har alltid irritert meg.

 

Jeg kan gjerne fjerne Act of Killing fra listen min, siden den motsier mitt argument, men den hadde bare premiere i 1 land i 2012 (November), resten er ifra 2013. Holy Motors kom ut i 19 land i 2012, og det ifra Juli. Jeg teller ikke med festivaler, da det er ofte at filmene er uferdige da.

 

Men for all del, bare å ha den på listene om dere føler det er riktig.

Link to comment
Share on other sites

 

Tror vel alle er enige om at dette ingen stor sak er. Holy Motors så jeg i år på ordinær kinodistribusjon, og Parade's End er en miniserie. Har ikke Holy Motors på fjorårets liste, men ser at noen har det, så spørsmålet er vel heller om den personlige listen eller den eventuelt endelige listen skal ha mest å si.

 

Filmåret ellers: Som i 2011 så jeg mye film jeg likte. Som i 2012 så jeg også mye film jeg ikke likte. Filmer som Blue is the Warmest Color, Spring Breakers, Django Unchained og The Bling Ring imponerte meg ikke videre, mens Silver Linings Playbook og Prisoners var effektive nok, men på ingen måte minneverdige. Årets filmopplevelse uansett utgivelsesår var Imamuras mektige Profound Desires of the Gods.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Kva med blockbusteråret 2013 då? Korleis står det til med Hollywood i dag? Temmelig dårlig, i mine auge. Storfilmane har ikkje lenger den same eventyrlysten. Pregast ikkje lenger av den same kreativiteten. Humoren og gleda for filmskapinga har forsvunne. Årets blockbustere er bleike og mekaniske. CGI-effektane har blitt mykje meir enn eit verkemiddel. Ei slags drivkraft, som driver Hollywood mot botnen.

 

Årets prakteksemplar er Man of Steel. Humørlaus oppvisning i teknologi. Der effektane har blitt filmens einaste aspekt. Blotta for alt anna. Karakterar, historie, you name it… Utrulig nok er den skuffande til Snyder å vere. Den elegante og overdrivne visuelle leikinga hans kan ein sjå langt etter.

 

Dette problemet breier seg utover store delar av årets amerikanske filmar. Iron Man 3 er nok eit døme. Her står det generelle utgangspunktet litt sterkare, fordi filmen faktisk har eit par smålig interessante ledd. Men også i denne, mot slutten, dekonstruerer filmen sine eige premiss i ein tam eksplosjon av effektar. Fuckings uinteressante mann, på tide med noko nytt.

 

For storfilmane som faktisk lukkast i år, er dei som byggjer på enkle konsept og verkemiddel. Eg snakkar om ein film som The Conjuring. Simpel, overflatisk og lite nyskapande ja, men den er målretta og bevist på seg sjølv. Og derfor, ein av årets betre.

 

Det same kan seiast om The Wolverine, ein beundringsverdi film fordi den setter historie framfor effektar. Studie av karakteren Wolverine blir prioritert over to timar røyk og flamme. Hadde berre historia vore interessante, ville eg vore enda meir optimistisk.

 

Og min optimisme stiger til enda eit nivå etter å ha sett årets høgdepunkt av mainstreamfilm, nemlig Gravity. Deilig fokusert i ei oppvisning av korleis moderne teknologi kan utforskast og eksperimenterast med på riktig måte. Leiken og lekker.

 

Likeså, talet på dårlige filmar dominerer dei gode. Humoren til dømes, i form av The Hangover Part III og The Lone Ranger har ikkje fungert. Påtatt og kleint, sjeldan artig.

 

Eg har enda til gode å sjå to av sommarens store, Pacific Rim og Elysium, ein del av den depressive, postapokalyptiske science-fiction bølgja som har breidd seg utover Hollywood i år. Med andre ord skal eg vere litt forsiktig med å konkludere enda, men hittil ser det ikkje særlig lyst ut. Var ikkje fjoråret litt meir spennande? Eller byrja det å gå nedover for lenga sida?

Link to comment
Share on other sites

 

Enig, og uten å ha sett dem virker Pacific Rim og disse tilsvarende eksplosjonsfilmene som noe av det mest ødeleggende Hollywood kan by på. Når det ikke finnes gode ideer er det bare å gi opp og drukne alt i effekter, og deler av publikum spiller med ved å bruke popkornskalaen som eneste kvalitetskriterie.

