Jump to content

Festivalsommeren


blausen
 Share

Recommended Posts

Hadde ikke tenkt meg på festival i sommer, men hiphop-delen på Hove har hår på kassa. Odd Future, Big Boi, Curren$y, Freddie Gibbs og Jesse Jones. Ikke så mye annet spennende, men Robyn og Bright Eyes er vel verdt en tur.
Link to comment
Share on other sites

 
  • Replies 319
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

 
 
  • 1 month later...

Ettersom Øya har såpass kjipt program i år, vurderer jeg nesten å ta turen til Portishead-ATPen i London for å opprettholde festivalalibiet mitt. For en line-up da!

 

Portishead (begge dager)

Godspeed You! Black Emperor

Swans

Beach House

Caribou

MF DOOM

Grinderman

PJ Harvey

The Telescopes

Alan Moore & Stephen O'Malley (Sunn O))))

Company Flow

The Books

Factory Floor

BEAK>

DD/MM/YYYY

Foot Village

Liars

The Passion Of Joan Of Arc

Anika

S.C.U.M.

 

+ flere TBC.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 1 month later...

Den gigantiske Rock Werchter 2011 posten

 

Jepp. På forhånd ble det ferdige programmet definitivt litt skuffende, spesielt når Neil Young, Radiohead, Pearl Jam, REM og mye annet jeg likte i min ungdom jevnlig spiller der. Black Eyed Peas, Iron Maiden, Coldplay, Kings of Leon og Linkin Park er et rimelig kjedelig utvalg av headlinere, det endte med at jeg kun så 2 av de. Kjøpte billett lenge før første band i det hele tatt var klart i fjor, så det var rimelig klart at jeg tok sjansen på å dra dit uansett hvordan programmet ble. Måtte få med meg en siste slik campingfestival før jeg blir for gammal, bitter og ikke orker slikt lengre.

 

Først en runde over alt jeg syns var negativt med festivalen. Blir naturlig å sammenligne med mine to Roskildeturer fra tidligere. Campinglivet opplevdes langt mer knotete og mindre fritt på Werchter enn det lettlikte anarkiet på Roskilde. Selve campene var oppdelt i 8-9 forskjellige soner i ulike avstander til selve festivalområdet, man ble etterhvert sykt lei av å gå frem og tilbake en dryg vei i ca. 20 minutter mellom områdene. Det kjipeste var at man ikke fikk lov til å gå inn i noen av de andre campene, noe som gjorde at vennegjengen som kom dagen etter oss ble liggende på et helt annet område, og vi fikk aldri campet og festet sammen.

 

Det var null salg av alle typer sprit på festivalområdet eller rundt og i campene. Idiotisk, for ølet blir jo som vann å regne etter noen dager. Man må ha hard liquor på de siste dagene for å komme i formen! Det var heller ikke noen supermarkeder i nærheten for å hamstre øl og trengende utstyr. Dermed måtte vi gå til nærmeste landsby 40 minutter spasertur unna for å kjøpe inn stuff. I alt av boder og sjapper rundt hele festivalen solgte de kun tappeøl. Og det var kun i 0.25 glass (!!!). Virker nesten som festivalen ønsker mest mulig edruelig og ordentlig publikum. På festivalområdet var det kun et sted som solgte vin. Det opplevdes veldig frustrerende for damene som var med og ikke drikker mye øl, knote seg gjennom et hav av mennesker på jakt etter vin. I utgangspunktet var det ikke lov å ha med seg noen som helst drikke på området utenfra, men vi endte med å smugle både vin og brennvin hver dag. Siste dagen på søndagen hadde de derimot skjerpet vaktholdet (sikkert pga. familiedag) og inndro drikken vår. Surt å drikke øl dagen lang som resulterer i konstante dassturer i utide under konserter.

 

Siste grinebiting er over størrelsen på festivalområdet og antall billetter de selger. Det er definitivt for trangt for 80 tusen der inne, ihvertfall når det er bare 2 scener hvor konsertene går. Det ender med et lass uinteresserte mennesker som bare henger, sitter, ligger og opptar plass over alt. Flere ganger opplevde jeg å prøve å trenge meg inn i teltet for å nå en konsert, bare for å finne at 30-40 mennesker hadde bestemt seg for å sette seg og campe midt der inne, selv om det er trangt og dårlig plass. Og en god del stod der bare med ryggen til scenen mens de skravlet og spiste mat. Lysten av å kjøre noen solide knær i ryggen på mennesker var stor i slike øyeblikk.

