Henrik Ibsen

[Sir 3]

Henrik Ibsen

1828-1906

http://www.vgskole.net/grafikk/personer/ibsen.gif

 

Føler at en av verdens største dramatikere, og en av våre egne største stoltheter som nordmenn, fortjener en egen tråd. Håper at ikke alt for mange har blitt skremt bort fra denne karen ettersom hvordan han nærmest blir tvunget på en igjennom skolen.

 

Jeg har selv fått interresse for Ibsen i det siste, og har fått lest Et dukkehjem og Vildanden til nå. Må si at spesielt sistenevnte imponerte meg en hel del. Jeg har intet problem med å forstå hvorfor han regnes som en av verdens største dramatikere. Dramatikken er på sitt beste mildt sagt imponerende, og historiene og karakterene han har skapt er virkelig gjennomførte.

 

Noe jeg derimot ikke liker så godt over Ibsen er hvordan han overforklarer ting. Det var en del spennende symbolikk i spesielt Vildanden, som jeg i utgangspunktet ikke hadde noe problem med å forstå, og som jeg følte at Ibsen drepte litt med å selv sette ord på. Etter å ha lest Et dukkehjem følte jeg meg på en måte litt i overkant mett. Det var rett og slett ikke noe igjen å tenke på, ettersom alt hadde blitt forklart og satt ord på av Ibsen selv. Noe jeg absolutt føler disse stykkene har godt av er ettertanke fra publikum. Vildanden var derimot ikke fullt så ille, og gav meg også noen flotte timer i ettertid.

 

For å vinkle dette litt under forumets kjerne syns jeg det er dumt at det aldri har blitt lagd noen skikkelig film ut av noen av disse stykkene (rett meg gjerne på dette punktet). Det er kanskje ingen regissører som har tørt å tatt steget, eller så passer det kanskje best på scenen. Det er uansett ikke noen tvil om at Ibsen har vært veldig inflytelsesrik, og jeg syns spesielt jeg kunne se litt av Et dukkehjem i Dreyers Gertrud.

 

Uansett tviler jeg ikke på at den gjennomsnittelige bruker av diskuterfilm har sitt å si om Ibsen. Jeg håper også at noen vil gi meg en pekepinne på hva jeg nå bør gå løs på etter å ha lest Et dukkehjem og Vildanden.

[Frenzy 5]

Erik Skjoldbjærg har vel en versjon av "En Folkefiende". Har ikke sett filmen, men den ble vel rimelig oversett når den kom. Har kjøpt komplett samling av Ibsen, så har også planer om å lese meg opp. Har bare fått med meg "Et Dukkehjem" via skolegangen, og der og da var ikke det så veldig spennende eller interessant.

[Badering 2]

Skjoldbjærgs film er egentlig ganske grei. En modernisering av stykket, hvor han setter det inn i samtiden. Var noe med vann å gjøre.

 

Av det jeg har lest, stikker for min del Gengangere seg mest ut. Veldig kompakt stykke, med en del svært hardttreffende linjer her og der. Har ikke lest så mye tidlig Ibsen, dog.

[Sir 3]

Har notert Gengangere og En folkefiende. Regner også med å få lest Kvinnen fra havet innen rimelig tid slik at jeg kan få med meg oppsetningen på Rogaland Teater.

 

Erik Skjoldberg-filmen virker da verdig å sjekke ut. Har riktignok bare sett Insomnia og Nokas av mannen tidligere, og kan vell ikke si at jeg har noe veldig i mot dem. Hvordan disse stykkene fungerer i moderne setting kan da være interresant.

[Sir 3]

http://www.rogaland-teater.no/forestillinger/2013%20H/Fruen%20fra%20havet/Poster/Detaljsidehovedbilde_fruen.jpg?w=954&h=331

 

Har nå fått lest og sett Fruen fra Havet. I skribleriet til Ibsen nøt jeg veldig omgivelsene og den flotte sommeratmosfæren. De andre Ibsenstykkene jeg har lest finner som oftest sted i stua til advokat Helmer eller i Hjalmar Ekdals atlie. Som dere forstår; innendørs. Fruen fra havet plasserer hver av sine fem akter i et nytt utendørs område. Alle karakterene har på overflaten problemer med å finne seg til rette eller komme seg ut i verden og slå seg ned for seg selv. Dette er altså et veldig søtt stykke som bobler over av sjarm og sommerstemning.