 

Når det gjelder utgivelsesår hjelper det ikke at filmene er utgitt hvis de ikke er tilgjengelige for oss. Mange av filmene som ifølge IMDB er fra 2012 er ikke å se her før i år og særlig når man skal gjøre opp status for året i desember blir det vanskelig å forholde seg til IMDB-datoer, da må vi vente minst til sommeren neste år, vi får jo bl.a. ikke med oss Oscar-filmene som kommer i januar og februar. Inntil filmer slippes på Netflix samtidig med kinodistribusjon i hjemlandet må det nødvendigvis bli sånn at man forholder seg til festivalslipp, kinodato, DVD-slipp hvis den ikke har vært på kino her eller i verste fall tilgjengelighet på DVD internasjonalt. Spring Breakers f.eks hadde premiere på OIFF i fjor (som en av få mindre festivaler ettersom de har fulgt Korine tett) og kinopremiere i år, så den mener jeg det er valgfritt om man plasserer på 2012- eller 2013-lista. Holy Motors tvang jeg til meg en kopi av i desember 2012 siden det var så mye snakk om den, og hadde egentlig ikke forventet at den ville komme hit i det hele tatt (kjenner imidlertid ikke DVD-slippdatoen internasjonalt). The Turin Horse så jeg også på OIFF, og Artificial Eye-DVD-en kom ikke før året etter, hit kom den naturligvis aldri. Så som filminteressert og utålmodig blir man mildt sagt motarbeidet av filmindustriens utdaterte soneinndelinger og markedsmekanismene som tilsier at det må være en etterspørsel før det kommer et tilbud (f.eks av Oldboy, som er fra 2003 men som ikke kom til Vesten før Tarantino frontet den i Cannes i 2008 tror jeg det var). Hvis tilmåret skal oppsummeres senere eller som en del av en tiårskåring er jeg imidlertid med på at man kan gå utfra IMDb-datoer, de sier tross alt mer om når filmene kom ut.

Link to comment
Share on other sites

 

Pacific Rim er den eneste blockbusteren hittil i år jeg virkelig likte. Det var den eneste som jeg følte ble laget med sjel, tydelig at del Toro elsker monster filmer. Man of Steel var forferdelig, en av de verste kinoopplevelsene jeg har hatt. Elisium hadde gode effekter, men ble totalt ødelagt av politisk propaganda, samt lite sjel også. World War Z var også sjelløst og dårlig. Føltes veldig uferdig.

 

Dårlig år for blockbustere (som det pleier), men er mye skjulte indie og ikke engelskspråkelige filmer jeg har troen på (se listen i posten min).

Link to comment
Share on other sites

 
 

Endel godbiter jeg ennaa ikke har faatt med meg, men ut fra hva jeg har sett maa det bli saaledes...

 

1.A Field in England

2.Room 213

3.Rewind This!

4.The Way, Way Back

5.This is the End

 

Naar det kommer til Hollywood og Pacific Rim, saa forstaar jeg ikke hvorfor folk gidder aa irritere seg. Hollywood er hva det er, man kan velge aa se noe annet. Personlig ser jeg ikke det store problemet med Pacific Rim, spesielt fordi del Toro har foettene godt plantet i japanske monsterfilmer. Men med en moderne touch, som paa et sett restarte en type film han selv har vokst opp med og elsker. Saa hvis man har en forkjearlighet for den type film, vil Pacific Rim veare midt i blinken.

Link to comment
Share on other sites

 
 

Kvifor irritere seg Morty? Fordi Hollywood har sett betre dagar. Langt betre. Med andre ord, blockbustere kan fungere dei og. Vere gode til og med. Det er ein kunst å lage god mainstreamfilm og, veit du. Og til slutt vil kanskje Hollywoods endelause oppkast av oppfølgarar og prequels bli problematisk. Til slutt blir folk lei. Då er nyskaping nødvendig.

 

For eg savnar gleda. Gleda for filmskapinga. Kreativiteten, i form av til dømes Steven Spielbeg og George Lucas. Dei perfekte underholdningsfilmane, som Raiders of the Lost Ark og Back to the Future er. Kvar er slike filmar i dag? Hollywood lagar ikkje lenger klassikere. Dei som vil bli hugsa.