 

Litt festivalshots:

 

http://img23.imageshack.us/img23/5310/img0444rm.jpg http://img41.imageshack.us/img41/8910/img0650as.jpg

http://img543.imageshack.us/img543/9315/img0603u.jpg http://img830.imageshack.us/img830/4974/img0483dn.jpg

http://img819.imageshack.us/img819/1395/img0556kg.jpg

 

 

Over til konserter

 

 

Dag 1: Startet første dag med å se 20 minutter av Seasick Steve. Virket som god stemning egentlig, sol og god moral. Han hadde med seg John Paul Jones for anledningen. Litt fyldigere lydbilde enn når man ofte ser Seasick Steve sitte der og klimpre på gitaren alene. Skulle gjerne fått med meg hele konserten, men måtte videre på Tv on the Radio, som jeg har litt mer forhold til. Har hørt endel på de tidligere albumene, men ikke så mye på det nyeste. Virket litt kjedelig, kun et par låter som stakk seg ut. Syns lydbildet og vokalen fra platene deres forsvant i for mye fuzzlyd og bass, noe som egentlig varte hele konserten. Skulle til tider tro at det var Dinosaur Jr. på scenen. I tillegg var det tidlig på dagen, første festivaldag, og en veldig avventende stemning. Først på avslutningslåta 'wolf like me' føltes publikum varme i trøya, men da var jo alt ferdig. Ok konsert, bandet viste energi, men ble motarbeidet av dårlig lyd. Gikk så videre til gode, gamle The Hives, som alltid spiller opp til god stemning med endel hits å lire av seg. Det regnet litt akkurat den konserten, så det ble en avventende opplevelse hvor man ble stående langt bak og se på storskjermene. Men må innrømme at jeg lot meg underholde av energien og den klysete selvtilliten til frontmannen, langt over det parodiske, men likevel med glimt i øyet. Som medlidenhet for publikum i regnet, bestemte han seg for å stå ute blant de og synge resten av konserten. Det virket å ta av foran scenen.

Litt senere på kvelden kunne jeg godt tenkt meg å få med meg hypen James Blake, men jeg har aldri helt fått taket på plata, så Queens of the Stone Age ble foretrukket. Det ble egentlig en fin nok hitparade med god stemning blant publikum. Sola kom opp og selv Josh Homme, som jo har en tendens til å være gretten, virket å storkose seg på scenen med bælming av ren rom og mye vitser i bakhånda. Plana videre var å ikke få med seg et eneste sekund av Linkin Park, og det gikk flott. Turen gikk heller for at noen av de jeg var med fikk se Beady Eye, som er Liam Gallaghers nye band. Rimelig kjedelige greier egentlig, de brente av den eneste sangen jeg hadde hørt på forhånd først, så jeg stod for det meste å kjedet meg og tok bilder av taket i teltet istedet. Gallagher virket like sur som alltid, og viste ikke en mine på scenen. Kvelden ble avsluttet med Chemical Brothers på hovedscenen. Syns faktisk det var rimelig tøft, mange av hitsene var innbakt i nye remixer, og jeg tror ikke det var mange på sletta som ikke klarte la være å danse og hoppe med. Klarte å legge min sedvanlige grettenhet mot slik musikk fra meg og lot meg rive med. Manglet bare lightsticks!

 

Dag 2: Startet litt senere med konserter denne dagen, men desto mer alkohol i blodet til når vi kom fram til festivalområdet. Den britisk-døgnflue-rock orienterte gjengen jeg var med, ville se White Lies - et typisk band som spilles ihjel på P3 for å så forsvinne helt etter å utgitt et par plater. Helt ok konsert, men kunne ikke falt meg inn å hørt de på plate. Neste band på programmet var The National, som jo jeg har prøvd å hørt på før. Tenkte det ville bli en typisk konsert hvor bandet ikke overhodet passer til å spille på en slik festival. Men syns de trøkket på mye mer enn på platene de har gitt ut. Langt mer bråkete og eksperimentelt, og dessuten klikket det nesten regelrett for vokalisten som sprang ned til publikum, stagedivet fra gjerdet, mens han ettehvert ble liggende på bakken og hyle ivei under en låt som varte en halv evighet. Moro!

Det ble enda mer erkebritiske saker med Arctic Monkeys litt senere. Jeg husker jo noen av låtene fra første plata de ga ut, men de har vel ikke gjort noe spesielt inntrykk med noe som helst på endel år nå? Uansett var konserten blant den kjedeligste gjennom hele festivalen. Skikkelig autopilot, og det smittet på mange måter av på alle som hørte på, laber stemning. Kvelden ble avsluttet med Kings of Leon. De jeg hang sammen med var i ekstase over konserten, mens jeg bare surna. En gåte for meg at disse gutta kan kalles headlinere og stadionband, selv om det er åpenbart at det er der de vil. Låtmaterialet er alt for tynt og lite klassisk fra en kort karriere, og dessuten virket de rimelig uengasjerte der de sto. God nok stemning mot slutten reddet opplevelsen.