 

På undersiden derimot er det mer som foregår. Som i alle Ibsen-stykker er det en sterk og rik forhistorie som driver plottet. Fruen fra havet har den mest mystiske og symbolrike jeg har sett til nå. Hva menes egentlig med folket fra havet? Er det kun en symbolsk måte å si at Ellida (fruen fra havet) lengter tilbake til fortiden på, eller er det faktisk et spesielt folk som er knyttet til havet. Kunstmaleren syns jeg forteller noe veldig interresant. Han står og maler et bilde av en havfrue som har forvirret seg opp på land og ligger der i en langsom dødsprosses. Dette syns jeg beskriver veldig godt Ellidas tilværelse hos familien Wengel.

 

Da jeg satt meg inn på intimscenen hos Rogaland Teater derimot, var det noe helt annet som ventet meg. Det første en legger merke til er de enkle og nakne kulissene. Sommeratmosfæren en finner i det originale stykket er totalt fraværende. Gjengen fra Rogaland Teater har nemlig valgt å fokusere på de mystiske undertonene i stykket. Dvelende ambient musikk og flashende lyssetting preger en av stykkets særeste og mest spesielle scener hvor skuespillerne sakte bygger opp havbunnen på scenen. I en annen scene ligger Bolette og Lyngstrand karakterene og tørrpuler over hele scenen i det som føltes som en evighet. Oppsetningen har absolutt sine sære stunder, og det er et av grepende til hvordan de har flyttet stykket til et dypere nivå.

 

Originalstykket til Ibsen gjør en del vendinger mot slutten, og det er vanskelig å se hvordan det vil ende, og hva Ibsen egentlig vil fortelle med Fruen fra Havet. Skuffelsen viste seg desverre litt når stykket kom til konklusjonen, og jeg forsto av Fruen fra Havet bare var enda en frigjøring av kvinnerollen i det tradisjonelle hjem på begynnelsen av 1900-tallet. Dermed ble jeg positivt overasket til hvordan de valgte å avslutte det på Rogaland Teater. Det slutter her på en mye åpnere og ukomplett måte. Dette gjør at den småekle stemningen de skapte i enkelte sekvenser smyger seg innpå en igjen, og publikum blir igjen overfalt av uvitenhet og forvirring. På den måten går de litt bort i det som i vår tid egentlig er ganske så uaktuelt, og gjør noe mye dypere og mer mystisk ut av det.

 

Nå glemmer jeg nesten å snakke om hvordan de har tolket karakterene. Ellida er kanskje enda fjernere og vanskeligere å tolke enn i det opprinnelige stykket, og Lyngstrand karakteren har de gjort enda særere. Noen av karakterene som Lærer Arnholm og Bolette er mer eller mindre lik som de er i det originale stykket, og her har de valgt å ikke gjøre noe mer ut av dem. Noen mindre karakterer, som kunstmaleren jeg nevnte tidligere, har de valgt å kutte helt ut. Jeg syns selv det var litt dumt med tanke på det symbolske bildet jeg nevnte tidligere som absolutt hadde tilført noe til den allerede ganske så sære og spesielle oppsetningen. Det som er enda mer spesielt er at de faktisk har kuttet den fremmede mannen fra havet ut som en konkret karakter. Her er det bare Ellida som snakker om han, og det virker bare mer som om trangen hennes om å reise tilbake til havet kommer innenfra.

 

For å oppsummere syns jeg gjengen fra Rogaland Teater har greid å gjenopplive de mystiske undertonene i dette gamle Ibsen-stykket på en fantastisk måte. Selv om jeg ikke får den samme sommervarmen som fra originalstykket, blir jeg kanskje enda mere rørt og engasjert av det sære og småskumle som preger denne litt moderniserte oppsetningen. Det er derimot enda vanskeligere å finne ut hva de vil fortelle med dette her, men det forsterker bare mystikken og den sære stemningen. Hvis noen av dere får muligheten til å gå på Rogaland Teater i løpet av høsten vil jeg absolutt anbefale dere å få med dere denne oppsetningen.

[Sir 3]

Apropos hvordan skolen tilnærmer seg Ibsen; fikk spoilet både Gengangerne og Hedda Gabler i norsktimen i dag...