Link to comment
Share on other sites

 

Alt var mye bedre foer? I 1950 mente nok mange at Hollywood var bedre i 1930, og i 1970 mente nok mange at Hollywood var best i 1950. Hollywood som alt annet har sett store forandringer, og den saakalte gullalderen sluttet paa 60-tallet. Foer baade Spielberg og Lucas. Selv om jeg er en 80s romantiker, saa ser jeg da at der lages god mainstream idag ogsaa. This is the End er, etter min mening, et veldig godt eksempel paa nettoppp det. Kanskje ikke en moderne klassiker, men det overlater jeg til fremtiden.

 

Kreativiteten tror jeg det ikke er noe aa si paa, jeg ser frem til aa faa sett filmer Pacific Rim, Nebraska, All is Lost, Mud, Captain Phillips, Gravity, Sound City, Inside Llewyn Davis osv. Masse skaperglede der. Finnes ogsaa plenty av interessante regissoer ogsaa, som f.eks. Greengrass, Wes Anderson, Alexander Payne, Aronofsky, Nolan, Paul Thomas Anderson, Coenbroedrene, Fincher, Bigelow, Tarantino osv.

Link to comment
Share on other sites

 

1. La Grande Bellezza

2. Blue is the Warmest Color

3. To the Wonder

4. Stranger by the Lake

5. Mud

6. Frances Ha

7. Before Midnight

8. Spring Breakers

9. Le Passe

10. Gravity

 

Helt i siste liten som vanlig. Skulle selvfølgelig ønsket jeg fikk sett mer for dette har vært et utrolig sterkt filmår!

Link to comment
Share on other sites

 

Få ville nok tilbake til 50-tallet på 70-tallet, med tanke på at ei krise i Hollywood den gong var eit faktum. Seint 50-tall mista amerikanarane definitivt gløden, store og dyre produksjonar (som hadde fungert før) floppa. Folk gjekk ikkje lenger på kino. I alle fall ikkje som før. Var jo nettopp derfor heile New Hollywod bølga oppstod. Gullalderen slutta på 60-tallet? Say what? Spielberg og Lucas hadde jo sine gullår nettopp på 70-tallet. Og sjølv om systemet dessverre blei stramma kraftig inn eter 60/70-talls perioden, gjekk jo ikkje akkurat kvaliteten på blockbustere ned. Det gjekk nok ikkje like bra med regissørar som trengte ein del kreativ fridom, men folk som Spielberg og delvis Scorsese, som klarte å jobbe innan Hollywoodsystemet, men samtidig få fram sine eigne visjonar, held fram med å lykkes. 80-talls perioden er jo full av klassikere frå Hollywood, så noko krisetid trur eg ikkje det var.

 

Medan i dag, sjå på det ekstreme antallet oppfølgere og remakes som blir spyyd ut konstant. Det har jo blitt ekstremt, og ekstremt er ingen overdriving. Det kallar eg ei kreativ krise. Og joda, det er mange spennande regissørar innan amerikansk film i dag og, men sett bort ifrå Tarantino og Nolan så høyrer vel dei fleste av dei andre du nemner til litt utanfor. Eg tenkte først og fremst på blockbustere, desse sommarfilmane som ikkje lenger er like spennande og gøyale som dei ein gong var. Sjølvsagt lykkast ikkje alle på 80-tallet heller, men med ei evig rekke av middelmåtige og slappe superheltfilmar der effektane sitt i framsete og styrter flyet, byrjar å gje ein temmelig tørr smak i munnen.

 

For eg har nødvendigvis ikkje noko store fordommar mot CGI sånn generelt, men det er viktig å hugse på at det er eit verkemiddel. Visjonen kjem først. Vel? Det er spennande med teknologi, også innan film, men den må utforskast (ikkje gjentas i ein evig sirkel utan ende). Gravity er, som sagt, årets beste døme på riktig bruk av filmteknologi. For å seie at det alltid har vore ei krisetid å Hollywood, blir å undervurdere blockbusteren. Dei kan definitivt lykkast, både kommersiellt, men også som filmverk åleine. Det handlar berre om å gjere det riktig. Å vere nyskapande. Å ha ein visjon.