 

Dag 3: Dagen startet med litt retro rock fra Rival Sons , som vel nettopp har gitt ut sin første plate. Disse gjør litt av samme greia som Wolfmother, men er mer orientert mot sørstat og bikerrock. Syns det funket bra som stemningsskaper tidlig rundt kl.13. Catchy låter og bra trøkk, de kommer sikkert til å få et snev oppmerksomhet fremover. I Blame Coco ble egentlig en overraskende grei konsert. De har vel en hit som de gjør sammen med Robyn som jeg hadde hørt før. Datteren til Sting er vokalist, og hun har faktisk arvet mye av den samme stemmen. Man hever definitivt øyenbrynene når hun åpner kjeften, men tar litt tid å bli vant til. Bandet kjører en vennlig pop/rock/electronica act som er lett å like, mulig jeg sjekker de ut på plate pga. særpreget på vokalen til Stings datter. Konserten ble etterfulgt av Bright Eyes, dette køntri/folk/rock talentet jeg aldri har blitt klok på. Ikke det helt store inntrykket her. Føler Conor Oberst prøver litt for hardt å være kul, men kudos for overraskende bra trøkk og energi på noen av låtene. Dama på keyboard var veldig søt - jeg ble stående og se på hu mesteparten av konserten. En av konsertene jeg gledet meg mest til ble en litt skuffende opplevelse. PJ Harvey leverte varene, men settingen på en for stor scene, med dagslys og litt rastløse mennesker rundt meg ødela mye. Hun stiller kledd i engledrakt, og hovedfokuset er låter fra nyplata. Ekstremt innadvendt fremførelse! Jeg observerte kun et par små smil og noen hviskende "thank yous" i løpet av hele konserten. Slikt kan man like. Vokalmessig var det noen låter som frambringte gåsehud, stemmenivået på de nye låtene "All and Everyone" og "On a Battleship" var enormt. Ikke mye rockebabe-stempel her, nei. Så klarte jeg å bomme litt på Portishead konserten, kom 15 minutter for sent pga. mye køståing for dass og mat og slik. Så var det verdens dårligste ide å dra med seg folk fra gjengen dit, for det endte med masse prating og fjas rundt meg. Nedtur å ikke klare å nyte konserten, men min egen feil. Forumets "verdens kjedeligste band" (bortsett fra U2 da) Coldplay avsluttet ballet. Stod rimelig langt bak. Syns de fremstår som en headliner verdig, mye kjente låter og en trygg pakke med lasere, slipp av svære baller og alt det der. Veldig mye publikumsfrieri, trodde ting skulle ta av kanskje enda mer, men låtmaterialet er kanskje noen hakk for rolig til det.

 

Dag 4: Avslutningsdagen startet nok en gang med et britisk band, Kasabian, som jeg ikke har noe forhold til. De hadde jo faktisk flere låter jeg hadde hørt tidligere, mest sannsynlig gjennom reklamer, tv-spill og lignende. Kaiser Chiefs skapte mye liv og god stemning foran scenen. Ekstremt mye energi hos vokalisten skaper definitivt tenning hos publikum. Likte konserten mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd. Et av høydepunktene for min del under festivalen var Grinderman. Nick Cave var som en glefsende, sint hund der han gikk hvileløst rundt på scenen. Jeg tror jeg aldri har sett så stressede scenearbeidere før, for gitarene og mikrofoner og instrumenter ble kastet og sparket rundt over en lav sko. Herlig energi og mye bråk. Bonuspoeng for dissing av Maiden-fans opptil flere ganger. Av uviss grunn ble konserten med Fleet Foxes fremskyndet 20 minutter, så jeg fikk ikke med meg de første to sangene. Hadde også planer om å stå langt fram inni teltet på denne, men endte med å sitte et stykke utenfor å se på storskjerm. Funket veldig fint i solnedgangen. Det rolige lydbildet funket bra selv i festivalformat, og publikum responderte mye mer livete enn jeg hadde forventet. Så kom festivalens høydepunkt: Robyn ! Wow, for en konsertopplevelse. Ante ingenting på forhånd at så mange hadde hørt om henne i Belgia, men det var trampeklapp i teltet allerede 20 minutter før konsertstart. Jeg var på Øya og så henne i fjor, så jeg vet at hun leverer varene på scenen, men publikums respons her var nesten rørende. Det var mennesker så langt øyet kunne se utenfor teltet, måtte ihvertfall være rundt 30 tusen på konserten. Robyn selv virket også evig takknemlig og skrøt av en av hennes beste kvelden noensinne. Hele festivalen ble avsluttet med å se to låter av Black Eyed Peas, bare for å bekrefte at det var rimelig ræva.