Link to comment
Share on other sites

 

Kom meg ikke like mye på kino som jeg hadde planlagt (Gravity, The Act of Killing og Blå er den varmeste fargen, f. eks.), så noen liste blir det nok ikke, men likte Før midnatt og The Wind Rises (sett på Film fra Sør) skikkelig godt. Elysium var nok noe av det kjipeste jeg har sett i år, mens Frances Ha var fornøyelig, men ikke noe mer. Føltes litt som filmutgaven av Girls.

Link to comment
Share on other sites

 

Har sett noen flere gode filmer enn dette, men disse er de eneste jeg kunne tenkt meg å se igjen:

 

Cloud Atlas - moderne klassiker

Jagten - danskene på sitt beste

It's A Disaster - herlig svart humor, brilliant slutt

 

Har ikke sett Nymphomaniac eller To The Wonder, men er vel nesten garantert en plass slik det ser ut.

 

Alt var mye bedre før korporatismen tok helt over.

Link to comment
Share on other sites

 

Jeg tror du forstaar poenget mitt, Jarmusch. Vi liker aa romantisere barndom og ungdomstid. Dette er en seiglivet myte at alt var bedre foer. En floksel uten mening. Nostalgi. Selektive minner.

 

Hollywoods gullalder regnes fra 1930 til 1959, og det det ble da ogsaa produsert en rekke glimrende filmer paa 50-tallet. 12 Angry Men, Sunset Blvd., Paths of Glory, The Searchers, Some Like it Hot, The Wild One og ikke minst noe av det beste fra godeste Hitchcock. Dial M for Murder, Rear Window, Vertigo & North by Northwest. Store paakostede produksjoner var foroevrig det som gjorde kaal paa de store studioene paa 80-tallet, naar filmer som Heavens Gate, New York, New York, Ishtar, Howard the Duck, Revolution, The Cotton Club, Dune osv. floppet i stor skala. Heavens Gate i saa stor grad at det tvang United Artist til aa gaa konkurs.

 

Du trekker foroevrig frem Lucas og Spielberg, de to som kanskje har hatt mest aa si for box office-kulturen som skulle definere Hollywood. Ja, og ikke minst en endeloes rekke oppfoelgere. Star Wars-serien. Indy-serien. Ikke minst merchandising mot barn. Kreativitet? Star Wars var Kurosawa in Space. Indy var jo en endeloes homage til Hollywoods gullalder, seriefilmer med cliffhangere og barske helter fra en svunnen tid. Det er heller ikke slik at oppfoelgere er noe nytt. Frankenstein, Bride of Frankenstein og Son Of Frankenstein. Japanske Godzilla fra 50-tallet er f.eks. en av de seriene som har hatt flest oppfoelgere, som den dag i dag paagaar. Nesten i det uendelige.En kanskje mer kjent serie filmer er James Bond, hvor Skyfall var den 23 i rekken. Men Jaws er uten tvil den som satte fart paa den type oppfoelgere vi kjenner idag, og er da slettes ikke noen nye greie. Selv pionerer som Georges Méliès gjorde oppfoelgere, en tradisjon der kom fra boekenes fantastiske verden. En rekke eventyrlige utgivelser, som f.eks. Gullivers Reise og Alice i Eventyrland, hadde en rekke oppfoelgere.

 

Ang. Polluxlms korporativisme, saa er jo film langt mer demokratisk enn noen sinne. Med mer teknologi, som ogsaa er langt billigere, kan flere lage film. Det ser vi flere gode eksempler paa. At store selskap gir dem mulighet til aa sees av langt flere, ser jeg som et stort pluss.

Link to comment
Share on other sites

 

Det står bra til på grasrotnivå og den utviklingen kommer bare til å vokse, men i tungvektklassen er det foreløpig mørkt. Mulighten til å dra inn milliarder på enkeltproduksjoner har tiltrukket seg aktører og holdninger man like gjerne kan kalle antiteser til kunst og ærlig underholdning. For 10-15 år siden kunne man rimelig forvente at en storproduksjon hadde visse dramatiske kvaliteter, slik er det ikke nå lenger. Nå handler alt om eksplosjoner og kjappe enlinere. En film som Man of Steel, helt blottet for gjennomtenkt historie, ekte drama og heller ikke spesielt imponernede actionsekvenser, skulle bombet på kino. Likevel har den lite problemer med å dra inn hundrevis av millioner. En trist utvikling da det tar god film litt ut av mainstreamen. For øyeblikket er det nesten umulig å konkurrere på toppnivå med en mer moderat og dristig produksjon. De få som du kanskje kan si klarer det, må se seg nødt til å bruke billige triks som sex, vold og spekulative kontroverser for å bli hørt. Tarantino er jo en som har gjort god butikk og rykte på selge drap og vold som kunst, men spesielt interessant er det ikke.