 

Fant noen tilfeldige klipp på youtube

 

Spol til 2:05

http://www.youtube.com/watch?v=4xGziOoSgtU

 

Kongen:

http://www.youtube.com/watch?v=WcEVra9Q7TQ&feature=related

 

http://www.youtube.com/watch?v=ulw6-L0nKOw&feature=related

 

http://www.youtube.com/watch?v=27g2VV4auTM

Link to comment
Share on other sites

 

Hørte snakk om Motorpsycho og Primus på samme scene under Kongsberg Jazzfestival.

 

Noen flere enn meg som skal?

 

Tror faktisk det er igjen billetter.

Link to comment
Share on other sites

 
 
Ja, skuffet over meg selv også egentlig. Arrangørene gjorde alt de kunne (null spritservering på området) for å få der Blaus ned på kne. Jeg blir bare søvnig av kun øl hele kvelden.
Link to comment
Share on other sites

 

Var dette første året ditt, Blaus? Høres ut som en kjipere versjon av Roskilde for å være ærlig, både i forhold til campingliv og line-up (selv om Roskilde også virker å bli døllere og døllere for hvert år på begge områder selv). Eller?

 

Bra skriverier! The National er herlige live, vokalisten har en slags nevrotisk karisma, en viss uforutsigbarhet, noe man kanskje ikke skulle tro når man hører dem på plate. Enig i at Kings of Leon er ufattelig dølle, så de selv på hovedscena på Roskilde for noen år siden. Definitivt noe av det kjedeligste jeg har sett. Nick Cave er jo kanskje verdens kuleste rockestjerne når han spiller med Grinderman.

 

Ellers kult å høre at Robyn slo så an. Har nettopp sjekket ut Body Talk-platene for første gang, og har hatt helt dilla de siste dagene. Gjør det enda surere at jeg gikk glipp av henne på Øya.

 

Savner, som Zann, litt mer festivalliv og rølpefyll og sprell, men skjønner jo at det ikke var så lett, hehe.

Link to comment
Share on other sites

 

Roskildecampen i år var helt spinnvill og alt annet en døll. Programmet var ganske kjipt egentlig, som igjen resulterte i at jeg ikke var på så mange konserter.

Det størte problemet i år var at det var sykt mye hard-drugs i omløp som ble slukt høyt, lavt og helt uten diskresjon. Når du sitter å slapper av med en pils på ettermiddagen og det tas extasy, ghb, kokain og ketamin over en lav sko overalt rundt deg aner jeg konturene av en festival med fremtidige problemer om de ikke rydder opp. Men det var ganske morsomt når en mann på over 2,10 og 150 kilo tok striper fra boomblasteren vår mens vi spilte "kongen av campingplassen". Kommer tilbake med mer utfyllende rapport når jeg har samlet stumpene.

Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 1 month later...

En minifestival-rapport:

 

Var i Stockholm i helgen for Popaganda, en sånn pstereo eller øyaaktig festival midt i byen. Hovedgrunnen var for å se Arcade Fire spille der, godt gjort å booke for en liten festival med sånn rundt ti tusen besøkende. Men da vi troppet opp for å se The Cults spille på fredagen fikk vi sjokket; Skulle man kjøpe og drikke øl, så måtte man gjøre det på eget avsperret område, omtrent uten utsikt til noen av scenene. Ka faen i helsike hæstkukdrit?!

 

Det som reddet oss til en viss grad er at hotellet vårt hadde utsikt til den største scenen. Hørte faktisk lyden greit også, så vi ble for det meste sittende på verandaen for å drikke brennvin istedet for å traske rundt på festivalområdet. Det som egentlig skulle bli en slags utforskingsfestival innen mye musikk jeg ikke har hørt før, måtte heller prioriteres om til å drikke seg opp på hotellet for de konsertene vi absolutt ville se. Så på to dager ble det bare 3 konserter vi orket å se i helhet, Arcade Fire, The Go! Team og Lykke Li. Arcade Fire og The Go! Team var bra og leverte varene, mens Lykke Li var litt vel tamt.

 

Første kvelden fikk vi med oss Henrik Berggren, vokalisten fra Broder Daniel, og bandet hans på nachspill på hotellet. Vi holdt det gående på en veranda til 7 om mårran da vi ble jaget bort av sikkerhetsvaktene. Samme kveld rakk jeg også å bashe Peter Pilegård fra Paradise Hotel for at han er en stekare, og Sarah Natasja Melby for å være Norges kjedeligste programleder. De var visst der for å spille inn Big Brother tror jeg.

Link to comment
Share on other sites

 
  • 3 months later...
 
 
 
 
 
  • 3 months later...
Frank Ocean var tunga på vektskåla for min del. Bestilte nettopp dagspass til Øya, skjebnen ville ha det til at det er samme dag som A$AP Rocky. Og Bjørk(ikke at det er av interesse, men det kan være et kred-alibi).
Link to comment
Share on other sites

 
 
  • 4 months later...
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
  • Create New...