 

Ironisk nok er det jo de gamle heltene mange vil ha tilbake som står ansvarlig for utviklingen. Lucas & Co. viste verden at ikke bare kan man tjene vanvittige summer på spesialeffekter, men man kan også bygge fanbaser som kommer tilbake gang på gang. Oppfølgeren ble mer eller mindre legitimert av serieinspirerte historier som Gudfaren, The Omen og Star Wars. Tiden var forbi da del to og tre av en film ble sett på som useriøse affærer man lagde for å presse ut enda noen dråper. Lenge var det trilogien som var regelen. Noe mer enn det var forbeholdt skrekkfilmsjangeren. Idag er det helt uproblematisk å lage tre,fire og fem, ja tom. seks og sju oppfølgere og fremdeles konkurrere på toppen i markedet. Film har blitt litt som fotball der fansen deler seg opp i lag. Om laget spiller dårlig eller ikke så kommer folk fremdeles på kamp. Spiller du bedre enn de andre med flere memorable suksesser under beltet så kan du bygge ny stadion og dra inn enda mer penger. Litt som i eliteserien er det vanskelig for nye lag å rykke opp, noe som bare øker dominansen. I fotball har vi organer som til en viss grad utjevner disse forskjellene, men hva med film?

 

Heldigvis kan fremtiden se lys ut hvis den digitale teknologien når et punkt hvor både kvalitet og pris tillater det større, mer ydmyke flertallet å produsere film som kan imponere og trollbinde på nivå med "de store" slik som f.eks musikken til tider gjør. For øyeblikket er det dog et trist skue.

Link to comment
Share on other sites

 

Å bo i utlandet gir muligheter og også noen begrensininger. Et par filmer jeg gjerne skulle ha sett men ikke har sett.

 

1. Frozen

2. Snowpiercer

3. I Wish (EU/UK release 2013)

4. Gravity

5. Nobody's Daughter Haewon

6. The Grandmasters

7. Alan Partridge: Alpha Papa

8. King of Pigs

9. Silver Linings Playbook

10. Beyond the Hills

Link to comment
Share on other sites

 
1. The Master

2. The Act of Killing

3. La vie d’Adèle

4. La grande bellezza

5. Stoker

6. Spring Breakers

7. Only God Forgives

8. Django Unchained

9. Holy Motors

10. Captain Phillips

11. Prisoners

12. Side Effects

13. Jagten

14. Frances Ha

15. Zero Dark Thirty

16. Mud

17. Rush

18. Simon Killer

19. Dans la maison

20. Call Girl


Runners up: Gravity, Le passé, Lincoln, Before Midnight, Paradies: Hoffnung, Silver Linings Playbook, Beyond The Hills, The Place Beyond The Pines, Passion, Trance, The Spectacular Now, Stranger By The Lake


Pur moro: Pacifim Rim, This is The End, The World’s End, Pain & Gain, Wreck-It Ralph, Alan Partridge: Alpha Papa


Ikke sett: The Grandmaster, Blue Jasmine, A Touch of Sin, Anna Karenina, The Counselour

Link to comment
Share on other sites

 

1. To the Wonder

2. Leviathan

3. The Lords of Salem

4. Gravity

5. Laurence Anyways

6. Blue Jasmine

7. The Counselor

8. Django Unchained

9. Spring Breakers

10. The Master

 

11. Frances Ha

12. Stoker

13. Like Someone in Love

14. The Conjuring

15. Gebo and the Shadow

16. Shadow Dancer

17. No

18. Dom Över Död Man

19. Rhino Season

20. Tabu

 

Likte ikke, men forstår godt at andre kan anse den som interessant: Upstream Colors

 

Hater: A Good day to die hard, world war z, Pacific Rim, the great gatsby

Link to comment
Share on other sites

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
  • Create New...